Wikipedia

Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-12

< Wikipedia:Tinget‎ | Arkiv
Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Bedre navboks rediger

(Se tidligere diskusjon.) Jeg foreslår igjen å gå over til koden i en:Template:Navbox og bruke den istedenfor den vi har i Mal:Navboks.

Se et eksempel

Fordeler:

  • Mer estetisk utforming
  • Bedre funksjonalitet (undergrupper slik som i da:Skabelon:Den danske guldalder kan gjenbrukes på no-wp med utseendet i behold)
  • Raskere tilgang til redigering av malen direkte fra artikkelen for de som ønsker det (vis/diskusjon/rediger-lenker som en tilleggsfunksjon)

Noen endringer som må til, er beskrevet i den tidligere diskusjonen. (MediaWiki:Common.css og MediaWiki:Common.js må oppdateres fra en-wp).

Det har vært uenighet om farge i navboksen, og jeg foreslår derfor at siden boksene på no-wp fra før er grå, kan de nye boksene fortsatt være grå, men i en litt mørkere tone, som i eksemplet.

Den tekniske delen innebærer at koden fra Template:Navbox legges i Mal:Navbox/core, med en slags oversettelsesmal på Mal:Navboks, bl.a. med #switch, som oversetter det som trengs til engelsk og refererer til Mal:Navboks/core, som lager selve navboksen. Mal:Navboks er i dag tospråklig (godtar både norsk og engelsk), og derfor tror jeg det blir nødvendig med #switch som oversetter parameterverdier (det som står på høyre side av likhetstegnet) til engelsk. For minst mulig forstyrrelse av artiklene kan vi lage alt ferdig i sandkasser og teste det skikkelig ut først. Iceblock (d) 18. mar 2010 kl. 19:33 (CET)

Etter finpussen som ble gjort på den sist gang, og så lenge alle de nåværende navboksene blir bytta ut på riktig måte med denne, så støtter jeg det. Haakon K 19. mar 2010 kl. 01:50 (CET)
Støtter tiltaket fullt ut. Det er flott om v • d • e gjøres valgfritt (f.eks. ved at man må merke av en boks på innstillinger for å aktivere denne for oss som ønsker det). nsaa (disk) 19. mar 2010 kl. 07:49 (CET)
Bare navbokser som bygger på Mal:Navboks vil bli byttet ut. Enkle bokser som bare er laget med {{NavStart}} + innhold + {{NavSlutt}} vil forbli uforandret. Mal:Navboks er i bruk på 5000 artikler, og Mal:NavStart brukes på 50 000 artikler, men jeg synes likevel det er bra å få en ny Mal:Navboks. Vi kan også endre veiledningen på Hjelp:Mal og henvise til Mal:Navboks isteden. Iceblock (d) 19. mar 2010 kl. 09:50 (CET)
Siden {{navboks}} er en grunnmal brukes den bare i andre maler, så antall artikler er irrelevant – det er antall maler den brukes i som er viktig, og det tallet er (uten at jeg har gidda å sjekke) langt mindre og mer håndterlig. :-) Jon Harald Søby 21. mar 2010 kl. 19:05 (CET)
Ser at det er hentet inn malverk i det siste som ikke er oversatt, men dette har blitt diskutert før – vi skal ikke ha engelske maler. Det har i noen tilfeller blitt brukt maler for å oversette parametre, men da må de substes. Jeg mener engelske maler ble diskutert så tidlig som i 2006 og da fantes det enda eldre diskusjoner som også hadde endt med konsensus på at vi ikke skulle ha engelsk malverk. Gjenbruk av funksjonalitet er grei, importering av engelske maler as is er ugreit. — Jeblad 19. mar 2010 kl. 15:18 (CET)
Enig. Med unntak av oversettelsesmaler (som skal substes), bør malverket være norskspråklig. Noe som «oversetter [...] til engelsk», høres ut som et skritt i feil retning. — the Sidhekin (d) 19. mar 2010 kl. 15:37 (CET)

Jeg er også helt for, med forbehold, slik som Sidhekin nevner. Men jeg synes også vi kunne brukt anledningen til å oversette alle malene som bruker Navstart til en og samme mal. Profoss 21. mar 2010 kl. 11:58 (CET)

Vi kan oversette en:Template:Navbox til norsk, legge den i Mal:Navboks/kjerne (så unngår vi det engelske ordet core), og gjøre om Mal:Navboks til f.eks.
{{Navboks/kjerne
|navn = {{{navn|{{{name<noinclude>|{{FULLPAGENAME}}</noinclude>}}}}}}
|navbar = {{{navbar|}}}
|status = {{#switch:{{{status|{{{state|autocollapse}}}}}}|collapsed|skjult=skjult|uncollapsed|vist=vist  [...]  |#default=autoskjul}}
|tittel = {{{tittel|{{{title|}}}}}}
...}}
Som oversettelsesmal (jeg vet ikke hvilket navn vi skal legge den under) kan vi bruke noe i denne dur:
{{Navboks |
navn = {{{navn|{{{name}}}}}}{{<includeonly>subst:</includeonly>#if:{{{navbar|}}}|{{<includeonly>subst:</includeonly>!}}
navbar = {{{navbar|}}}}}|
status = {{<includeonly>subst:</includeonly>#switch:{{{status|{{{state|autocollapse}}}}}}|collapsed|skjult=skjult|uncollapsed|vist=vist  [...]  |#default=autoskjul}}{{<includeonly>subst:</includeonly>#if:{{{tittel|{{{title|}}}}}}|{{<includeonly>subst:</includeonly>!}}
tittel = {{{tittel|{{{title|}}}}}}}}
...}}
Jeg foreslår en oversettelsesmal på denne formen fordi den utelater ubrukte parametre (en:Template:Navbox har over 80 parametre). Vi kan også legge inn en påminnelse som vises når brukeren prøver å transkludere malen: <includeonly>{{subst:</includeonly><includeonly>tom mal|<span style="font-size: 11pt; color: red">'''Du glemte å subste denne malen. Erstatt <font color="blue">{{Navboks oversettelsesmal|</font> with <font color="blue">{{subst:Navboks oversettelsesmal|'''</font></span>}}</includeonly> (hentet fra en:Portal:Current events/DateHeader). Beklager den lange teksten, men den må til for å vise hva jeg mener. Iceblock (d) 22. mar 2010 kl. 22:21 (CET)

Rekruttering rediger

Spørsmål, har WP-Norge erfaring med å ta kontakt direkte med universitet eller studentersamfunn for bistand med rekruttering av studenter eller vitenskaplig ansatte som bidragsytere til WP? Det kunne vært en nyttig eksersis både for de nye brukerne (som får sammensatt og presisert sin kunnskap) og for WP (som får utvidet innholdet og hevet nivået på det som står skrevet). Feks innen temaene næringsliv og økonomi burde studenter på BI eller NHH kunne ha mye å bidra med. Keanu 21. mar 2010 kl. 12:28 (CET)

Det har vel i en viss grad blitt gjort allerede, minst en lærer ved BI gir studentene som oppgave å forbedre artikler på W og jo flere som legger det inn som et ledd i undervisningen, jo bedre for oss. Ulf Larsen 21. mar 2010 kl. 13:17 (CET)
Ja, jeg kjenner til vedkommendes tiltak. Jeg så for meg en formell dialog mellom WP Norge og utvalgte høyskoler eller eventuelt studentersamfunn, feks i første runde ved et formelt brev som beskriver prosjektet, hva som søkes, og fordelene for bidragsytere ved å være med (feks primært heving av deres egne faglige nivå). Har selv prøvd å rekruttere miljøer direkte eller få bistand til rekruttering der hvor det finnes mange potensielle bidragsytere, men føler at som "bare en bidragsyter" er det lite annet å gjøre enn bare å "spørre pent". Det burde derfor komme på offisielt WP letterhead eller fra ditto emailadresse. Keanu 21. mar 2010 kl. 13:34 (CET)
Wikimedia Norge hadde folk på NVU-konferansen og snakket med flere deltagere om å få til noe slikt. Opptrykket av artikkelsamlingen til konferansen har en aktuell artikkel om Hvordan lykkes med wiki som pedagogisk verktøy. Denne artikkelen er skrevet av Svend Andreas Horgen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og Hugo Nordseth fra Høgskolen i Nord-Trøndelag.
En mulighet er å få stoff fra studentenes øvelser i prosess-skriving ved BI – Senter for e-læring (de skriver på en wiki), men de mener at kvaliteten er for dårlig(!). Selv tror jeg vel at vi kunne tilpasse mye av stoffet. Det har også vært noen forsøk med kunststudenter i Ålesund på wikien til Kunsthistorie.com. En annen skole i Ålesund har skrevet på engelsk Wikipedia. Ved UiO er det en del wikier som vi tror har aktuelt stoff, og som i dag blir tømt etter hvert semester. Slike fagspesifikke undervisningswikier er blitt nokså vanlige.
Det er flere universitet og forskningsinstitusjoner som ønsker å involvere seg, men motstanden hos oss mot å slippe til folk som skriver utfra egen erfaring er nokså stor i deler av nettsamfunnet. Selv mener jeg at vi skal forholde oss til kravene om verifiserbarhet og ikke skape unødige ekstra regler.
Mye stoff fra høyskoler og universiteter kan gjenbrukes, men så langt ser det ut som om studenter trenger nokså mye oppfølging om resultatet skal bli bra. Når en wikipedianer skriver en kort artikkel går det nokså raskt, mesteparten av tiden er knyttet til å sette seg inn i stoffet. Når en student skriver en artikkel så bruker han mesteparten av tiden på å sette seg inn i våre formkrav.
Wikimedia Norge har også kontakt med flere andre aktører. Spesielt kan nevnes Infomedia i Bergen og Institutt for Informatikk i Oslo. Det er også noe kontakt med Norgesuniversitetet for å få til noe, men uten at dette har resultert i noe så langt.
Se også Wikipedia:Skole og universitetsprosjekt. — Jeblad 21. mar 2010 kl. 13:42 (CET)
Det å snakke med personer fra universitet og høyskoler er viktig. En har mulighet til å forklare hvordan en arbeider på Wikipedia og hvordan alle bidrag fra nye brukere kontrolleres. Å få akademikere til å skrive er vanskeligere. Satt i forrige uke til bords med noen som påpekte feil i Wikipedia og da jeg sa at det de kunne gjøre var å rette feilene så fikk jeg til svar at det tok for lang tid. Wikimedia Norge hadde Wikipedia Academy 2009 i Bergen og det er planer om et Wikipedia Academy 2010 i Oslo som er ment å knytte kontakt mellom høyskoler og universitet og Wikipedia. Det vil være mulig å sende en invitasjon til institusjonene i den forbindelse. Videre arbeid med akademi for 2010 ligger litt på is inntil vi har hatt årsmøte i Wikimedia Norge 19 april og det er valgt en nytt styre.Nina 22. mar 2010 kl. 14:42 (CET)

Kjønnslig likestilling rediger

Wikipedia bør være kjønnslig likestilt. Som f. eks artikkelen om Skihopping står det kun et lite avsnitt om kvinner i skihopp. Artikkelen verdensrekorder i skiflyging ser ut slik en standard for en artikkel der både kvinner og menn er omtalt burde se ut.

Jeg mener selvfølgelig kvinner og menn generelt. Mvh. Alexis (d) 21. mar 2010 kl. 14:15 (CET)

Hva spesifikt er det du mener mangler i artikkelen om Skihopping? Er det avsnitt om menn i skihopping du savner? Forøvrig kan jeg ikke se at artikkelen som helhet er spesielt vridd hverken mot det ene eller det andre kjønn. TommyG (d^b) 21. mar 2010 kl. 18:56 (CET)
Det synes kanskje litt uheldig med denne segregasjonen, men når du ser størrelsen på Kvinner i skihopping, kan jeg ikke skjønne at ikke den må trekkes ut i en egen artikkel. — the Sidhekin (d) 21. mar 2010 kl. 19:03 (CET)
Jeg håper Kvinner i skihopping ikke er for nærsynt i formen. Hovedartikkelen Skihopping har jeg lenge spekulert på å forbedre, den har potensiale til å utvides og forbedres mye i flere retninger for den som gidder. For min del er den artikkelen et langtids grubleprosjekt. Kanskje i løpet av året... hvis ingen kommer meg i forkjøpet. Blue Elf 22. mar 2010 kl. 01:39 (CET)
Så lenge kvinner og menn ikke konkurerer på like vilkår i hopping blir det feil om vi skal skrive artikkelen som om de gjør det. Wikipedia beskriver til slik de er, ikke slik den enkelte skribent skulle ønske de var. Mvh 3s 22. mar 2010 kl. 11:43 (CET)

Medlemskap studieforbund for WMNO rediger

I referat fra siste styremøte fra styret i Wikimedia Norge kan en lese at WMNO søker medlemskap i studieforbundet Populus:

http://no.wikimedia.org/wiki/Styrem%C3%B8te_2010_%E2%80%93_20._mars

Jeg stiller meg undrende til dette da profilen på dette studieforbundet synes lite passende for Wikimedia og Wikipedia, det bør være flere andre studieforbund som er mer relevante, se denne listen:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2007/NOU-2007-11/13.html?id=480550

Wikimedia og Wikipedia arbeider som kjent for å spre kunnskap og vi har som et av våre krav om å være nøytrale og objektive og vi har bidragsytere og brukere fra alle områder innen samfunnet - det synes da lite heldig at vi assosieres med organisasjoner som SOS Rasisme, Norges Kommunistiske parti, Nei til EU for å nevne noen få av organisasjonene som deltar i dette studieforbundet:

http://populus.no/webexpress/index.php?option=com_content&view=article&id=267&Itemid=29

Jeg er klar over at dette er en sak Wikimedia Norge arbeider med, men erfaringsmessig blir meldinger der lest lite og jeg vil anta at dette har interesse for et større forum, derfor postes det her. Jeg synes det er lite gjennomtenkt av styret i WMNO å fremme denne søknaden og jeg synes den bør trekkes tilbake, så får en heller senere eventuelt søke om medlemskap i et studieforbund som har en mer nøytral medlemsprofil. Ulf Larsen 22. mar 2010 kl. 18:35 (CET)

De har både Europeisk Ungdom på medlemslista og Nei til EU. Kan de være medlemmer i samme organisasjon og samtidig holde fred med hverandre så skal saktens vi klare å la være å krangle med SOS Rasisme og Norges kommunistiske parti. — Jeblad 22. mar 2010 kl. 19:23 (CET)

Spillerstaller for lag langt nede i divisjonene rediger

I artiklene om mange fotballlag langt nede i divisjonene blir det nå lagt inn spillerstaller. Dette genererer en haug med rødlenker for folk som ikke når opp til relevanskrav, det er vanskelig å kontrollere, det er vanskelig å rettferdiggjøre at vi legger ut informasjon om fritidsaktivitetene til hvermannsen på denne måten og det er veldig vanskelig å forstå at dette er nyttig informasjon for mange, om noen i det hele tatt. For å få nytte av en slik oppramsing av navn må man nødvendigvis vite mer om personene bak navnene. Et moment som kompliserer det ytterligere er at det blir lagt inn nasjonalitetsflagg på disse folkene, og at de som legger dem inn (kanskje) legger flagg for fødested/hvor familien er fra/hvor de kom fra før de fikk statsborgerskap osv uten at vi kan gjøre noe for å vite om det stemmer. Jeg har selv sett folk med norsk navn få sørkoreansk flagg fordi de er adoptert. Slik kan vi ikke ha det. Finnes det en regel for slike spillerstaller? Hvis det ikke gjør det foreslår jeg at vi bestemmer at slike ikke skal legges inn lenger ned enn 1.divisjon eller noe deromkring. For eksempler på spillerstaller se de mer eller mindre tilfeldig plukkede: Harstad Idrettslag, Melbo Idrettslag og Fotballklubben Mjølner. 3s 8. mar 2010 kl. 18:55 (CET)

Støtter forslag om at vi legger en begrensning til 1.divisjon. Utvik 8. mar 2010 kl. 22:16 (CET)
Støtter begrensning til to øverste divisjoner. Et stort problem utover det 3S påpeker med slike spillestaller er å kunne oppdatere&kvalitetssikre dem. Finn Rindahl 8. mar 2010 kl. 22:53 (CET)
Jeg er i utgangspunktet enig, men jeg hadde ønsket å få høre fra noen av fotballskribentene før vi lager regler for dem. Korriger meg om jeg tar feil, men jeg har ikke inntrykk av at de tre foregående talere (skribenter?) er nevneverdig mer aktive blant fotballartiklene enn hva undertegnede er. ;-) — the Sidhekin (d) 8. mar 2010 kl. 23:06 (CET)
Om natten tar jeg på meg fotballdrakten min og en maske, logger på som Bruker:Super3s og redder dårlige fotballartikler i fleng. Jeg er sletternes skrekk, dårlige fotballspilleres redningsmann og wikipedias skjulte opprettholder. Det har du nok helt rett i, og det er uansett ikke noe vi trenger å bestemme oss for i kveld. Mvh 3s 8. mar 2010 kl. 23:13 (CET)
Jeg er helt enig i at det går en grense for hvor spillerstallen er av interesse. Men, uenig i at den bør gå ved 1. divisjon. I alle fall 2. divisjon må være kurant og av interesse for de som leser disse artiklene. Der vil gjerne noen av spillerne alt ha artikler fra tidligere sesonger i den/en annen klubb, og alle navn må ikke lenkes dersom de ikke er relevante for en egen omtale. Se Faaberg Fotball Lillehammer hvor jeg har lagt inn spillerstallen med ikkerød-mal. Fotballsider som altomfotball.no har dessuten god omtale av 2. divisjon, herunder spillerstaller, så kontroll av innholdet er meget greit ned til dette nivået. mvh Ooo86 8. mar 2010 kl. 23:21 (CET)
Ja om grensen går ved første- eller annendivisjon skal jeg ikke uttale meg om. Det som er viktig er at spillerstallene kan verifiseres av gode sekundærkilder (i.e. ikke bare klubbenes egne hjemmesider), og dette setter vel en effektiv stopper ganske fort. Settes det på nasjonalflagg som S3 nevner over er det bare å hive det ut (om det da ikke mot formodning er godt dekket av de samme gode sekundærkildene). altså, så tror jeg det viktigste og beste begrensningen er å være strengere på at vi har solid kildemateriale, ikke om hvilken divisjon man snakker om (la oss si at vi sier annendivisjon som en nedre grense, det vil da ikke si at vi skal legge inn alle spillere i alle klubber på dette nivået om noen klubber ikke er dekket av gode sekundærkilder ...)nsaa (disk) 9. mar 2010 kl. 01:09 (CET)

Det kunne vært greit med flere meninger i denne saken. Slik det er nå er det enighet om å sette en grense, men uklart om denne bør gå på 1. eller 2. divisjon. Flaggmaler virker det som det er enighet om at ikke er ønskelig. 3s 17. mar 2010 kl. 20:27 (CET)

For å gi en liten kommentar; grensen for spillerstallsmaler bør gå ved 1. divisjon (altså nivå to), for det samsvarer med stilmanualen for fotballspillere. I divisjoner som er lavere kan spillerstallen eventuelt listes opp i artiklene for de respektive klubbene eller bli henvist til med en ekstern lenke. Mvh Beagle84 17. mar 2010 kl. 21:13 (CET)
Enig med Beagle84 her, det er ingen vits i å ha med spillerstaller for lavere nivå enn de to øverste. Det gjør at folk begynner å skrive artikler om disse spillerne, som så vil bli slettet ihht stilmanualen, og bidragsyteren blir skuffet. Dette er et generelt leksikon, ikke en oversikt over alle som har vært med og sparket ball gjennom tidene. Altomfotball.no el.l. høres ut til å være mer egnet til å ta seg av den oppgaven. mvh, Apple farmer 17. mar 2010 kl. 21:37 (CET)
Jeg tolker dette som en rimelig klar konsensus om å begrense oss til de to øverste divisjonene. Ooo86 vil gå ett hakk lenger ned, men er slik jeg leser dette den eneste. At alle enes om det samme er nok en utopi, men jeg synes det har utkrystallisert seg en rimelig klar tanke her. Mvh 3s 21. mar 2010 kl. 13:38 (CET)
Hva maler angår, tolker jeg diskusjonen som du gjør, og jeg er med på konklusjonen. Men jeg tolker Beagle84 til at det kan åpnes for spillerstall i den enkelte klubbs artikkel også på lavere nivåer – altså ikke som egen mal – og jeg tror jeg må si meg enig: Det er rimelig å sette begrensninger på hvilke sider (artikler og maler) vi skal ha, men innholdet i artiklene bør i utgangspunktet avgjøres ved vanlig redigering og konsensus, med mindre generelle retningslinjer for innhold, så som WP:BLP, WP:V og WP:NPOV, eller relevante stilmanualer vil ha et ord med i laget. Og vi har foreløpig ingen Wikipedia:Stilmanual/Fotballklubber eller lignende. — the Sidhekin (d) 21. mar 2010 kl. 13:52 (CET)
Der kan du se. Jeg leste bare første del av Beagles innlegg da jeg skulle oppsummere... Tror du treffer bedre med din oppsummering enn jeg gjorde. Mvh 3s 21. mar 2010 kl. 13:57 (CET)
(redk.) Hmm.. Var det jeg som ble konsensustrollet her, ja :) Så lenge informasjonen som legges inn er etterrettelig, har jeg nok fortsatt ingen problemer med spillerstallmaler for 2. divisjon. Det norske seriesystemet i fotball består vel fortsatt av en nasjonal del som fullt ut omfatter de tre øverste divisjonene, om man skal prøve å trekke noen grense her - fra og med 3. divisjon mer lokalt administrert fra kretsene. Siden det ikke er snakk om å skrive egne artikler om spillerne, så er jeg ikke helt enig i at stilmanualen for fotballspillere er avgjørende. Som sagt trenger man heller ikke å lenke spillerne om man setter opp en spillerstallmal. For kvinner er jeg dog enig i at man kan begrense seg til de to øverste divisjonene. mvh Ooo86 21. mar 2010 kl. 14:04 (CET)
For min egen del ser jeg på spillerstallsmaler som en form for navigasjonsmal, og når det ikke eksisterer/er minimalt av biografier om fotballspillere som spiller på nivå tre (jfr. stilmanualen som setter nivå to som førende grense), så ser jeg ingen grunn til å opprette slike maler. Det er med andre ord ingen grunn til å lage maler i eget navnerom når det ikke eksisterer artikler å sette dem inn i, med forbehold om enkelte unntak iht. stilmanualen selvsagt. Da er det isåfall bedre å liste opp spillerstaller i artikler om fotballklubbene, hvis vi først skal ha slike oversikter lenger ned i seriesystemene. Problemet er som 3s er inne på at det (til nå) har generert et sammensurium av rødlenker og flaggmaler for fotballspillere som ikke når opp til relevanskravene. Mvh Beagle84 21. mar 2010 kl. 15:23 (CET)
Er enig at 2. divisjon er en grei grense, finnes mange eksempler på hardtsatsende 2. divisjonslag. Randaberg hentet f.eks for noen år siden flere spillere fra de øverste divisjonene. 1. Divisjon som grense ville utelukket som kunne vært spennende og relevante artikkler. 84.234.200.168 22. mar 2010 kl. 22:50 (CET)

Mentorordning for nye bidragsytere rediger

Det har flere ganger blitt diskutert å innføre en mentorordning og jeg har nå fått flere konkrete henvendelser fra nye bidragsytere som synes en slik ordning kan være nyttig for de - se forslaget til mentorordning og bidra gjerne med kommentarer. I og med at jeg allerede har fått en konkret forespørsel om å være mentor så har jeg merket denne bidragsyteren med en melding om at vedkommende følges opp av mentor, i dette tilfelle meg. Som forslaget til mentorordning så er også tekst brukerside et forslag, så kom gjerne med kommentarer til det. mvh - Ulf Larsen 18. mar 2010 kl. 18:19 (CET)

Skal det være effektivt – dvs at problemstillinger blir tatt opp med deg og ikke direkte med brukeren – tror jeg du må merke diskusjonssiden også. ;-) Ellers: God tanke – lykke til. :) — the Sidhekin (d) 18. mar 2010 kl. 18:37 (CET)
Interesserte bør også ta en titt på dewp's mentorprogram (introduksjonstekst også på engelsk og svensk). Kaitil 18. mar 2010 kl. 18:46 (CET)
Har merket diskusjonssiden også, men fint om noen med grafiske kunnskaper kan lage et bra merke eller symbol eller annet type merke som klart viser at vedkommende får oppfølging. For øvrig vil jeg understreke at hensikten med dette ikke er å monopolisere kontakten med brukere, om vedkommende f.eks legger en melding til Sidhekin så svarer selvfølgelig Sidhekin - men om Sidhekin eller andre finner en redigering den nye bidragsyteren gjør som ikke er bra så er da tanken at det går gjennom mentor, så en får en konsistent oppfølging. mvh - Ulf Larsen 18. mar 2010 kl. 18:49 (CET)
Mentorprogrammer kan fungere, men det forutsetter garantert oppfølging av mentor innenfor en akseptabel tidsramme for den som spør. I andre sammenhenger har det vist seg at akseptabel responstid er 2-3 timer, og det er veldig vanskelig å få til på en wiki. Det kan se ut som om en forutsetning for å få til en fungerende mentorordning på et nettsted er at det finnes im-funksjonalitet, men det finnes ikke på Wikipedia. Det er også noen indikasjoner på enkelte folkegrupper er mer villig til å vente på et svar (tyskere går ikke videre om de har fått beskjed om å vente) og at langsommere kommunikasjonsformer (eg diskusjonssider) da fungerer bedre. Det kan være interessant å finne ut om mentorløsninger fungerer her på bokmålsutgaven, men jeg er ikke veldig optimistisk.
Husk på at i mentorprogrammer er det ikke andre som skal informeres om at det finnes en mentor for en kandidat, det er den aktuelle kandidaten som skal ha noen å spørre for å unngår problemer. Lister over hvem som kan spørres om de enkelte forholdene ble laget for flere år siden, muligens kan de hentes frem igjen. Se også Wikipedia:Brukerinteresser. — Jeblad 19. mar 2010 kl. 15:28 (CET)

En mentorordning kan være fin for noen, med fast person å spørre om ting, men ikke lynkort responstid. Andre vil være mer opptatt av å få godt nok svar veldig fort, og da bruke Torget eller en brukerside de tror vil hjelpe. Jeg er nok skeptisk til at kommunikasjon om svakheter ved den nye brukerens redigeringer skal gå til mentor som normalordning. Heller at mentor følger med selv og blir tipset av den nye brukeren om innvendinger som den nye synes det er vanskelig å svare på. I tillegg til presset av erfarne brukeres kritikk, er behovet for å finne ut av smått og stort som gjelder redigering og konvensjoner en viktig grunn til å tilby mentor for de som ønsker. Helge Høifødt 20. mar 2010 kl. 10:04 (CET)

Jeg støtter helhjertet opp om en mentorordning og synes Larsens forslag er godt. Men er litt usikker på om det bør være slik at det i utgangspunktet skal være slik at nye brukeres redigeringer i hovedsak skal tas opp med mentoren. Jeg har lagt merke til at enkelte nye bidragsytere kommer svært fort inn i hvordan ting fungerer og gjør hva de kan for at bidragene skal bli bedre. Andre har større vanskeligheter. Det bør lages en form for logo eller lignende slik at man straks ser hvem som er mentor og hvem som har en mentor slik det blir påpekt litt lenger opp her. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 21. mar 2010 kl. 10:50 (CET)

Støtter så absolutt et mentor-program (og har selv foreslått det flere ganger), men er skeptisk til at kommunikasjon skal foregå via brukerdiskusjonssider som det er foreslått i Wikipedia:Mentor. Skal man lære opp nye bidragsytere, så må man være tilgjengelig på nye bidragsyteres kommunikasjonsmåter, og ikke utelukkende på Wikipedias, som er det man prøver å lære den nye bidragsyteren. Mener derfor at mentorprogrammet bør satse på å gjøre mentorer tilgjengelig på MSN/Skype/Telefon/e-post/personlig oppmøte/IRC/Facebook/etc. som er kommunikasjonsformer flere er kjent med enn kommunikasjonsformene i Wikipedia. Laaknor 23. mar 2010 kl. 14:34 (CET)

Det er flere aktuelle løsninger på kommunikasjon med nye brukere, men når jeg ser hvordan det er skissert på Wikipedia:Mentor så tror jeg ikke dette er Løsningen. Hovedproblemet er at kommunikasjon med brukeren skjer gjennom flere ledd, noe som senker hastigheten på dialogen vesentlig. Samtidig så vil feil i kommunikasjonen forsterkes, dette skjer alltid om flere ledd er involvert. Legger en til at siden i seg selv konstruerer en konfliktsituasjon som utgangspunkt for at en bruker skal gå med på å bruke en mentor så er utgangspunktet nokså dårlig. For å få nye brukere til å bli med på en slik ordning så må det formidles til dem at de får et eksklusivt tilbud som gjør hverdagen deres enklere og maler himmelen rosa.
Problemet en står ovenfor i en mentorordning er at en ikke ønsker seriekommunikasjon hvor mentoren skal være senter i kommunikasjonen, men en ønsker en prallellkommunikasjon hvor mentoren kan gi råd. Ordinære diskusjonssider støtter en slik kommunikasjonsform, mens forslaget på Wikipedia:Mentor ikke gjør det. Hvis noen skal stå i sentrum for kommunikasjonen så er det den nye brukeren, mentoren skal gi råd og ikke være den nye skribentens sekretær.
Andre forslag som har vært oppe er å bruke im-løsninger for kommunikasjon, deriblant å få noe ala im-løsningen i Facebook på Wikipedia. Jeg er ikke helt sikker på hva som er status på dette. Det er også diskutert bedre diskusjonsfora, spesifikt LiquidThreads. Denne løsningen åpner for noe bedre monitorering av diskusjonstråder slik at dialogen flyter lettere. Enda noen løsninger som har vært diskutert er å integrere web-baserte im-klienter (aka XMPP) som tilleggsfunksjoner. Veldig mye av dette fokuserer på å gi skribenter bedre kommunikasjonskanaler, men det løser ikke konfliktsituasjoner.
Idéen har nok noe for seg, men formen tror jeg ikke er helt god. — Jeblad 23. mar 2010 kl. 15:20 (CET)

Sitatretten og Mauseth/NRK rediger

Gørild Mauseth vant frem ovenfor NRK. Det er vist til sitatretten fra NRKs side, men såvidt jeg har forstått så vant Mauseth frem med at det var sitert utover formålets behov. Det er også vist til at to av de ni sekundene krenket artistens integritet. Høyesterett sier også at det bryter mot god skikk. [1] [2] [3] [4] [5] — Jeblad 25. mar 2010 kl. 19:28 (CET)

Wikimania Scholarships rediger

The call for applications for Wikimania Scholarships to attend Wikimania 2010 in Gdansk, Poland (July 9-11) is now open. The Wikimedia Foundation offers Scholarships to pay for selected individuals' round trip travel, accommodations, and registration at the conference. To apply, visit the Wikimania 2010 scholarships information page, click the secure link available there, and fill out the form to apply. For additional information, please visit the Scholarships information and FAQ pages:

Yours very truly, Cary Bass
Volunteer Coordinator
Wikimedia Foundation

Det meldte seg noen interesserte i fjor til Wikimania 2009 i Argentina, men jeg tror ikke noen reiste. Dersom noen reiser i år, ville det være fint å få inn forslag til temaer som vi bør diskutere med de andre representantene og erfaringer som kan utveksles. SOA 25. mar 2010 kl. 09:33 (CET)
Det var folk fra Norge på Wikimania 2009 i Argentina. Det er planer om å organisere en fellesreise til Gdansk. — Jeblad 25. mar 2010 kl. 10:43 (CET)
Jeg fikk stipend til å dra til Wikimania i Argentina, jo (fikk da dekka flyreisa). Har også tenkt meg til Gdańsk (det blir da min fjerde Wikimania). Så vidt jeg veit er jeg hittil eneste nordmann som i det hele tatt har vært på Wikimania, og det er litt for dårlig. Men nå som det er så nærme håper jeg en del vil være med. Jon Harald Søby 26. mar 2010 kl. 17:45 (CET)
Fått foreløpig klarsignal på at jeg får lov av sjefen til å ta ut ferie da i år, så jeg har planer om å reise nedover. Laaknor 26. mar 2010 kl. 17:50 (CET)

Store Norske Leksikon legges ned som nett-tjeneste rediger

I henhold til P4 så er det sendt ut en pressemelding om at Store norske leksikon legges ned fra 1. jul. Se P4: Dropper leksikon på nett. Forlagene ønsker å overdra innholdet, det tekniske og apparatet rundt til en statlig finansiert stiftelse. Jeg har tidligere blogget på sonen til Wikimedia Norge på Origo om en alternativ løsning på problemet; Store Norske integrert i Wikipedia? — Jeblad 11. mar 2010 kl. 10:38 (CET)

Flere oppslag
Det (Kampanje: – Wikipedia stryker i økonomi) var jo en særdeles merkelig og tendensiøs redigering av originalartikkelen. Virker som artikkelforfatteren er mer opptatt av å fremheve påstander som støtter opp under sitt synspunkt, heller enn å videreformidle det som faktisk står i originalartikkelen. (Men, har det egentlig noe med at SNL legges ned, utover at det muligens er et resultat av den økte oppmerksomheten rundt WP som et resultat av dette?) TommyG (d^b) 18. mar 2010 kl. 12:22 (CET)
Dette var veldig trist å høre. Får håpe det kommer en nødløsning fra en tredje part. Mvh Sandip90 11. mar 2010 kl. 11:30 (CET)

«Fra 1. juli avvikles Store norske leksikon som en forlagseid tjeneste, opplyser Kunnskapsforlaget. Nå håper forlaget på offentlig finansiering.» Gir opp Store norske leksikon TommyG (d^b) 11. mar 2010 kl. 11:15 (CET)

Så, hva betyr dette for oss? Petter Bøckman 11. mar 2010 kl. 11:42 (CET)
Vel, rent teknisk så betyr det vel at disse eksterne lenkene ikke vil fungere lenger. Stigmj 11. mar 2010 kl. 14:01 (CET)
Lenkene vil fungere. Det kan imidlertid bli lagt inn pålogging for å lese mer enn en kort ingress. SNL vil eksistere selv om gratistjenesten opphører. SOA 11. mar 2010 kl. 14:05 (CET)

Utfra dette i artikkelen: «Administrerende direktør i Kunnskapsforlaget, Kristenn Einarsson, sier forlaget er klart til inngå avtale med det offentlige om vederlagsfri overdragelse på betingelse av at leksikonet drives seriøst videre som nasjonalt fagfolkleksikon.» så virker det som Kunnskapsforlaget avskjærer en mulig tilgang for oss til stoffet som er der, Wikipedia kan jo neppe sies å være et fagfolkleksikon selv om mange fagfolk bidrar her. Hvis SNL frigjort fra Kunnnskapsforlaget kan drives på en mer ideell og bidragsstyrt basis så kan det være at de kan bli en mer seriøs konkurrent for oss, da kan de f.eks fjerne reklamen - pengene kommer fra det offentlige. Men at så skjer (dvs stor bevilgning til SNL) i et år hvor det skal strammes inn på statsbudsjettet er vel ganske tvilsomt, så jeg antar SNL som nettleksikon forsvinner. Ulf Larsen 11. mar 2010 kl. 14:19 (CET)

