Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-41

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Forskningsdagene og Wikipedia

Torsdag 25 september kl.19.15 vil studentersamfunnet i Bergen ha en debatt om Wikipedia i akademika på Studenten som ligger i Vaskerelvsmuget en liten gate nær Den blå steinen.Se: Wikipedia i akademia, Forskarskepsis mot Wikipedia og Bør forskere skrive i Wikipedia?. Jeg håper at alle Wikipedianere som befinner seg i Bergen kjenner sin besøkelsestid og stiller på møte. Nina 22. sep 2008 kl. 11:12 (CEST)

Her er smuget på Google-kartet. - Soulkeeper 24. sep 2008 kl. 10:57 (CEST)

Panelet med Øvrebø, Solvoll og Henriksen

Det var tre i panelet; Olav Anders Øvrebø – sjefredaktør i Vox Publica, Mona K. Solvoll – stipendiat ved BI og Petter Henriksen – Sjefredaktør i Kunnskapsforlaget.

Litt overraskende glimret akademikere med sitt fravær, salen var dominert av studenter fra Langhaugen skole. Som tidligere virker det som Wikipedia engasjerer blant studenter og elever, mens lærere og akademikere er mer avventende.

Olav Anders Øvrebø snakket om bakgrunnen for artikkelserien i Vox publica og at den var deres bidrag til forskningsdagene. Hantrakk særlig frem noen faktorer i forholdet mellom akademikere og Wikipedia. Det var et behov for bevistgjøring, opplys forskerne om muligheten som finnes. I undervisning mente han at undersøkelsen til Vox publica viser at studenter kan gis oppgaver i Wikipedia for å bedre forstå stoff de lærer. Som nettverksbygging mener han at det er mulig å skape møteplasser. Det ble snakket om belønning til skribenter, og det ble vist til priser på tysk Wikipedia. Et siste forhold som ble tatt opp var incentiver i form av formidlingspoeng, men han var usikker på om dette ville fungere i praksis.

Mona Solvoll var opptatt av om det fantes noen form for «mediepanikk» knyttet til Wikipedia og mener dette kan påvises i tre sammenhenger; i forhold til staten, inforhold til høykultur og i forhold til akademia. Hun viser spesielt til at i forhold til akademia representerer Wikipedia en ny måte å tenke kunnskapsformidling og måter å organisere denne formidlingen. Kunnskap er dynamisk og når konserverende organisasjoner blir stilt ovenfor dette så reageres det med avvstandstaken. Wikipdedia har ikke alltid svar, og der det finnes svar er ikke disse alltid enkle og de er heller ikke alltid entydige. Sett i relasjon til diffusjonsteori er studenter tidlige brukere og akademikere kommer etter. Hun viser også til at organisasjonsmodellen virker uvant, med mye brukermakt, at informasjon oppfattes som et offentlig gode og ikke en privat eiendom, at det er ekstrem åpenhet og at det er desentralisert kontroll. Til forskjell fra populære antakelser så er det faste strukturer og det er maktkonsentrasjoner.

Petter Henriksen snakket mest om Store Norske, og hovedsakelig om tre forhold hvor han mener Wikipedia feiler; det er ikke etterprøvbart ved at det mangler kjente og identifiserte forfattere, det lar ikke fagfolk råde grunnen alene, og det gir ikke skribenter kreditering. Han mener de har funnet løsningen ved å kreditere fagansvarlige tydelig med navn og bilde, og gi de eksklusiv tilgang til å redigere sine egne artikler. Han snamkket også om direkte redigering uten at han kom inn på hva som skulle direkteredigeres, men det virker som de ser for seg en modell slik som stabile versjoner hvor brukeren kan redigere men hvor de må godkjennes før de blir synlige for andre. Argumenter om at fagansvar er en invitt til bias og at de vil feie alle diskusjoner under teppet, mens vi lar slike diskusjoner gå åpent, vil han ikke uten videre akseptere. På spørsmål om de ikke bruker modellen til Citizendium så avviser han dette, men såvidt jeg kan se så er disse nokså like. Utad er nok koblingen uheldig og uønsket, men jeg tror den er gyldig. Skribenter skal også være identifisert med fullt navn, eller så skal navnet være kjent for SNL, og dette begrenser tilfeldige rettinger. Eneste avvikende er hvordan bidrag kontrolleres der fagansvarlig ønsker kontroll. Det virker for undertegnede som selv innsendte rettinger skal komme fra identifiserte brukere. Antakelig er det vel så viktig å redusere vandalisme som å opphavsrettslig identifisere brukerne. De har ikke sett på problemene som oppstår når noen omarbeider en artikkel og republiserer uten kreditering og/eller med endret lisens. Etter at det ble påpekt at brukere på Wikipedia er nøye på slikt ble det kommentert at det var kjent at forekom kopiering fra SNL og til Wikipedia, uten at det ble gitt eksempler. Han er gjort oppmerksom på at det er flere forsøk på å lage fungerende løsninger for å påvise opphavsrettsbrudd.

Det ble ikke klarere for meg hvordan vi skal løse problemet med å få akademikere i tale. Noe av grunnen for hvorfor de ikke engasjerer seg er blitt tydeligere, og merkelig nok virker det for meg som om SNL og Wikipedia har samme problemet. At noen får bilde av seg oppe i hjørnet er neppe tilstrekkelig motivasjon for å skrive en artikkel. Kanskje vil SNL bli en større konkurrent til Google Knol enn Wikipedia, men at det blir en konkurrent er klart. Det er også rimelig klart at svært mange aktører har signalert kraftig støtte til dette kommersielle prosjektet. — Jeblad 26. sep 2008 kl. 08:35 (CEST)

Henriksen var klar på at fagansvarlige skulle lønnes - men antydet at honorarene kunne bli moderate/ (symbolske? min tolkning). Jeg ser for meg et framtidssscenario der opprørte fagredaktører forlanger skikkelig lønnsøkning for å håndtere all mailen fra glade amatører og vetbestere (ikke ukjent problemstilling her??) på omstridte fagområder. Det skal bli artig å følge med - i den grad det blir åpning for det.

Jeg ser en sterk side (og samtidig en svakhet) i wikimåten å håndtere slike på: Man stiller opp for hverandre så langt dette er forenlig med å lage et best mulig noWP. Samtidig lages et litt mere ugjennomtrengelig nettsamfunn der uinnvidde får det litt vanskeligere med å slippe inn. Noen klar og god løsning på dette har ingen til dags dato funnet på. Åpenheten er likevel en bedre (myPOW) måte å jobbe ut fra for WP enn å lage for mye lukkede fora, mens StoreN trolig vil funke best med en annen modell.(«fagansvarlig» er ikke dss diplomat - men vil måtte fylles av rimelig sterke personligheter. En del av disse er ikke kjent for elastofleksibilitet, så Henriksen vil nok fortjene sin lønn dersom han greier å holde hele prosjektet på skinnene hele veien etter start.)Bjørn som tegner 26. sep 2008 kl. 12:34 (CEST)

Bibsys og kilder

Som et eksperiment er det laget noen søkeverktøy, disse er beskrevet på Hjelp:Søkeverktøy. Det første er for oppslag i nyhetskatalogen til Sesam, og er vel mer aktuelt for Wikinytt enn Wikipedia. På Wikinytt er det imidlertid vanskelig å få dette til å fungere uten endringer. Det er mulig å gjøre en greie som utnytter lenking fra Wikinytt og til Wikipedia for å generere aktuelle søk.

De neste er mer aktuelle, for de løser noen av problemene knyttet til påvisning av aktuelle kilder og utfylling av kildemaler. Etter litt telefonering fikk vi en uformell avtale om å bruke Bibsys, og vi ble faktisk spurt om vi ville ha dump av hele basen, men som en foreløpig test er det lagt inn noe generert lenking til deres tjenester. På sikt så kan det være andre løsninger som er mer aktuelle enn disse genererte søkene, så vi trenger å tenke litt høyt for å se hva vi kan få til.

Den første metoden henter ut alt som finnes om det aktuelle oppslagsordet, og vil stort sett alltid komme opp med et stort antall bøker – spesielt når et oppslagsord treffer et emne eller et generelt ord som brukes mye. Den andre metoden henter ut det en forfatter har skrevet, og for å påvise om noen er forfatter sjekkes det om det finnes en overskrift «bibliografi» i teksten. Dette vil stort sett gi korrekte oversikter hvis forfatteren er på en eller annen form for innkjøpsliste. Den tredje metoden prøver å lokalisere en konkret bok utfra data i malen {{kilde bok}}.

I artikkelen Kommunikasjon er det oppgitt en kilde «Schwebs, Ture og Østbye, Helge (1999). Media i samfunnet. Oslo: Det norske Samlaget. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)». Denne vil, når utvidelsen for å søke etter kilder er aktiv, få en ekstra lenke fra en liten grafikk som går til Bibsys og angir boken, eller også bøkene. [1] Det ser ut som om det er et lite problem med overspesifiserte søk, og søk hvor det i malen er skrivefeil. Det er også begrenset hvilken felt som brukes i søket. — Jeblad 25. sep 2008 kl. 07:44 (CEST)

En presisering, dette er verktøy for å lage korrekte referanser og litteraturlister slik at Spesial:Bokkilder fungerer, det er ikke noe som skal erstatte spesialsiden. — Jeblad 25. sep 2008 kl. 09:17 (CEST)

En liten kommentar til forfattersøket. Bibsys har dessverre i dag ikke noe godt autoritetsregister. Det betyr at hvis det fins flere forfattere med samme navn, kan man risikerer å legge bøker til flere forskjellige forfattere i bibliografien til én gitt forfatter. Ta "Ole Olsen" som eksempel. Det fins én født i 1830, én i 1850, én i 1862, én i 1942 og én i 1951. Du kan sikkert tilpasse søket slik at disse blir skilt fra hverandre. Men i tillegg fins det flere poster i Bibsys hvor fødselsår for forfatter Ole Olsen ikke er oppgitt. Da har du et problem vil jeg tro. Hildekd 25. sep 2008 kl. 19:34 (CEST)

Kombinasjonen av tittel og forfatter bør være rimelig unik, og en kombinasjon av forfatternavn og publikasjonsår likeså. Fødselsår tror jeg ikke er aktuelt å bruke, selv om personnavn skulle være sammenfallende. — Jeblad 26. sep 2008 kl. 00:43 (CEST)

Måtte grave litt før jeg så sammenhengen. Det gjelder bibliografi-søket, hvor forfattere i noen tilfeller er oppgitt med fødsels- og dødsår inne i Bibsys mens de i andre tilfeller ikke er oppgitt med dette. Når vi søker på oppslagsordet så vil vi treffe alle, uavhengig av påførte årstall. Det ser ut som om det er mulig å gjøre et testsøk for å se om navn oppgis med årstall, for så å filtrere vekk årstall som er uaktuelle, men dette løser ikke problemet med oppføringer hvor årstall mangler og det er flere forfattere. Jeg er ikke sikker på om det finnes noen annen løsning enn å passe på når dette skjer… De andre søkene bør fungere uavhengig av dette, men jeeg er litt usikker på «søk etter litteratur», det virker som denne måten å lage et søk gir for merkelige, uforutsigelige og omfattende resultater. — Jeblad 26. sep 2008 kl. 06:48 (CEST)

Jeg tror eneste måten å få en unik forfatter på er å kombinere med fødselsår, det blir neppe mange kollisjoner da. Man kan altså bruke kombinasjon av forfatter og tittel for å få tak i vedkommende person for den aktuelle boka, men det er ganske mange Ole Olsen, og om man vil vite hva Ole Olsen født 1942 har skrevet, burde det være mulighet å søke på det og dermed ekskludere de andre. Når vi bruker malen bibsys, kommer alle fem i lista, og leseren som søker etter Ole Olsen født 1942 må selv sortere. Det er ikke brukervennlig, men skulle det gi to Ole Olsen født 1942, blir sorteringsoppgaven i alle fall mindre enn når alle fem er tatt med.Harald Haugland 26. sep 2008 kl. 14:04 (CEST)

Forfattere er ikke alltid oppgitt med fødselsår i Bibsys, og det skaper kaos. Såvidt jeg kan se så dukker problemet kun opp i forbindelse med bibliografier. — Jeblad 26. sep 2008 kl. 15:03 (CEST)

Deletionpedia - de skriver om oss

Journalister begynner å skrive mer og mer om oss og i går la Magnus Blaker i Nettavisen ut en artikkel om Deletionpedia. I en artikkel om fenomenet på engelsk wiki står det at «A 2006 estimate says that pages about Wikipedia governance and policy entries are one of the fastest-growing areas of Wikipedia and contain about one quarter of its content.» Jeg er ganske overbevist om at denne delen øker, noe jeg også bidrar til nå. Jeg selv er nok en «inclusionist», og er glad for at det er forstatt er et sted å finne disse litt obskure listene…og lurer på hvor lenge det er til at det som er rødt i dette innlegget er dekket, også her… Hogne 26. sep 2008 kl. 00:42 (CEST)

Artikkeltelleren

Har artikkeltelleren sluttet å virke? De siste dagene har den stått omtrent dønn stille (på ca. 182 180 artikler, selv om det produseres artikler på løpende bånd. Har noen dratt ut proppen? Guaca 27. sep 2008 kl. 10:26 (CEST)

Det er en feil som har oppstått som påvirker nokså mange prosesseer. Det blir fikset etterhvert. — Jeblad 27. sep 2008 kl. 10:34 (CEST)

Blindveisider?

Hvorfor er oppdateringene av Blindveisidene slått av? Dette var den vedlikeholdsmuligheten jeg brukte mest. bombadil 25. sep 2008 kl. 11:33 (CEST)

Ser at Etterspurte sider også er slått av. Denne var riktignok ikkje så nyttig fordi rødlenker i maler vart teld ørten gongar, men kanskje nokon syntes desse sidene tok for mykje kapasitet på serveren? :-. Bevegelsesmengde 28. sep 2008 kl. 17:47 (CEST)

Å forresten, Jeblad nevner eit problem under "Artikkeltelleren" som sikkert har slått ut her også :-) Bevegelsesmengde 28. sep 2008 kl. 17:48 (CEST)

Etterspurte sider har vært slått av i lang tid, den var nyttig nok den også. Skulle gjerne hatt disse sidene i gang igjen. Haakon K 28. sep 2008 kl. 20:16 (CEST)

Idrettslag igjen

Som noen sikkert har fått med seg, pågår det en diskusjon om hva som bør være kriterier for at idrettslag skal kunne ha artikler her. Noen mener det er viktig å unngå at vi får artikler om idrettslag som er for lokale og på lavt nivå. Jeg mener det er mindre viktig, men at vi bør innskjerpe eller få bedre retningslinjer for hvordan slike artikler bør se ut. Dessverre har diskusjonen kjørt seg litt fast. Jeg trekker denne diskusjonen hit til Tinget igjen for å prøve å få flere til å engasjere seg i den.

For å si det enkelt: Vi har artikler om ganske mange lokale og lite kjente saker. "Kjent først, så på Wikipedia" er et greit prinsipp, men det passer for noen felter, men ikke for alle. Svært mange artikler om geografi har lokalt preg. Vi har relevanskriterier for musikkutgivelser, men de sier ingenting om det kunstneriske nivået. Det finnes mange slike eksempler.

Det er ikke et problem for meg om vi har artikler om fotballag i 8. divisjon, men det er et problem hvis artiklene er fylt med tendensiøst språk eller navn på spillere eller støtteapparat. Mange slike artikler er det i dag, og mer enn krysser grensa til egenreklame. Jeg mener tørre fakta om hvor et idrettslag er fra og har hjemmebane, stiftelsesår, typen aktiviteter og draktfarger bør kunne tas med for de fleste idrettslag. For å unngå rene "vennegjenger" kan en sette 5 års aktivitetstid som minimum.

Forslaget som noen har laget, har flere punkter der det holder at ett av dem er oppfylt. Jeg mener det er rotete og vanskelig å forstå, og flere av punktene er dessuten vanskelig å håndheve. Jeg tror det er bedre at vi lager en grunnregel som gjelder de fleste idrettslag, og så legger til presiserienger eller unntak om det trengs. Noen presiseringer vil det alltid være behov for, men vi bør ikke overkomplisere det. Blue Elf 26. sep 2008 kl. 13:51 (CEST)

Den nevnte diskusjonen foregår her: Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier/kladd_fra_svensk_Wikipedia#Vedta_kriteriene_for_idrettslag.3F. Mvh Mollerup 27. sep 2008 kl. 10:30 (CEST)

Flott du lenker dit, det kunne være fint om folk henger seg på :) Regner med at det var det Blue Elf prøvde å få til med denne meldingen ;) Noorse 28. sep 2008 kl. 14:43 (CEST)

Jeg merker meg at det ikke har kommet konkrete kommentarer til forslaget mitt. Blue Elf 28. sep 2008 kl. 16:04 (CEST)

Flott forslag, men i praksis tror jeg det ender i millimeterjustis og stadige utdratte debatter. Se tråden under og la oss heller gå for romsligere rammer. I dette tilfellet betyr det at om det er en bandyklubb med 20 medlemmer, som har holdt på et par år, og er omtalt i lokalavisen, som faller inn under pliktavlevering, så beholder den - ellers sletter vi. Blogg holder altså ikke, må være medie som faller under pliktavlevering (en blogg kan slettes/forsvinne, mens stoff under pliktavlevering i prinsipp oppbevares for fremtiden). Ulf Larsen 28. sep 2008 kl. 16:59 (CEST)

Hva med en bandyklubb i feks Kenya? Jeg tror ikke de har samme regler om pliktavlevering som vi har i Norge. ZorroIII 28. sep 2008 kl. 19:21 (CEST)

Jeg er sterkt imot å forskjellsbehandle idrettsklubber i Norge. Kjetil2006 28. sep 2008 kl. 19:24 (CEST)

Til ZorroIII, skal vi unngå Gulesider og No Original Research så må vi en grense, det jeg argumenterer for er å sette den videre enn i dag. Kenya har både aviser, bøker og nettsider, og det skrives om Kenya fra utenfor landets grenser - så det bør ikke være et avgjørende hinder at de ikke har et pliktavleveringssystem. Tanken med å sette grensen der er rett og slett at en bør kunne finne tilbake til en referanse om f.eks 50 år. Men om du har et bedre forslag til enkel avgrensning så kom for all del med det. Til Kjetil2006, hva med forskjellsbehandling av idrettsklubber, hvem har foreslått det? Ulf Larsen 28. sep 2008 kl. 20:17 (CEST)

Regler bør ikke utformes med utgangspunkt i Norge og norske forhold. ZorroIII 28. sep 2008 kl. 20:24 (CEST)

Til ZorroIII, det er flere land enn Norge som har pliktavlevering, sannsynligvis de fleste i verden. Igjen - kom gjerne med et konkret forslag for å avgrense bedre/enklere. Ulf Larsen 28. sep 2008 kl. 20:34 (CEST)

Det må være lov å komme med kommentarer uten at man blir avkrevd alternativer. ZorroIII 28. sep 2008 kl. 20:40 (CEST)

Her har du det beste/enkleste forslaget til dags dato. Det jobbes fortsatt med å gjøre det bedre/enklere, men det er ikke så helt lett. Kanskje flere kunne hjelpe til? — the Sidhekin (d) 28. sep 2008 kl. 20:44 (CEST)

Interessant påstand, men nei, det er ikke det enkleste forslaget, og det er delte meninger om det er det beste. Blue Elf 28. sep 2008 kl. 21:48 (CEST)

Stikker i marg igjen, jeg ser at folk er imot at vi skal skille mellom norske og utenlandske foreninger/klubber. Jeg mener vi bör ha et skille mellom disse (pass opp, jeg snakker ikke om ligaer og seriespill her). Å måle dem med samme målestokk er som å sammenligne epler og pærer. Det stemmer at vi er et leksikon på bokmål og riksmål, men dermed stenger vi ikke ute at vi kan være best på Norge og norske forhold. På generell basis vil jeg si at det er mye jeg kunne ha hentet inn fra Nederland /nederlandskspråklig wikipedia som jeg har latt være fordi det etter min mening er for lokalt på det nåværende tidspunkt. Noorse 28. sep 2008 kl. 22:14 (CEST)

Bruker Sidhekin viser til «det beste/enkleste forslaget til dags dato». Etter hvilke kriterier? Hvis målet er å holde en viss terskel for å få en artikkel inn her kan det sikkert være rett, men hvilken pris betaler vi for det? Slettediskusjoner tar tid og energi, i tillegg har vi «pissed off» faktoren. En anomym bidragsyter som legger inn en artikkel om sitt lille idrettslag på ti personer (som er behørlig nevnt i en lokalavis og defor tilfredsstiller kravet mht No Original Research kan fort ende med å kutte ytterlige bidrag fordi hennes/hans første bidrag ble slettet.

Så lenge vi ikke bryter opphavsrett, øvrige lover og kan vise en referanse, hva er egentlig problemet med å la en haug slike obskure artikler stå? Og vi vet alle hva det koster å fjerne de, tildels voldsomme diskusjoner og bruk av energi på slettesidene.

Om vi i stedet for å ha som mål å ha et visst minste nivå mht leksikalitet heller sier at vi gjør det så enkelt som mulig, sålenge vi følger NPOV/No Original Research og gidder noen skrive dette, så gidder ikke vi slette det - så vil jeg påstå at vi frigjør mye energi som kan brukes andre steder, og vi vil være et mer imøtekommende nettsted for nye brukere. Ulf Larsen 29. sep 2008 kl. 00:14 (CEST)

Beklager; jeg svarte i sammenhengen «Idrettslag igjen» – jeg ser nå at du tenker større tanker. — the Sidhekin (d) 29. sep 2008 kl. 00:19 (CEST)

Hvorfor denne spredningen av diskusjonen? Vi har en seriøs og god diskusjon gående her: Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier/kladd_fra_svensk_Wikipedia#Vedta_kriteriene_for_idrettslag.3F. Det blir ryddigere om vi samler oss på ett sted. - Mr. Hill 29. sep 2008 kl. 00:44 (CEST)

Må gjerne flytte denne tråden dit for min del. Ulf Larsen 29. sep 2008 kl. 00:57 (CEST)

Det virker som om det andre forslaget som ligger på Forslag til retningslinjer for artikler om idrettlag skal forties? For min del virker det i sammenhengen rundt idrettsforeninger/-lag enklere og tydeligere enn det som er importert fra svensk wiki. Noorse 29. sep 2008 kl. 01:39 (CEST)

Er det i det hele tatt et konkret forslag? I så fall: Hvordan skal «Alle idrettslag kan omtales så lenge de er tilknyttet Norges Idrettsforbund eller tilsvarende» tolkes opp mot «Innen lagidretter bør idrettslagene ha deltatt i seriespill for senior, eller ha drevet aktivt og seriøst innen aldersbestemt idrett» og «Et absolutt minimumskrav for alle idretter er at lagene er eller har vært registrert i Norges Idrettsforbund»?

Det ligner for meg mer en drøfting enn en samling kriterier. :-\ — the Sidhekin (d) 29. sep 2008 kl. 01:49 (CEST)

... pluss at Mr. Hills svar her later til å ha blitt stående som siste ord. Eller har også denne diskusjonen blitt spredd for alle vinder? — the Sidhekin (d) 29. sep 2008 kl. 01:56 (CEST)

1. Ut fra tonen i flere av innleggene kan det i høyeste grad diskuteres hvor seriøs eller god diskusjonen om den svenske kladden er.
2. La meg minne om at det ikke var jeg som begynte å spre diskusjonen om relevanskriterier for idrettslag. Se gjerne Wikipedia:Tinget#Relevanskriterier for idrettslag hvis du har glemt det. Grunnen til at jeg tok diskusjonen ut hit igjen, var at ganske få hadde deltatt i diskusjonen på sida for den svenske kladden, og at spørsmålet om relevanskriteriene er for viktig til å gjemmes bort.
3. Jeg er ikke sikker på hva det er du ikke forstår i mitt forslag? "Alle idrettslag kan omtales så lenge de er tilknyttet Norges Idrettsforbund eller tilsvarende" burde være en smule enklere enn ei lang liste med delvis uhåndterbare delforslag, som dagens utgave av forslaget i den svenske kladden består av. Blue Elf 29. sep 2008 kl. 20:09 (CEST)

1. Diskusjonen er kanskje ikke veldig seriøs, men tro meg, forslaget er det.
2. La meg gjøre oppmerksom på at jeg ikke har delt ut ansvar for at diskusjonen har blitt spredt, bare beklaget at den har det.
3. Er tilknytning til NIF tilstrekkelig, nødvendig eller begge deler? Om det er begge deler, hva har da seriespill med saken å gjøre? — the Sidhekin (d) 29. sep 2008 kl. 21:09 (CEST)

For min del er jeg negativ til ytterligere detaljreguleringer av hva som bør inn her, se mitt forslag i neste tråd. Spissformulert så mener jeg vi bruker mye energi for lite i dagens sletteregime + at vi skremmer bort nye bidragsytere - i sum svært lite gunstig. Enda flere detaljerte forskrifter for hva som er leksikalsk interessant vil bare forverre en allerede dårlig situasjon. Ulf Larsen 29. sep 2008 kl. 20:23 (CEST)

Wikimania 2010 til Stockholm

Dette er en kort oppdatering på det planlagte budet for å få Wikimania 2010 til Stockholm. For de som kanskje ikke har hørt om det, så dreier det seg om et prosjekt på tvers av de nordiske wikiene (sv, no, nn, is, fi, da), som har som mål å samle alle de nordiske wikisamfunnene for å arrangere Wikimania i Stockholm den 5-8 august 2010. Vi har holdt på i et par måneder nå, og er på beina med en budgruppe som har begynt arbeidet rundt budet, som senere skal presenteres for Wikimedia Norge og Sverige, som så skal vurdere hvorvidt de ønsker å støtte det eller ikke. Per idag består gruppa av 4 personer bosatt i Sverige, 3 i Norge, 2 i Danmark, og en i USA.

Selv om det gjenstår en god del arbeid, er arbeidsoppgavene og rammene rundt disse fordelt på de ulike gruppemedlemmene, og det er satt opp et gruppemøte den 9. oktober klokken 20 (norsk tid) hvor alle skal legge frem status for sine oppgaver. Møtet vil være åpent for alle, og det vil være mulig å stille spørsmål etter at sakslisten er gjennomgått.

Planene fremover er at budforslaget i seg selv skal være komplett innen midten av november, slik at Wikimedia Norge og Sverige da kan behandle dette, og se hvorvidt de ønsker å støtte det eller ikke; dersom det går igjennom, går prosessen videre med den offisielle budrunden like over nyttår, før vi får en avgjørelse tidlig i april 2009.

I likhet med tidligere ønsker vi naturligvis å knytte til oss flere bidragsytere; dersom noen skulle ønske å bidra er det bare å kontakte meg, eller noen av de andre gruppemedlemmene. For siste nytt fra møter og liknende, kan dere se denne nyhetsmalen. For mer informasjon om budforslaget, se siden vår på meta. Bjelleklang - diskuter 29. sep 2008 kl. 23:04 (CEST)

Embedding i NRK.no

Det er nå ute en løsning for embedding av artikler på NRK.no, og muligens er dette en del av trafikken en del har opplevd i statistikken. En aktuell artikkel er vår Kakkmaddafakka som ble oppdatert for kort tid siden. Den er allerede ute på NRK.no [2]. I dette tilfellet ser det ut som embeddingen er gjort fra en tjeneste hos NRK, og hvor siden oppdateres på en eller annen form for live feed. Jeg mener selve embeddingen er grei, kreditering er også grei hvis vi aksepterer kollektiv kreditering fordi de viser til Wikipedia ved hjelp av globusen, de har derimot ingen avtale om bruk av merkevaren og det er ugreit. Hvis de ikke skal henvise til oss, og dermed få kollektiv kreditering, så må de kreditere hver enkelt bidragsyter. Jeg foreslår at WM Norge tar kontakt med de og får en avtale med dem om de ønsker å bruke merkevaren. — Jeblad 30. sep 2008 kl. 21:27 (CEST)

Statistikkgrafer i kommunebokser

Det er nå statistikkgrafer i kommuneboksene, men jeg tror dette er en helt feil bruk av slike bokser med metadata. Statistikkgrafer er innhold og ikke metadata, og dermed brukes infoboksene til noe helt annet enn det som er primærformålet. Hvis vi skal plassere den her typen innhold i infoboksen så skifter den fra å være en boks for metadata og til å bli en mer generell boks for innhold, og et slikt skifte er forsåvidt greit, men jeg tror det er uheldig. — Jeblad 30. sep 2008 kl. 08:16 (CEST)

Det er jeg enig i, grafene kan med fordel plasseres et annet sted i artikkelen. Jeg hadde ikke lagt merke til disse før nå. Haakon K 30. sep 2008 kl. 14:31 (CEST)

Jeg hadde en lignende greie når jeg startet på Wp, jeg var vant med å oppfatte slike bokser som faktabokser som var innhold. På Wp brukes de som oftest som bokser med metadata. Muligens er ikke forskjellen så viktig i de fleste tilfeller, og uansett er det langt mer kronglete å lage en seksjon «befolkning» i alle kommunene med en slik graf. — Jeblad 30. sep 2008 kl. 14:51 (CEST)

Enig i at infoboksen ikke bør fylles med grafer - de passer best under egnet avsnitt. - Mr. Hill 30. sep 2008 kl. 14:53 (CEST)

Boksen heter {{infoboks kommune}}, ikke {{metaboks kommune}}. Den er altså beregnet på informasjon. ZorroIII 30. sep 2008 kl. 14:56 (CEST)

Tror den diskusjonen var i 2006… Det er flere måter å tolke disse boksene, men for en stor del så brukes infobokser for metadata, ikke for innhold. Så kan en jo lure på hvor grensen går mellom å angi antallet innbyggere i en kommune og angi en statistikk for antall innbyggere. Jeg heller til at det siste ikke er metadata. — Jeblad 30. sep 2008 kl. 14:57 (CEST)

Hva legger du i begrepet metadata? ZorroIII 30. sep 2008 kl. 15:05 (CEST)

Se det, det er en morsom grensegang. Det fantes en definisjon hos SSB som var ganske god, men generelt så oppfattes det ofte som typeegenskaper. — Jeblad 30. sep 2008 kl. 15:09 (CEST)

Et herliggende leksikon definerer det slik. ZorroIII 30. sep 2008 kl. 15:18 (CEST)

Ja, det er en definisjon. Forsiktig så vi ikke redefinerer boksene som innhold og hiver ut innholdsmalene dine! :D — Jeblad 30. sep 2008 kl. 15:23 (CEST)

Følger man den er selve malen metadata, mens det man fyller inn er data (informasjon). ZorroIII 30. sep 2008 kl. 15:25 (CEST)

Det er nok flere tolkinger av metadata, og hva som er metadata. Den du bruker er vanlig innen databehandling og kommer av at der kobles begrepsapparatet metadata til attributter i objekter. Innen andre disipliner brukes begrepsapparatet på litt varierende vis. Du må gjerne velge deg en passende definisjon og så bruke den, men jeg tror nok jeg likefullt velger å mene at statistikkgrafer hører hjemme i artikkelens innhold og ikke i denne boksen, uansett hva navn som settes på den. Kanskje vi kan kalle den boksen-med-alt-det-rare-i. — Jeblad 30. sep 2008 kl. 15:33 (CEST)

Slutt med stråmannsargumentene dine. ZorroIII 30. sep 2008 kl. 15:46 (CEST)

Here we go again… — Jeblad 30. sep 2008 kl. 16:49 (CEST)

• Slutt å endre innleggene dine etter at noen har kommentert dem. Det er særdeles uhøflig.
• Du bruker et begrep, metadata, som ifølge deg har flere betydninger, i en kontekst som antyder at vi på et eller annet tidspunkt har vedtatt hva en infoboks skal inneholde. Jeg spurte da om hva du legger i ordet, hvorpå du kom med et flyktig og egentlig intetsigende svar. Deretter angriper du meg for at jeg støtter meg på en definisjon som står i Wikipedia. Altså nok et forsøk fra deg på å latterliggjøre alle som mener noe annet enn deg. ZorroIII 30. sep 2008 kl. 17:19 (CEST)

IMO inneholder selve mal-dokumentene (de sidene som begynner med «Mal:») metadata, siden de definerer hva variablene skal hete (les: inneholde) og hvilke enheter innholdet skal oppgis i. Den klatten i selve artikkelen som begynner med {{ og slutter med }} er på sin side data, uten meta. Det er her selve innholdet ligger: i selve artikkelen. Men hva er egentlig prinsippforskjellen om dataene presenteres numerisk (slik det alltid har vært) eller grafisk? - Soulkeeper 30. sep 2008 kl. 15:55 (CEST)

Vi kan definere denne boksen slik vi måtte ønske, men desto mer innhold vi flytter inn i boksen desto vanskeligere blir det å skrive fornuftig innhold om samme stoffet da koblingen tekst og referert innhold blir svakere. Hvis artikkelen er liten så blir nærheten mellom boks og tekst stor, men om tekstens omtale av befolkningssituasjonen havner langt unna boksen så får leseren problemer med å koble disse. Hvor mange av artiklene som omtaler befolkning og befolkningsendringer er litt usikekrt, men det er helt klart at det er langt vanskeligere å skrive innhold om dette enn å sette inn en graf i boksen. Det ble jobbet noe med på å beskrive befolkningsmønster i kommunene, og en slik graf tror jeg ville hørt hjemme der. I boksen kan vi også stille stringente krav om form og innhold, mens innholdet kan være langt løsere. Dette åpner for maskintolking som kan bety en del. Et siste forhold er at vi tidligere har sagt at informasjon i boksen skal dupliseres i teksten, blant annet for å gjøre det mulig å bruke teksten uavhengig av malverket, men å omtale befolkningsvekst og så duplisere grafen i teksten virker noe unaturlig. Det samme kan sies om kart, men her omtales kommunenes geografiske plassering i første paragraf i artiklene. — Jeblad 30. sep 2008 kl. 17:02 (CEST)

Synes grafen over befolkningsutviklingen var et bra bidrag til infoboksen, og den bør bli en permanent del av hvordan vi presenterer kommunene og fylkene - variasjoner i befolkningen er interessant informasjon, og vist på den måten gir det på en kompakt måte mye data - mye for lite, det kan jeg like. mvh - Ulf Larsen 30. sep 2008 kl. 17:46 (CEST)

En annen sak er at noen av figurene er litt rare. Det var vel ikke null innbyggere i Horten i 1951? Mvh Mollerup 30. sep 2008 kl. 14:57 (CEST)

I tilfellet med Horten starter vel grafen da Horten og Borre kommuner ble slått sammen. Haakon K 30. sep 2008 kl. 22:40 (CEST)

Grafen for Horten er fikset. Den så litt merkelig ut før: [3]. Mvh Mollerup 1. okt 2008 kl. 08:03 (CEST)

Jeg føler at hvis man velger å ta med grafer over befolkningsutviklinga i infoboksen, er det omtrent akkurat det samme som å begynne å liste opp tidligere ordførere i infoboksen, og da begynner man å se at dette heller burde befunnet seg et annet sted i artikkelen. Haakon K 30. sep 2008 kl. 22:44 (CEST)

Jeg føler at det ikke blir det samme i det hele tatt. En liste over tidligere ordførere er interessant, men altfor lang til å ha i en slik boks. Den gir heller ikke et historisk overblikk over kommunens utvikling på et lite skjermområde slik bef.utviklingsgrafen gjør. Skulle gjerne hatt et eget avsnitt om befolkningsutvikling i hver kommuneartikkel, men hvor mange har det? De aller, aller fleste er skjemmende historieløse og grafen var et forsøk på å gi samtlige et lite løft. Men hvis man føler man forbedrer kommuneartiklene ved å ikke ha med grafen, er det bare å fjerne den. Btd 30. sep 2008 kl. 23:03 (CEST)

Jeg føler at statistikkgrafene har gjort infoboksene mer interessante. Linjediagrammet gjengir tidsserieinformasjon på en nøyaktig og kompakt måte, i tabellform tar det større plass og er mye tyngre å lese. De praktiske fordelene synes jeg mer enn oppveier prinsipielle motargumenter. Guaca 30. sep 2008 kl. 23:10 (CEST)

Jeg mener plasseringen er feil, men det betyr ikke at vi ikke bør ha informasjonen. Det jeg ønsker er at det blir startet et arbeid for å lage en befolkningsseksjon i artiklene. Denne bør beskrive hvor folk bor, hva som er grunnlaget for bosetningen og så videre. I den konteksten hører disse grafene hjemme. Dessverre er det slik at mange kommuneartikler er sørgelig innholdsløse, og jeg tror dette kan være et startpunkt for å gjøre noe med det. Her finnes det noe å skrive om, så la oss bruke denne muligheten. — Jeblad 1. okt 2008 kl. 04:07 (CEST)

En eventuell graf som viser befolkningsutviklingen i en kommune hører hjemme under avsnitt befolkning i artikkelen. Slike opplysninger hører ikke hjemme i en boks. Boksene bør ikke ha mer innhold enn i dag, men de kunne gjerne være litt mer kompakte. Den enkleste definisjonen av metadata jeg har hørt er: Metadata er data om data. krg 1. okt 2008 kl. 10:11 (CEST)

Embedding i Joocom.no

Vi (WM Norge, også sendt info-no) har fått en orientering om at dette er en intern test som har lekket ut på nettet. Det blir vel en diskusjon om hva de ønsker, hva muligheter de har, og hva krav Foundation har om det skal i fast produksjon. [4] — Jeblad 1. okt 2008 kl. 11:35 (CEST)

Ny tjeneste som embedder innhold fra Wikipedia

Det er dukket opp en tjeneste hvordan.net som embedder stoff fra Wikipedia. Nettstedet har såvidt jeg vet ingen avtale om bruk av merkevarenavnet. [5] — Jeblad 1. okt 2008 kl. 04:37 (CEST)

Neste versjon av Kunnskapsdepartementets nettsted utdanning.no (som kommer snart) skal lenke systematisk til (bokmåls-)wikipedia på 1200 sider med norske læresteder. Dessuten er 3-500 sider med karriere/yrkesbeskrivelser allerede lenket til tilsvarende artikler om yrker/fagområder. Håper at krysslenking vil kunne sørge for kompletthet i dekningen av læresteder/yrker. For utdanning.no ser vi på dette som en ideell måte å kunne åpne opp for brukerskapt innhold uten å måtte sette opp en konkurrerende/dupliserende tjeneste som krever redaksjonelle ressurser. Dessuten er det jo en tendens til at tekst som har vært vaska av et tosifra antall wikipedianere nesten alltid er mer leseverdig enn noe som helst som er skrevet et departement ;-)

Det er ikke tatt stilling hvordan en best bør merke med wp-logo for at det klart skal fremgå hvilket innhold som er stammer fra hvilken kilde.

- Harald Groven (internetutvikler for utdanning.no) 1. okt 2008 kl. 12:22

Morsomt, interessant også at utdanning.no har 24 fast ansatte, mens de da for vesentlige deler av sin informasjonsformidling baserer seg på Wikipedia på bokmål/riksmål som har .... ansatte og får .... millioner i støtte fra det offentlige.... :-) mvh -Ulf Larsen 1. okt 2008 kl. 12:30 (CEST)

Haha. Bare 4 er jobber i redaksjonen som skribenter, og de vil vel neppe overgå noen hundre aktive wp-skribenter i kollektiv visdom og evne til å holde artikler om alt mulig oppdatert:-) Harald Groven 1. okt 2008 kl. 13:41

Tja, send meg en e-post så skal vi (Wikimedia Norge) begynne å se på merkingen og alt det der. Jeg tror vi har noen idéer som det kan være aktuelt å diskutere med dere. — Jeblad 1. okt 2008 kl. 13:58 (CEST)

SNL og copyvio

Jeg tror vakthundene på wikipedia (administratorer og andre) kan få seg en durabelig ekstrajobb etter at Store Norske Leksikon om noen måneder legges ut på nett. Jeg frykter at det lett kan bli et kraftig hopp i relativt nye brukere som vil "hjelpe" norsk wikipedia i "konkurransen " ved å kopiere inn tekst fra SNL.

Ekstra årvåkenhet kommer vi neppe utenom, men kan vi gjøre noe proaktivt for å minimere risikoen for at copyvio blir uoppdaget og får bli stående. Selv kommer jeg på to tiltak:

1) Flytte den røde teksten som står nederst under redigeringsvinduet

LEGG ALDRI INN TEKST SOM ER BESKYTTET AV ANDRES OPPHAVSRETT UTEN DERES TILLATELSE!

og legg det over registreringsvinduet.

2) Tilføye en trussel om utestenging - bruk enkelt språk, f.eks. at "din internettforbindelse vil blokkeres slik at du ikke lenger klarer å ... "

3) Bevisstgjøre/gjøre det lettere for ikke-administratorer til å rapportere inn SNL-copyvio til administratorer slik at ovennevnte trussel evt kan settes ut i livet.

Hmm... Det ble visst tre forslag. Ctande 9. okt 2008 kl. 04:42 (CEST)

Jeg tror med fordel at teksten kan endres slik at brukere forstår at opphavsbeskyttet tekst er tekst ifra andre nettsteder. Jeg har en sterk mistanke om at de fleste ikke er klar over dette. KEN 9. okt 2008 kl. 07:51 (CEST)

Det er eksperimentert med et verktøy for å sjekke opphavsrettsbrudd, og dette verktøyet vil også ta med SNL når denne kilden er indeksert. Verktøyet bruker Yahoo! og det kan ta noen uker før hele kilden er tilgjengelig. Nå fungerer verktøyet litt dårlig for det ble startet et arbeid for å håndtere utkopierte artikler fra Wikipedia på en bedre måte, og dette arbeidet er ikke avsluttet.

En variant av samme verktøy kan sjekke «godheten» til artikler ved å analysere hvor mye av motpartens tekst som er «dekket». Som et spesialtilfelle vil da tekstene være identiske, eller sagt på en annen måte så er det da et opphavsrettsbrudd. Normalt ønsker vi en overvekt i favør av vår artikkel i dette verktøyet for da er vår artikkel mer omfattende. — Jeblad 9. okt 2008 kl. 09:20 (CEST)

Jeg ser for meg at denne trafikken lett kan bli toveis. I mange tilfeller er våre artikler så finpusset - spesielt i de tre øverste linjene, at der er stor fare for at artikkelforfatteren på SNL «gjenoppfinner den dype tallerken» - med eller uten å skjele til hva som står i WP, rett og slett fordi det ikke er mulig å skrive innledningen bedre. Dette er et «lite» problem som kjennes fra åndshistorien som parallellutvikling av ideer og tanker, og har endt opp med mange plagiatsaker og advokatmat.

Jeg tror lite på at SNL vil legge WP inn som «kildeangivelse» - selv i tilfeller der f.eks Wolfmann eller Soulkeeper vitterlig var først - men det vil nok være naturlig at Wikimedia tar en drøfting med noen i SNL om hvordan håndtere slike likheter.

Vi kan alltids fikse det med å bruke litt flere ord og snu litt på setninger (det er slik jeg bruker SNL), men jeg ser at vi risikerer en jobbetid med mye nytt innhold. Verktøyet virker interessant, men bør nok utstyres med tett menneskelig overoppsyn, slik jeg forestiller meg at det vil virke. Bjørn som tegner 9. okt 2008 kl. 10:39 (CEST)

«din internettforbindelse vil blokkeres slik at du ikke lenger klarer å ...» ? Perez del Toro 9. okt 2008 kl. 18:45 (CEST)

Sikkert en uheldig formulering, den bør nok gjøres litt mindre enkel :-) Btd 9. okt 2008 kl. 22:09 (CEST)

Snakker vi altså nå om å kontakte ISP for å blokkere hele nettet hos personen? — H92 (d · b · @) 9. okt 2008 kl. 22:23 (CEST)

Jeg har ingen tro på trusler ovenfor brukere, jeg tror vi fortsatt kan gjøre mye med bedre verktøy. — Jeblad 9. okt 2008 kl. 22:40 (CEST)

Jeg hadde i tankene den helt alminnelige blokkeringen som stadig vekk foretas for å hindre vandaler og tilsvarende i deres gjerning. Ikke noe annet enn å varsle om at slikt gjøres. Ctande 10. okt 2008 kl. 06:45 (CEST)

Det ble vel lest litt for mye inn i ene setningen. — Jeblad 10. okt 2008 kl. 09:05 (CEST)

For å gå litt tilbake til problemstillingen igjen: Bjørn er inne på en del gråsoner som kan gi oss noen utfordringer. Det er kanskje også smart å skaffe seg noen gode arbeidsvaner, som at vi ikke sjekker med SNL før vi skriver artikkelen, og heller kaster et blikk på deres artikkel i ettertid for rask vurdering at de to artikler ikke ligner på hverandre i pinlig grad og om årstallene er i overenstemmelse. Og hvis de ikke er det, ta en ekstra undersøkelse i egne kilder - det er ikke nødvendigvis SNL som har rett hver gang. Finn Bjørklid 10. okt 2008 kl. 09:43 (CEST)

Et artig apropos til dette: BT har i dag et BILDE med kildeangivelse slik jeg synes det bør være: (Bildetittel:) «LEGEKUNSTENS FAR: Hippokrates - - - - FOTO:NINA ALDIN THUNE/WIKIMEDIA COMMONS» (Debattseksjonen, BT 101008, s.27.) Hvis en greier å få pressen til å oppføre seg slik, vil vi få presedens i forhold til SNL, og de kan ikke la være å forholde seg til slike ting. Commons er forøvrig både innholdsrikt og i mange forhold er bildene svært nyttige i forhold til det som skal illustreres. Kjekt å minne om. Bjørn som tegner 10. okt 2008 kl. 19:47 (CEST)

Uten å ha sett artikkel/bilde, så ble jeg nå litt imponert.. Nina har tatt et bilde av Hippokrates?? Ikke værst... Stigmj 15. okt 2008 kl. 11:04 (CEST)

Kanskje dette? Haros 15. okt 2008 kl. 12:35 (CEST)

Galen og Hippokrates

Foto: Nina Aldin Thune/Wikimedia Commons

Ja, det stemmer. Bjørn som tegner 15. okt 2008 kl. 13:39 (CEST)

Navnekonvensjon

Lurer på om det er tid å svare i disse Ekspressartikkeldager...? Uansett så er vi to-tre stykker som holder på om omorganisering av kategoriene under Kategori:Kjøretøy nærmere bestemt innen området fartøy og farkoster (se evt Kategoridiskusjon:Båter). Her lurer jeg bare på navnekonvensjoner på kategorier. Som det fremgår av diskusjonen trengs det følgende kategori: Kategori:Fartøy og farkoster eller Kategori:Fartøy - den første er korrekt, mens den andre er mindre tung/tungvint. Samme problemstilling gjør seg gjellende i Kategori:Robåter eller Kategori:Menneskedrevne farkoster (evt Kategori:Muskeldrevne farkoster) Kategorien vil inneholde robåter, kajakker, kanoer osv. Ser man på .de .en .es er det en av de to siste som bør brukes, men dette blir jo og noe tungt på norsk.

Videre er det hvor brett (ikke brettseilere) men bølgedrevne brett og liknende skal plasseres? Disse bør jo strengt tatt ikke inn i noen av kategoriene som er tenkt som underkategori til Kategori:Båter (Kategori:Motorbåter, Kategori:Seilbåterbåter og Kategori:Muskeldrevne farkoster). Håper dette gav litt mening og ikke bare ble et stort kategorisurr. Prillen 15. okt 2008 kl. 09:58 (CEST)

Dere får surr uansett med noen av båtene. Oselver er en lettrodd og skarpseilende båt - og ditto for nordlendingenes. Vikingenes langskip: var de robåter, roskip eller seilskip med årer? Mange antikke skipstyper var slik. Til og med en trireme lot seg seile. Så er det forholdet skøyter, skuter, skip. Vi er fortsatt noen eldre her, som vil beklage det, dersom alle de fine navnene forsvinner - men farkoster er vel maritimt nok til både Kon Tiki og Titanic? (føles galt, liksom).

Det dere ser ut til å være på jakt etter er et kategoritre, der overordnet kat. blir noe slikt som «flytende farkoster», og neste blir farkoster etter framdriftstype fra flåter til gassturbin? Bjørn som tegner 15. okt 2008 kl. 11:21 (CEST)

Stemmer - vi er på jakt etter et kategori-tre og er veldig klar over problemene med kategorisering - hva er kriteriene for kategorisering. Tre-strukturen på Kategoridiskusjon:Båter er bare en av mulighetene. Tenker at en del båter vil havne i to eller fler kategorier - feks vil Oselver havne både i Kategori:Seilbåter og Kategori:Robåter. Videre kommer den vel også i Kategori:Norske(seil)båter, Kategori:Trebåter mv. Om det også skal opprettes kategorier for tidsalder/periode avhenger vel av at noen gjør det og føler de har en grei måte å gjøre det på.

Forstår ikke helt «flytende farkoster» - alle farkoster er flytende og fartøy er vel uansett mer generelt. Spørsmålet her går på navnekonvensjon og kan udvides til å være generell da det her er spørsmål om navngivingen skal være mest mulig korrekt eller mindre korrekt, men mer lettlest? Prillen 15. okt 2008 kl. 11:47 (CEST)

Det virker som dere forsøker å lage noen typer kategorier som ikke har noen naturlig beskrivelse, og da vil dere få den her typen problemer. Kayaker, kanoer og robåter har alle spesifikke karakteristikker. En kategori «muskeldrevet båt» har ingen naturlig beskrivelse. Kategorier skal være enkle og konsise, kan de ikke tolkes utfra navnet så bør en tenke over om kategorien er fundert i konkrete og reelle begreper. — Jeblad 15. okt 2008 kl. 12:12 (CEST)

Ønsket om kategorien bunner vel i at inndelingen Motorbåt og Seilbåt er nok så naturlig. Og for så å gjøre inndelingen under Kategori:Båter komplett trengs denne kategori. Men det er jo en grunn til at jeg startet denne tråd - det er ikke så enkelt å kategorisere dette felt, men det er et behov.

Og så hadde det vært fint om noen med historisk innsikt kunne bidra/komme med tips til tidsindeling slik som Bjørn som tegner var inne på. Prillen 15. okt 2008 kl. 12:55 (CEST)

Jeg er flinkere til å problematisere, så jeg fortsetter: Tømmerflåter blir av og til brukt som transportmiddel ned elver. «Fartøy» høres litt pretensiøst ut da - heller «farkost», selv om en turoperatør skiltet med både telt, golv og kjøkkenmuligheter (Klaraelven ca. 1985.) Men flåter med kabeltrekk på tvers av elver er mere permanent og blir fartøy. Tidfesting av den trolig eldste forflytningsform i vann utenom svømming?

Hvis dere vil lage noe historisk, må det gå på periode i bruk og hvor og kanskje av hvilken sivilisasjon, tenker jeg. Der ligger mye god graving i papirbøker der, siden de fleste skipsinteresserte har holdt seg til epoker og gitt ut litt fra sitt felt, andre historikere har det kanskje i fotnoter, mens dere ser ut til å ville spenne over hele verden uansett era. Bjørn som tegner 15. okt 2008 kl. 14:24 (CEST) PS. Jeg tror jeg har støtt på uttrukket «flyvende farkost» - derfor flytende. (;--D) DS

Lenkespam og fordekt firmareklame.

Kopi av melding lagt inn på Brukerdiskusjon:Olav Skatvedt: Jeg synes det er blitt i overkant henvisninger til «Scansleep - copyright Olav Skartvedt», kamuflert som nesten nyttig info i beste medisinsk ordbokstil. Nesten alt kunne vært holdt innafor en artikkel om søvnvansker med kapittelinndeling og bruk av redirect:artikkelnavn#kapittelnavn. Kopi av denne merknaden blir lagt til drøfting på Wikipedia:Tinget, slik at ikke bare min mening kommer fram. Det er bra at ting blir skrevet om - men da bør det nødvendige stå her, og ikke på noens forretningssider. Bjørn som tegner 15. okt 2008 kl. 21:28 (CEST)

Helt enig med Bjørn. Disse «artiklene» er jo i bunn og grunn omdirigeringssider til Scansleep hvor bidragsyteren tydeligvis jobber[6]. Wikipedia er ikke en lenkesamling, har jeg lest et sted.... Aldebaran 15. okt 2008 kl. 21:47 (CEST)

Ja, det finnes andre autoriteter enn OS' firma Scansleep AS, som ble registrert tidligere i år. Lenkene bør suppleres og i første rekke henvise til vitenskapelige artikler (peer reviewed) og annen, ikke-kommersiell info. 91 15. okt 2008 kl. 22:43 (CEST)

Bjørn har to anliggender i sin kommentar, og det ene er jeg svært uenig i. Jeg er IKKE enig i at alt om søvnvansker bør konsolideres i en hovedartikkel. Området søvnvansker er gedigent og mangslungent. Dette blir omtrent som å forlage at alt om hjertesykdommer eller hudsykdommer skal klemmes inn i en eneste artikkel. (Når ikke-fagfolk kommer med slike anvisninger til fagfolk, er det ikke usannsynlig at de bare kutter ut.) Vel er det viktig at en hovedartikkel skal være bred nok til at man får en noenlunde oversikt over feltet ved å lese kun denne. Men fordypingsartikler er helt greit. Den andre saken, med lenkene, kan man ta opp mere lavmælt overfor en ny bruker, istedet for å gå ut så offentlig og bredt på Tinget. Ctande 16. okt 2008 kl. 10:41 (CEST)

Se forøvrig Hjerte- og karsykdommer for et uferdig eksempel på en hovedartikkel. Mvh Mollerup 16. okt 2008 kl. 10:45 (CEST)

En utdypningsartikkel bør være mer enn en linje eller to, som i flere av disse tilfellene. Her ser det ut som at hensikten med å spre det ut er å få flest mulig lenker til firmaet som faktisk tjener penger på å behandle dette. Helt klart lenkespam. Her kan flere artikler flettes. KEN 16. okt 2008 kl. 11:43 (CEST)

Interessante synspukter i fra flere av dere, både om tema søvn, som for øvrig trenger faglig oppdatering og tilflyt av tematikken og om hvordan en NEWBIES tråkker i salaten, vi har alle vært der. Jeg håper ikke at en bidragsyter av denne kaliber blir skremt av denne debatten. Hvis noen gidder kan man sikkert få opp en haug med henvisninger til lommelegen.no eller et offentlig sykehus i helsedelen i Wiki og so what?

Jeg hadde da vært takknemlig hvis jeg kunne lære noe om en sykdom som noen av disse diagnoser og symptomer omhandler og til og med ha muligheten til å få tilgang til behandling. I et enkelt nettsøk får jeg frem en rekke kommentarer og henvisninger til ventetider i søvnbransjen på både to og tre år i det offentlige systemet så jeg ønsker da vedkommende velkommen til å bidra, også her i Wikipedia med kunnskap.

Metoden og måten dette presenteres på kan sikkert forbedres og det håper jeg at vedkommende etterhvert kommer til å gjøre .....

SPAM nei, hva med å oppmuntre fapersoner til å bidra i Wikipedia? Ja! Mvh Eagleman 16. okt 2008 kl. 19:06 (CEST)

Jeg har fått mail fra brukeren, og har klart inntrykk av at hans intensjon er å øke Wikipedias kvalitet innen dette området. Jeg skrev en del som svar i mail til ham, men generelt tror jeg det må forklares hvorfor denne typen lenker ikke kan legges inn som eneste lenke, og hva slags lenker som bør legges inn. Jeg er helt enig med Eagleman i at vi bør ønske denne typen bidragsytere velkommen; det er en enorm kilde. Mvh. Mewasul (d) 16. okt 2008 kl. 19:15 (CEST)

Jeg har fått noen konstruktive tilbakemeldinger fra Mewasul og jeg ber om litt tid til å rette opp i alle de feilene jeg har gjort som nybegynner på Wikipedia. Min umiddelbare reaksjon er at terskelen for å bidra her er vesentlig høyere enn jeg hadde forestilt meg, men jeg skal nok lære meg teknikken og jeg håper en dag å kunne bli en fornuftig bidragsyter. Olav Skatvedt 16. okt 2008 kl. 19:59 (CEST)

Til Olav Skatvedt, veldig fint at du bidrar og du får utvilsomt god hjelp av Mewasul, hun er en av våre mest iherdige bidragsytere! Om det er noe du lurer på videre så ta kontakt med henne eller en av oss andre her, vi er ikke så mange og vil gjerne ha med så mange som mulig. mvh - Ulf Larsen 16. okt 2008 kl. 20:11 (CEST)

Det er fint at du tar del i debatten omkring dette. Det er faktisk ikke helt lett å følge alle de konvensjonene vi etterhvert har laget. Haros 16. okt 2008 kl. 20:10 (CEST)

Det går seg til. De fleste av oss har surra det til på ett eller annet tidspunkt. En bedre introduksjon er det jobbet med i lang tid, men det er komplisert å gjøre det enkelt nok! ;D — Jeblad 16. okt 2008 kl. 20:11 (CEST)

Jeg trodde faktisk at det var rimelig å få en diskusjon om saken her, siden mye gikk på hvor mye lenker det er rimelig at en bidragsyter som også er aktør i annen sammenheng får legge inn - og hvor. Jeg har ikke fått inntrykk av å ha skremt ham unna, men mener det bør være greit når det gjelder business-fagfolk at jeg ikke står alene om å mene noe. Jeg så nok av hva han skrev til å vite at han hadde peil på hva han skrev om, men reagerte på «lettvintløsningene» som kom tettere og tettere. Men jeg er enig i at jeg kunne lagt ennå mere omtanke i å formulere meldingen til ham som første tilnærming. Føler noen seg støtt - så: Beklager.

Selvsagt skal han ha sitt firma nevnt i en hovedartikkel eller tre som tilbud om behandling sammen med evt andre - men ikke i hver liten artikkel.

Ellers tror jeg å forstå at med dagens system for «Xkapittel»=> redir:Artikkelnavn#«Xkapittel», vil dette slå ut for søkesystemet slik at en ved å skrive «Xkapittel» vil treffe like bra selv om dette befinner seg i en større sammenheng. Hvis dette stemmer, vil en kunne dirigeres til den artikkelen der ekstern lenkeskog befinner seg. Selvsagt: Hvis en artikkel vokser til å bli uoversiktlig og stor, må en dele opp og flytte rundt - og noen områder bare vet en at blir slik. Så - -. Bjørn som tegner 16. okt 2008 kl. 21:53 (CEST) PS. En av mine tidlige opplevelser med wikisamfunnet gikk på at jeg tydeligvis hadde vanhelliget fader Freud ved å sette ham i sammenheng med fenomenet vits - noe som for h*n var til vandalisme grensende.(En avhandling fra 1905 som satte den i gang fra min side). Så - ja! Wiki er av og til en spennende plass å forholde seg til for noen hver. DS.

Takk for tilbakemeldinger. Jeg trenger litt tid på å sette meg inn i diverse regler. Det er heldigvis også andre som driver med søvn, men bidragene på Wikipedia er dessverre beskjedne. Skal jeg legge inn lenker til dem jeg finner? Jeg synes det er det å skyte langt over mål å legge inn lenker til internasjonale artikler om temaet i Wikipedia. Man kan søke opp nærmere 95.000 artikler om sleep på PubMed, hvilket sier litt om omfanget og behovet for å trekke ut noe av det essensielle. Olav Skatvedt 17. okt 2008 kl. 08:57 (CEST)

Du trenger selvsagt ikke legge inn alle jeg finner, men dersom du tror det er relevant for leseren av artiklene – altså at han får noe ut av å trykke videre – er det fint at du har de med. Trekk veldig gjerne ut de viktigste. Antall lenker står også gjerne i forhold til lengden på artikkelen; en artikkel på et avsnitt har kanskje vanligvis i høyden 5 lenker, mens de lengste kan ha rundt 15, fordi disse omhandler mange flere forhold, slik at flere lenker blir relevante. Mvh. Mewasul (d) 17. okt 2008 kl. 22:42 (CEST)

Forbryterregisteret vårt?

En ivrig kategoriker har ikke helt fått med seg det jeg leser som konsekvens av slettedebatt om kategori for pedofile. Der var ikke stemning for noen slik kat. så den ble slettet. Nå har vi fått ny kategori«Innsatte ved Ila sikringsanstalt», med akkurat samme effekten. Neste blir vel «liste over innsatte ved MMM kretsfengsel med dommer over 1 år».

Det blir for tilfeldig hvem som havner på en slik liste - og i en slik kategori, siden den er avhengig av lekkasjer i pressen, slik at det blir navn nevnt.

Hva skjer med kategorien når vedkommende skal ut igjen? Overføres til kategori:«Personer som har sonet ved Gggg fengsel»?

Hva Wikipedia er eller blir - jeg synes det ikke bør være for lett å bla gjennom som forbryteralbum. Det får være nok at det står fakta i artikkelen. Bjørn som tegner 15. okt 2008 kl. 10:18 (CEST)

Kategori:Fanger også. Ærlig talt – hele kategorien eksisterer bare for å rettferdiggjøre Kategori:Innsatte ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Dette er misbruk av kategorisystemet. Finn heller en såpeboks. — the Sidhekin (d) 15. okt 2008 kl. 10:23 (CEST)

Flere av dem som er i kategorien nå har sonet sine dommer, eller soner nå i et annet fengsel. Jeg tenker da på Arne Treholt og Greven (Som sist jeg hørte noe satt i Tromsø). Det er altså allerede en feil i dette systemet. Når det er sagt, tror jeg vi bør prøve å ha minst mulig av denne type kategorisering. Det er viktig å huske på at det er mennesker det faktisk er snakk om her, ikke kriminologiske kasus. De har fått sin straff, og den er det staten som tar seg av. Wikipedia skal ikke fungere som en uoffisiell gapestokk som skal gjøre det å komme ut av fengselet vanskeligere enn det egentlig er. Det er nok ikke mulig å komme bort fra en kategori som Kategori:Norske straffedømte, men om det trenger å være så veldig mye mer spesifikt enn det, vet jeg ikke. Noen er bare kjent for kriminalitet, og da kan det kanskje være greit å kategorisere dem deretter, men vi må være forsiktige så dette ikke bikker over fra å være en naturlig kategorisering til å bli gapestokk og ekstra straff. 3s 15. okt 2008 kl. 11:18 (CEST)

Så blir det et spørsmål om definisjonen på «straffedømte». Denne kategorien kan bli meget full av folk som har spikret paller ol :-) Harry Wad 15. okt 2008 kl. 13:40 (CEST)

Jeg foreslår at vi bruker kategorien om personer som primært er kjent for forbrytelser som fikk bred omtale i mediene. Røkke og Hornslien har spikret paller, men jeg synes det ikke kvalifiserer til å kategorisere dem som forbrytere, selv om det bør nevnes i artikkelen.Ezzex 15. okt 2008 kl. 14:25 (CEST)

Og når gjør kategoriseringa av mennesker oss til et konsesjonspliktig elektronisk personregister? Ekko 15. okt 2008 kl. 14:14 (CEST)

Når Wikimedia Foundation eller no.wikipedia.org blir basert i Norge, svjh er det også unntak for leksikon. Btd 15. okt 2008 kl. 14:25 (CEST)

WMF er en isp og vil i liten grad bli berørt, de som kan bli berørt er skribentene. Grensegangen for hva vi kan skrive om er noe vanskelig, da den både går på journalistisk vinkling og hva som er dagsaktuelt, men et leksikon er i liten grad dagsaktuelt. Det kan også se ut som vi har atskillig større slakk i artikler enn i kategorisystemet, men det kommer nok an på hvordan en del lover og regler tolkes. Det skal ferdigstilles et arbeid nå før jul som skal se på personvern i relasjon til blant annet wikier. — Jeblad 16. okt 2008 kl. 10:30 (CEST)

jeg er enig at kategorisystemet er det som peker seg ut som farligst/kraftigst, men også det at leksikonet er elektronisk og at vi kan søke fritt i teksten. Men det er to vidt forskjellige ting å måtte søke opp Peder Ås for å finne ut at han er straffedømt brannstifter, og å kunne hente opp lista over straffedømte brannstiftere på Østlandet via kategorisystemet. Før eller seinere kommer noen med makt og myndighet til å se svært nøye på dette vil jeg tro. Ekko 17. okt 2008 kl. 09:02 (CEST)

Jeg er av den mening at kategorier hvor innholdet er meget dynamisk burde unngås. Et tenkt eksempel på dette kan være i ytterste punkt kategori:Personer som venter på 19-trikken på Solli Plass nå. Dette er kategorier som vil kreve nitidig oppfølgning, og blir veldig fort utdaterte, så fort det skjer en endring. Kategorier som er veldig statiske vil være å foretrekke, slik som kategori:Fjell på det amerikanske fastland. Broboman 17. okt 2008 kl. 10:39 (CEST)

En annen ting er forholdet mellom forelegg (bøtelegging) og dom. Begge brukes mot lovbrudd, og aksept av en bot kan lett oppfattes som en erkjennelse av dette - altså utvidelse av Kategori:Personer kjent for lovbrudd ved egen erkjennelse, ilagt og betalt straff. To kjente persomer med samme forhold (fartsbot med samme takst, f.eks) kan lett bli forskjellsbehandlet, hvis den ene finner grunn til å la saken gå for retten, mens den andre betaler uten at pressen blir tipset om det. Kategorien inneholder ellers en sørgelig blanding av hummer og kanari som jeg ikke helt forstår hva vi skal ha til. Vår unge venn med krimofile tendenser jobber ufortrødent videre med å legge inn kreti og pleti slik at jeg er redd han blir første wikipedianeren til å havne i kategorien «kjente injurianter» som underkategori av lovbrytere. Jeg synes ikke inndradd førerkort og rovmord hører til samme klasse krim - og det er vel ytterpunktene nå. Før eller senere vil vel naturvernaktivister og miljøvernere med bøter o.a. bli med i den eksklusive klubben. Finnes der brukbare løsninger - eller bør der slettes? Bjørn som tegner 17. okt 2008 kl. 23:20 (CEST)

Hva med litt saklighet i stedet for å strø om seg med personangrep? Det er selvsagt ingen som ligger i kategorien nordmenn kjent for lovbrudd på grunn av tap av førerkort. Personen det gjelder her har en voldsdom og dette fremgår også klart av artikkelen. For noen år siden hadde samme parti en rådgiver på Stortinget med en mindre alvorlig voldsdom ("våldsamt upplopp"), og det ble mye skriverier om den saken. Det er ikke jeg som la inn det om førerkortet, og siden det tydeligvis nå misbrukes til å latterliggjøre arbeidet mitt tar jeg det ut. Det er lite interessant i sammenligning med en voldsdom uansett.

At man må være innsatt NÅ for å ligge i en kategori over folk som har vært innsatt ved Ila er dessuten en fullstendig misforståelse. Folk blir ikke fjernet fra kategorien "norske skuespillere" når de dør eller pensjonerer seg heller. "Insatte ved Ila fengsel" betyr rett og slett personer som på et eller annet tidspunkt har vært innsatt ved Ila fengsel. Alle som lå i kategorien var beviselig kjente nåværende eller tidligere fanger der. BirgerOJ 17. okt 2008 kl. 23:39 (CEST)

Takk for argumentet for å slette hele kategorien og lignende. Jeg forstår du ikke ser konsekvensene her. Vi har ikke og bør ikke ha navneregister over alle «gjester» ved noe norsk fengsel eller utskrift av bøteregister som kategorikriterium slik jeg ser det. Noen har til og med sonet lange straffer som senere er blitt opphevd. Vi har for små forhold her i landet til den typen oversikter. Til og med voldsdommer er «blanda drops» som omfatter stump vold, aktsomt drap, deltakelse i slagsmål der noen blir skadet osv. Klassikeren er motsette seg arrest og sparke til politibilen (vold mot off. eiendom). Noen ganger blir det blåst opp i rettsreferatet - andre ganger tonet ned før pressen får tak i det. Grenseoppgang her er en håpløs sak, der en må finsikte det skrevne - og så er det opp til den som setter kategorien på den spesielle artikkelen om dette er sterkt nok. Hvis en skal ha kategori, må det 1. foreligge en rettskraftig dom og - 2. forholdet må falle inn under paragrafer og bestemmelser i straffeloven som gjør dette til en riktig kategorisering. 3. Der bør være en rimelig grad av konsensus i Wikipediasamfunnet i - vil jeg mene - hver enkelt sak. Hvor da grensen skal settes? Jeg vet hvor jeg gjerne så den, men ingen av oss er alene her. Bjørn som tegner 18. okt 2008 kl. 01:06 (CEST)

En kategorisering på personegenskaper som forandrer seg over tid – eksempelvis oppholdssted – er problematisk. I tillegg har vi vært meget forsiktige med å omtale dømte for det bringer oss raskt i konflikt med personvernet. Jeg mener at vi vet for lite om grensegangen rundt dette, flere argumenterer for at Wikipedia flyter nærmest rettsløst på internett og vi gjør som vi vil – det er nok neppe riktig. Enkelte har nok også blitt litt ivrige, men dette kan vi kanskje la ligge og heller se på saken. — Jeblad 18. okt 2008 kl. 01:13 (CEST)

Wikipedia:Utmerkede lister og Wikipedia:Lister

Jeg har i dag foreslått en endring av kriteriene for Utmerkede lister. Kriteriene er også flyttet fra en diskusjonsside hvor de framsto som del av en diskusjon, og over til Wikipedia:Lister, og er strammet opp språklig og bedre redigert.
Realitetsendringen gjelder stubb-spørsmålet, hvor våre krav til gode lister inntil nå har vært vesentlig strengere enn f.eks. de engelske. Hos oss var kravet at «ingen, eller noen få, kan være stubber», mens de tilsvarende engelske kriteriene sier «færrest mulig røde lenker», begge deler fritt gjengitt. Våre strenge kriterier har ved et par anledninger hindret oss i å berømme arbeide som ellers er godt utført. Én annen tendens, eller antydning til realitetsendring ligger også i at det gis større rom for lister hvor «hvor lista selv er informasjonsbæreren, hvor hovedvekten av arbeidet og informasjonen ligger i organiseringen av stoffet i lista».
Jeg har ikke inntrykk av at det er noen som argumenterer for at stubb-kriteriet er viktig - selv om det (kanskje endog motvillig?) hentes fram fordi det nå engang står/sto i kriteriene. Innvendinger, uenighet, forbedringsforslag og andre innspill om dette kan komme her, eller kanskje like gjerne på Wikipedia-diskusjon:Lister. Mvh MHaugen 16. okt 2008 kl. 15:26 (CEST)

Jeg syns punkt 5 «Alle objekt som står på lista skal være beskrevet i en egen artikkel. Antall enheter på lista bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være. På en lang liste med mange artikler tåler artiklene å være korte, mens en kort liste krever mer arbeid på hver av artiklene.» en fornuftig endring av kriteriene, og jeg støtter det. Resten av endringene er vel bare i form og ikke innhold. Haakon K 18. okt 2008 kl. 15:57 (CEST)

Støtter forslaget. Ulf Larsen 18. okt 2008 kl. 17:21 (CEST)

Ikke uenig i forslaget, men hva med å innføre anbefalt-nivå også på lister? Da kunne vi beholdt de gamle kriteriene på utmerket, og benyttet de nye på anbefalt. Bare en tanke.... Aldebaran 18. okt 2008 kl. 18:33 (CEST)

Da er vi tilbake til det gamle og gode forslaget om å ikke bruke ordet "Utmerkede", med å kalle det for «Våre beste lister», evt "Våre beste lister og portaler" - som det i realiteten var enighet om i 2006, men som aldri ble gjennomført. Da løser vi det asosiasjonsdilemmaet som ligger i at Utmerket også brukes om høy-høy-kvalitetsartikler. MHaugen 19. okt 2008 kl. 10:28 (CEST)

Jeg skjønner ikke helt hvorfor vi skal kreve at det skal være artikler for hvert listeobjekt. For å ta et veldig relevant eksempel kan vi nevne Pokémon: de aller fleste er enige om at vi ikke ønsker artikler om hver eneste Pokémon som finnes (det er 493 av dem), men heller ønske å samle dem i lister. Et slikt kriterie vil dermed utelukke ei slik liste, og dermed sørge for at vi ikke vil kunne få noen slags kvalitetsmerking av Pokémon-lister. Et catch-22 med andre ord. Så jeg synes vi bør kutte kravet om artikler helt, og bare dømme listene ut fra hvor bra de er som lister. Jon Harald Søby 19. okt 2008 kl. 00:12 (CEST)

Etter mitt syn blir det kanskje litt før «løst». Det ville jo være rart å ha en liste med bare røde lenker. Da kan man jo strengt tatt bare kopier en eller annen liste fra enten en:wiki eller en eller annen nettside, og lime inn. Det er etter mitt syn ikek en særlig utmerket jobb. Men jeg er helt enig i forslaget fra MHaugen. Bjoertvedt 19. okt 2008 kl. 00:49 (CEST)

Jeg har ikke noe problem med artikkel for hver pokemon så lenge man kan få til noe fornuftig som er «out-of-universe» i tillegg til den vanlige fiktive biografien. Zaarin 19. okt 2008 kl. 00:57 (CEST)

Bjoertvedt: Ja, godt poeng. Kanskje kravet burde være at dersom det er naturlig med artikler om de enkelte elementene må det være det, men at ei liste over noe som det ikke er naturlig med enkeltartikler heller ikke har noe krav om det.

Zaarin: Ser den, men la oss for argumentets skyld se for oss at ingen ønsker seg artikler om hver enkelt Pokémon. Jon Harald Søby 19. okt 2008 kl. 01:24 (CEST)

Utmerkede lister bør være lister som utmerker seg ikke bare for selve lista, men også (hovedsakelig) for arbeidet som er gjort med artiklene om listeelementene. Derfor er det naturlig å kreve at alle elementene skal ha en en artikkel. Haakon K 19. okt 2008 kl. 02:53 (CEST)

Hva er i veien for å lage blålenker ved at en «#redirecter/rødlenkens stikkord» i en annen (hovedartikkel) dersom det faller mere rimelig ut? Ikke alle stikkord i en liste er like sentrale alltid? Bjørn som tegner 20. okt 2008 kl. 00:15 (CEST)