Åpne hovedmenyen
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget/Arkiv. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Innhold

Arkiv
Arkiv

Wikipedia:Tinget/Arkiv/Arkivindeks

Relevant bloggRediger

Tror vi trenger å banke noen kriterier for hva som er en relevant blogg. En blogg mener jeg er et nettsted (eller en del av et nettsted som fremstår som selvstendig) som kun sysselsetter en person, eller som utgir seg for å være tanker og meninger fra en enkelt person. Om bloggen i er et enkeltmannsforetak mener jeg er av underordnet betydning. Også hvilken programvare bloggen kjører på er av underordnet betydning.

Slik jeg ser det så kan en blogg bli relevant på grunn av trafikkvolum, og den kan bli relevant på grunn av at forfatteren er relevant. Hvis bloggen til en kjent person er for lite besøkt så kan den også bli irrelevant av den grunn. Bloggen til Olav Torvund mener jeg er relevant fordi Torvund selv er relevant. Bloggen til Sophie Elise er relevant på grunn av volum, og her mener jeg Sophie Elise blir relevant på grunn av bloggen.

Hva mener dere, hva er relevant og hvorfor? — Jeblad 30. mar. 2019 kl. 17:16 (CET)

Har ikke Sophie Elise også vunnet priser for bloggen sin da og i tillegg blitt utallige ganger nevnt i andre mediaer enn blogg (altså generell pressedekning), men ja det var nok bloggen som startet det hele så du kan vel trygt si at det var bloggen som til slutt gjorde henne relevant. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. mar. 2019 kl. 17:34 (CET)
Hva med institusjoners (profesjonelle) blogger? Det er mange som har slike, blant annet Oslo byarkiv og befolkningshistoriebloggen. De er ikke soloprosjekt, slik som de som nevnes over. Har sett hvordan slike profesjonelle blogger har blitt rakket ned på og synset i hjel av folk, og ser gjerne at redskaper for å temme slike meningsmastodonter kommer på plass. 213.236.222.243 1. apr. 2019 kl. 15:47 (CEST)
Jeg er usikker på om bloggen til f.eks. Torvund er relevant i seg selv fordi Torvund er en kjent person. Det er helt klart mange viktige betraktninger, spesielt om jus, som kommer der, men jeg er usikker på om ideene derfra har spredd seg videre til andre medier? F. eks. at en juridisk artikkel eller en tingrettsdom viser til den? Analogt har vi artikler om forfattere med utgitte bøker, men det betyr ikke at alle bøkene deres er relevante for egne artikler? Sam Vimes (diskusjon) 1. apr. 2019 kl. 16:24 (CEST)
Har vi noe relevanskriterie hvor kravet er en tingrettsdom? Har det kommet opp i noen slettediskusjon? Jeg synes det virker noe ekstremt. — Jeblad 1. apr. 2019 kl. 19:12 (CEST)
Det var et forsøk på å formulere et kriterium for hvorvidt ideene i en blogg innenfor temaet juss har fått innflytelse i praktisk bruk av juss. Det er ikke et forslag til allment relevanskriterium, det måtte være noe mer at bloggen har blitt sitert hyppig, og ikke bare i en snever bloggkrets ("walled garden") . Sam Vimes (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 07:50 (CEST)
Når institusjoner har blogger, slik som NRKbeta, så er det nok kun en overfladisk likhet i formatet. Jeg ser på disse som en ordinær nettavis. — Jeblad 1. apr. 2019 kl. 19:15 (CEST)
Neei, jeg tenkte vel mer på institusjoner som har skikkelige fagblogger som de jeg lenket til og ikke så mye på blogger med synsing og egne meninger. At NRKBeta er en nettblekke støtter jeg fullt ut. 159.171.48.197 4. apr. 2019 kl. 15:28 (CEST)

Generelt vil jeg si at blogger som sådann ikke er relevante for omtale i egne artikler. Torvunds blogg kan omtales i Olav Torvund, det holder lenge spørs du meg. Blogger skrevet av anerkjente fagpersoner (som Torvund) eller av seriøse institusjoner kan brukes som kilde (i mangel av noe bedre). Vennlig hilsen Erik d.y. 8. apr. 2019 kl. 14:24 (CEST)

