Det norske seriesystemet i fotball for menn

Det norske seriesystemet i fotball består av en nasjonal del, administrert av Norges Fotballforbund og en lokal del administrert av de forskjellige fotballkretsene. Den nøyaktige utformingen av den lokale delen, som strekker seg fra fjerdedivisjon og nedover, varierer fra krets til krets. Tredjedivisjon er en slags mellomting, da det er fotballforbundet som bestemmer antall avdelinger og lag, mens det er kretsene som tar seg av det administrative rundt kampoppsett, utnevnelse av dommere og så videre.

Divisjonsoppsett nasjonal del rediger

Nivå
1
16 lag
Eliteserien
16 lag
2
16 lag
OBOS-ligaen
16 lag
3
28 lag
2. divisjon
2 avdelinger med 14 lag i hver
4
84 lag
3. divisjon
6 avdelinger med 14 lag i hver

Historiske omlegginger rediger

Det norske seriesystemet har, siden oppstarten i 1937 vært gjennom en rekke endringer og omlegginger.

  • 1937: Norgesserien består av 8 distrikter med én eller to avdelinger i hver, og seks eller sju lag i hver avdeling. Distriktsvinnerne spiller sluttspill, og distriktstaperne rykker ned til lokale serier. Sesongen går høst/vår. Serien inkluderer ikke Sogn og Fjordane eller Nord-Norge, som spiller lokale serier.
  • 1948: Hovedserien starter med to avdelinger med åtte lag i hver. Avdelingsvinnerne spiller finalekamper, de to siste i hver avdeling rykker ned til lokale serier. Sesongen går høst/vår.
  • 1961: Hovedserien spilles i 1961/62-sesongen høst/vår/høst som én avdeling med 16 lag. Halvparten av lagene rykket ned, og serielederen etter 21 runder (ved sommerferien) kvalifiserer seg til serievinnercupen. I forbindelse med omlegging av seriesystemet inkluderes Sogn og Fjordane, ved at distriktsvinneren spiller kvalifisering til den nye tredjedivisjonen.
  • 1963: Førstedivisjon spilles som én avdeling med ti lag, for første gang vår/høst. To nederste lag rykker ned. Andredivisjon har to avdelinger med åtte lag i hver, avdelingvinnerne rykker opp. Nordnorske lag er fortsatt ikke inkludert, men spiller et eget nordnorsk seriemesterskap, der distriktsvinnerne møtes til finalekamper.
  • 1970: De nordnorske distriktsseriene for distrikt IX og X (Nordland, Hålogaland og Troms), og distrikt XI (Finnmark) får andredivisjonsstatus, men fortsatt vutem mulighet for opprykk.
  • 1971: Bare ett lag rykker ned fra førstedivisjon da den fra 1972 utvides til tolv lag.
  • 1972: For første gang spiller et nordnorsk lag i førstedivisjon, Mjølner Fotballklubb. Tolv lag i førstedivisjon, tre rykker ned. Ti lag i hver av de to andredivisjonsavdelingene. Vinnerne rykker opp. Toerne spiller kvalifisering mot vinneren av åttelagsserien til distrikt IX og X (Nordland, Hålogaland og Troms). To lag rykker ned fra hver andredivisjonsavdeling.
  • 1976: I andredivisjon slås serien for distrikt XI (Finnmark) sammen med serien til distrikt IX og X, og lag fra Finnmark kan dermed rykke opp til førstedivisjon. De to beste fra distrikt XI fra 1975 deltar i denne serien, resten ble flyttet ned til tredjedivisjon. Nordnorsk seriemesterskap avvikles.
  • 1977: Serien for distrikt IX-XI utvides til ti lag og blir en ny avdeling C i andredivisjon. Vinneren spiller kvalifisering om opprykk mot toerne i avdeling A og B. To lag rykker ned.
  • 1979: Andredivisjon har for første gang to avdelinger med 12 lag. Sju lag fra avdeling C ble flyttet ned til tredjedivisjon etter 1978-sesongen. De tre resterende ble overført til avdeling B. Avdelingsvinnerne rykker opp, og toerne spiller kvalifiseringskamper om den tredje opprykksplassen. Tre lag fra hver avdeling rykker ned.
  • 1980: Tredjedivisjon spilles for første gang med seks avdelinger, hvorav fem har 12 lag, og avdelingen for Nord-Norge (avdeling F) har 10. Vinnerne rykker opp, tre lag rykker ned, med unntak av avdeling F der to lag rykker ned.
  • 1981: De tredje siste laget i førstedivisjon rykker ikke lenger direkte ned, men spiller kvalifiseringskamper mot de to toerne i andredivisjon.
  • 1987: For første gang gis det tre poeng i stedet for to ved seier. Ved uavgjort arrangeres det straffesparkkonkurranse. Vinneren får to poeng, taperen ett.
  • 1988: Straffesparkkonkurranse ved uavgjort droppes, men trepoengsregelen videreføres.
  • 1989: Fjerdedivisjonsavdelingene endrer navn fra geografisk tilhørighet til nasjonal. Avdelingene benevnes fra A til S. Alle avdelingsvinnerne rykker opp. Tidligere hadde fire lag fra Nord-Norge spilt kvalifisering om to opprykksplasser.
  • 1990: Tredjedivisjon avdeling F spilles for første gang med 12 lag, fire lag rykker ned. For første gang tillates klubbenes andrelag å delta i seriesystemet.
  • 1991: Førstedivisjon endrer navn til 0. divisjon (Tippeligaen) og tilsvarende nedover i systemet.
  • 1994: Man bytter fra bokstaver til tall for å benevne avdelinger.
  • 1995: Eliteserien spilles for første gang med 14 lag. Tre lag rykker ned.
  • 1997: Førstedivisjon spilles som en avdeling med 14 lag. Fire lag rykker ned, to opp. Lag nummer tre spiller kvalifisering mot det tredje siste i eliteserien. Andredivisjon utvides til åtte avdelinger, der avdelingsvinnerne spiller kvalifisering om opprykk til førstedivisjon.
  • 2001: Førstedivisjon spilles med 16 lag. Uendret opp og nedrykk, men andredivisjon reduseres til fire avdelinger á 14 lag, der vinnerne rykker opp og de tre siste ned. Tredjedivisjon utvides fra 19 til 24 avdelinger, der vinnerne spiller kvalifiseringskamper om opprykk til andredivisjon.
  • 2009: Eliteserien spilles for første gang med 16 lag. To lag rykker direkte ned, mens det tredje siste laget må spille playoff mot lagene 3, 4 og 5 i førstedivisjon.
  • 2011: Kvalifisering mellom Eliteserien og 1. divisjon droppes. To lag rykker direkte ned, to direkte opp. Tredjedivisjon halvveres fra 24 til 12 avdelinger.
  • 2012: Kvalifisering mellom Eliteserien og 1. divisjon gjeninnføres etter kun ett års fravær. To lag rykker direkte ned, to direkte opp. Nummer 14 i Eliteserien spiller kvalik mot lagene fra 3.- til 6.-plass i 1. divisjon.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger