Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-46

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Notis om kandidatartikkel: Stóra Dímun

Artikkelen Stóra Dímun er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Stóra Dímun.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 00:26 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia.

Hvor beskyttes hundrevis av sider plutselig?

Nå er en mengde sider, nesten alle på overvåkningslisten min, blitt stengt for redigering (semi-beskyttet) uten at jeg kan finne noen grunn noe sted. Hva skjer? Asav (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 12:22 (CET)

Kan ikke se det i beskyttelsesloggen, siste som ble låst var Sally Field etter diverse dødsrykter i går. Har du noen eksempler? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 12:26 (CET)

Tarjeimo merket forresten de sidene som allerede var beskyttet med et lite hengelåssymbol i går, men det var ingen nye sider som ble beskyttet. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 12:32 (CET)

Stemmer. Jeg brukte en spesialsider for å merke sider som er ubestemt i tid låst. Ingen nye ble blokkert. --Tarjeimo (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 12:48 (CET)

Aha! Da beklager jeg! Overvåkningslisten min var plutselig full av meldingen {{Beskyttet side|liten=ja}}, så jeg antok at det var nye beskyttelser det dreide seg om. Move on, nothing to see here, med andre ord... Asav (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 12:54 (CET)

Community Wishlist Survey

Hi everyone! Apologies for posting in English. Translations are very welcome.

The Community Tech team at the Wikimedia Foundation is focused on building improved curation and moderation tools for experienced Wikimedia contributors. We're now starting a Community Wishlist Survey to find the most useful projects that we can work on.

For phase 1 of the survey, we're inviting all active contributors to submit brief proposals, explaining the project that you'd like us to work on, and why it's important. Phase 1 will last for 2 weeks. In phase 2, we'll ask you to vote on the proposals. Afterwards, we'll analyze the top 10 proposals and create a prioritized wishlist.

While most of this process will be conducted in English, we're inviting people from any Wikimedia wiki to submit proposals. We'll also invite volunteer translators to help translate proposals into English.

Your proposal should include: the problem that you want to solve, who would benefit, and a proposed solution, if you have one. You can submit your proposal on the Community Wishlist Survey page, using the entry field and the big blue button. We will be accepting proposals for 2 weeks, ending on November 23.

We're looking forward to hearing your ideas!

Community Tech Team via MediaWiki message delivery (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 22:57 (CET)

Wikimania 2016 scholarships ambassadors needed

Hello! Wikimania 2016 scholarships will soon be open; by the end of the week we'll form the committee and we need your help, see Scholarship committee for details.

If you want to carefully review nearly a thousand applications in January, you might be a perfect committee member. Otherwise, you can volunteer as "ambassador": you will observe all the committee activities, ensure that people from your language or project manage to apply for a scholarship, translate scholarship applications written in your language to English and so on. Ambassadors are allowed to ask for a scholarship, unlike committee members.

Wikimania 2016 scholarships subteam 10. nov. 2015 kl. 11:47 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Narvik lufthavn, Framnes

Artikkelen Narvik lufthavn, Framnes er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Narvik lufthavn, Framnes.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 12:15 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia.

Wikiproject Erasmus Prize Winners

Dear fellow wikipedians,

My apologies for using English here, please help translate if you are able.
Wikipedia has been awarded the Erasmus Prize 2015. This prize is awarded annually to a person or institution that has made an exceptional contribution to culture, society or social science. The King of the Netherlands will present the award on 25 November. This will create media attention which will hopefully result in plenty of new volunteers. Prior to the award ceremony we would like to write and improve articles on former Erasmus Prize winners. All 80 former laureates should be notable enough to merit an article.

Please join the project and help us provide our fellow laureates with articles.

Sincerely, FrankTMeijer and Taketa (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 06:52 (CET)

Tekst og innhold i vedlikeholdsmaler

Jeg foreslår at vi justerer ned størrelsen på vedlikeholdsmalene. Vi gjorde dette med stubbmalene for noen år siden, og den vedvarende diskusjonen om disses berettigelse stoppet mer eller mindre opp. Håpet er at vi kan få en noe mer konstruktiv diskusjon om hvordan og ikke minst hvorfor vi bruker disse malene.

Jeg foreslår at vi setter en grense på 8-12 ord (dermed kommer all teksten på en linje), at vi justerer ned størrelsen på ikonet (nå brukes det mye tekst for å forsvare et stort ikon), og at vi flytter all tekst vedrørende hvorfor noe er merket til diskusjonssiden (nå har vi tendenser til argumentasjon i malteksten). Foreslår videre at vi alltid plasserer en lenke til den aktuelle retningslinjen eller manualen først i tekstlinja.

Vi går med andre ord fra en mal på denne formen

til en mal på denne formen

Det bør kun brukes en enkelt lenke i selve setningen, og det skal være klart og tydelig hvor den går. Lenken «diskusjon» i parentes går til en oppgitt tråd på diskusjonssiden, hvis tråden ikke finnes så merkes malen som ugyldig såsant den ikke er av en type hvor årsak og retting er opplagt.

Vi bør også sjekke at alle de vanligste vedlikeholdsmaler lar seg stable, det vil si at de legger seg pent etter hverandre og uten noe luft mellom.

Jeg mener at dette er en nokså triviell endring som vil gjøre mange av malene forståelige, fordi de nå forsøker å kommunisere alt for mye.

Bør også ta med at det nå finnes en utgave «compact» av en del maler. Jeg mener vi skal bruke en enkelt form, det skal ikke være noen valgfri kompaktutgave. — Jeblad 24. okt. 2015 kl. 23:32 (CEST)

 Liker støtter dette på det sterkeste. Et forslag rundt diskusjonslenken, hva hvis denne alltid ledet til en editlenke for en seksjon med samme tittel som malen, kanskje det kan få nybegynnere til å legge inn synspunkter rundt malen. For eksempel tilbakemelding om malplasserte maler. Profoss (diskusjon) 24. okt. 2015 kl. 23:53 (CEST)

Støtter krympeforslag, men er litt usikker på hvor lenken «diskusjon» bør lede til. Hvis den går til maldiskusjonen vil mange bli forvirret. Hvis en lar den gå til artikkeldiskusjonen, kan en jo heller la leseren møte en utfyllende maltekst om hvorfor og hvordan – og en henvisning eller tre.

Det var vel Bruker:Cavernia som hadde begynt å lage noe som kan gi utgangspunkt for en slik tekst. Begge malene kan vel legges inn i en kjøring?

