Forbundsdagsvalget i Tyskland 2017

Wikinytt-artikkel

Valget til den 19. tyske forbundsdagen fant sted 24. september 2017.[1]

Valget til Forbundsdagen 2017
24. september 2017
598 mandater på valg, 300 trengs for flertall
Valgdeltakelse 76,15 % av 61,69 millioner stemmeberettigede
  Angela Merkel Martin Schulz Sahra Wagenknecht og Dietmar Bartsch
Kansler- og toppkandidater Angela Merkel Martin Schulz Sahra Wagenknecht og Dietmar Bartsch
Parti CDU/CSU SPD Die Linke
Oppslutning 32,9 % 20,5 % 9,2 %
Mandater
 246
65 
 153
40 
 69
5 
  Katrin Göring-Eckardt og Cem Özdemir Christian Lindner Alice Weidel og Alexander Gauland
Kansler- og toppkandidater Katrin Göring-Eckardt og Cem Özdemir Christian Lindner Alice Weidel og Alexander Gauland
Parti Grüne FDP AfD
Oppslutning 8,9 % 10,7 % 12,6 %
Mandater
 67
4 
 80
80 
 94
94 
Før valget Angela Merkels tredje regjering
24. september 2017

‹ 2013 Tysklands flagg 2021 ›

Regjeringspartiene CDU/CSU og SPD fikk begge redusert oppslutning i den nye Forbundsdagen, men ble likevel det største, henholdsvis det nest største partiet. AfD kom inn i parlamentet for første gang, og ble det tredje største partiet. FDP kom tilbake etter å ha vært ute av Forbundsdagen i en valgperiode.[2]

Det ble valgt 709 personer som medlemmer av Forbundsdagen, det største antallet noensinne.[2]

Kort tid etter valget gikk to av AfDs valgte medlemmer av Forbundsdagen, ut av sitt partis gruppe. AfD-gruppen besto deretter av 92 medlemmer.

Valgordning rediger

Utdypende artikkel: Tysklands valg

 
Stemmeseddel i valgkrets 220, München-West/Mitte i Bayern

Forbundsdagen skulle bestå av minst 598 medlemmer, men kunne bli større som følge av valgsystemet som åpnet for overskuddsmandater og utjevningsmandater.[3]

Ved valget fikk velgerne to stemmer. Den ene («førstestemmen») ble brukt til å velge en representant fra valgkretsen, og den andre («andrestemmen») til å velge parti. Det var andrestemmen som skulle avgjøre partienes styrkeforhold blant utsendingene til Forbundsdagen fra den enkelte delstat.

Sperregrensen for partiene var fem prosent av stemmene, på nasjonalt plan.[4]

Stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen ved valget til Forbundsdagen, var 18 år. Forbundsdagen skulle velges for en periode på fire år.

Utgangsposisjon rediger

Etter valget i 2013 besto Forbundsdagen av 631 medlemmer.

Unionen CDU/CSU ble den største gruppen (fraksjonen) i Forbundsdagen med 311 medlemmer, og SPD nest størst med 193 medlemmer. Die Linke ble for første gang den tredje største gruppen i Forbundsdagen med 64 medlemmer. Bündnis 90/Die Grünen fikk 63 medlemmer av parlamentet.

FDP klarte ikke å komme over sperregrensen på 5 %, og gikk ut av Forbundsdagen. Det var første gang siden valget i 1949. Det nystiftede partiet AfD, kom heller ikke over sperregrensen. Ved de etterfølgende delstatsvalgene kom imidlertid partiet inn i landdagene, ved samtlige avholdte delstatsvalg.

CDU/CSU og SPD dannet etter valget i 2013 regjering, med grunnlag i en såkalt storkoalisjon dem i mellom.

Partier og kandidater rediger

Utdypende artikkel: Tysklands politiske system

De politiske partiene oppnevner vanligvis toppkandidater (tysk: Spitzenkandidaten) som politiske ledere i det aktuelle valget. CDU/CSU og SPD kaller sine toppkandidater for kanslerkandidater. Uttrykkene topp- henholdsvis kanslerkandidat, har ingen forankring i valgretten, i det forbundskansleren ikke blir valgt direkte, men av Forbundsdagen. Toppkandidatene kan være andre personer enn partienes valgte ledere.