Det er mulig vi bør begynne å tenke på en storskala kopiering av en del artikler vi mangler på WP. Kan/vil/bør vi gjøre dette? Petter Bøckman 11. mar 2010 kl. 15:59 (CET)
Slik jeg oppfatter lisensen (eller mangel på sådan), er det uklart om vi kan. Aldebaran 11. mar 2010 kl. 16:08 (CET)
Mitt inntrykk er at lisensen er uklar for artikler som er definert som «fri», men kanskje vi kan få noen jurister til å se på det? I alle fall er det ikke så mange som er produsert med denne lisensen, majoriteten av artiklene er under ordinær opphavsrett. — Jeblad 11. mar 2010 kl. 16:34 (CET)
Hvovidt SNLs lisens åpner for å gjøre artiklene fri, eller om det må forhandles om vederlag om de skal (re-)publiseres blir jo et høyaktuelt spørsmål som legger føringer på hva som kan eller ikke kan velges som politisk løsning. H@r@ld 11. mar 2010 kl. 17:09 (CET)
Jeblad: Hva mener du med at lisensen på artikler merket «fri» er uklar? Det står da tydelig på hjelpesiden «fri lisens» at «[f]ri rettighet (lisens) i SNL tilsvarer Creative Commons-lisensen Attribution - Share Alike (CC-BY-SA) og GNU fri dokumentasjonslisens.» Videre vil jeg tro at det er et flertall av artiklene på SNL som er under fri lisens – det sier jeg etter å ha gjort ganske mange (manuelle) oppslag på SNL.no på artikler som finnes på Caplex.no (blant annet systematisk på bokstaven k). Det er riktignok slik at de fleste av de frie artiklene er korte, men det er like fullt rimelig mange av dem. Å få sortert ut disse frie artiklene på en eller annen måte hadde vært ypperlig, men noen er kanskje allerede i gang med dette arbeidet nå, i kjølvannet av dagens pressemelding. --EIRIK\diskusjon 11. mar 2010 kl. 17:21 (CET)
Jeg synes personlig ikke at dette er klart i det hele tatt. For at stoff skal kunne legges inn i Wikipedia må det ha en Creative Commons Attribution-Share Alike-lisens. At «fri rettighet» i SNL tilsvarer Creative Commons-lisensen Attribution-Share Alike-lisens er ikke det samme som å si at slike artikler har en Creative Commons Attribution-Share Alike-lisens. Jeg synes dette er såpass ullent at vi bør holde oss unna gjenbruk. Kjetil_r 11. mar 2010 kl. 18:30 (CET)
P.S.: mitt tips til SNL, dersom de hadde hatt lyst til å bli klare på dette, er å erstatte innholdet på denne siden med følgende: «Dette innholdet er lisensiert som Creative Commons-lisensen Attribution - Share Alike 3.0. Det vil si at opphavsmann (forfatteren) gir deg rett til å gjenbruke, kopiere, endre og videreformidle innholdet fritt så lenge a) du deler på samme vilkår, dvs. gir nye gjenbrukere den samme rettigheten (lisensen), og b) du krediterer opphavsmannen og Store norske leksikon som hhv. opphavsmann og kilde. Den siste forpliktelsen oppfylles ved at du oppgir en lenke til selve artikkelen her på storenorskeleksikon.no». I så tilfelle ville det ha kommet klart frem hva slags lisens stoffet har. Kjetil_r 11. mar 2010 kl. 18:35 (CET)Rettet skrivefeil Kjetil_r 12. mar 2010 kl. 12:28 (CET)
Ja, jeg skjønner hva du mener, men på samme tid mener jeg det handler om hvordan man tolker ordet «tilsvarer». Noen ganger er betydningen «er» eller «det samme som», mens det andre ganger er ment «nesten det samme som» eller «noe i retning av». Jeg vil tro at SNL her mener at deres begrep «fri lisens/rettighet» betyr det samme som CC-BY-SA – det er selvsagt en liten mulighet for det motsatte, men hva mener de da med fri lisens? --EIRIK\diskusjon 11. mar 2010 kl. 18:49 (CET)
Det er nettopp spørsmålet «hva mener de da med fri lisens» som er problemet med en så løs lisensiering som det SNL har for det de kaller fri lisens. Og så lenge det er et problem, kan vi ikke kopiere. Vi må være sikre på at vi ikke benytter noe vi ikke har lov til å benytte, det er den eneste måten vi kan si at resultatet av det vi lager er fritt. Haros 11. mar 2010 kl. 22:45 (CET)
Jeg er enig i at det er godt mulig at SNL prøver å bruke CC-BY-SA, men vi kaster bort mye tid/arbeid om vi begynne å bruke slikt stoff og senere må slette det.
Til spørsmålet «hva mener de da med fri lisens»: Hvis de ikke mener CC-BY-SA, så mener de vel akkurat det som står: at de gir folk «rett til å gjenbruke, kopiere, endre og videreformidle innholdet fritt så lenge a) du deler på samme vilkår, dvs. gir nye gjenbrukere den samme rettigheten (lisensen), og b) du krediterer opphavsmannen og Store norske leksikon som hhv. opphavsmann og kilde». Dette er i såfall en fri lisens som ligger nære CC-BY-SA, men som dessverre ikke er kompatibel med CC-BY-SA.
Til slutt: Dette illustrerer hvorfor man ikke bør forsøke å være kreativ og lage sine egne lisenser/formuleringer. Det er alltid best å bruke en standardlisens, for da vet man at ting er kompatibelt med annet fritt innhold der ute. Kjetil_r 12. mar 2010 kl. 12:28 (CET)
Petter Henriksen, hovedredaktør for Store norske, har svart i kommentarfeltet til pressemeldingen fra forlaget om forslaget som Jeblad har frontet.
"Takk til Svein Askheim for interessant synspunkt. Det kunne vært en besnærende tanke å legge ut alt på Wikipedia, men saken er at vi brenner for at Norge skal ha et leksikon i fremtiden ved siden av Wikipedia, der menneskene/fagfolkene bak er synlige og kan stilles til ansvar. Viktig hvis det skal fungere som en nasjonal institusjon med den makt et storleksikon i praksis har. Wikipedia står på at alle skal få bidra fritt og usignert, og det kan jeg forstå ettersom det er slik en suksess på Internett, men det er uforenlig med modellen vi mener er den rette for et institusjonelt leksikon. (En helt annen sak er at fri gjenbruk av teksten slik Wikipedia har, ikke er hjemlet i brorparten av SNL-forfatteravtalene.) "
- Petter Henriksen"

H@r@ld 11. mar 2010 kl. 19:22 (CET)

Rent bortsett fra at retorikken til Henriksen som er i sedvanlig arogant stil, burde dette være grei skuring. Nei, nei og nei. Så får vi heller skrive selv. Petter Bøckman 11. mar 2010 kl. 20:27 (CET)
Vi har vårt egne oppsett og formatering, slik selv om vi hadde fått disse tekstene ville det likevel bety betydelig arbeid med å endre innholdet, og antagelig kommet i konflikt med «å stille en fagperson til ansvar» (sic). Heldigvis er vi ikke avhengig av det, og vår vekst og økende kvalitet vil uansett fortsette. Wikipedia blir antagelig enda vanskeligere å overse i norsk akademia, selv av strutsene i norsk fagmiljø. Det betyr at vi framover må være oppmerksomme på å identifisere de akademikere som innser at Wikipedia er stedet hvor kunnskapsoppsamlingen faktisk skjer, men som innledningsvis vil slite med våre krav til kvalitet og verifiserbarhet. Finn Bjørklid 11. mar 2010 kl. 23:49 (CET)
Vi sliter nok noe med oversiktsartikler og en del fagartikler, som professor Johan L. Tønnesson sa i Kulturnytt-innslaget i dag, men vi er gode på insekter, film og sport, for å ta tre forskjellige temaer som ikke er særlig godt dekket i tradisjonelle leksika. Fra vi rundet 250K for vel en uke siden har vi fått over 1300 nye, så mitt inntrykk er at produksjonen av nye artikler har økt noe den senere tid i forhold til tidligere. Harald Haugland 12. mar 2010 kl. 00:06 (CET)

Angående lenkeråte hvis nettstedet til SNL forsvinner: Er bruk av WebCite en mulig løsning på dette? Aldebaran 12. mar 2010 kl. 00:50 (CET)

Skreiv litt om hva om skal til for at vi skal få en vesentlig bedre kvalitetssikring, og samtidig få på plass det Petter Henriksen sier vi mangler. Se Vi vil ha Store Norske. Det er flere modeller for å synliggjøre endringer som er veldig spennende, modeller for kreditering av forfattere er kjent og det jobbes intenst med bedre løsninger for stabile versjoner. Med litt midler for å få utviklet nødvendige tilpassinger så tror jeg vi kan få til meget gode og funksjonelle løsninger som støtter opp om det som har gjort Wikipedia til et unikt produkt – og nettsamfunn. — Jeblad 12. mar 2010 kl. 01:51 (CET)

Dere får ikke SNL, Jeblad, uansett hva som skjer, så tanken om å overta kan dere bare glemme. Jeg har snakket med flere i redaksjonen i Kunnskapsforlaget i dag, og en overtagelse av SNL av Wikipedia er uaktuell. Det er ikke for å være jævlige, Wikipedia har desverre ikke den faglige kapasitet som trenges for å forvalte SNL.

Ellers er ikke håndkleet kastet inn ennå, enda er det muligheter for statsstøtte (fra Kunnskapsdepartementet), og en mer eller mindre midlertidig stiftelse basert på frivillig arbeid og donasjoner er en aktuell løsning hvis ikke statsstøtte innvilges eller noen andre tar over. Det er mange nok som heller vil jobbe gratis for SNL enn for lommeboka til Jimbo. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 90.149.157.16 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Se bort fra det foregående, det er en del ting som tyder på at dette ikke er en representant for SNL. — Jeblad 12. mar 2010 kl. 03:34 (CET)

I dag kl 08 i kulturnytt på nrk p2 var det ett ca 10 minutter langt innslag om at Wikipedia gjerne vil ta over SNL, man at Kunnskapsforlaget ikke vil. Jeblad ble intervjuet. Dette kommer sikkert etterhvert som podcast. Haros 12. mar 2010 kl. 08:15 (CET)

Ser ut til at det er mms://straumod.nrk.no/rod/p2/p2m_100312_08.wma og det interessante begynner omtrent 05:45 inn i sendingen. Stigmj 12. mar 2010 kl. 11:27 (CET)
Forslaget til Jeblad er meget bra, men utvikling av stabile versjoner i Wikipedia er det jobbet med i mange år og vil fortsette uavhengig av SNL. Styret i Wikimedia Norge er i dialog med SNL og samarbeid mellom encyclopediene vil også fortsette kontinuerlig selv om de ikke slås sammen. Pressemeldingen fra SNL i går var ryddig og Wikimedia Norge bør også bekjentgjøre sitt ståsted og videre satsing i leksikon- og wiki-markedet. Bidrag fra det offentlige og andre kan bli det som skal til for å lansere stabile versjoner og øke den faglige kvaliteten til Wikipedia. SOA 12. mar 2010 kl. 08:24 (CET)
Det her har nok ikke så mye med at vi skal egenhendig redde Store Norske, det handler om hva som er forutsetningene for at alle skal få tilgang til Store Norske og kunne lage nye tjenester – fri tilgang til stoffet, ikke bare gratis tilgang. Utfra Einarssons kommentarer til NRK [6] så kan det se ut som om de ikke helt har grepet på hva som ligger i er «fri» vs «gratis». Fordi Kunnskapsforlaget har noen ønsker så må vi gjøre noen endringer, men de endringene er nok noe som kommer før eller siden uansett. Husk på at dette er endringer som ikke påvirker de grunnleggende idéene som driver Wikipedia, frihet for alle til å redigere og at skribenter kan velge å være anonyme. Det må være enkelt å bidra, og skal vi få lesere til å hjelpe oss med feilretting så må vi faktisk gjøre det enda enklere. — Jeblad 12. mar 2010 kl. 09:06 (CET)
Kan si litt om bakgrunnen for punktene som er nevnt i bloggposten Vi vil ha Store Norske på Wikimedia Norges sone på Origo.no.
Det første punktet tar opp synlighet til endringer og trekker lesere inn i påvisning av feil. Dette er eksperimentert med i flere sammenhenger, men for oss er nok spesielt forsøkene med WikiTrust og WikiReputation kjent. Det første har endt med det som kalles Trust coloring demo. Det jeg har beskrevet er noe som ble foreslått som oppgave ved UiO. Utgangspunktet der er at alle endringer av teksten gjør at et tekstfragment blir fargelagt og så kan lesere angi hvorvidt det er riktig eller feil. Hvis lesere ikke reagerer på teksten så er det i seg selv en indikasjon på at teksten er riktig. Hvis mange nok sier at noe er feil så går en alarm og en loggoppføring lages. Da blir den mulige feilen synlig i siste endringer.
Det andre punktet går på å vise artikkelens forfattere. Utover problemene med å påvise hvem som har bidratt mest til artikkelen så vil dette bestå i å bruke de eksisterende mulighetene i Mediawiki. Det finnes allerede en egen rolle for bekreftede brukere som ikke er i bruk på dette prosjektet.[7] Samtidig finnes det også et eget felt på Spesial:Innstillinger for «real name», men dette er ikke slått på. Det vi trenger er å kunne bruke disse to mulighetene sammen med en analysemotor for å finne de faktiske forfatterne.
Det tredje punktet går på hvordan vi kan bruke mw:Extension:FlaggedRevs slik engelsk Wikipedia ønsker å bruke den, men med en mindre endring hvor vi sier at fagpersoner kan ta på seg ansvar for å følge opp spesifikke artikler. Hvis de ønsker å stå som slike «fagpatruljører» så må de være bekreftede brukere å ha oppgitt fullt navn. Det vil ikke bety at de har noen spesielle rettigheter utover at de kan si hvorvidt artikkelen er faglig god eller at de mener den ikke holder mål. Det kan være flere fagpatruljører på samme artikkel. Antakelig vil våre ordinære patruljører bety mer for artiklenes kvalitet.
Det første punktet vil nok bety mest for artiklenes kvalitet, men fungerer kun når FlaggedRevs (punkt tre) viser siste versjon. Punkt to er hovedsakelig for å tilfredsstille norsk åndsverkslovgiving, men det gir også en ikke ubetydelig sosial belønning til de som bidrar. Fagpatruljører i punkt tre kan tilfredstille de som mener det er viktig å vite hvem som går god for artiklenes innhold, samtidig som det lar anonyme bidra. — Jeblad 12. mar 2010 kl. 11:20 (CET)
Jeg stiller meg noe skeptisk til at Wikipedia skal overta SNL. Slik jeg ser det for meg, har vi to muligheter: Vi kan «absorbere» SNL her på Wikipedia, dvs. at SNLs artikler sammenlignes med de artiklene vi har, og eventuelle mangler i våre artikler vil få informasjon lagt til seg fra SNL. Der vi ikke har noen artikkel, bruker vi SNLs artikkel, og over tid vil denne wikifiseres med interne og eksterne lenker, bilder m.m. Etterhvert vil det ikke være noe igjen av det opprinnelige SNL, fordi det har blitt en integrert del av Wikipedia, og har blitt utvidet og oppdatert. Den andre muligheten vi har (som ikke utelukker den første) er å legge ut SNL slik det er idag på Wikikilden. Dette vil være en statisk versjon av SNL, og vil for alltid være «SNL à 2010». Flere utgaver av Wikikilden har gjort slike ting: Uppslagsbok för alla; 1911 Encyclopædia Britannica. Som historiske dokumenter er dette selvsagt nyttig, og jeg vet at en:WP har brukt sistnevnte som basis for artikler.
Å ta på seg en oppgave med å kvalitetssikre artikler etter fastsatte kriterier, går imot det jeg anser for å være kjernen av Wikipedia, nemlig det at alle kan bidra og at alle (seriøse) bidrag anses for å være like gode. Dersom vi skal opphøye noen brukere til å være en slags «sannhetens voktere» tror jeg vi begynner en farlig balansegang. Det som er innovativt med Wikipedia er at anonyme og gjerne ufaglærte individer, sammen har laget verdens mest brukte oppslagsverk. Hvis vi bryter med dette prinsippet er vi ikke lenger Wikipedia, da blir vi en slags «Store norske Wikiencyclopædia», med en redaksjon av synesere som får lov til å bestemme vinkling og hva som bør vektlegges av det lekfolk kommer med av innspill og forslag til endringer. V85 12. mar 2010 kl. 13:17 (CET)
Det er absorbert leksikon i flere av språkene på Wikipedia og dette er ikke noe nytt. Vi har foreslått at materialet legges på Wikisource og hentes derifra til Wikipedia. Artikler som blir wikifisert vil inngå som helt ordinære artikler på Wikipedia. For å øke vår generelle mulighet til å høyne og vedlikeholde kvalitet i artikler så ønsker vi noen ekstra muligheter. Det betyr ikke at noen skal være «sannhetens voktere», det betyr at vi utnytter de metodene som ligger i wikimodellen for å la nettsamfunnet bli mer kvalitetsfokusert samtidig som vi lar lesere ta del i feilmeldingen. Det har aldri vært noe mål med Wikipedia at hverken anonyme eller ufaglærte skal få ha en tumleplass. Brukere kan få velge å være anonyme, men det er et valg de tar. Utdanningsnivået på brukerne er gjennomgående meget høyt og de ufaglærte er i mindretall, men det betyr ikke at de ikke gjør en god jobb på sine felt. — Jeblad 12. mar 2010 kl. 16:52 (CET)
Hersketeknikker er alltid positivt, ettersom det bidrar til et høyere debattnivå.
Det du misforstod i innlegget, er at å absorbere SNL, selvsagt går an (som med all annen tekst som er PD), men det at SNL skal legge føringer på hvordan dette gjøres, f.eks. ved å kreve fagmessig kontroll av innholdet, vil gå imot Wikipedia-ideen. Dette har du selv sagt i en av lenkene som er gjengitt over, så jeg forstår ikke hvorfor du velger å krangle.
Når det gjelder hva som er «faglært» og «ufaglært», kommer det an på hvordan du definerer disse. At utdannelsesnivået er høyt, stemmer gjerne, men betyr det at alle skriver om det de er utdannet som? En tannlege kan skrive om Bulgaria i middelalderen, en petrokjemiker om insekter og en informasjonsmedarbeider om ballet. Selv om alle disse har høy utdannelse innenfor sine felt, betyr ikke det at de har høye kvalifikasjoner innenfor det de skriver om. (Kvalifikasjoner betyr i denne sammenhengen formell utdannelse.) På denne måten er det mulig at de som bidrar, trass i sin høye utdannelse, ikke er faglærte innenfor det feltet de skriver om, og derfor må regnes for å være ufaglærte. Når jeg bidrar på språkartikler, er jeg en ufaglært hobbyentusiast. V85 13. mar 2010 kl. 11:39 (CET)

Det hadde vært spennende om SNL kunne innlemmes i Wikipedia. Slik jeg ser det, vil det måtte ligge et fullstendig, åpent, arkiv av SNL et annet sted på nettet, slik at det kan refereres til SNL i Wikipedia (og slik at man også kan se hvordan den opprinnelige SNL-artikkelen så ut og slik at det er tydelig hvilken informasjon som kommer fra SNL). -–Mathias-S 12. mar 2010 kl. 16:22 (CET)

Etter mitt ringe skjønn høres det fornuftig ut å legge SNL ut som en "historisk" 2010-utgave. Det gir også SNL de de ønsker: En kvalitetssjekket utgave on-line, samtidig som den frigjør dem til å fortsette utviklingen mot en ny utgave hvis de måtte ønske det. Jeg regner med at Jeblad og de andre som er i direkte kommunikasjon med SNL håndterer dette på den beste måte, til gavn for land og folk som det het i gaml dager. Petter Bøckman 12. mar 2010 kl. 17:29 (CET)
Fritt ord har meldt seg på med to millioner i potten. Selv synes jeg det er litt merkelig da de tidligere har vært veldig tydelige på at de ikke gir driftsstøtte. Er det noe de gjør i dette tilfellet så er det nettopp det. — Jeblad 12. mar 2010 kl. 18:52 (CET)
Det naturlige etter alt dette oppstyret må være at Fritt Ord overtar SNL og deler utgiftene første året med staten. SOA 12. mar 2010 kl. 19:15 (CET)
SNLs krisemaksimering har opplagt vært et bevist forsøk på å presse penger fra myndighetene og andre. Med i retorikken har det vært en del ufin og virkelighetsfjerne vendinger mot Wikipedia, men la Fritt ord tro at de gjør noe som kan forveksles med intelligens - jeg tror det er bare å skaffe SNL en utsettelse. Det blir som å kaste penger på havet, noe blåser kanskje på land igjen, men det meste vil antagelig gå tapt. Det er uansett ikke statens oppgave å drifte død kunnskap, og de gjør klokt i holde seg unna. Finn Bjørklid 12. mar 2010 kl. 23:23 (CET)
SOA, staten har sagt nei ved kulturministeren. Hvis Fritt Ord og DnBNOR vil gå inn med penger så gjør de nok det uten å ha staten i ryggen og må være forberedt på å ta tapet når pengene er brukt opp. — Jeblad 12. mar 2010 kl. 23:17 (CET)
Staten har takket nei til å overta leksikonet som dermed forhåpentlig tilfaller Fritt Ord. Likevel har staten ansvaret for å bevilge midler til institusjoner som bærer kulturarven videre. Vanlig er deling av driftsutgiftene. SOA 12. mar 2010 kl. 23:22 (CET)
Staten sier nei, og med den innstrammingen som skal til på statsbudsjettene i de nærmeste årene, synes jeg det er naivt å tro at det vil endre seg. Nei, Fritt Ord kaster bort sine penger, Kunnskapsforlaget har innsett det selv, men håper i det lengste på et mirakel. En løsning hvor et frosset oppslagsverk finnes tilgjengelig er nok den beste løsning det er mulig å håpe på. Haros 13. mar 2010 kl. 01:28 (CET)

Det har ingen nytte å bære havre til en død hest. Om Fritt Ord nå vil kaste bort to millioner kroner så står det dem fritt å gjøre det, men SNL lar seg ikke redde andre steder enn som et Wikimedia-prosjekt som gradvis inkorporeres i Wikipedia. Det beste staten nå kan gjøre, er å oppfordre SNL til å velge en åpen lisens, frigjøre egne grunnlagsdata, og oppfordre fagfolk til å skrive på Wikipedia. I framtiden vil vi bare ha et levende prosjekt som med noen rett kan kalle seg et leksikon i Norge og det heter no:Wiki. Bjoertvedt 13. mar 2010 kl. 08:08 (CET)

Jeg ville nogt valgt å utrykke det i litt mer forsiktige vendinger, men jeg tror vel det ender som Bjortvedt spår. Vi får bare håpe at avsluttningen på SNL skjer med litt mer verdighet enn hitil. Petter Bøckman 13. mar 2010 kl. 08:47 (CET)
Utviklingen innen media, kultur og utdanningsteknologi peker oppover og ikke mot nedleggelse. Det er nok å nevne satsingen på NDLA, ABM-utvikling, satsingen til Nasjonalbiblioteket på dokumentasjon av kulturarven og kommunenes satsing på nettportaler. Andre land satser også på mer heller enn mindre bruk av digitale kunnskapsbaser. SOA 13. mar 2010 kl. 09:52 (CET)
ABM-utvikling kommer neppe til å vedta noe som kan oppfattes å være i strid med politisk ledelse i Kulturdepartementet. Ikke minst fordi styret nettopp har trukket seg på grunn av departementets valg. [8] Nasjonalbiblioteket kan en nok se for seg at ønsker å involvere seg, ikke minst da de allerede leverer stoff. Problemet er at en økt involvering nødvendigvis vil medføre at staten må betale, noe kulturministeren sier nei til. Skal de involvere seg betyr det at de må ut å hente sponsormidler, det tror jeg blir en ny opplevelse for NB. Når det gjelder NDLA så tror jeg de ville ha mest å vinne på en relisensiering, og det tror jeg de er veldig klar over. — Jeblad 13. mar 2010 kl. 11:15 (CET)
Huitfeldt sa ikke nei til kulturstøtte men hun ville ikke få SNL kastet i fanget. Kulturbevilgningene i Norge ser ikke ut til å stoppe nå, tvert imot er det satset på en lang rekke prosjekter. Vingeklippingen av ABMu vil nok gjøre det vanskeligere å søke om kulturstøtte. I denne forbindelse må det være lov å nevne at noen millioner til SNL blir lommerusk i denne satsingen og at skoleelevene har fått et nyttig verktøy som ikke de andre prosjektene kan matche. SOA 13. mar 2010 kl. 12:37 (CET)
SOA, du har gjort en stor innsats både her og på SNL med mange gode artikler. Men jeg tror vi må venne oss til tanken om at forlagene ikke lenger gir ut leksikon, og Norge er ikke eneste stedet hvor det skjer. Når eierne sier så tydelig nei til videre satsing, kan ikke SNL drive videre uten kapital fra forlagene. Det virker som om beslutningen er endelig, og da ville det være meningsløst for regjeringen å støtte et forlagsprosjekt som forlagene selv er imot. Spørsmålet nå er om noen skal overta SNL, eller om det skal lagres som en stabil versjon som et historisk kildemateriale. Det viktigste nå er at fagfolk bruker sine krefter til å bygge ett, nytt og godt norsk leksikon til erstatning for to halvgode. Jeg kan ikke se noen andre realistiske alternativer enn at det norske leksikonet blir norsk Wikipedia. Selv om jeg naturligvis ønsker Fritt Ord lykke til dersom de vil forsøke å redde SNL. Bjoertvedt 14. mar 2010 kl. 09:55 (CET)
Nå snakker vi. Jeg ser heller ikke lenger på SNL som et prosjekt - det er lagt ned - men kunnskapsbasen kan brukes til å utvikle et større leksikon. Nasjonalbiblioteket har et digitaliseringsprosjekt der bl.a. SNL kan utgjøre en del. Frivillighetsmidler vil være vel anvendt for dette formålet der bl.a. lokalhistorielag allerede er engasjert. Institutter ved høyskoler og universiteter burde pålegges å bidra med artikler for å presentere sin forskning for allmenheten. SOA 14. mar 2010 kl. 10:08 (CET)
SOA, alle dine innspill har det til felles at selv om du endrer navn på hvem som skal overta så er det samme leksikon, samme bidragsmodell, samme lisensiering – og staten skal betale. Det kulturministeren sier er at de ikke vil betale for å holde et kommersielt leksikon i live når markedet ikke vil ha det. Det vi har skissert er en modell som gjør leksikonet dagsaktuelt og attraktivt. Dette har folk fra forlaget sagt at de ikke vil ha. Du snakker om frivillighetsmidler, men frivillige ber ikke om penger for å bidra på frivillig basis. Du snakker om Nasjonalbiblioteket, men NB lever av penger fra staten. Du snakker om høyskoler og universiteter skal pålegges å bidra, men igjen vil staten måtte betale. Dette er ikke veien å gå for Store Norske, kulturministeren har sagt nei og det må til drastiske endringer om de skal få noe ja fra henne. Drastiske endringer er ikke å sende samme søknad men med ny adresse. — Jeblad 14. mar 2010 kl. 12:14 (CET)
Nye Store vil helt sikkert få en ny modell som ikke vil være kommersiell. Nye Store vil driftes av en stiftelse under paraplyen til Fritt Ord og som vil få frivillige institusjoner og privatpersoner. Staten vil i det minste indirekte bidra via bl.a. Nasjonalbiblioteket og enkelte institutter som allerede er med. Ingen ser for seg at leksikonet legges ut til fri redigering - det tillater heller ikke lisensen for hoveddelen av leksikonet. SOA 14. mar 2010 kl. 12:25 (CET)
Det var et innslag på NRK Aktuelt i kveld. Programmet er nå ute på NRKs Nett-TV. Innslaget starter 21 minutter ut i sendingen. Se NRK Aktuelt 22.03.10. De som er med er Anniken Huitfeldt, Alf van der Hagen fra Morgenbladet og Høyres Olemic Thommessen. Et av de mer fornøyelige innslagene var ac Thommessen, – Wikipedia er en dugnadsinnsats, ganske spennende sådan, men den er altså helt uten sikring, hvem som helst kan gå inn å få ting. Tror nok han ville oppdage at det er litt vanskeligere enn å bare skrive noe så blir det stående. — Jeblad 22. mar 2010 kl. 21:42 (CET)
Innslaget viser igjen Anniken Huitfeldt alene mot en samlet opionion. SNL har bygget opp en kunnskapsbase over 105 år som ikke Wikipedia siden sin oppstart for ni år siden kan overgå. Oppdatering og vekst kan ikke stilles opp mot konservativ kulturbevaring og faglig tyngde. SOA 23. mar 2010 kl. 01:10 (CET)
Huitfeldt klarte seg meget fint. Staten kan ikke drive forlagsvirksomhet, som i Sovjetunionen. Forlagene får selv betale for SNL dersom det er så viktig da, de kan jo fritt kryssubsidiere sine virksomheter så mye de vil. Forretningsmodellen til SNL har hittil vært å søke statsstøtte for å kunne rekruttere forskere på statslønn til å skrive artikler for private forlag. Når denne dobbelt-subsidien ikke lenger er nok, må grensen settes et sted. Det har kulturministeren gjort på en modig måte. Hun har full støtte i folket, det viser brukertallene for hnhv SNL versus Wikipedia og Google som kunnskapskilder. Bjoertvedt 23. mar 2010 kl. 02:31 (CET)
Kommentaren til Anniken Huitfeldt Dagbladet: Statlig leksikon? — Jeblad 23. mar 2010 kl. 10:07 (CET)

 De fleste bruker Wikipedia med større skepsis enn vi tidligere møtte leksikonene med. Det er bra. Det oppmuntrer brukerne til kildekritikk. Vi vet, eller bør vite, at sannheten ikke finnes hos en enkelt kilde. Det er dette skolen skal lære barna våre – ikke at Store Norske er «trygt». 

Jan Arild Snoen
En av de mer ettertenksomme kommentarene som er kommet de siste dagene er Dagsavisen: Autoritetenes sammenbrudd. — Jeblad 23. mar 2010 kl. 04:09 (CET)
Ser det stadig blir påstått at det skal være en samlet opinion mot Anniken Huitfeldt, men dette er med all respekt tøys. Det er noen politikere som argumenterer imot Kulturdepartementets vurderinger men dette gjør de nok mot bedre vitende. Det er ikke mulig for Kulturdep å gi støtte i denne størrelsesorden til en kommersiell (Det er ikke hvorvidt en aktør som er kommersiell som er problemet, det er ensidig støtte til en aktør som er problemet og da spesielt driftsstøtte.) aktør når det finnes andre i markedet. Som Bjoertvedt skriver så kan tallene være enda verre. Kunnskapsforlaget gikk ut ekstremt aggressivt forrige år og det kostet nokså mye. Hadde de vært noe mer forsiktige så er det ikke umulig at de kunne bygget opp produktet innenfor rammene av det de faktisk klarer å få av inntekter. Selv mener jeg at beste løsningen hadde vært om staten kjøpte fri innholdet slik at hele innholdet ble frigitt under CC-by-sa. Da kunne vi tilpasset og forbedret innholdet og tatt det videre. Det Kunnskapsforlaget nå gjør er å gå til Kulturdep med et ultimatum, «gi oss penger ellers dør SNL!» Se også innleggene på Wikimedia Norges sone på Origo; Store Norske integret i Wikipedia? og Vi vil ha Store Norske… Det er også et innlegg om viktigheten av å bruke en fri lisens i åpne kunnskapsallmenninger; Lisensen – en forutsetning for fri kunnskapsallmenning. — Jeblad 23. mar 2010 kl. 11:09 (CET)

Det skjer da noe! http://www.fritt-ord.no/no/tildeling/mer/Slutt_opp_om_sttteaksjonen/ 88.89.164.234 23. mar 2010 kl. 11:25 (CET)

Kulturdepartementet støtter svært mange enkeltanktører innen media- og kulturbransjen. Staten kan stille krav til de personer og institusjoner som mottar støtte og sette faste kriterier for søknadene. Ettersom utviklingen i mediabransjen har åpnet for enkeltaktører på bekostning av store institusjoner, må disse kriteriene til statsstøtte endres. Dagens ordning bl.a. med pressestøtte fører til vridning av konkurranseforholdet mellom mediabedrifter som kan skade ytringsfriheten. Likefullt har samfunnet beov for kvalitetssikrede kunnskapsbaser om enn ikke autoritære sannhetskilder. Brukerne henter oftest informasjonen via en søkemotor og kan vurdere ulike kilder som passer til sitt formål. For yngre brukere som f.eks. skoleelever er det nødvendig med læreverk og leksika som grunnlag for deres læring. Staten har utvilsomt et ansvar i denne sammenheng. SOA 23. mar 2010 kl. 11:56 (CET)
Pressestøtten har som intensjon å legge til rette for like konkurranseforhold. Det finnes ingen tilsvarende «leksikonstøtte» og det vil nok ikke kunne opprettes over natten. Hvis vi kun snakker om generelle allmennopplysende leksikon så har vi bare på nett i Norge snl.no, allkunne.no, caplex.no, og Wikipedia på nynorsk og bokmål. Hvis vi tar med de fagspesifikke eller geografisk begrensede så får vi meget raskt et svært stort antall. Jeg har litt vanskelig for å se at det kan gjøres noen begrensing slik at kun SNL skal få en «leksikonstøtte» og ingen andre. Men hva om «leksikonstøtte» ble innført, hva skulle kriteriene være for en tildeling og hvordan skulle en forholde seg til republisering av tidligere produsert materiale?
Du vender stadig tilbake til at SNL er «kvalitetssikret», det er de ikke. De har identifiserte forfattere og poster en påstand om at artiklene er «kvalitetssikret» fordi de mener identifisering er en tilstrekkelig kvalitetssikringsprosess. Vi har en deterministisk kvalitetssikring gjennom patruljørenes arbeid og vi har en stokastisk kvalitetssikring gjennom lesere som skifter rolle og retter feil i artikler. Disse prosessene er studert i flere forskningsarbeider. Nokså mange er også involvert i diskusjoner og arbeider for å finne ut om vi kan oppnå bedre kvalitet ved å endre på forhold i vår produksjonsmodell. For å gi et inntrykk av forskningsaktiviteeten rundt Wikipedia så finnes det bare innenfor datalingvistikk og tekstprosessering ca. 900 artikler på acl.org. — Jeblad 23. mar 2010 kl. 13:00 (CET)
Tradisjonelle leksika er en saga blott og papiraviser må også finne nye markeder. Fremtidige nyhets- og kunnskapsbaser vil inneholde elementer av flere medier, og disse vil ligge åpne for søkemotorer og enhver. Kulturstøtte og beskyttelse av opphavsrett blir et problem i et slikt åpent samfunn der også offentlige arkiver er åpne. På veien inn i Kunnskapssamfunnet utgjør alle de leksikaene som er nevnt over, en viktig del av den fremtidige kunnskapsbasen. I det internasjonale samfunn har også norsk kultur en viktig plass. SOA 23. mar 2010 kl. 16:56 (CET)

Hvorfor denne rabiate hetsingen og voldsomme forsvarsposisjonen? Det er da ingen som vil Wikipedia til livs? 88.89.148.206 23. mar 2010 kl. 18:59 (CET)

For de fleste av oss tror jeg dette fremstår dette som en realtivt balansert diskusjon om hva som skjer i det norske leksikonmarkedet for tiden. Hvis du anser noen for innleggene her som rabiate må du iallefall holde deg langt unna kommentarfeltene i diverse nettaviser ;-). mrh Apple farmer 23. mar 2010 kl. 19:06 (CET)
Men dette er jo ingen nettavis - eller tok jeg feil..:-0 88.89.148.206 23. mar 2010 kl. 19:16 (CET)
Wikipedia-klikken føler seg tydeligvis truet, eller kanskje det bare er at de ser at mulighetene deres for monopol nå forsvinner? Jeblad vet uansett ingenting om kvalitetssikring, innenfor dette begreget ligger det og en redaksjon som står ansvarlig for at den som skriver artikkelen har tilstrekkelig kompetanse, skriver objektivt og leksikalt, og som har erfaring nok til å kunne vurdere artikler. Wikipedia har enkelte bidragsytere som kan sammenlignes med de hos SNL, Wikipedia har enkelte artikler som kan sammelignes, mange med fordel, men Wikipedia har ikke en kompetent redaksjon eller annen form for tilfredsstillende fungerende kvalitetssikring. Det blir en og annen ansvarlig administrator som ordner opp en og annen artikkel. Bare det at det står så mange halvferdige artikler, mange over flere år, viser hvor sporadisk hva man måtte kalle kvalitetssikring på Wikipedia er.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 90.149.157.16 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg hører stadig at det blir hevdet at kvalitetssikringsprosesser forutsetter en redaksjon og identifiserte forfattere. Med all respekt, det er reinhekla vås. Kvalitetssikring består i like stor grad av stokastiske feilrettingsprosesser drevet av leserne. Det du hevder er at en identifisert elite er de eneste som kan skrive et leksikon etter en deterministisk prosess. Det vi hevder er at lesere og skribenter i fellesskap kan skrive og feilrette et leksikon som en kontinuerlig stokastisk drevet prosess. Vi er nå på 252 000 artikler og kommer etetr forholdene godt ut av sammenligninger med Store Norske, ja jeg mener vi har (be)vist at vår modell fungerer. Det betyr ikke at vi ikke skal streve etter å forbedre den eksisterende produksjonsmodellen for å oppnå enda bedre kvalitet. — Jeblad 23. mar 2010 kl. 22:00 (CET)
"Reinhekla vås"? At Jeblad ikke forstår eller ikke vet noe betyr ikke at det ikke er tilfelle. Lesere kan selvfølgelig korrigere artikler, men retting av en og annen feil er ikke det samme som kvalitetssikring. Man får bare være takknemlig for at ikke forlagsbransjen som utgir det materiale som ikke minst Wikipedia er avhengig av som kilder ikke har samme filosofi som Jeblad.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 90.149.157.16 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Hva er den almengyldige definisjonen på kvalitetssikring som Wikipedia ikke oppfyller? Finnes den? Hvilke artikler siktes det til konkret når påstanden er at forlagsbransjen har bedre kilder enn Wilkipedia? Det blir fristende å gjenta at dette er "reinhekla vås". 91 24. mar 2010 kl. 00:44 (CET)
Jeg tror det er en riktig og treffende beskrivelse av innholdet og kvaliteten på norsk wikipedia som gjøres av 90.149.157.16. Jeg stiller meg imidlertid fortsatt undrende til forsvarsposisjonen som inntas av sentrale aktører her: Har no:wp noe å tape på at SNL fortsaatt finnes? Mange som forsvarer SNL har samtidig uttalt at no:wp er et spennende prosjekt. Det burde bli oppfattet positivt, med mindre noen mener de har noe å tape på dette. 88.89.148.206 24. mar 2010 kl. 17:17 (CET)
Jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse. Jeg ser ikke at det er noen her som sier vi vil tape på at SNL eksisterer, tvert imot vet jeg at vi er mange som synes det er trist at SNL forsvinner (deriblant meg). Kunnskapsforlaget velger imidlertid i sin pressemelding velger å rakke ned på Wikipedia som det sentrale i det de sier. Det virker som om hvis en gitt person skriver en artikkel på SNL under sitt navn, så er den kvalitetssikret, men hvis samme person skriver en artikkel her, også under sitt navn, så er det ubrukbart. Hvis du har fulgt med, ville du imidlertid også fått med deg at vi selv ikke på noen måte tror vi er bra nok. Vi er helt avhengig av interessen til de som deltar i hvor bredden av dekning blir god eller dårlig. Vi har fx. diskutert mye omkring rekruttering, det skyldes ikke akkurat at vi tror vi ikke trenger flere skribenter. Vi og SNL har forskjellig modell, som har sine styrker og svakheter. Vår modell er å være mest mulig åpen, også omkring våre svake artikler. Vi merker dem og legger dem i vedlikeholdskategorier. Hos oss er det helt gjennomsiktig hvem som har bidratt med hva på alle artikler, riktignok ikke alle gitt navn. (Men alle artikler merket redaksjonen i SNL er da heller ikke skrevet under fullt navn, og den identiteten er da sannelig den jeg støter på oftest i SNL.) Vi er også åpne på at det å bruke et leksikon som eneste kilde for studenter og forskere ikke er tilstrekkelig. Haros 24. mar 2010 kl. 19:40 (CET)

Jeg synes denne diskusjonen har sporet av, og som bidragsyter siden 2004 vil jeg si at det er ingen tvil om at SNL er bedre enn Wikipedia på en rekke områder, jeg vil anta vi bør ha tre ganger så mange artikler som nå før vi er på linje med SNL - altså rundt 2020 med dagens veksttakt.

Samtidig er det fremdeles slik at en krone er en krone - følgelig må en se det offentliges nedprioritering av nettbaserte leksikon (herunder SNL, Allkunne og Wikipedia) mot bruk av penger på andre områder; over en milliard direkte/indirekte til pressen, over 600 millioner til film, rundt en halv milliard til opera osv. Eller statlig informasjonsvirksomhet: Hvorfor skal staten dekke 30+ stillinger i FN-sambandet når nettstedet knapt brukes?

Vi bør slutte å slå hverandre i hodet og vi bør kunne enes om at dette er et spørsmål om politisk prioritering - hvorfor 1800 millioner til hoppbakke i Holmenkollen og ikke en brøkdel av det til leksikon? Og igjen - en krone er som alltid en krone - så i denne sammenhengen blir det formalisme at noe av dette går over kommunenes budsjett, staten styrer uansett rammebetingelsene - følgelig er det helt relevant å sette det opp mot hverandre. Ulf Larsen 24. mar 2010 kl. 08:05 (CET)

Jeg vet ikke helt hva du mener med at vi må ha tre ganger så mange artikler før vi er på linje med SNL, men det er fristende å konkludere med at tallet kommer fra analysene av hvordan vi dekker stoffet som finnes i Caplex. Disse sammenligningene er tidligere postet på Torget og Tinget. Selv i dag er Caplex «bedre» på enkelte områder fordi de har stoff som vi ikke har, samtidig så er vi utvilsomt langt mer dekkende på det meste de omtaler. Med utgangspunkt i de kjente tallene for det allmenne leksikonet SNL så må vi opp i 450 000 artikler for å være tre ganger så store, om vi skal bruke denne faktoren, noe vi vil nå om fire år. Om ti år vil vi være noe sted rundt 750&ndsp;000 artikler med dagens bidrag. SNL med alle tilleggene (biografisk- og medisinsk leksikon) sies å være rundt 200-210 000 artikler. — Jeblad 24. mar 2010 kl. 10:04 (CET)
Ulf har nok en gang noen gode poenger som ikke burde avfeies med tallkløyveri. Tilsammen utgjør de nevnte leksikaene en betydelig kunnskapsbase som er gode på hver sine fagfelter. Opprettelse av stabile versjoner og å slå sammen alle ville gi et kvalitetssikret og dekkende leksikon. SOA 24. mar 2010 kl. 10:50 (CET)

Noen av de siste oppslagene. Det begynner å bli få nye momenter fra kommentatorene, stort sett går det på at staten skal se bort fra vilårene i ESA, SNL er kvalitetssikra og det er ikke Wikipedia, SNL har kjente forfattere det har ikke Wikipedia, akademikere som skriver på Wikipedia er ikke riktige akademikere, skribenter på Wikipedia er ikke norske, og så videre. Selv synes igrunnen argumentet om at Wikipedia er styrt av USA-imperialister er nokså søtt! — Jeblad 25. mar 2010 kl. 13:32 (CET)

Here we go again…

Morgenbladet har idag en serie artikler om Store Norske. Det mest interessante er forslaget til rektoren ved Universitetet i Tromsø om at Universitetene skal overta driften av leksikonet – og at staten skal overta utgiftene. Han sier staten bare skal overta 60%, men i praksis vil staten overta hele ansvaret da universitetene vil betale sine 40% med penger fra staten. Han mener mottaker av søknaden er Kunnskapsdepartementet, mens Kunnskapsdep viser til Kulturdepartementet. — Jeblad 26. mar 2010 kl. 09:01 (CET) (Et lite obs her; Morgenbladets redaktør er Alf van der Hagen som er dypt uenig med kulturminister Anniken Huitfeldt om Kulturdepartementets konklusjoner i denne saken. Morgenbladet er i større grad enn mange andre aviser et talerør for redaktørens meninger.)

Morgenbladets artikler
Og så er det røkla…
Jeg leste oppslaget i Aftenposten, og selv om jeg er interessert i tematikken leksikon begynner jeg å bli trøtt av diskusjonen rundt Store norske. Nå skal altså universitetene inn hvor forskere i tillegg til forskning og undervisning også skal drive kommersiell leksikondrift. 35 millioner er ingen stor sum, påstår rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø, hvilket er en søkt påstand. 35 millioner kan være en meget stor sum i Norge, skjønt antagelig en liten sum for StatoilHydro eller Telenor - alt ettersom. Det han egentlig sier er at Store norske er et stor svart hull som det bør kastes penger i, og foreslår å gjøre dette svarte hullet enda større slik at det kan kastes enda mere penger i det. Akk ja. Finn Bjørklid 26. mar 2010 kl. 10:15 (CET)
SNL er nå en ideell stiftelse som støttes fra flere hold. Fritt Ord, Sparebankstiftelsen, Nasjonalbiblioteket og universitetene har felles ineresser med stiftelsen. Universitetene har forsømt sin oppgave med å delta i det offentlige rom, og dette kan være deres mulighet til avlat. Grunnforskning kan ofte synes som et svart hull, Finn, men som bibliotekar burde du skjønne at en brønn også kan kaste av seg dersom det stelles pent med den. En kunnskapsbrønn har stor verdi for mange. SOA 26. mar 2010 kl. 11:39 (CET)
Jeg ikke bibliotekar og har aldri vært det. Grunnforskning, som er noe helt annet enn å skrive leksikonartikler, har opplagt en egenverdi for samfunnet, og bør og skal være innenfor et universitets virksomhet. Det betyr ikke at det ikke finnes hensiktsmessige grenser for hva et universitet bør og skal drive på med. Skal universitetene konkurrere kommersielt med forskningsinstituttene? Nei, mener jeg. Hvis universitetene skal drive kommersiell leksikondrift er det langt ut i gråsonen for hva et universitet skal drive med. Det kan neppe være et kontroversielt standpunkt. Allerede i dag har forskere problemer med å finne tid og penger til forskningsformidling og selv om staten kaster penger til leksikondrift blir det neppe flere forskere av den grunn. Finn Bjørklid 26. mar 2010 kl. 12:41 (CET)
Jeg kunne forstått deg dersom du mente det var grunnforskning som ikke kaster av seg. SNL har stor verdi og brukes flittig. Problemet for universitetene i dag er at det faglige nivået har falt slik som i skolen. Universitetene har fokusert på grunnforskning på bekostning av anvendt forskning og rollen som kunnskapsformidler. Aviser og tidsskrifter kan ikke lenger fylle denne rollen ettersom digitale medier får større betydning. SNL dekker mange behov for mange ulike institusjoner innen kultur og kunnskap, og leksikonet vil også bli et bindeledd og utgangspunkt for ulike brukergrupper. SOA 26. mar 2010 kl. 13:02 (CET)
Hvis SNL har stor verdi og brukes flittig så burde det være helt uproblematisk å få inn penger til å opprettholde en kommersiell leksikondrift. Problemet for Kunnskapsforlaget er at de ikke har et tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde driften. Det er dette som er det helt sentrale for Kunnskapsforlaget; SNL er blitt et pengesluk og de har ikke råd til å fortsette. For Kunnskapsforlaget er verdien av verket falt til null all den tid det ikke finnes kjøpere.
Det er heller ikke slik at Finn er alene om å stille spørsmål ved grensegangen rundt universitetene i forhold til kommersiell leksikondrift, dette spørsmålet er også reist fra mer sentralt hold. Såvidt jeg kan se så er problemstillingen helt legitim. Hvis Universitetene vil sette opp et kommersielt foretak for å ta SNL videre så tror jeg de kan gjøre det, uten å måtte spørre staten om råd, men de kan ikke forvente at staten vil ta over driftsutgiftene. Hvis staten skal gjøre dette så er det bare en ny aktør i et marked med flere. Om merkelappen er "Kunnskapsforlaget", "Sparebanken Fritt Ord forlaget" eller "Universitetenes leksikonforlag" er helt uvesentlig, staten kan ikke ta regningen.
Din grensegang mellom aviser og tidsskrifter på ene siden og digitale medier er uvanlig, den eneste jeg har sett at har argumentert for et slikt skille var en som kunne tolkes slik på Litteraturhuset, mens avisforlagene selv definerer seg inn i nye digitale medier. For nokså lenge siden vet jeg at en del journalister og folk fra grafisk definerte trykte aviser som mer nobelt enn digitalt publiserte aviser, men det var rett etter tusenårsskiftet. Siden den tid har norske avishus vært nokså aktive for å redefinere seg som digitale medier. — Jeblad 26. mar 2010 kl. 14:37 (CET)
Jeblad fremsetter en historieløs påstand over som ikke minst Henrik Wergeland ville gremmet seg over: "For Kunnskapsforlaget er verdien av verket falt til null..." De mange brukere og de mange som gjerne vil overta leksikonet sier sitt om en slik påstand. I neste avsnitt tar Jeblad opp en diskusjon som blusset opp i Norge på begynnelsen av 1800-tallet. Igjen sto Henrik Wergeland i spissen for Folkeoplysning for Almuen, mens professorene ved Universitetet i Oslo ønsket å prioritere forskning. I tredje avsnitt lager Jeblad et skille mellom aviser og digitale medier. De mange tusen grafikere og journalister som har mistet jobben de siste årene er smertelig oppmerksom på denne utviklingen i forlag, aviser og tidsskrifter. Ikke minst bortfall av fagtidsskrifter bør være grunn god nok for staten til å støtte et digitalt, kvalitetssikret leksikon. SOA 27. mar 2010 kl. 10:31 (CET)
1) Når noen gir bort et kommersielt produkt så er verdien falt til null. Det er fult mulig å se for seg en affeksjonsverdi, men for øyeblikket er den reelle verdien satt til null og verket er en akutt utgiftspost. Hvorvidt en overføring av verket til en stiftelse vil skje uten en prislapp vil bli interessant, jeg tror nok det blir en prislapp og ikke en «gave».
2) I andre avsnitt snakker jeg om staten her og nå kan betale for driften av Store Norske. Jeg snakker ikke om 1800-tallet og Wergeland. Nasjonalistiske utsagn er underholdende, men de er nok best i festtaler.
3) Det er du som snakker om skille mellom aviser og digitale medier. Jeg mener et slikt skille er unaturlig, men har forståelse for at ikke alle er enig med meg.
Det er fint om du er litt mer nøyaktig i fortsettelsen. — Jeblad 27. mar 2010 kl. 11:19 (CET)
Denne diskusjonen har vi hatt utallige ganger på Tinget og igjen dreier den over til penger. Tidligere var det Wikipedia og offentlig støtte, der er vi enige, men når det gjelder SNL så er vi uenige. Begge tilbyr fri kunnskap til alle. At Kunnskapsforlaget vil gi bort SNL betyr selvsagt ikke at det er verdiløst så lenge det er mange som ønsker at leksikonet skal bestå. Det ligger allerede to millioner kroner på bordet. SNL har ikke først og fremst affeksjonsverdi og heller ikke økonomisk verdi men kulturverdi og verdi som kunnskapskilde. Skrifter For Almuen har staten ansvaret for. Tilslutt utviklingen av digitale medier som sparer staten for pressestøtte ettersom mediehusene må innskrenke eller går konkurs. Det er ikke lett å få betalt for digitalt innhold, noe som også SNL fikk erfare. SOA 27. mar 2010 kl. 11:43 (CET)

I mellomtiden har den offentlige diskusjonenrullet videre. — Jeblad 27. mar 2010 kl. 17:10 (CET)

…røkla diskuterer

Kvalitetssikra rediger

Eit av dei viktigaste ankepunkta mot Wikipedia er at me ikkje er kvalitetssikra. Fleire medie har vist at sjølve kvaliteten er like god som hjå andre leksika, men me er likevel ikkje kvalitetsikra. Politikarar og bransjefolk gjentek dette stadig vekk. Eg meiner at dette er noko me kan og bør gjere noko med.

Det me bør gjere er:

  1. Definere kva for kriterie ein versjon av ein artikkel skal oppfylle for å vere "kvalitetssikra". Merk at dette ikkje er det same som Utmerka eller gode artiklar. Kvalitet her dreier seg meir om at artikkelen dekkjer emnet og at kjeldene held.
  2. Innføre merking av kvalitetssikra versjonar slik tysk wikipedia lenge har gjort.
  3. Utvide det redaksjonelle grunnlaget, ved å utvikle stilmanualene og gjerne også ramse opp manglange artiklar i ulike kategoriar. Og å rangere artiklar etter kor viktig temaet er slik engelsk wikipedia gjer i sine «Importance scale».

Dette er eit stort arbeid som vil krevje mykje tid og ressursar. I og med at Wikipedia er eit så viktig oppslagsverk som det er, og nytta i så stor grad som det er, bør Wikimedia Norge be om støtte, også frå det offentlege, for slik å kunne betre og dokumentere kvaliteten i prosjektet.

-- Hogne 23. mar 2010 kl. 18:39 (CET)

For ordens skyld: Tysk Wikipedia har ikke innført merking av kvalitetssikrede artikler. Det de har gjort, er å merke artikler som er patruljert med "gesichtet" (fri for åpenbar vandalisme). "Geprüft" (kvalitetssikret) er ikke innført enda, og det er usikkert når (og hvis) det blir innført. Se diskusjonstråden Stabile versjoner lenger opp, siden dette er samme utvidelsen som tyskerne har tatt i bruk. Aldebaran 23. mar 2010 kl. 19:11 (CET)
Jeg tror Hogne er inne på noe viktig her. Det er fint at vi har utmerkede og anbefalte artikler, men det systemet vil aldri kunne dekke noen stor del av våre artikler. De aller fleste som besøker oss, besøker de resterende artiklene. Hvis vi skal ha et system for å kvalitetssikre en betydelig andel av våre artikler må vi ha et system som skalerer bedre. Det hadde vært gunstig om det hadde vært mulig å fortelle fx. at artikkelen har vært gjenstand for en faktasjekk, og om vi hadde en systematisk måte å gjøre det på. Det kan godt være den utvidelsen som omtales som stabile versjoner er den riktige løsningen, det vet jeg ikke, men en diskusjon om kvalitetssikring bør vi ta. Haros 23. mar 2010 kl. 19:35 (CET)
Mange av disse artiklene som er merket utmerkede eller anbefalte virker å bli merket slik etter avstemming, hvor de som stemmer har vurdert den språklig, lengde spiller tydeligvis en rolle og illustrasjoner. Men, det virker ikke som de som stemmer for har den tilstrekkelige kompetansen til å vurdere innholdet faglig, for flere av disse artiklene er så fulle av feil at det er pinlig.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 90.149.157.16 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Istedenfor å bedrive frenetisk «handwaving« (kom i forbifarten ikke på et bedre norsk ord), så kan du jo kanskje komme med konkrete eksempler? I motsatt fall må man bare konkludere med at du kun ønsker å trolle diskusjonene her på tinget og på artiklers diskusjonssider. TommyG (d^b) 23. mar 2010 kl. 20:28 (CET)
Jeg har flere ganger tatt til orde for et tredje kvalitetssymbol. (lignende de som benyttes på utmerket og anbefalt). Dansk W. bruker dette [9] om såkalte «lovende artikler». Disse artikler har en god standard, men laver en anbefalt og utmerked. Vi kunne f.eks la brukerne selv sette på dette merket slik at man slipper omfattende nominering som kreves på anbefalt og utmerket. Forslag: Hvis en bruker oppretter en ny artikkel og vedkommende mener den oppfyller visse forhåndsdefinerte krav kunne vedkommende selv feste ved dette kvalitetssymbol på artikkelen. Disse artikler kunne så gjennomgåes av to eller flere betrodde brukere som utførte en kort sjekk om hvorvidt artikkelen kunne aksepteres som, f.eks en «lovende artikkel». Hvis den menes god nok gjøres intet, mens hvis den ikke menes akseptabel nok, så kontaktes artikkeloppretteren eller den som påførte symbolet - og man måtte forbedre noe eller fjerne merket. Dette stempel ville på sette og vis funger som et motsatt «stubbmerke».Ezzex 23. mar 2010 kl. 19:55 (CET)
For meg virker det som noe for artikler som kanskje skulle utvikles til utmerkede artikler. Det kan godt tenkes det er en god ide, men det går nok ikke i den retning jeg tolker Hogne, og selv kommenterte over. Haros 23. mar 2010 kl. 20:07 (CET)
Det er noen prosjekter som jeg synes er interessante som passer sammen med det Hogne snakker om
  1. Det er lagd noen løsninger for å automatisk vurdere artikler. Disse bruker noen markører som artikkelen må ha for å bli vurdert som god. dette er nokså typiske ting som tilsammen gir hint om hvorvidt artikkelen er god eller ikke.
  2. Det flyter rundt noen idéer om hvordan lesere kan vurdere artikler, noe ala et karmasystem slik det er kjent fra Slashdot. Andre ideer går på modellering av omdømme og tiltro for skribenter og artikler. En idé som jeg liker er et system hvor lesere rapporterer endringer som introduserer feil.
  3. En løsning for å påvise hvor viktige artikler er går ut på å telle oppslag på manglende artikler. Dette vektet sammen med rødlenka artikler sier nokså mye om hva vi bør skrive. Det er også aktuelt å se på hvilken artikler som har stor trafikk på andre språk.
De to første punktene har begge mer eller mindre status som forskningsprosjekter, men det siste er en analysejobb som kan gjøres av flere. En ser da på trafikktall for artikler på engelsk Wikipedia og lister artikler med stor trafikk som mangler på dette prosjektet. — Jeblad 23. mar 2010 kl. 22:12 (CET)

Det er flere aktuelle artikelr om kvalitetssikringsmekanismene på Wikipedia. Nedenfor blir det lagt til noen aktuelle artikler. — Jeblad 25. mar 2010 kl. 18:10 (CET)

Artikler om kvalitetssikring

…en hel mengde papers kan finnes på dette søket. — Jeblad 25. mar 2010 kl. 18:34 (CET)

Kvalitetssikra kritikk? -- Det viktige spørsmålet her er i kor stor grad kritikken er kvalitetssikra. Med det meiner eg: Har dei som hevdar at det er dårleg og/eller usikker kvalitet på Wikipedia data som viser at det er feil på Wikipedia? Altså:

  • mål t.d. 1000 faktaopplysningar i eit tilfeldig tal artiklar, og sjekk kor mange av dei som er feilaktige.

For meg ser det ut til at heile diskusjonen om kvalitetssikring er eit resultat av ein kampanje sett i gang av dei kommersielle konkurrentane våre. Premisset her er at det er fleire faktafeil med eit system med ein kontrollør (fagansvarleg) per artikkel enn det er det med eit system med 4 millionar kontrollørar per artikkel. Kva som resulterer i færrest faktafeil av desse to systema er ikkje opplagt, og så lenge det ikkje finst forsking på det er det eine svaret like godt som det andre. Det som derimot er opplagt, m.a. frå alle statistikkar over bruk, er kva system som gjev det beste leksikonet. Trondtr 27. mar 2010 kl. 12:25 (CET).

260.000 sesjoner hver dag rediger

Jeg kjøpte Dagens Næringsliv i dag, de fikk 25 kroner av meg fordi jeg hadde lest om Åse Aulie Michelet i Aktuelt-spalten på forsiden vår. Nå ligger den foran meg her, og plutselig falt øynene mine på noe som står i rødt øverst til venstre, rett under dato og pris: 283.000 lesere hver dag. Da kom jeg på at mange aviser skriver noe slikt når de skal reklamere for seg selv, de skriver ikke opplaget, det kommer bare en gang årlig, de skriver antall lesere. Det gjør de fordi flere leser samme avis.

Så begynte jeg å lure på hva som var situasjonen hos oss. 18. januar 2010 skrev Jeblad et innlegg på Torget som han kalte Litt statistikk som forteller noe om dette: «Tall for august 2009 indikerer 830 000 treff hver dag for bokmålsutgaven.» Jeg måtte lese det en gang til: 830 000 treff hver dag. Informasjonen fant han på wikistics.falsikon.de og no.wikipedia.org er rangert på 24.-plass basert på tall fra august 2009. Om man hadde tatt en tilsvarende statistikk for mars 2010, er det godt mulig at vi hadde hatt en million treff hver dag. Vi har vært mye i mediene i hele mars, blant annet fordi diskusjonen om leksikon har eksplodert etter at Store norske leksikon bebudet nedleggelse.

Jeg synes vi bør skrive det tallet - 830 000 sidevisninger hver dag - under artikkeltelleren på forsiden. Harald Haugland 25. mar 2010 kl. 22:08 (CET)

Rettet lesere til sesjoner, min feil jeg sa vist lesere når du spurte. Det er omtrent 3.1 sideoppslag per sesjon, og antall lesere er noe under. — Jeblad 25. mar 2010 kl. 22:25 (CET)
(konflikt) I februar hadde vi 34,1M treff. Det vil si 1,1M treff hver dag. Nå er det sikkert ganske menge som leser mer enn en side, så vi kan ikke ut fra det tallet si hvor mange lesere. Så helt sammenlignbart er det ikke. Vi har forøvrig 26,3M treff hittil i mars. Haros 25. mar 2010 kl. 22:29 (CET)
830 000 treff mener jeg er treff i hovedrommet, det totale antall treff i alle navnerom er en del høyere. Nettstedet wikistics.falsikon.de bruker såvidt jeg husker de publiserte loggene for sidevisninger. Disse er proxyloggene pluss sidevisninger direkte fra serverene. Nå er det en stund siden jeg sjekket, men enkelte dager hadde vi opp mot 1.7 mill sidevisninger fra hovedrommet. Det er ikke umulig at tallet er enda høyere nå. Summerer vi alle språkprosjektene så har en stabil trafikk rett under 2 mill oppslag hver dag. Typiske tall for antall sesjoner pr bruker er ved ett tilfelle anslått til omtrent 1.6, men tallet er noe usikkert. Hvorfor tallet er usikkert er en lang debatt, se for eksempel Journalisten: Upre­sis statistikk på nettet. Begrepet sesjon har en nokså grei definisjon, begrepet unike brukere (uv - unique visitors) er nokså trøblete. Vi kan nokså enkelt få bedre tall, men det ble såpass mye bråk sist gang vi hentet inn underlagsdata at jeg tviler på om det er fornuftig å starte prosessen på nytt. Det vi trenger er tall for hvordan antall sidevisninger relaterer til sesjoner og unike brukere. — Jeblad 26. mar 2010 kl. 14:57 (CET)
I august 2009 hadde wp-no 25,8M sidehenvisninger. (Det vil si 860 000 per dag.) Tallene er hentet fra Wikimedias egne statistikksider. Besøkene på alle andre sider enn i hovedrommet er nok små sammenlignet med hovedrommet, men har ikke sett tall på det. Selv om selvsagt hovedsiden (august), forsiden (idag) er godt besøkt. Haros 26. mar 2010 kl. 23:28 (CET)
Wikisticks er ikke oppdatert. Burde sett det. — Jeblad 26. mar 2010 kl. 23:36 (CET)

Logo og ikon rediger

 

Hvorfor har norsk Wikipedia et annet "favicon" enn f. eks. engelsk Wikipedia? Anjar 27. mar 2010 kl. 18:50 (CET)

Rart, jeg ser ingen forskjell på ikonene. Har du tømmet cache din? Trykk Ctrl+F5 (FF og IE) | CartoonistHenning 27. mar 2010 kl. 19:01 (CET)
Til høyre er W'en som er favicon for samtlige Wikipedia-prosjekter. Det brukes en versjon i hvitt på svart for secure. Får du opp noe annet enn dette? Hvordan ser det ut som du får opp? Hvis du peker på ikonet i adressefeltet, drar litt i det og slipper så vil det lastes på nytt. Hva får du opp da? — Jeblad 27. mar 2010 kl. 19:09 (CET)

Det jeg får opp ser slik ut:   -Anjar 27. mar 2010 kl. 19:28 (CET)

Merkelige greier. Jeg har det vanlige W-ikonet. Men rare ting hender, Eirik Newths blogg insisterer på å vises med Youtube-ikon etter at jeg for lenge siden en gang klikket på en video han hadde i bloggen. Blue Elf 28. mar 2010 kl. 13:45 (CEST)
Da er det ihvertfall bare en lokal feil, og ingenting å bry seg om. Anjar 28. mar 2010 kl. 17:24 (CEST)

Flytting av tråden om leksikondebatten rediger

Leksikondebatten vil antakelig gå i lang tid, muligens stopper den i påsken før den starter opp igjen. Opprinnelig var tråden på Torget, men det er ingen god løsning å la den ese ut der heller. En løsning (tror jeg) er å flytte den ut på en egen side og så lage lenker til den på noen sentrale steder. I praksis på Torget og Tinget. Dette betyr at vi flytter en diskusjonen før den er avsluttet og det tror jeg det må være enighet om, ikke minst da dette er en tråd som svært mange følger. — Jeblad 27. mar 2010 kl. 18:53 (CET)

Kun den ene seksjonen («Store Norske Leksikon legges ned som nett-tjeneste») eller også relaterte seksjoner («Faglig test av Wikpedia»; kanskje «Brukere rømmer Wikipedia, eller…?»)? Ikke at jeg har sterke meninger om dette, men i fall andre har det, kan det være en fordel å gjøre det klart tidlig. — the Sidhekin (d) 27. mar 2010 kl. 19:24 (CET)
... med mindre det er stemning for å flytte dette (og lignende) til Wikipedia:Tinget/Utenrikskomiteen, da. Det kunne jeg ha sterke meninger om – in favour. ;-) — the Sidhekin (d) 27. mar 2010 kl. 19:34 (CET)
Jeg har heller ingen sterke meninger om å flytte eller ikke, men jeg liker navnet du foreslår.   Blue Elf 28. mar 2010 kl. 13:41 (CEST)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-12&oldid=22354108»