Fordelene med en slik dobling er at en kan legge inn både avklaring og advarsler. Jeg håper bare at dette forslaget ikke vekker for mye motforestillinger, slik vi har sett tidligere. I så fall ender vi med en avstemning. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. okt. 2015 kl. 10:00 (CET)

Om dette blir et museskritt eller et kjempeskritt i riktig retning, er avhengig av en rekke aldre forhold enn de så langt beskrevne. Jeg tar opp igjen den potensielt destruktive kombinasjon mal + bot. Når en bot plasserer en mal, blir en utålelig høy andel malplassert (det vil si fei, eller rett-men-totalt-overflødig-fordi-(f eks)- alle-likevel-ser-enlinjeren-er-elnlinjers).

Her er da et remedium:

1) Maler skal plasseres for hånd. Hånden skal styres av en hjerne som ikke tenker som en mal.

2) Den som plasserer malen, SKAL formulere med egne ord, og signert, i det feltet man klikker seg frem til hva han/hun mener er problemet. Eksplisitt og spesifikt. Er det et generisk problem, skal det generiske problem settes ord på og helst eksemplifiseres. Dermed

a) vil det være mulig å rette og så fjerne malen med god samvittighet.

b) vil det være mulig å identifisere honest agreements om hva som er en mangel, og evt diskutere seg frem til en omforent forståelse om hvor terskelen skal ligge. Med en mal kan man ikke føre en rasjonell diskusjon. En mal kan ikke skille snørr fra bart. Malen kan ikke oppdage hva som regenlig åpenbart er en fordypning som hviler på en annen artikkel, og derfor fordrer et annet kilderegime. For eksempel er det annet som er nyttige referanser til Cervantes, enn det er til hans verk Don Quixote (noe kan tas som gitt fordi leseren har lært seg å trykke på de blå lenker - det er derfor de er der), og artikkelen om hesten Rocinante - tja det er en smakssak hva den trenger av referanser idet den er trygt forankret i blålenke (er det kanskje nødvendig med referanse til en spansk etymologisk ordbok, til en spansk utgave av bokverket med sideangivelser, eller kan man blåse i det?).

En atomatisert mal som ikke kan tenke, vil tenke annerledes enn en menneskelig malplasserer, om evt manglende kildebelagte eksempler på ting som nevnes i artikkelen Sions vises protokoller som noe man kan hate jødene for. Den har ikke forutsetning for å ta poengene.

Vi har på vårt og på andre prosjekter en overflod av eksempler på at det er forskjellige vurderinger og toleransegrenser som har utgangspunkt i hvordan observatøren tenker, og ikke bare hvordan artikkelen ser ut. En wikilege vil trekke seg rolig ut og bruke tiden til noe mer givende hvis han stalkes av en dilettantmal som avkrever kildeforankring om det legen anser som etablert og selvfølgelig viten. Er det mennesker involvert på begge sider av bordet, kan man i noen tilfelle finne frem til et balansepunkt (legen må ta hensyn til at ikke alle er medisinere, og dilettanten må ta hensyn til at man bør ha en viss grunnleggende almenforståelse og ikke slepe med seg fra femårsstadiet "hvorfor det?"). Utenforstående kan gripe inn og godsnakke frem det rette balansepunktet. Jeg røper ingen hemmelighet når jeg sier at det er et vesentlig innslag av slurv/tankeløshet, ideologi/kjepphester og intoleranse som avføder malplasseringer ved plasseringen av malene. Innen kontroversielle emner (f.eks. Midt-Østen, klima, kjendiser og politikere man ikke tåler trynet på) gis det uttrykk for personlig mishag med proxy warfare: "Her trenges det kilder - obs for annenhver setning. Nei, det holder ikke slik, for setningen over er ikke kildebelagt. Nei, du kan ikke vise til papirbok for den ligger jo på nettet - korrelat: linken til boken er død, altså er artikkelen igjen blitt undermåls, korrelat: Dersom kilden ikke ligger på internett og foran betalingsmur gjelds den ikke, «kan ikke verifiseres»." -- I forlengelse av dette er det slik at wikifellesskapet må kunne identifisere og remediere problemet -- dreier deg seg om en mal-fascisme og tagg-trolling, eller om en bare som har andre forestillinger om hvor listen skal ligge og som det må gå an å snakke normalt om, eller en turbonerd som ble for entusiastisk, eller en som tror han er arbeidsleder/tante Sofie og at den dag ingen andre bidragsytere har danset litt etter hans pipe ved "å rydde opp etter seg" er en mislykket dag, eller, eller, eller.

Det var min lille skjerv. Maler skal plasseres for hånd. De skal ikke malplasseres. Wikipedia skal ikke teppebombes med dem verken for hånd eller med droner. Det må finnes effektive remedier mot utglidninger. Et uvettig malvelde er en hovedårsak til at antallet dedikerte brukere ikke vokser, en medvirkende til at folk slutter, ofte en infantilisering av leseren, og en visuell forurensning og "nedsnakking" av leksikonets kvaliteter. Ctande (diskusjon) 25. okt. 2015 kl. 11:58 (CET)

Jeg kan ikke se at dette har noe med trådens tema? — Jeblad 25. okt. 2015 kl. 15:42 (CET)

Jo litt -- kanskje var det et snev av en metadiskusjon. Av typen: Hvis det egentlige problemet er på et dypere plan om malens utforming, er det et nyttig forstadium å få en omforent forståelse av malbruken. Det er malbruken som er elefanten i rommet. Malenes utforming er elefantens makeup og frisyre. Ctande (diskusjon) 25. okt. 2015 kl. 15:51 (CET)

Hvis du vil starte en metadiskusjon så ta det i en egen tråd, eller en av de mange du har startet om samme tema. — Jeblad 25. okt. 2015 kl. 15:53 (CET)

Takk for tipset. Da håper vi vel begge på en saklig debatt. Ctande (diskusjon) 25. okt. 2015 kl. 16:11 (CET)

Ser bort fra Ctandes innlegg og antar det er konsensus for dette om det ikke kommer saklige motinnlegg. — Jeblad 25. okt. 2015 kl. 17:14 (CET)

Jeg synes forslaget til ny mal er dårligere enn den eksisterende. Man må være innvidd for å forstå den. Og så blander den vel kortene dersom den skal plasseres på kildeløse artikler og likevel sier "artikkelen kan bare delvis verifiseres via oppgitte kilder." Har artiklene denne malen skal plasseres i kilder eller har de det ikke? Ofte kritiseres malene for ikke å gi beskjed om hva som skal til for å bøte på problemet. Det gjelder i alle fall forslaget til ny maltekst. Det er ingen lenke tilbake til maldokumentasjonen, der man burde forvente å finne forklaring på hva malen betyr, hvordan den skal brukes og hvordan den kan fjernes etter bearbeiding av artikkelen. I de fleste artikler vil det vel heller ikke finnes noe diskusjonsside med innhold å vise til, så der blir heller ingen klokere. – Ordensherre (diskusjon) 25. okt. 2015 kl. 19:05 (CET)

Etter å ha lagt ut en greie om en mal-reform han har jyst til nærmere midnatt en lørdag kveld, flagger Jeblad dagen etter kl 17.14 søndag at han anser seg bemyndiget til å trykke på "iverksett"-knappen. For - som han skriver at han " antar det er konsensus for dette ". Det må være en herlig følelse dette, å ha så meget makt. Hei og hå. Ctande (diskusjon) 25. okt. 2015 kl. 19:16 (CET)

Malen må komme og brukes, men de må dokumenteres mye bedre. mvh --Pmt (diskusjon) 25. okt. 2015 kl. 19:21 (CET)

Jeblad ser ut til å drive cherrypicking av argument og prøver å tvinge frem konsensus for noe han la frem 24. okt. 2015 kl. 23:32 (CEST), i det han overser innvendinger som ikke er saklige eller passer inn i hans mening. Vel. Jeg ser ingen grunn til at dette er noe som har en slik hast som dette. Ja, det er viktig - for viktig til å bli så stemoderlig behandlet som dette. Så nei, jeblad, du har ikke konsensus her. Uansett hvor hardt du presser og hersker. Vent! Noorse 25. okt. 2015 kl. 19:52 (CET)

Jeg ser at der er oppstått konsensus ut av to-tre ca. for, men med sprik i hva som skal følge med botkjøringen, en mot av prinsipielle grunner – og en - evt to av andre grunner. Glimrende opptelling!. Skikkelig grunn for å vente og se om andre orker å engasjere seg. Ikke alle er like engasjerbare i en helg. Vent til ca. midt i uken i det minste. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. okt. 2015 kl. 20:00 (CET)

<marg> Jeblads forslag er godt, men uferdig. Ut fra denne tråden - og utallige andre tråder - tror jeg det er nokså stor støtte for ideen om å krympe malen. Men teksten må det files på, for Ordensherre har helt rett i at kortene blandes litt. Hvorfor ikke gjøre det helt enkelt og litt mer engasjerende; vinkle som spørsmål, påpeke problemet - og vise til diskusjon:

Kimsaka (diskusjon) 25. okt. 2015 kl. 20:34 (CET)

Jeg synes også forslaget er godt, med forbehold at man forandrer den eksisterne malen, jeg har ikke forstått det slik at denne forandringen skal medføre en ny botinnlegging av nye maler, snarere heller å gjøre den nåværende malen mindre. Profoss (diskusjon) 25. okt. 2015 kl. 20:47 (CET)

«Denne artikkelen blir bedre med kilder. Bidra gjerne.» GAD (diskusjon) 25. okt. 2015 kl. 21:39 (CET)

Det er korrekt at forslaget kun gjelder endring av malen, og hvordan vi setter opp lenking til forklaring og diskusjon om malen. Det er noen grunner til hvorfor forslaget mitt ble slik, men jeg tror jeg vil se andre forslag før jeg gir noen forklaring på hvorfor. — Jeblad 25. okt. 2015 kl. 22:15 (CET)

Angående Kimsakas forslag: Henvisning til det som i så godt som alle tilfeller vil være en rødlenket diskusjonsside, altså? Hvilken hensikt skal det tjene? Min erfaring er også at mange bidragsytere, også blant de lengeværende, lett overser diskusjonssider (om ikke temperaturen er høy).

Jeblad skriver: "Det er noen grunner til hvorfor forslaget mitt ble slik, men jeg tror jeg vil se andre forslag før jeg gir noen forklaring på hvorfor." Nå blir jeg veldig skeptisk. Blir vi invitert til å bli med på noe der du forteller oss om din videre strategi først etterpå? – Ordensherre (diskusjon) 25. okt. 2015 kl. 22:20 (CET)

Trodde jeg skrev nokså tydelig at «vi flytter all tekst vedrørende hvorfor noe er merket til diskusjonssiden», det betyr at det (stort sett) ikke vil være en rødlenket diskusjonsside når vedlikeholdsmalene brukes. (Jeg mener vi bør ta høyde for effektivisering når malen er opplagt, men det kan se ut som om ikke alle er enig med meg.)

Strategi? Vel jeg hadde noen grunner for å formulere det første innlegget slik, og det går på hvorfor noe bør tas med og hvorfor noe bør utelates. Vet ikke om jeg vil kalle det strategi, det går ut på å se om andre har gode argumenter. Grunnene finner du beskrevet i bøker om teknisk dokumentasjon og lesernes mentale modeller.

Det finnes i dette tilfellet tre aktører som må forholde seg til vedlikeholdsmalene. Den første er patruljøren som setter inn malen, det er den eneste som trenger å forholde seg til malens dokumentasjon. Den andre er skribenten som har skrevet artikkelen, og som må forholde seg til retningslinjen patruljøren støtter seg på og som han (eventuelt) utdyper. Den tredje er leseren som neppe bryr seg mer om malen enn at han i høyden sveiper teksten med øynene. Dernest kan en bruke formatering for å formidle kontekst til de enkelte brukerne. Farvebåndet, ikonet, og innpakking av lenker formidler alle kontekst. — Jeblad 25. okt. 2015 kl. 23:49 (CET)

Jeg har ikke greie på det dere snakker om her, men føler for å nevne at Google i beskrivelsen av søkeresultater (de par linjene under tittel) ofte velger de første ordene fra en side dersom denne ikke har en eksplisitt metabeskrivelse. Jeg har ofte sett søkeresultater fra Wikipedia med den omtalte boksens innhold som beskrivelse, i stedet for introen i artikkelen som ellers er vanlig. Når det står der at artikkelen nærmest er tøys og fanteri vil man neppe klikke på den, selv om artikler med slike feilmeldinger også har innhold av verdi. Vil også tro dette kan virke svært negativt på Wikipadias rykte? Bare en tanke. --trudebm (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 16:08 (CET)

Takk! Endelig noen som har bragt malklistrermanien til veggs. Jeg husker vi hadde en offensiv for noen år siden med å sørge for at tittelen på artikkelen ble plassert tidligst mulig i brødtekst/ingress for at Google skulle få en sjans til å finne og presentere den. Noen har sagt det før at de store stygge malene er uegnet – og her får vi ennå en grunn: Malene øverst saboterer at noen besøker artikler. Ønsket bivirkning? Gjør malen samme nytte hvis den flyttes?