Angela Merkel, som har vært kansler siden 2005, kunngjorde 20. november 2016 at hun stilte til gjenvalg ved valget i 2017, og samtidig også til vervet som det CDUs leder.[5] CDU går til valg sammen med sitt søsterparti i Bayern, CSU, der Horst Seehofer er partileder.

SPDs landsmøte i Berlin 19. mars 2017, valgte Martin Schulz som både partileder og kanslerkandidat, med 100 % av stemmene.[6][7] FDPs leder Christian Lindner ble i 2016 valgt som partiets kandidat til vervet som forbundskansler.[8]

I partiet Die Linke ble Sahra Wagenknecht og Dietmar Bartsch ble i desember 2016 utnevnt til partiets førstekandidater.[9] Partiledere var samtidig Katja Kipping og Bernd Riexinger.

Bündnis 90/Die Grünen, valgte ved en uravstemning 18. januar 2017 Katrin Göring-Eckardt og Cem Özdemir som partiets toppkandidater.[10] Özdemir var da også partileder, sammen med Simone Peter.

AfDs landsmøte 23. april 2017 i Köln, valgte Alexander Gauland og Alice Weidel som toppkandidater.[11] Partiledere var på dette tidspunkt Frauke Petry og Jörg Meuthen.

Valgresultat rediger

CDU oppnådde en tilslutning på 26,8 % mot 34,1 % i 2013. Partiet er i union med CSU i Bayern som fikk 6,2 % av stemmene på nasjonalt plan, mot 7,4 % i 2013. Sammenlagt fikk de to unionspartiene 32,9 % av stemmene mot 41,5 % i 2013. SPD oppnådde 20,5 % av stemmene, som var en betydelig tilbakegang fra 2013, da partiet fikk 25,9 % oppslutning.[12]

AfD som ved valget i 2013 ikke greide sperregrensen på 5 %, ble ved valget i 2017 det tredje største partiet, med 12,6 % av stemmene. Die Linke fikk 9,2 % mot 8,4 % av stemmene i 2013, mens Bündnis 90/Die Grünen gikk frem fra 8,4 i 2013 til 8,9 % i 2017.[12]

Forbundsdagen besto etter valget bestå av 709 medlemmer, som var 78 flere enn i 2013. CDU fikk 189 direktemandater, CSU 46, SPD 59, Die Linke fem, AfD to og Bündnis 90/Die Grünen ett direktemandat. Ett direktemandat tilfalt også AfDs daværende leder Frauke Petry, som imidlertid allerede 25. september kunngjorde at hun gikk ut av sitt parti, og ville opptre uten tilknytning til noen fraksjon.[12]

Valgdeltakelsen på 76,2 % innebar en økning fra 71,5 % i 2013. Den laveste valgdeltakelsen i Forbundsrepublikkens historie var til dette tidspunkt i 2009, med 70,8 % av de stemmeberettigede.[12]

Resultatet i delstatene rediger

Tabellen viser resultatet i delstatene, med det sterkeste partiet angitt i halvfet skrift. For unionen CSU/CDU er det CSU som alene stiller til valg i Bayern, mens CDU stiller lister i de øvrige delstatene.

Delstat CDU/CSU SPD AfD FDP LINKE GRÜNE Andre
Baden-Württemberg 34,4 16,4 12,2 12,7 6,4 13,5 4,5
Bayern (CSU) 38,8 15,3 12,4 10,2 6,1 9,8 7,5
Berlin 22,7 17,9 12,0 8,9 18,8 12,6 7,0
Brandenburg 26,7 17,6 20,2 7,1 17,2 5,0 6,3
Bremen 25,0 26,8 10,0 9,3 13,5 11,0 4,3
Hamburg 27,2 23,5 7,8 10,8 12,2 13,9 4,5
Hessen 30,9 23,5 11,9 11,6 8,1 9,7 4,4
Mecklenburg-Vorpommern 33,1 15,1 18,6 6,2 17,8 4,3 4,9
Niedersachsen 34,9 27,4 9,1 9,3 6,9 8,7 3,6
Nordrhein-Westfalen 32,6 26,0 9,4 13,1 7,5 7,6 3,8
Rheinland-Pfalz 35,9 24,2 11,2 10,4 6,8 7,6 3,9
Saarland 32,4 27,2 10,1 7,6 12,9 6,0 3,9
Sachsen 26,9 10,5 27,0 8,2 16,1 4,6 6,7
Sachsen-Anhalt 30,3 15,2 19,6 7,8 17,8 3,7 5,7
Schleswig-Holstein 34,0 23,3 8,2 12,6 7,3 12,0 2,7
Thüringen 28,8 13,2 22,7 7,8 16,9 4,1 6,5

Partienes sterkeste regioner rediger

Kartene viser hvilke partistemmer (andrestemmer) som er oppnådd for de partiene som har kommet inn i Forbundsdagen.

Endringer i AfD-gruppen rediger

Daværende leder av partiet AfD Frauke Petry, ble valgt til Forbundsdagen med et direktemandat fra Sachsen. Petry meddelte dagen etter valget at hun likevel ikke ville slutte seg til AfDs gruppe (fraksjon) i Forbundsdagen.[12] I oktober 2017 trådte også Mario Mieruch fra Nordrhein-Westfalen ut av AfDs gruppe, slik at den da besto av 92 medlemmer.[13]

Referanser rediger

  1. ^ «www.bundespraesident.de: Der Bundespräsident / Presse / Bundespräsident Gauck fertigt Anordnung über Bundestagswahl aus». www.bundespraesident.de (tysk). Besøkt 26. januar 2017. 
  2. ^ a b Bundeswahlleiter, Der. «Ergebnisse Deutschland - Der Bundeswahlleiter». www.bundeswahlleiter.de (tysk). Besøkt 25. september 2017. 
  3. ^ Spiegel Online 24.10.12: Gesetzentwurf: Fraktionen einigen sich auf neues Wahlrecht besøkt 20. januar 2012
  4. ^ «Vedlegg». Stortinget. 14. desember 2010. Besøkt 24. juli 2017. 
  5. ^ «Bundesregierung: Merkel kandidiert wieder für Kanzleramt». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 20. november 2016. ISSN 0174-4909. Besøkt 20. november 2016. 
  6. ^ «SPD-Sonderparteitag in Berlin: Schulz mit Rekordergebnis zum SPD-Parteichef gewählt». Frankfurter Allgemeine Zeitung (tysk). 19. mars 2017. ISSN 0174-4909. Besøkt 19. mars 2017. 
  7. ^ NRK. «Kraftig oppsving for Martin Schulz». NRK (norsk). Besøkt 19. mars 2017. 
  8. ^ GmbH, Südwest Presse Online-Dienste (20. november 2016). «FDP setzt für Wahljahr 2017 auf Christian Lindner». swp.de (tysk). Arkivert fra originalen 1. desember 2016. Besøkt 20. november 2016. 
  9. ^ «Bundestagswahl: Bartsch und Wagenknecht werden Spitzenkandidaten». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 4. desember 2016. ISSN 0174-4909. Besøkt 4. desember 2016. 
  10. ^ «Grünen-Spitzenkandidat: Özdemir gewinnt Kampfabstimmung». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 18. januar 2017. ISSN 0174-4909. Besøkt 18. januar 2017. 
  11. ^ «Parteien: AfD wählt ungleiches Spitzenduo: Gauland und Weidel». Die Zeit. 23. april 2017. ISSN 0044-2070. Arkivert fra originalen 24. april 2017. Besøkt 23. april 2017. 
  12. ^ a b c d e «Deutscher Bundestag - Startseite». Deutscher Bundestag (tysk). Besøkt 26. september 2017. 
  13. ^ derwesten.de, DerWesten -. «Nächster Austritt aus AfD-Fraktion: Ex-NRW-Vize folgt Petry» (tysk). Arkivert fra originalen 11. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017.