Nødvendig redigering av artikkel - eller sensur?Rediger

I artikkelen om Jonas Gahr Støre kan vi lese følgende:

«Det ble kontroversielt i 2011 da lederen av Hamas, Khaled Mashaal, fortalte norsk presse at han hadde hatt flere direkte telefonsamtaler med Støre da han var utenriksminister. Støre benektet først å ha hatt samtaler med Hamas, men spurte om å få forandre svaret sitt da han ble konfrontert med Meshaals uttalelser.[22][23][24][25]
Flere medier rapporterte i 2017 at arbeidere på Støres hyttebrygge hadde betalt verken skatt eller merverdiavgift.[26][27][28]»

For det første har vi lenge hatt en slags enighet om at seksjoner av typen Kritikk eller Kontroverser ikke skal forekomme, eventuell tekst skal innpasses i artikkelen.

For det andre, hvor relevant er det at Støre pratet med en eller annen, for snart 8 år siden?

For det tredje, hvor relevant er det at noen som har gjort et arbeide for Støre ikke har betalt skatt eller merverdiavgift?

Jeg mener vi for det første bør stå på at vi ikke har seksjoner med kritikk og kontroverser, og at vi bør ha som siktemål å skrive et rimelig balansert leksikon. Da mener jeg slike saker som nevnt over ikke hører hjemme i biografier.

Grunnen til at jeg tar det opp her på Tinget er at jeg inntil nylig ville fjernet slikt selv, når jeg kom over det. Nå har jeg imidlertid av en administrator blitt beskyldt for sensur i en tilsvarende sak (se Diskusjon:Hege Haukeland Liadal), og jeg mener det er en såpass viktig prinsipiell sak at jeg legger det her på Tinget. Ulf Larsen (diskusjon) 15. apr. 2019 kl. 11:53 (CEST)

Det er mulig at temaet bør skjæres noe til dersom det skal bli fruktbart å diskutere under denne overskriften. Som et første steg er jeg enig i at bruken av begrepet «sensur», ikke er til noen hjelp. I denne sammenhengen blir det odiøst, og da er ordkrigen i gang. Saken bør dreie seg om relevans og hva Wikipedia er, eller bedre, ikke er.
Generelt er Wikipedia ikke på sitt beste når vi prøver oss som nyhetskanal. Vi henger oss på avisene om nålevende personer uten enhver forsiktighet. Nei, det er ikke relevant hva Støres leverandører har betalt i mva. Men noen vil alltid klø i fingrene for å skrive om det likevel; det er jo «sant» - en kilde har sagt det.
Jeg tror det er lurt først å avgjøre om vi diskuterer hva en bestemt person (kanskje, eller ganske sikkert) har gjort, eller hva personer som artikkel objektet kjente, har gjort. Det vil være en fortsettelse av diskusjonen på Torget som Erik satte igang.
Kanskje skal vi gjøre temaet enda smalere: Hvilke straffedommer skal kunne nevnes? --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. apr. 2019 kl. 21:33 (CEST)
Relevanskriteriene for opplysninger i eksisterende artikler er vel litt uklare, og på norsk tar vi med ganske mye som på EN WP ville blitt fjernet. Når det gjelder biografier (for levende personer) er det mer eller mindre innarbeidete kriteriet at opplysningene skal være relevant for personens virke i offentligheten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. apr. 2019 kl. 21:51 (CEST)

Dette punktet:

«Det ble kontroversielt i 2011 da lederen av Hamas, Khaled Mashaal, fortalte norsk presse at han hadde hatt flere direkte telefonsamtaler med Støre da han var utenriksminister. Støre benektet først å ha hatt samtaler med Hamas, men spurte om å få forandre svaret sitt da han ble konfrontert med Meshaals uttalelser.»

kan være relevant opplysning. Det at han snakket med lederen av Hamas, en meget omstridt organisasjon, kan være relevant. Problemet er at det er tatt ut av sammenheng, kontroversen går på at Støre skal ha endret fremstilling av hendelsen. Punktet bør fjernes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. apr. 2019 kl. 21:42 (CEST)

Generelt: Seksjoner av typen «kritikk og kontrovers» er vi vel enige om å fjerne og legge stoffet inn andre steder. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. apr. 2019 kl. 21:45 (CEST)

Dette punktet «Flere medier rapporterte i 2017 at arbeidere på Støres hyttebrygge hadde betalt verken skatt eller merverdiavgift.» var det så vidt jeg husker en del støy om. Selv om det ikke ble straffesak er realitetene at for personer i fremskutte posisjoner er terskelen for å omtale slikt mye lavere. Her må det være selve støyen i offentligheten som gir grunn til å omtale saken, ikke sakens rettslige alvor. Skal vi beholde punktet bør det flyttes til seksjonen om privatliv. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. apr. 2019 kl. 21:48 (CEST)

Til Trygve Nodeland og Erik d.y.: Jeg mener dette favner videre enn den diskusjonen som nå går på Torget («Biografier om straffedømte etc». Om en driver standpunktet som presenteres på diskusjonssiden om artikkel om Hege Haukeland Liadal, mener jeg vi fjerner oss fra å redigere et leksikon, og nærmer oss en nyhetsblogg, se dette sitatet: «Min oppfatning er at dess mer info, dess bedre, nesten uansett hva slags info, så lenge den er relevant for personens liv, lære og påvirkning.» og dette: «Hvis vi velger å sensurere bort enkelte ting basert på enkeltpersoners "synsinger", så mister Wikipedia sin verdi som faktabank.»
Dersom vi skal legge oss på dette nivået, så mener jeg vi beveger oss vekk fra redigering og over i en nyhetsblogg. Tilnærmet enhver informasjon som kan belegges med en referanse (god kilde) må da bli stående, fjerning av det blir ansett som sensur. Og for ordens skyld, det er selvfølgelig mulig, men da sikter vi ikke lenger mot å utvikle et leksikon. Ulf Larsen (diskusjon) 15. apr. 2019 kl. 22:06 (CEST)
Enig med begge. WP skal ikke være en nyhetsblogg (selv om vi oppdaterer noen viktige hendelser for eksempel dødsfall så raskt som mulig). Jeg er ikke enig i at mer info alltid er bedre, da blir det tilfeldig samling info der det ikke skjelnes mellom viktig og uviktig. Gitt at det er gode kilder til opplysningene blir det nok en vurdering ("synsing"), da får vi ta en diskusjon der det trengs. Vi har krav om nøytralitet og det innebærer at vi skal unngå undue weight som det heter på engelsk. Så jeg mener at "mer info alltid er bra" fort kommer i konflikt med krav om nøytralitet og at enkeltsaker ikke skal blåses opp. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. apr. 2019 kl. 22:17 (CEST)
Vi skyter oss veldig i foten hvis vi lager generelle regler rundt dette. Hver enkelt sak vurdereres som den der i et gitt tids- og offentlighetsperspektiv. ALL informasjon om en offentlig person må kunne gjøres leksikalsk, så lenge vedkommende er av betydning, eller om saken er av betydning for offentligheten. Det er irrelevant hva vi mener om saken, eller innholdet i den, så lenge offentligheten til vedkommende, eller saken berørende vedkommende, er av betydning. Hvis vi - i Wikipedia - stiller oss over offentlighetsloven, eller selv prøver å definere hva denne loven er, så vi på ville veier. Det gjelder selvfølgelig ikke bare mennesker omtalt, men også saker - og gjerne mennesker samtidig - i samme setting. Et veldig typisk eksempel kan være Richard Nixon og Watergate-skandalen, hvor en begrensning av omtalen vedr. skandalen i én av artiklene vil kunne føre til at man utfører selvsensur i beste henseende i én eller begge av artiklene.
Derfor er det ekstremt viktig at vi opprettholder kritikknivået på Wikipedia, så lenge vi belegger innholdet med referanser, slik at fakta – og referanser til den – beholdes for ettertiden. Så kan vi heller prates om 10 år om vi beholdt for mye informasjon for 10 år siden. – Toreau (diskusjon) 15. apr. 2019 kl. 23:38 (CEST)
Klart vi må ha regler og retningslinjer! WP har mange av retningslinjer, spesielt den engelske. Uten retningslinjer er det fullstendig kaos. Denne norske WP er mer preget av innarbeidet praksis. Forsøkene på å lage generelle retningslinjer har dessverre en tendens til å koke bort i obstruksjon og kverulering. Denne konkrete diskusjonen har selvsagt ingenting med offentlighetsloven å gjøre. Det er fullstendig skivebom å tro at all informasjon om en person er av leksikalsk verdi, selv om det er gode kilder og opplysningene er offentlig kjent. Har det leksikalsk verdi å vite at Trond Nordby er ivrig fluefisker? At Jonas Gahr Støre bruker størrelse 44 i sko? Derimot har det en viss verdi å vite at Benjamin Ferencz bare er 154 cm høy (en bitteliten jøde fra Transilvania mot de tidligere allmektige SS-sjefene). Prinsippene Toreau skisserer her er på kollisjonskurs med blant annet WP:NPOV som blant annet innebærer å ikke gi urimelig stor plass til noen opplysninger. Recentism er et beslektet problem: relativt små saker i øyeblikket er det enkelt å skrive om pga overflod av informasjon i media, dessuten blir viktigheten lett overvurdert pga støyen i offentligheten. Kilder er bare et minstekrav til opplysninger vi legger inn. Derfor er det alltid klokt å la ting modne litt, se det an: "Hvor alvorlig er nå dette, egentlig?" Fusk med reiseregninger er ikke helt på høyde med Watergate, for å si det forsiktig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. apr. 2019 kl. 09:46 (CEST)
Etter min mening passer Floyd sitt innlegg på torget også her. Les det. Det er også ekstremt viktig. 109.247.27.7 16. apr. 2019 kl. 02:07 (CEST)
Det er vel ikke et spørsmål om vi skal ha regler eller ikke, men hvordan reglene skal være og hvordan de skal forstås. «Rettskildebildet» er nokså komplisert, må jeg si. Hva Wikipedia ikke er er en vedtatt retningslinje, og det samme er Relevanskriteriene, men de sistnevnte er «ikke uttømmende». Reglene om Biografier om levende personer er bare et utkast. Nå det er sagt, fremgår det av Relevanskriteriene at reglene om at Ignorer alle regler kan brukes, men da skal man ha andre med seg. Når disse reglene skal anvendes, kan det nok oppstå en og annen diskusjon, men kom ikke og si at vi ikke har regler!
Den friske påstanden ovenfor om at «ALL informasjon om en offentlig person må kunne gjøres leksikalsk, så lenge vedkommende er av betydning, eller om saken er av betydning for offentligheten», bygger på at det gjelder regler. Jeg har markert noen av ordene i kursiv. Samtlige av de kursiverte begrepene (bortsett fra det første «ALL») forutsetter at det utøves et skjønn for å komme frem til hva de egentlig inneholder. Et slikt skjønn kan ikke være vilkårlig, og som hver og en av oss kan foreta på grunnlag av det vi liker. Vi bygger på skrevne og uskrevne normer. Disse normene skal administratorene passe på at vi andre overholder. På dette grunnlag er jeg forsåvidt ikke uenig i påstanden: «ALL informasjon» må vurderes mot disse kriteriene for å kunne avgjøre om den skal skrives inn på Wikipedia. I tillegg til å være relevant, må informasjonen ha en viss vekt. Disse øvelsene gjør vi alle samme hele tiden. Når vi leser om en biografert person i en bok skriver vi ikke inn på Wikipedia alt som er skrevet, men plukker ut det vesentligste.
Spørsmålet er hvordan vi skal anvende reglene og om det skal komme flere regler. Hva er hensikten med det vi gjør, hvilket formål skal det tjene. Hva tjener befolkningen på at vi vedlikeholder hukommelsen om navnene på de enkelte personer i Holmlia-drapet. SNL har vurdert det slik at de ikke vil delta i en slik øvelse.
Det er ikke så viktig om vi nevner at en kjent skuespiller også tok svømmeknappen. Men det er viktig dersom vi helt uten hensyn til formålet, påfører levende personer som ikke har medvirket til noe annet bemerkelsesverdig i livet enn et drap, en straff i tillegg til den straffen som allerede er sonet. Sonet straff betyr: retten til å leve videre i fred. Videre er det skadelig dersom bidrar til å ødelegge en persons renommé ved å gjengi mistanker om bedrageri, allerede før det er avsagt dom. Vi kan ikke hodeløst «telle» oss til relevans. Ingen enkeltperson, heller ikke den enkelte bidragsyter på Wikipedia er ubundet av å foreta en etisk vurdering av det hun eller han setter på trykk. Administratorer som har gått til sin oppgave for å opprettholde ro og orden, vil naturligvis hilse regler for å avklare disse etiske dilemmaene velkommen. Trygve Nodeland (diskusjon) 16. apr. 2019 kl. 10:55 (CEST)
[Nokså tilfeldig innrykk] Hvis vi skal diskutere relevans så er det lurt å forholde seg til objektive kriterier (der kom det igjen) og gjerne legge seg tett opp mot vitenskapelig objektivitet. Dette er langtfra enkelt, og drar med seg mange problemer. Hvis vi ikke klarer den øvelsen så vet jeg ikke om vi bør kalles leksikonskribenter, da er vi nok tettere på bloggere. — Jeblad 17. apr. 2019 kl. 20:36 (CEST)

I Jonas Gahr Støre har jeg fjernet seksjonen «kritikk» som vi vel er generelt enige om å unngå. Opplysningene (som er relativt perifere) er puttet inn andre steder. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2019 kl. 17:57 (CEST)

Gerhard Heiberg er et annet eksempel. Her har en episode med Henning Holstad like mye plass som hele Heibergs karriere. Jeg omorganiserte litt for å balansere litt. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2019 kl. 18:38 (CEST)

Annet eksempel på ubalansert biografi Finn Sandmæl. Jeg tror det er godt grunnlag for å stramme opp disse biografiene slik at enkeltstående episoder ikke overskygger hovedtrekkene i personens biografi. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2019 kl. 18:50 (CEST)
Jeg har strammet artikkelen om Heiberg videre inn. Jeg har ikke noe imot objektive kriterier for relevans, når de passer. Det er nå imidlertid engang slik at Wikipedias system i utgangspunktet ikke bygger på objektive, men skjønnsmessige kriterier for relevans, se for eksempel retningslinjen relevanskriterier. Kriterier som alltid tillater artikler om tiltalte personer som kan få straff over en viss størrelse kan nok virke «objektive», isolert sett. Men det bor i dem en stor risiko for skade, både på mennesker og på Wikipedia. Alle objektive kriterier må praktiseres med forstand (skjønn). Vi må legge større begrensninger på oss selv enn det slike kriterier gir garanti for. Disse kriteriene begrensningene må gis i form av retningslinjer. Det skyldes at det alltid vil være lovbrytere som kan komme til å måtte tåle omtale, både de som får straff over og under et nærmere bestemt nivå. Vi kan ikke tenke på samme måte her som når man lager regler for maskevidde i garn. Vi omtaler mennesker, ikke torsk. Særlig tydelig blir behovet for strammere retningslinjer når vår praksis er mer liberal, enn for eksempel den til SNL. Dette bør fortelle oss at vi er i utakt med det som er den alminnelige standard for anstendighet. En «objektivisering» i formen av «fravær av tanke», gjør av vi opphører som leksikon og reduseres til en sladrespalte. Mennesker blir skadet og vi kommer i vanry.--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. apr. 2019 kl. 20:46 (CEST)

PS: Disse biografene nevnt over bare er ment som eksempler som kan belyse den prinsipielle problemstillingen. Uten konkretisering er det lett at diskusjonen blir for abstrakt. Prinsipiell og konkret på samme tid er best   --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2019 kl. 21:15 (CEST)

Bokmåls-wikipedia har ingen opplysninger om religionRediger

Hver gang jeg vil sjekke religiøs tilhørighet i ulike land, må jeg gå til engelsk Wikipedia. Det er ganske interessant med befolkningsundersøkelser som tilhører ulike religiøse grupper - f.eks. nå etter terrorangrepene på Sri Lanka, men norsk Wikipedia har ikke info. om religion i de enkelte land. Det er en stor mangel. --85.167.12.217 24. apr. 2019 kl. 18:19 (CEST)

Hei, når det gjelder artikkelen om Sri Lanka så har du helt rett, det skulle absolutt vært med informasjon om religion, og det er helt sikkert flere tilsvarende mangler. Så er det en gang slik at det ikke er noen som lager Wikipedia for oss, det gjør vi selv. Personlig er ikke dette mitt sterkeste fagfelt, men gitt din interesse for temaet har du kanskje noe å bidra med her? Kanskje kan du registre deg med en brukerkonto, prøve deg litt frem og bli med på dugnaden! ---- cavernia -- (diskusjon) 24. apr. 2019 kl. 18:25 (CEST)
Månedens konkurranse @Løken? Kategori:Religion eller Kategori:Religion etter område? Mewasul (diskusjon) 24. apr. 2019 kl. 23:30 (CEST)
Ingen dum ide. Kanskje allerede i mai? --- Løken (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 00:00 (CEST)
Ja, hvorfor ikke? Jeg blir ihvertfall gjerne med på det :) Mewasul (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 20:12 (CEST)

Feil i infoboks valgRediger

{{Infoboks valg}} foretar omregning av antall avgitte stemmer for hver kandidat/parti til prosentandel. Alle omregningene er feil. Det medfører at ingen av infoboksene om valg innen- og utenlands angir korrekte resultater. Asav (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 17:23 (CEST)

Jeg har tatt en titt på malen, og utifra det jeg ser og forstår benytter malen gyldige_stemmer som grunnlag, med mindre annet er spesifisert ved å sette prosent_av = avgitte. Hvis det er definert vil den bruke avgitte stemmer, og den funksjonen skal anvendes i de valg hvor stemmene beregnes på totalt avgitte stemmer og ikke gyldige stemmer (som i Presidentvalget i Russland). Jeg har ikke sett noe tegn til at dette ikke funger som det skal og prosent dermed er korrekt. Men hvis du mener noe fortsatt er galt, hadde litt mer informasjon om hva som er galt og eksempler til hvor det er galt vært satt pris på, og jeg vil se nærmere på det. Adrian Tveito Ingebrigtsen (diskusjon) 24. apr. 2019 kl. 18:53 (CEST)
Om du går tilbake i historikken i Presidentvalget i Ukraina 2019, vil du se at tidligere versjoner av infoboksen viser andre prosentresultater enn kildematerialet fra valgkommisjonen selv. Jeg sjekket også endel andre slike bokser, og feilen så ut til å eksistere der også. til og med på selve dokumentasjonssiden for malen, om jeg ikke husker feil. OT: Takk for at du tar tak i properties/qualifiers-saken i infoboksene. Jeg har aldri fått det skikkelig til! Asav (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 10:48 (CEST)
Jeg har sett på historikken og etter å ha lett litt rundt fant jeg grunnen for at kilden din og malen viste feil iforhold til hverandre. Det viser seg det at statistikken for valget er beregnet på alle avgitte stemmer og ikke bare gyldige stemmer. Så prosent_av = avgitte burde ha vært satt som parameter i den malen. Det er dermed ikke en feil på malen men bare glemt å satt inn at utregning skulle gjøres basert på alle avgitte stemmer og ikke bare gyldig stemmer som er standardberegningen. Du kan se det også i utregningen på denne siden at ugyldige og blanke stemmer er telt med når prosten regnes. [1] Dette usignerte innlegget ble skrevet av AdrianThePirate (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Aha, takk! Er dette noe du kan fikse? Asav (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 20:37 (CEST)
Jeg la inn endring på artikkelen om presidentvalget i Ukraina, men den har noen andre allerede endret ytterliger på. Når det kommer til malen anser jeg det ikke er så mye å gjøre med akkurat den med tanke på at noen kommer til å regne på antall gyldige stemmer andre alle avgitte stemmer så det må være en parameter på det uansett. Hvilken som er mest brukt mellom antall avgitte og antall gyldige og hvilken som burde være standarden har jeg ikke mulighet å kommentere noe på for det vet jeg ikke. Adrian Tveito Ingebrigtsen (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 20:57 (CEST)
Det er når man bruker avgitte stemmer at det fører til et resultat for valgdeltakelse i boksen. Se Forbundsdagsvalget i Tyskland 2017. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. apr. 2019 kl. 23:00 (CEST)
Valgdeltagelse sier hvor mange som har stemt, det teller både gyldig og ugyldig stemmer. Dermed er det riktig at den basere det på avgitte stemmer mot antall stemmedyktige. Det er prosenter på kandidaters oppslutning som enten regnes på antall avgitte eller gyldige stemmer, der av parameter muligheten for å avgjøre det. Adrian Tveito Ingebrigtsen (diskusjon) 29. apr. 2019 kl. 00:11 (CEST)