Og takk for avklaring av det med diskusjonsside. Da jeg klikket på lenken i malen kom jeg til maldiskusjonssiden. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 16:35 (CET)

Dette er nok bare delvis riktig. Generelt leter Google opp første større tekstblokk som inneholder tekst som kan klasses ihht gitte kriterier, hvor noen av de går på bruk av elementer fra URL og høyest nummerert seksjonstittel (dvs h1, h2, h3, i ordnet følge). Når et tekstelement i denne blokka er uthevet på noe vis så vil det rangeres som viktigere.

Skal en mal komme med i søkeresultatet så må den bruke samme elementer som URL og seksjonstitler, det vil si at den har en utforming omtrent som {{sletting}}. Dette er eneste mal jeg vet om som dukker opp i søkeresultater, og kun hvis det er lite brødtekst på siden, og kun hvis teksten mangler lead-in. Hvis dette ikke fungerer så vil søkeresultatet oversvømmes av infobokser og billedtekster, og det skjer jo ikke.

Det er forøvrig et eget team hos Google som står for integrasjon av Wikipedia i søkeresultatet, så det er nokså sjelden at noe feiler. Når det feiler så er det (nesten) alltid noe rart med våre artikler. Vanligste feil er lead-in som inneholder noe helt annet enn oppslagsordet, eller et oppslagsord som aldri brukes i artikkelen. Er maler tatt med så innholdes de ikke i table eller div, de ligger som rå tekst eller i en span, ofte som følge av feilaktig substing.

Til forskjell fra andre websider så vet Google-folka hvor vår tekst er i tagsuppa, og de vet hvordan de skal bli kvitt malene. Vi blir ikke håndtert på samme vis som resten av røkla, det er derfor vi dukker opp så raskt i søkeresultatet. Noe av det samme skjer hos Yahoo. Hvis noen finner sider hvor maler er tatt med, og det ikke er opplagt at det er formateringsfeil hos oss, så gi beskjed! — Jeblad 27. okt. 2015 kl. 17:07 (CET)

Lover å gi beskjed så snart jeg ser dette igjen, men vil gjerne få understreke at jeg ikke sitter her og lyver når jeg sier jeg ser dette i søkeresultater. Googles automatikk er smart nok til å ordne dette av seg selv, ja, men det skjer over tid, og ikke i løpet av de første kravlingene. Jeg tviler også på at det sitter Google-folk og personlig passer på at alle artikler vises riktig. Selv om et team passer på selve automatikken vil det ikke forhindre at det helt unike i boksen, altså brukerens kommentarer, kan gjøre at det hele havner i Googles beskrivelse. Google har ikke hjerne, og vil i utgangspunktet finne ikkerepeterende tekst på et domene interessant. I tillegg til at jeg ikke sitter her og lyver, vil jeg få nevne at jeg har drevet en del med søkemotoroptimalisering, og selv om jeg er grønn her, er jeg ikke nødvendigvis like grønn når det gjelder alt annet i verden. Når det gjelder dette med "ønsket bivirkning" som Bjørn som tegner nevner, burde det nesten vært to bokser, hvor en av dem faktisk var ment å få besøkende vekk fra artikler Wikipedia ikke helt vil vedkjenne seg, og en annen for artikler man ønsker forbedret uten at artikkelen er fullstendig ubrukelig. --trudebm (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 17:24 (CET)

Tror helt bestemt at jeg ikke har sagt at noen lyver, men jeg har sagt at «Dette er nok bare delvis riktig».

For å gjenta meg selv; Wikipedia blir ikke høstet på ordinært vis av Google, det blir ikke brukt spidere/crawlere (Søkerobot) innholdet går rett til indeksering. Vanligvis tar det ~6uker før en side blir høstet, men når en side er redigert på Wikipedia så blir den vanligvis reindeksert før det er gått ett minutt. Prøv selv, sett opp et søk, lag en ny artikkel, og begynn å trykke refresh på søket.

Et internt irritasjonsmoment har tidligere vært at Google har reindeksert artiklene før Wikipedias interne tekstsøk har reindeksert samme artikkel. Vi har egne api-kall for å levere innholdet, og all brødteksten er i en p-tagg som henger på det samme nivået. Alt som ikke er i en p-tagg på dette nivået er annet enn brødtekst. Du kan lage et snevert søk som treffer teksten i en mal, for den er ikke fjernet, den er ranket ned.

Du kan for eksempel søke på "Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed ikke verifiseres" eller "Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard" og du vil få treff på artikler med malene, men det er fordi søkene blir så spesifikke at malene slår gjennom. At maler vises fordi en bruker ord og fraser som forekommer i malene er ikke det samme som at de tas med når en søker på oppslagsordet. Dette omtales ofte som fokussøk, selv om det strengt tatt er resultatet som viser et fokus der søkestrengen inngår. — Jeblad 27. okt. 2015 kl. 18:08 (CET)

Jeg har ikke gjort fokussøk når jeg har sett dette. Jeg har generelt hatt svært lite fokus på Wikipedia gjennom livet, men som innholdsleverandør kommer Wikipedia ofte høyt i søk uansett hvilken interesse man måtte ha. Hvem som helst kan forresten sende siden sin til indeksering, hvorpå den blir indeksert rimelig kjapt. Man trenger ikke vente seks uker. Derimot vil søkeresultatet endre seg over tid, både når det gjelder rangering og valgt beskrivelse, hovedsaklig fordi Google da kan ta med i betraktningen hvilke søk som gjøres, og hvilke ord kombinert med hvilken side man ender på (man gjør flere klikk, altså er interessert). Ut fra dette regnes det over tid ut hva som er den mest relevante beskrivelsen, og selv sider hvor man har valgt en eksplisitt metabeskrivelse kan miste denne fordi Google opplever at det er andre grunner på en side til at den rent faktisk blir besøkt. Derfor vil også en artikkel som opprinnelig hadde faktaboksen som beskrivelse bli stadig mer relevant for artikkelens faktiske innhold. Jeg har ingen interesse av å starte en krangel om dette, jeg ønsket bare å påpeke en faktisk erfaring jeg trodde ville være av interesse for mennesker som er glad i Wikipedia. Dersom du, som du gjør, faktisk anerkjenner at det er "delvis riktig" burde man vel heller diskutere dette, og ikke starte en konkurranse om hvem som vet mest om hvordan Google funker. --trudebm (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 18:24 (CET)

Se w:en:PageRank, men husk at w:en:Google Search bruker flere faktorer. — Jeblad 30. okt. 2015 kl. 13:25 (CET)

Antar at også dette forsøket på å få gjort noe med malene er avsporet, noe jeg mener er uheldig. Vi bør absolutt få gjort noe med disse malene, de er alt for dominerende og tar oppmerksomhet vekk fra teksten. — Jeblad 30. okt. 2015 kl. 13:28 (CET)

Kan noen endre malen nå? Det er vel ikke noen som har kommet med noen store innvendinger på dette? --- Løken (diskusjon) 7. nov. 2015 kl. 23:02 (CET)

Dette har vært en vedvarende diskusjon. Noen brukere går inn for å gjøre malene – som inneholder svært viktig informasjon – stadig mindre, og helt usynlige. Begrunnelsen synes noe uklar; er det estetiske årsaker? Jeg vil understreke at det ikke er konsensus om dette. Flere andre brukere. undertegnede deriblant, finner det viktig at disse malene er så dominerende som mulig for at brukerne skal bli varslet på en måte som ikke er til å misforstå. Dette kan ikke alltid gjøre med noen få ord. Det ville også være en fordel om de viktigste varselsmalene (slik som varsel om manglende referanser) gis en rødaktig bakgrunn, slik at de blir enda bedre synlig:

eller, enda bedre:

Disse malene er til for å advare brukerne på mest mulig tydelig måte. Wikipedia er til for brukerne, men ikke for å villede dem. Norske Wikipedia er verst i klassen mht. referansebruk, og det hjelper ikke å forsøke å gjøre dette problemet stadig mindre synlig! Asav (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 13:15 (CET)

For ordens skyld: Asavs bastante premiss «Norske Wikipedia er verst i klassen mht. referansebruk» er kun en påstand. Asav har forsøkt å vise dette i denne uferdige framstillingen, et forsøk som dels er korrigert, dels videreutviklet på denne tilhørende diskusjonsiden. Den eneste nøkterne oppsummering er etter min mening: Foreløpig vet vi ikke. Kimsaka (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 23:13 (CET)

Hvis der er noen virkelig interesse for å finne sannsynlighet i om noWP er eller ikke er verst i klassen, er der noen gamle statistiske metoder til rådighet. De krever litt håndverk og omtanke, og ikke så rent lite samarbeide. Jeg tenker stikkprøver på randomisert utvalg og viderebehandling av innsamlede data etter god gammel oppskrift. Riktignok vil resultatet komme ut med forbehold i form av sannsynlighet: P= og må forsynes med validitets-, og signifikanstest. Metodikken var beskrevet i en av lærerskolens lærebøker fra 1960-årene, og skaffet meg en bestått eksamen. Planlegging bør gjøres av en gruppe og ikke et enkelt wikisamfunnsmedlem, siden en må ha rimelig konsensus om utvalgskriterier. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 00:17 (CET)

Jeg skrev noen kommentarer på Asav sin diskusjonsside, men de ble fjernet. [1] Der kommenteres noen av svakhetene ved denne måten å lage statistikk. Vil imidlertid påpeke at det er vanskelig å lage god statistikk om dette, og at det er uklart om det skal normaliseres mot antall artikler, lesere, eller sidevisninger, eller størrelse på de aktuelle sidene. — Jeblad 12. nov. 2015 kl. 10:33 (CET)

Verst i klassen?

Verst i klassen?

Det spiller ingen rolle om man legger Wikipedias eget tallmateriale til grunn (slik jeg har gjort) eller bruker et resultat som fremkommer ved datakjøring av den totale tekstmengden (slik Profoss har gjort) Begge systemene har kanskje fordeler og ulemper, men begge gir uansett det samme resultatet: Norge er å finne i toppen på verstinglisten! Ifølge de offisielle tallene helt alene, ifølge de lokalt genererte like under Danmark.

Det er selvsagt heller ikke slik at det er nødvendig med noe «tenker stikkprøver på randomisert utvalg» her; det brukes (som enhver med oppdatert fagkunnskap om statistikk vet) bare på populasjoner hvor man ikke har kapasitet til å innhente eller bearbeide det totale tallmateriale. En slik påstand bygger på fullstendig utdatert metodikk. Også de resterende påstandene bærer heller preg av å skulle tåkelegge den faktiske tilstanden istedenfor å belyse den. Nå er selve saken på kladdestadiet, men materialet er selvsagt validert, og signifikansspørsmålet er allerede besvart. Resultatene ligger inne standardavviket, som man lett kan regne seg til. Resultatet fra den svenske utgaven mangler signifikans, slik det er dokumentert. (Det ville ellers uansett satt det norske i et enda grellere lys.) Asav (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 09:05 (CET)

Dette har veldig lite med den opprinnelige tråden, foreslår at du skiller det helt ut. — Jeblad 12. nov. 2015 kl. 10:26 (CET)

@JebladDet var ikke jeg som reiste emnet her, så da får noen annen skille det ut. Beklager at innlegget ditt ble borte under flytting av diskusjonen til egen underside; det var ikke meningen. Jeg har lagt det inn igjen. Asav (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 12:35 (CET)

Kanskje har Asav rett. Kanskje ikke.

Tverrsikre uttalelser, statistikkterminologi og antydninger om «utdaterte» statistikk-kunnskaper bidrar ikke til å hjelpe oss nærmere sannheten i tallene. Å presentere en prematur konklusjon her på Tinget som om det var sannhet bidrar heller ikke.

En meningsfylt diskusjon om tallgrunnlaget foregår på Asav-kladdens diskusjonsside, og bør vel få fortsette der... Kimsaka (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 12:14 (CET)

Enig i at den hører hjemme der. Men helst uten irrelevante innlegg. Det var forresten du som trakk inn bemerkningene på kladdesiden min; de er jo ikke nye av året, akkurat, så «prematurt» er svært lite treffende. Uansett viser som sagt alt tallmateriale tilnærmet samme resultat: At norske Wikipedia er en versting mht. referanser.

Min konklusjon er fortsatt at godt synlig merking er det beste virkemiddelet for å bedre referansetilfanget. Det viser seg også i praksis, akkurat som laissez-faire-holdningen som har ridd norske Wikipedia i alle år, har ført den inn i det uføre det nå befinner seg i. Hvis man i det hele tatt er villig til å innse at 93 463 problemer er omtrent tre tusen for mange, da... Asav (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 12:35 (CET)

Litt synd at ikke klima og brukeroppførsel signaliseres som problem her. Vi plages av surt klima, og ditto tone ofte. Det herskes over en lav sko og ironi misbrukes. Kanskje på tide å vokse opp? 193.90.142.65 12. nov. 2015 kl. 12:53 (CET)

Infoboksen øverst i mobilmodus ?

Jeg synes at det er meget uheldig at infoboksen kommer øverst når man leser en artikkel på mobiltelefon. En infoboks og dens innhold er jo en form for tillegsinformasjon - viktig - men ikke så viktig som innledningen. Jeg synes at artikkelens innledningen alltid skal komme først, uansett om man ser dette på pc, nettbrett eller mobiltelefon. Dette burde i aller høyeste grad endres.
Jeg foreslår at det foretas tekniske grep slik at infoboksen havner under innledningen (som et slags «kapittel 1»)--Ezzex (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 23:53 (CET)

Wikipedia har laget en egen app for mobiltelefon som er veldig bra. Den skyfler innholdet på en utmerket måte. Det er andre som også har laget lignende apper, men krever penger for dem og er knapt like bra. Jeg forslår at du tester den. --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 14:53 (CET)

Jeg tror Ezzex tenker på det generelle publikum og ikke seg selv.--OddMNilsen (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 14:59 (CET)

Problematikk med Store Norske Leksikon-referanser uten tilleggsreferanser

Hvis vår artikkel har en påstand eller en opplysning, som utelukkende har Store norske leksikon som referanse - er det da greit at slikt merkes med «trenger ytterligere referanse»-tæggen? (Redigeringskommentaren kan for eksempel si, Primærkilde behøves.) For øvrig, den første artikkelen om Kunnskapsløftet (hos SNL) var uendret i flere år. (Jeg synes å huske at personen var minister etter-, og kanskje før-, artikkelen ble startet. Nå er bidragsyter anonymisert.) Kan enhver opplysning/påstand i denne versjonen fortsatt brukes? Jeg ser på SNL-artikler som brukbare eksternlenker (som i blant eller ofte er bedre enn artikler som vi har om samme tema). Kanskje det er problematisk om vi vedtar - eller har vedtatt(?) - at SNL er god nok som kilde for noen opplysninger, men ikke for andre! For øvrig, kommer jeg kanskje i framtida til å skrive i våre artikler hva SNL sier, for eksempel slik: «Nora Brockstedt vant en talentkonkurranse på Jordal i 1940, hevder Store norske leksikon.» I tilfellene hvor SNL er vår eneste kilde til opplysningen, så synes jeg det er greit at selve opplysningen (hos oss) skrives på slutten av artikler, eller på slutten av en seksjon, eller på slutten av avsnitt. For øvrig, at det kan mønstres mange signaturer på kort tid her som unisont og bastant hevder noe, beviser ikke nødvendigvis mye - og kanskje slikt kan mere enn antyde innslag av ukultur blant oss (uten at jeg på forhånd kan vite noe mere om det). Mvh 46.15.53.218 11. nov. 2015 kl. 17:17 (CET)

Ta gjerne en titt på w:wp:PSTS. Hilsen Nording 11. nov. 2015 kl. 18:48 (CET)

Det er mye gamle feil i SNL - kan ikke brukes som eneste kilde. Min holdning er at det bør unngås, og evt merkes med at flere kilder trengs. Bjoertvedt (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 02:02 (CET)

Tungen beint i munnen her. Store Norske Leksikon har fått tillatelse til å publisere flere leksika på nett som har spesialkunnskap som er mer en godt nok som referanse. Norsk boigrafisk leksikon, Norsk kunstnerleksikon og Store medisinske leksikon. Enten en bruker disse på nett eller bruker bøkene eventuelt i Bokhylla.no så er det nok like gode kilder, og i mange tilfeller de eneste som er tilgjengelige. En bør nok preisere at det er et av disse leksikaene som er brukt i hvert tilfelle. Å diskreditere alt som ligger under paraplyen Store Norske Leksikon er her feil. --82.103.141.197 12. nov. 2015 kl. 02:21 (CET)

Det samme gjelder for snl som for wikipedia - vær kritisk. Sjekk. Det er mye skjevt i SNL. Det er mye hull i Wikipedia. Wikipedia er lettere å rette opp, ingen moguler i elfenbenstårn som bruker måneder på å sjekke enkle ting, og krever ikke registrering med fullt navn. SNL minner for meg mer om nupedia slik sett. 193.90.142.65 12. nov. 2015 kl. 02:28 (CET)

Hvis et «wikipedia:Essay» skrives om, forslag for framtidig bruk av SNL-referanser så tror jeg at Bjoertvedts innspill bør med, «Det er mye gamle feil i SNL - kan ikke brukes som eneste kilde. Min holdning er at det bør unngås, og evt merkes med at flere kilder trengs». (For øvrig er undertegnede enig i dette.) Ved omtale av SNL så tror jeg at generell ros, er også på sin plass! 46.15.53.218 12. nov. 2015 kl. 02:52 (CET)

Eksterne lenker er kilder på lik linje med andre, men i seksjonen eksterne lenker har vi åpnet for å legge til oppføringer som ikke nødvendigvis er brukt i arbeidet med artikkelen. Hvis noe skal med så må det enten dokumentere en opplysning, eller inneholde mer informasjon enn artikkelen. Det siste gjør ofte at leksikonoppføringer fjernes. Hvis en skriver at noen «hevder» noe i en kilde, så er dette svært ofte pov-argumentasjon som ikke hører hjemme i en artikkel. En bør da finne en bedre kilde eller stryke påstanden. Vi kan dokumentere at en person mener noe, men hvis en kilde mener noe så har vi et problem. Les verifiserbarhet og bruk kilder. Angående PSTS, merk at ikke alle følger denne oppdelingen, men gitt denne oppdelingen så bruker vi som hovedregel kildemateriale fra sekundærkilder. Det betyr ikke aat vi ikke bruker annet kildemateriale, kun at det må understøttes av annet materiale der/hvis det er/blir omdiskutert/bestridt. Mye av det som omtales som primærkilder vil falle pga ingen originalforskning, så problemet er mye mindre enn en skulle tro. — Jeblad 12. nov. 2015 kl. 04:47 (CET)

Jeg vil bemerke at de fleste utgivelser inneholder feil, og en svær utgivelse som SNL vil inneholde mange selv om andelen er lav. Hvis ikke SNL er en akseptabel kilde, tror jeg Wikipedia får en epistemologisk krise. SNL bør være en god nok kilde i utgangspunktet. Hvis man skal fjerne en feil fra Wikipedia som stammer fra SNL, bør man kildebelegge den motsatte påstanden og begrunne hvorfor den nye kilden har mer korrekt informasjon. Det bør ikke innføres dobbelt krav til kildebelegg generelt - bare ved omstridte påstander.--OddMNilsen (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 10:57 (CET)

Og da ville det vært slik at vi kopier feilene som finnes på SNL (ved siden av de som oppstår på wikipedia - feil som oppstår uten direkte forbindelse til tekst på SNL). Grunnen til at wikipedia ikke brukes som referanse av SNL, er kanskje grunnlaget for hvorfor SNL i utgangspunktet utelukkende bør være en ekstern lenke i våre artikler. 46.15.53.218 12. nov. 2015 kl. 12:14 (CET)

SNL er en tertiærkilde på samme måte som wikipedia. På samme måte som at vi ikke bør bruke wikipedia som kilde, er det grunn til å være forsiktig med bruk av SNL som eneste kilde, ideelt sett som kilde i det hele tatt. Det er fagredaktører på enkelte av områdene de dekker, men det er også snakk om tilfeller hvor disse er amatører på feltet. Grrahnbahr (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 16:49 (CET)

Argumentet til bruker:OddMNilsen vil føre til at vi skal innføre dokumentasjon av hva som er feil i SNL. Vi skal ikke dokumentere hva som feil, vi skal dokumentere hva som er riktig, og da hva som er rikitig hos oss. Det som er feil skal fjernes. — Jeblad 12. nov. 2015 kl. 19:01 (CET)

Mitt argument handlet bare om Wikipedia og bare om konflikt mellom kilder. Hvis man skal korrigere en kildebelagt påstand, bør man kildebelegge den motsatte påstanden og begrunne hvorfor den nye referansen er bedre.--OddMNilsen (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 12:35 (CET)

SNL som referanse i Wikipedia-artikler synes jeg bør helt unngås fordi det er en (generell) tertiærkilde, og blir således bare en omveilenke til sekundærkildene som det bør lenkes til. SNL er på samme nivå i kildehierakiet som oss selv, og da blir det sammenlignbart med bruke andre språkutgaver av Wikipedia som referanse i bokmålsutgaven. (Derimot mener jeg Norsk biografisk leksikon og til en viss grad kunstnerleksikonet er en utmerket og velegnet sekundærkilde). Faktaopplysninger som en kun klarer å finne belagt i SNL og ingen andre nettkilder er ofte vanskelig å verifisere. For to år siden var 94% av artiklene på SNL helt lenke- og referanseløse og 63% av artiklene var dessuten uten navngitt forfatter(e).

Det er heller ikke så meningsfult å lenke til SNL i eksterne lenker-avsnittet siden artiklene uansett bare er et nettsøk unna. Det kunne derimot vært nyttig å lenke sammen systematisk Wikipedia, SNL, Den Store Danske og Nationalencyklopedin i Wikidata dersom en trenger å utvikle fremtidige nettjenester. H@r@ld (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 23:35 (CET)

Helt enig med H@r@ld og andre her. SNL er en sekundærkilde, og bør unngås hvis man kan. Et leksikon bør ikke referere til et annet leksikon; det er sirkelargumentasjon. Jeg fjerner lenkene til SNL hvis jeg finner en bedre. Jeg er ikke begeistret for andre leksikon heller; svenskene bruker et gammel svensk leksikon i altfor stor grad, og engelske støtter seg tidvis til Britannica, og kanskje enda større grad på 11. utgave fra 1911. Sistnevnte kan være en ekstern lenke nederst som tilleggsinformasjon, men mye har skjedd siden 1911, blant to verdenskriger. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 23:59 (CET)

Hvis noen føler behov for å rydde, har jeg hente ut en liste over de 650 artiklene som kun har én ekternlenke som er til SNL. H@r@ld (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 00:46 (CET)

Bør man la SNL-eksternlenker stå midlertidig, når bestemte krav er «enten oppfylt eller ikke oppfylt»? Jeg synes å ha opplevd at for noen emner så var det vanskelig å finne gode kilder brukbart lesestoff på norsk (på nett) - utenom SNL. 46.15.236.183 (tidl. 46.15.53.218) 13. nov. 2015 kl. 11:21 (CET)

Når man redigerer Eksterne lenker-seksjonen - bør det ikke da komme opp en tekst som sier «Selv om tertiærkilder midlertidig får stå (eller har fått stå) i fred i denne seksjonen, så er det mulig at slikt vil bli fjernet uten forutgående varsel»? 46.15.236.183 13. nov. 2015 kl. 14:39 (CET)

Jeg tror vi først og fremst bør rette innsatsen mot artikler som ikke har noen form for kildeoppgaver + de som har feiletiketterte kilder (kilder oppgitt under feil overskrift, uten at det viser om det er den som er brukt inntil en åpner lenken). De kan utgjøre opp mot 20% av alle artiklene, og det er et større problem. SNL-saken er et problem på under to promille, der trolig ganske mange også er feilinnrettet ( kunne heller gått til NBL eller kunstnerlex). La oss heller beholde SNL-jobben til dessert. (;--§D)) --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 12:02 (CET) PS: Vi ønsker vel sekundær- og ikke primærkilder i hovedsak? DS

Det er feil i alle kilder og i alle media, herunder i Wikipedia og SNL. Jeg synes det er litt rart at det her fokuseres så sterkt på SNL (selv om jeg har også funnet en del feil og lettvintheter der), mens man i en tid med stadig mer innholdsmarkedsføring og press på redaksjonene lar eksempelvis VG og Dagbladet passere som kilder, hvor det etter min erfaring er langt mer feil og lettvintheter. Artikler med eksempelvis VG og Dagbladet som eneste kilde, er langt mer alarmerende. Dette er en mye større debatt som dreier seg om hvilken politikk vi skal ha til kilder, og hva vi godtar som etterrettelige kilder. Jeg mener fortsatt at en kildeløs artikkel er bedre enn ingen artikkel, da den ikke pretenderer å bygge på andre kilder enn seg selv, og at en artikkel med tvilsomme kilder er verre enn noe annet. Og begynne med særlige tiltak nå mot SNL er meningsløs, SÅ galt er det ikke, og SNL må tas i en større sammenheng. PaulVIF (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 12:14 (CET)

Jeg mener det hadde vært lurt å få autorative identifikatorer for alle leksikonene på Wikidata, og også en del katalogtjenester og registre. Da kan vi fjerne en god del lenkeskog under «eksterne lenker», og det ville gjort {{Autoritetsdata}} mer generelt gjenbrukbar. — Jeblad 13. nov. 2015 kl. 12:20 (CET)

Jeg bruker ikke SNL som kilde, fordi det er en direkte konkurrent til Wikipedia. Kvalitetsmessig ser jeg liten grunn til å unngå SNL på generelt grunnlag. SNL har både gode og dårlige artikler, vanlig kildekritikk må utvises i hvert enkelt tilfelle. Det kommer også an på sammenhengen og hva det er man ønsker å kildebelegge. I noen tilfeller vil Dagbladet egne seg godt som kilde mens SNL vil være uegnet, andre ganger er det omvendt.

Husk også at det er mange slags leksika (på papir og ikke minst på nett) som brukes som kilder på Wikipedia. Sunn kildekritikk må alltid brukes, og det er lurt å ha en viss erfaring med kildenes gjennomsnittlige pålitelighet, slik at man har noe å bygge en vurdering på.

Bytt gjerne ut ei lenke til SNL hvis du finner en bedre kilde, fjern henvisningen til SNL hvis du vet at artikkelen der ikke holder mål, men ikke fjern lenker til SNL bare fordi det er SNL. Blue Elf (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 18:26 (CET)

Støtter Blue Elf her. Alminnelig kildekritikk gjelder også SNL, men det er som kjent forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka. Min erfaring er med SNLs korte artikler er at de er upresise eller overfladiske, regelrette feil holdt opp mot solid faglitteratur finner jeg lite av. Er to omtrent like gode kilder i strid med hverandre nevner jeg det teksten, der den ene kilden er åpenbart bedre lar jeg denne stå i teksten og skyver den mer vaklevorne kilden til en fotnote. En kilde er bedre en ingen kilde, det gjelder også SNL. Mvh Erik d.y. 14. nov. 2015 kl. 19:52 (CET)

10 måneder uten avgjørelse vedr. fletting av («papir»-)leksikon og nettleksikon

Jeg synes at diskusjonen om fletting av artiklene om ett nettleksikon og et («papir-»)leksikon, trenger et spark i bakdøra - den har pågått siden februar 2015. Eller er det ønskelig at vi tar avgjørelsen på julebordet om et drøyt år? 46.15.53.218 12. nov. 2015 kl. 17:48 (CET)

Nei, ta den heller på førstkommende julebord. Hilsen Nording 13. nov. 2015 kl. 06:24 (CET)

Det kan virke som om det foregår en prestisjekamp for å vinne fram med synspunkter, og de foreløpig siste som skal ofres, er «Se også»-lenker til personer som har artikkel om seg på wikipedia og som er fagansvarlige. Dette er kremen av lærekreftene på høyskoler og universitet, som skriver leksikon for knapper og glansbilder uten at det fremmer karrieren internasjonalt (eller nasjonalt). Og så skal wikipedia-byråkrater komme og si at «Se også»-lista vil bli (altfor) lang! Ordet smålig blir jo fankern meg fattig, i denne sammenhengen! 46.15.236.183 (tidl. 46.15.53.218) 14. nov. 2015 kl. 01:19 (CET)

Og her sitter vi, og skriver leksikon for WP, for hverken knapper og glansbilder, og uten at det fremmer karrieren hverken internasjonalt eller nasjonalt (for min del i alle fall). Fankern heller at ikke jeg, og alle andre, nevnes i en eller annen seksjon i Store norske! TorbjørnS (ʦ) 14. nov. 2015 kl. 01:35 (CET)

Ref Wikipedia:Oppsettsveiledning «En kort liste med interne lenker til bestemte artikler om samme eller tilstøtende emne. "Se også"-seksjonen plasserer artikkelen i kontekst med andre, og er en nyttig tilføyelse til lenker i artikkelteksten.», jeg har vanskelig for å se hvordan en liste over fagansvarlige (som kanskje riktig nok er relativt viktige) skal da legges under der. Det kommer ikke godt frem ved første øyenkast av artiklene som ligger under der hvorfor de er nært relaterte.--Telaneo (Diskusjonside) 14. nov. 2015 kl. 01:30 (CET)

Også, kan vi heller ta denne diskusjonen på Diskusjon:Store norske leksikon?--Telaneo (Diskusjonside) 14. nov. 2015 kl. 01:30 (CET)

Jeg kan skjønne at listen (over SNLs fagansvarlige med artikkel om seg på wikipedia) kan oppleves å kunne bli altfor lang - ihvertfall for dem som har synspunkt at begge artiklene er så korte at derfor er det best å flette! For øvrig jeg har funnet over 100 fagansvarlige som har artikler hos oss - og ganske sikkert så er det endel wikipedia-artikler som jeg ikke har funnet fordi det er ikke samsvar (mellom SNL og wikipedia) mht. om man skriver fullt mellomnavn eller bare initialer. Et enormt oppsving i (gode) fagredaktører som også skriver artikler, siden SNL tok grep i 2014, det er det foreløpig bare Se Også-seksjonen som kan vise til. Og nå skal dette viskes bort fordi en annen wikipedianer ikke har satt seg godt nok inn i retningslinjer for Se også-seksjoner? 46.15.236.183 14. nov. 2015 kl. 01:36 (CET) )

.Telaneo (Diskusjonside) 14. nov. 2015 kl. 01:45 (CET)

Som hovedregel omtaler vi det som har relevans. Hvem som gjør hva i en bedrift eller et forlag er ikke relevant når en kommer under et visst nivå. Du finner info om dette på Wikipedia:Relevanskriterier, selv om siden som sådan ikke er en etablert retningslinje. Vi har også gjentatte ganger presisert at vi skal unngå listcruft, vi lager ikke generelle lister over ansatte eller medlemmer i en organisasjon. — Jeblad 14. nov. 2015 kl. 15:47 (CET)

Åremålsvalg av administratorer og byråkrater

Åremålsvalg av administratorer og byråkrater er i gang og pågår frem til lørdag 21. november, klokken 23:59. Ulf Larsen (diskusjon) 15. nov. 2015 kl. 09:35 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia.