Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-14

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Kvalitetsoffensiv...?

Å høyne kvaliteten på artiklene er jo noe vi gjør kontinuerlig, men en oppfordring til alle om å engasjere seg i dette er kanskje på sin plass, av ulike tiltak som kan bidra er:

• Stadig bruke lenken Tilfeldig side til venstre på menyen, da finner man ofte artikler som kan trenge en oppfriskning. Ctande har en utmerket rutine med å sjekke 10 tilfeldige artikler hver dag, jeg prøver å gjøre det samme og jo fler som bidrar her, jo bedre.
• Sjekke noen av gruppene under Siste endringer, det er stadig artikler som trenger å ryddes i, få kategorier osv.
• Finne bilder til artikler som ikke har, ofte er det mulig å finne passende bilder ved å gå inn på andre språkversjoner av artikkelen. Husk at Wikimedia Commons har over 2,5 millioner mediafiler!
• Legge til infobokser til artikler, det gir ofte en god sammenfatning av viktige data.
• Sist, men ikke minst, artikler til anbefalt og utmerket, de artiklene vi får gjennom her bidrar til å løfte hele prosjektet. Når det gjelder mulige kandidater så legg gjerne en melding på diskusjonssiden til bruker Orland, han er en racer til å følge opp dette. mvh - Ulf Larsen 16. mar 2008 kl. 20:08 (CET)

Håper det er greit at jeg fikset lenken din. — H92 (d · b · @) 16. mar 2008 kl. 20:17 (CET)

Påskekvalitet! Gi din kjære en kvalitetssikret artikkel til kvelds. --Finn Bjørklid 16. mar 2008 kl. 20:26 (CET)

Bra oppfordring! Mer fokus på kvalitet, mindre på kvantitet ... Eivind er med (: --Eivind (d) 17. mar 2008 kl. 08:55 (CET)

Beste gaven din kjære har fått eller, Finn? En god artikkel? Marcus 17. mar 2008 kl. 16:50 (CET)

Oi, så bra. Nå skal jeg bruke litt av påskeferien til å høyne nowiki-kvaliteten Alexanderkg 17. mar 2008 kl. 21:30 (CET)

Hva med et mål om å få antall uencyklopediske artikler ned på under 50?! Lillingen 21. mar 2008 kl. 13:12 (CET)

Bra påsketips som jeg har brukt: Sett tilfedig side som startside i nettleseren din :) Flums 21. mar 2008 kl. 17:50 (CET)

Exemption Doctrine Policy må på plass innen 23. mars

Sletting av bilder som krever Exemption Doctrine Policy vil bli iverksatt etter 23. mars [1]. Det arbeides for tiden med en bot for å gjennomføre slettingen. Såvidt jeg har forstått er det ingen på dette prosjektet som har full oversikt over konsekvenser i og med at de aller fleste bilder som berøres er utenfor vår kontroll. Inne på prosjektet er det relativt få bilder. Se også Spesial:Filliste. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 17:34 (CET)

Det vil altså innebære at flere bilder i artiklene våre kan bli slettet den 23. mars? Alexanderkg 21. mar 2008 kl. 18:57 (CET)

Jeg vet ikke, jeg tror ingen egentlig kjenner til konsekvensene for no.wp. Det er flere prosjekter som har skrevet EDP, og på koreansk wp er det en diskusjon rundt hvem som faktisk har ansvar om denne er formulert slik at den åpner for copyvio. Det er foreslått at slike EDP må godkjennes av Wikimeda Foundation fordi de kan være de som blir mål for rettstvister. Se også Foundation-l: Exemption Doctrine Policy. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 19:01 (CET)

Ah, OK :) Alexanderkg 21. mar 2008 kl. 19:09 (CET)

Så vidt jeg ser vil dette være frigjørende for norsk wikipedia, nå kan ikke sentral wikidediapolitikk lenger brukes til å blokkere bruk av lovlig innhold som f.eks logoer - «Such EDPs must be minimal. Their use, with limited exception, should be to illustrate historically significant events, to include identifying protected works such as logos, or to complement (within narrow limits) articles about copyrighted contemporary works.». Nå er det «bare» å formulere en fornuftig norsk politikk. --Svart 21. mar 2008 kl. 22:10 (CET)

På Wikinytt har man Wikinytt:Bildepolicy-nb (selv om lokal opplasting ennå ikke er slått på, pga latskap / i påvente av flere kommentarer [velg alternativet du liker best]). Nå sier jo lovverket i Norge at ting av «allmennopplysende karakter» (i.e. Wikipedia) bare kan gjengi kunstverk mot betaling, så en eventuell EDP på no.wikipedia vil måtte være langt mer restriktiv enn på mange andre prosjekter. --Kjetil_r 22. mar 2008 kl. 15:30 (CET)

Dette dreier vel seg om mer enn bilder av kunstverk. Vi kan bruke registrerte varemerker hvis vi vil, vi kan også bruke andre "ting", hvor grensen går er uklart siden det er lite/ingen rettspraksis på dette. Dette har vært diskutert så mange ganger at de fleste har gitt opp å få en fornftig politikk på dette området. I tillegg så åpnes det vel for bruk av ufrie bilder for å illustrere historisk viktige begivenheter/kunstverk. --Svart 22. mar 2008 kl. 17:10 (CET)

Jo da, det med kunstverk var kun et eksempel for å illustrere at vi vil måtte være mer restriktive enn for eksempel Wikipedia på engelsk.

Siste diskusjon om gjengivelse av logoer viste at et flertall her ønsket å åpne for dette. Den mest fornuftige fremgangsmåten nå vil da være at en eller flere brukere skrev et forslag til en EDP, slik at man kunne diskutere noe mer konkret. Diskusjonen stilnet imidlertid før den kom til noe konkret [2]. --Kjetil_r 22. mar 2008 kl. 17:38 (CET)

Hydrokarboner

Ser at noko driver og flytter ein del artikler frå formen polyetelen til polyeten og etylen til eten osv. Finnes det noko retningslinjer på skrivemåte av disse stoffa? Ovesen 21. mar 2008 kl. 21:43 (CET)

(«Noko»?) Proteus' flyttelogg samsvarer så langt jeg husker med kjemibøkene jeg leste på 80-tallet, og er såvidt vanligere i en uformell google-test: (mul) etylen+etan+og+metan søk i Google vs (mul) eten+etan+og+metan søk i Google. Greit nok? — the Sidhekin 21. mar 2008 kl. 21:57 (CET)

Han mente sikkert «nokon» Alexanderkg 21. mar 2008 kl. 22:11 (CET)

Begge former brukes, men ifølge IUPAC skal det være eten osv. Slike spørsmål bør for øvrig rettes til Wikipedia:Underprosjekter/Kjemi. --SOA 22. mar 2008 kl. 09:01 (CET)

Flyttingen er riktig, fordi polyeten er et polymer. Et polymer er en rekke (i dette tilfelle eten)molekyler som henger i hverandre. Den ene av de to bindingene går opp, og fester seg til det neste molekyl (som også har en plass ledig i skallet fordi den ene bindingen har gått opp her også). Dette fortsetter i det uendelige, og poly er altså feil. Da må i så fall artikkelen omskrives til å beskrive det polymer polyeten er. — H92 (d · b · @) 22. mar 2008 kl. 14:08 (CET)

Misforståelse? Det er ikke polyeten, men etylen, som er flyttet til eten. (Polyeten, som korrekt omhandler polymeret, er flyttet fra polyetylen.) — the Sidhekin 22. mar 2008 kl. 14:15 (CET)

Nei oops, her skumleste jeg bare, og fokuserte på lenkene. Beklager, har strøket mitt innlegg. — H92 (d · b · @) 22. mar 2008 kl. 14:49 (CET)

Meinte nok nokon ja... I vanlig dagligtale er nok -ylen endinga klart mest brukt for nokon av stoffa som f.eks polyetylen. Dersom polyeten er meir riktig må sjølvsagt det brukast. Ovesen 22. mar 2008 kl. 16:06 (CET)

Mary Lou Secoquian

Mary Lou Secoquian er Wikimedia Foundations nye revisor i San Francisco. [3] — Jeblad 22. mar 2008 kl. 02:48 (CET)

Help oss å teste «stabile versjoner»

Følgende er fra en e-post fra Erik Möller, Deputy Director, Wikimedia Foundation [4]

Brukergrensesnittet for å sette kvalitetsfaktoren til revisjonen

Wikimedia Foundation og Wikimedia Tyskland har, med finansiell støtte fra Wikimedia Frankrike, gått sammen om å utvikle en ny utvidelse til programvaren som gjør det mulig å flagge versjoner av wikiartikler som når et spesielt kvalitetsnivå. Dette nye verktøyet kan sette starten for en ny æra for Wikipedia og søsterprosjektene, og gir leserne enda mer innsyn enn før i kvaliteten til en gitt artikkel. Vi ønsker å gi en spesiell takk til Aaron Schulz, som har utviklet mye av funksjonaliteten som en frivillig bidragsyter – vi ville ikke være der vi er idag uten han. Den kontinuerlige støtten og tålmodigheten til Philipp Birken fra det tyske avsnittet var også særs viktig.

Før denne funksjonaliteten blir aktivert på individuelle Wikimediaprosjekter, så må det testes grundig for usability, feil, sikkerhetbrister og effektivitet. Testwikis er blitt satt opp for engelsk og tysk (tysk fordi den tyske communityen har vært pådriver for utviklingen av denne løsningen fra starten av).

• Kopi av engelsk Wikiboks
• Kopi av tysk Wikibooks

Disse wikiene inneholder en kopi av databasene til Wikibooks. Kopiene er helt isolert fra de "virkelige" Wikibooks, så ingen trenger engste seg over at de skal ødelegge noe. På forsiden til de enkelte nettstedene er det instruksjoner om hvordan en kan bidra. Hvis du ikke snakker engelsk eller tysk, så vil vi oppmuntre deg til å

• sette opp en uavhengig testwiki, og bruke open source utvidelsen som er tilgjengelig fra Extension:FlaggedRevs
• endre brukergrensesnittpreferansene og lage sider i den engelske testwikien for ditt språk

Dette er på grunn av vår sterkt begrensede mulighet til å sette opp ekstra wikier. Hvis du mener det er virkelig, absolutt og sterkt, et ønske om å sette opp en testwiki på ditt språk så send inn et ønske via bugzilla.

De forskjellige Wikimedia communities må også bestemme seg for hva slags konfigurasjon de vil at skal brukes for prosjektet. Nøkkelspørsmål som må få et svar er:

• Hva slags kvalitetsattributter skal defineres?
• Hvem skal ha lov til å flagge at en versjon er sjekket for vandalisme, eller for endringer i andre kvalitetsattributter?
• Bør det være et standard valg for uregistrerte brukere ved skifte til "stable version" på alle sider, noen sider elelr ingen sider?

Den tyske communityen har implementert et internt forslag fra communityen, og vil sannsynligvis bli første som settes i drift. Andre communities må først etablere konsensus.

Hva skjer videre?

Testene vil kjøre til 10. april i år, eller lengre, før utvidelsen blir satt i drift på noen av prosjektene. Dette er for at det skal være mulig for communityen å finne alle alvorlige problemer. Hvis det ikke er noe kritisk punkt 10. april, så vil alle språk/prosjekt få anledning til å sende inn en søknad via bugzilla om at utvidelsen skal aktiveres. Disse søknadene må lenke tilbake til sider på prosjektet hvor det angis at det er konsensus for å gjennomføre aktiveringen. Detaljerte instruksjoner om dette vil bli lagt ut på testwikiene.

---

Da antar jeg at det er på tide å finne ut om vi skal ta dette i bruk, om vi eventuelt ønsker endringer og om det finnes påviselige feil noe sted. Jeg tror arbeidslasten er sammenlignbar med dagens patruljering, men konsekvensen av å ikke patruljere en endring er at denne aldri vil bli publisert. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 22:30 (CET)

Jeg er ikke sikker på at det vil hjelpe å oversette, det beste hadde vært om noen hadde satt seg ned og forklart oss vanlige brukere hva det dreier seg om. --Svart 21. mar 2008 kl. 22:42 (CET)

Siste endringer med en rødmerket versjon

Den store forskjellen går på at i dag har vi patruljering av bidrag. Dette er basert på at når en ny, eller relativt ny bruker, skriver en endring i en artikkel så blir artikkelen merket med et rødt utropstegn i «siste endringer». Når en som kan patruljere åpner artikkelen så kan han velge å godkjenne artikkelen, enten fordi han eller hun mener at endringen er god eller fordi vandaliseringen den representerer er løst. Slik kan de som patruljerer metodisk gå gjennom alle bidrag. En vilkårlig bruker vil alltid få opp siste versjon.

Stabile versjoner går et skritt videre. Ikke bare kan en enkelt kvalitetsfaktor angis som godkjent, men flere forhold kan flagges og en artikkel som ikke er god nok kan sperres for visning. Noen prosjekter har valgt å bruke dette siste, mens andre har latt være. Noen prosjekter bruker flere sett av kvalitetsfaktorer, mens andre bruker få. Noe av det viktigste her er at en versjon faktisk kan underkjennes.

Patruljering forutsetter to brukergrupper autopatroller og patroller, mens stabile versjoner forutsetter gruppene editor og reviewer. I begge tilfellene er den første en bruker som er bedømt god nok til å slippe detaljert fotfølging, mens de to siste er brukere som er bedømt som tilstrekkelig efterrettelige til at de kan godkjenne andres bidrag. — Jeblad 22. mar 2008 kl. 00:10 (CET)

"Dette er basert på at når en ny, eller relativt ny bruker, skriver en endring i en artikkel så blir artikkelen merket med et rødt utropstegn i «siste endringer». ". faktisk veldig smart da endringer av uregistrerte eller nye brukere blir mer iøynefallende--Ezzex 22. mar 2008 kl. 17:50 (CET)

Utropstegnene er allerede i bruk på bokmålsutgaven (nowiki) i og med at vi har slått på patruljering. — Jeblad 22. mar 2008 kl. 18:46 (CET)

Hvilke prosjekter er det som bruker sperring av visning? Tanken er god, jeg har lyst til å se/høre hvordan det virker i praksis. Guaca 22. mar 2008 kl. 15:35 (CET)

Det er ingen som har aktivert dette på Wikimedia Foundations prosjekter, men såvidt jeg har forstått skal tysk Wp (dewiki) bruke dette. Engelsk Wp (enwiki) legger opp til å la leserne få siste versjon uansett tilstand på denne. Jeg tror at det er noen avveininger rundt antall reviewers vs antall brukere som ikke er editors som er bestemmende for hva en bør velge, men utover det er nok det meste åpent for øyeblikket. Det er en betydelig interesse for å ta dette i bruk, men det kommer nok til å bli noen endringer i selve brukergrensesnittet. Blant annet så tror jeg at prosjekter som bruker få kvalitetsattributter vil fjerne drop down -lista og vil velge å sette kvalitetsfaktorene med individuelle submit-knapper. — Jeblad 22. mar 2008 kl. 18:46 (CET)

Jeg vil se hvordan dette fungerer i praksis på et større, reelt prosjekt først. Vi har ikke noe hastverk med å implementere dette. Jeg tror denne funksjonaliteten fortrinnsvis er aktuell for store, uoversiktlige prosjekter som engelsk Wikipedia. På et mindre prosjekt som dette er kontrollen uansett veldig stor. Jeg tror jeg mener at alle lesere bør få opp den siste og oppdaterte versjonen, medmindre de selv måtte velge noe annet. Noe annet ville trolig stride mot wikiprinsippet, i tillegg til at det er sannsynlig at det ville virke som en flaskehals på bidrag. Kph 22. mar 2008 kl. 17:56 (CET)

Jeg har inntrykk av at antall bidragsytere på nowp har økt kraftig og at vi også har fått mange universitetsutdannede bidragsytere. Vi passerte nok et kritisk nivå for prosjektet da vi passerte 100000 artikler, og jeg er enig med Blad i at stabile versjoner er neste milepæl. Det ville også være et poeng i å spise kirsebær med de store, og veksten betinger dessuten daglig vedlikehold for å hindre krakk. À propos Wikipedia:Tinget/Reklame, igjen... så finnes givervilje og det burde i konkrete tilfelle som i dette tilfellet som berører både kulturliv og høyt faglig åndsverkformidling være mulig å få noen gronker fra det offentlige. --SOA 23. mar 2008 kl. 07:43 (CET)

Det er blitt påvist noen «magiske grenser» hvor prosjekter går gjennom bestemte faser. Spesielt kan en merke seg at det finnes en grense på ett par tusen artikler hvor et prosjekt synes å akselerere og veksten tar av. Samisk Wp har nå passert 5000 artikler og er nå over i en vekstfase. Det finnes flere andre grenser som prosjekter passerer, blant annet synes det å være nokså typisk at ved 50-60 000 artikler oppstår de første personkonfliktene, gjerne i kombinasjon med at de første absolutte samarbeidsreglene må skrives. Rundt 100 000 øker kvalitetsfokuset. Dernest er det mer usikkert hva som som skjer, men det ser ut som om det skjer en indre reorganisering på bakgrunn av antall artikler og antall aktive bidragsytere ved 500–1000 000 artikler. Det skjer også en dreining mot bedre artikler etter hvert og motviljen mot nye stubber øker, men det er ikke kjent om dette får noen praktisk effekt og faktisk påvirker mengden nye artikler. Veksten påvirkes av antall bidragsytere, og dette er igjen knyttet til antall personer som kan språket. Dette igjen kan påvises i hvordan veksten i prosjektet akselererer i en periode for så å avta. Grensene kan påvirkes, og ikke minst kan et lite språk eller målføre få en kraftig boost gjennom beviste eller mer ubeviste rettede politiske tiltak, for eksempel ved omtale i aviser eller også ved å aktivere brukergrupper slik som skoleelever. Alle de forskjellige grensene er høyst er høyst sannsynlig knyttet til størrelsen på språket i tillegg til antall artikler, for eksempel er nok maksimal bidragsrate knyttet til antall brukere av språket. I og med at antall aktive bidragsytere er preget av mange måltall som tildels er preget av tilfeldighet, så kan et lite språk eller målføre oppnå sammenlignbare tall med langt større språk. — Jeblad 23. mar 2008 kl. 15:25 (CET)

infoboxene må forbedres

Hvorfor er det blant annet ikke en mulighet til å definere størrelsen på bildet i Mal:Infoboks musiker slik som i Mal:Infoboks biografi?
Infoboksene burde generellt gjøres bredere - en cm. eller to - slik at man slipper så mange brudd på navn--Ezzex 23. mar 2008 kl. 14:34 (CET)

Her er de infoboksene som brukes mest:

• Mal:Infoboks film
• Mal:Infoboks TV-serie

• Mal:Infoboks biografi
• Mal:Infoboks skuespiller
• Mal:Infoboks musiker
• Mal:Infoboks politiker

Det er ingen krav om at infoboksene skal være standardisert, selv om mange er det, og dermed er det vanskelig å gjøre gjennomgripende endringer. — Jeblad 23. mar 2008 kl. 15:10 (CET)

Infoboks musiker har allerede parameteren imagesize som lar deg definere bildebredde. Hvis den ikke er satt, blir bredden satt til 200px. Av en eller annen grunn er den verken oversatt til norsk eller tatt med i dokumentasjonen. Hvis den ikke brukes i noen artikler, bør det være en smal sak å oversette parameternavnet til bildebredde og oppdatere dokumentasjonen...

Infoboks biografi har også en skjult, uoversatt parameter; box_width, som lar deg definere boksens bredde. Noen som har vært litt for rask med å oversette maler? :) Zaarin 23. mar 2008 kl. 20:17 (CET)

Reklame, igjen...

I en artikkel om stiftelsen blir det igjen spekulert rundt reklame, det har også vært flere andre artikler om dette i den senere tid.. Sue Gardner sier hun er mot reklame, med mindre det medfører at serverne stenges: «shutting down the servers and putting ads on the site. I don't think we're ever going to get to that point, so I don't see advertising as an issue.»

Litt av utfordringen her er at det er snakk om svært mye penger, mange hundre millioner, muligens flere milliarder i mulige reklameinntekter. De som er for å ha reklame mener dette er penger vi ikke kan se bort fra, som en amerikansk bidragsyter som sier: «Why should they have to be wise spending such a little amount of money when they could have so much more?».

Det er vel en ganske massiv motstand her på bokmål/riksmålswikipedia mot reklame, for min del vil jeg si at dersom reklame blir aktuelt så regner jeg med at jeg trekker meg ut av arbeidet. Jeg mener vi kontinuerlig bør påvirke stiftelsen sentralt så de er klar over vår motstand mot dette. Ulf Larsen 21. mar 2008 kl. 11:05 (CET)

Jeg tror det beste er at Wikimedia-stiftelsen lever med en så knapp økonomi som mulig for å unngå å bli infisert av kommersielt orienterte mennesker og ideer. Fokuset for Wikipedia bør forbli der det er i dag så lenge som mulig: Folkeopplysning. Når dette snur seg til å bli en dans om penger, hopper jeg av. - Soulkeeper 21. mar 2008 kl. 12:17 (CET)

Noe av problemet med mulige reklameinntekter er at de som argumenterer for det viser til alt som vi da kan gjøre, og med et par milliarder er det selvfølgelig en god del. Jeg tror imidlertid de dels ser bort fra grunnlaget for prosjektet, dvs alt det arbeidet som frivillige legger ned her. Selv om reklameinntektene går til å forbedre prosjektet så vil det ha en negativ innflytelse på vår viktigste ressurt, de mange frivillige bidragsyterne.

I tillegg så tror jeg ikke vi skal undervurdere den gode følelsen det gir brukerne våre å besøke et nettsted som er kjemisk fritt for reklame, det er sannelig nok av det ellers i samfunnet. Ulf Larsen 21. mar 2008 kl. 13:14 (CET)

Det er ikke penger og betalte medarbeidere, finansiert av reklame som har brakt Wikipedia opp blant de 10 mest besøkte webstedene totalt. Hvilken plass ligger våre konkurrenter på, Britanica i forhold til engelsk Wikipedia, Brockhaus i forhold til tysk, Caplex og SNL i forhold til oss? I det siste tilfellet må vi også ta for oss spørsmålet om hvor hadde SNL vært hvis de ikke hadde fått inn en pengeinnsprøytning utenfra og bare skulle levd av reklamepenger. Det er nok mulig at for noen språks vedkommende er de kommersielle konkurrentene foran Wikipediaen, men topp 10 for summen? Tror ikke det. Det er dette som er det vi kan anta Wikipedia hadde vært hvis det skulle vært basert på reklamepenger.

På den annen side må vi også være villig til å stille oss spørsmålet - ville vi latt oss skremme av en lenke til venstre rett under lenken til hovedsiden som gikk til en side som het våre sponsorer? En side som ganske enkelt listet opp firma xxx x xxx xxx nok osv. hvis vi fikk støtte fra dem? Jeg tror ikke noe på at et forslag om reklamebannere med flash-filmer og lignende er av det noen ville finne på å foreslå, men en sponsorside? Jeg nevner det her fordi det er den typen reklame vi bør ha i tankene når vi diskuterer dette, ikke nettavisenes overlessede flimmer. Ville vi overlevd en slik sponsorside? Haros 21. mar 2008 kl. 13:38 (CET)

Jeg tror de fleste ville ha små problemer med en slik lenke rent estetisk. Faren er at det ene fører til det andre. Det er også problematisk i forhold til objektiviteten. Wikimedia må gjerne liste opp sine sponsorer på sin egen hjemmeside, men Wikipedia per se har jo ikke noen egne sponsorer. Kph 21. mar 2008 kl. 15:21 (CET)

Soulkeeper sa: "Jeg tror det beste er at Wikimedia-stiftelsen lever med en så knapp økonomi som mulig for å unngå å bli infisert av kommersielt orienterte mennesker og ideer." Dette er jeg helt enig i. Jeg kan ikke se hva Wikimedia skal med mange hundre milliarder. Wikimedia bør ikke bli et nytt Google. Wikipedia er bygget opp av frivillige og uselviske idealister. Det vil ødelegge prosjektet å gjøre Wikimedia til noe som begynner å ligne en bedrift. Organisasjonen Wikimedia bør holdes på et minimalt nivå og utelukkende bekymre seg om å samle inn penger til driften av Wikimedias tjenere og andre nødvendigheter. Prosjektene trenger ikke penger eller reklame for å vokse. For mye penger vil korrumpere Wikimedia. Kph 21. mar 2008 kl. 15:19 (CET)

ARTICLE II STATEMENT OF PURPOSE

The mission of the Wikimedia Foundation is to empower and engage people around the world to collect and develop educational content under a free license or in the public domain, and to disseminate it effectively and globally.
In collaboration with a network of chapters, the Foundation provides the essential infrastructure and an organizational framework for the support and development of multilingual wiki projects and other endeavors which serve this mission. The Foundation will make and keep useful information from its projects available on the Internet free of charge, in perpetuity.

Bylaws of the Wikimedia Foundation, inc. [5]

Vårt mål er å bringe ut kunnskap, ikke å klø hverandre på ryggen med politiske slagord. Hvis det viser seg at noe reklame gjør at vi kan bli uavhengig av pengemas og mer eller mindre velvillige givere så tror jeg det er en fordel. Hvis et reklamebanner betyr produksjon av gratis læremateriell til vanskeligstilte unger i u-land så ser jeg overhodet ikke problemet. Hvis dette betyr at noen får problemer med å bidra, så er jo det beklagelig, men ikke noe som får meg til å revurdere min mening. Derimot får det meg til å undres hvorfor de bidrar overhodet. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 15:20 (CET)

Med all respekt: Produksjon av læremateriell til barn i u-land er et godt formål, men ligger utenfor det Wikipedia skal drive med. Hvis prisen er å begynne med reklamebannere er den for høy. Prosjektets sjel handler ikke om politiske slagord, men om at idealister uselvisk har skrevet et leksikon gjennom flere år under forutsetning av at prosjektets mål er å drive folkeopplysning og «make the Internet not suck» – uten reklame. Det er reklame overalt på internett, hvis man vil ha reklame kan man surfe et annet sted. Men et fristed, der det bare er informasjon og folkeopplysning, bør det være. Reklamediskusjonen hadde Wikipedia allerede i 2002, og spørsmålet ble da avgjort. Diskusjonen viste også at bare muligheten av at det kan innføres reklame på prosjektet som idealister har bygget opp er ødeleggende. Spansk Wikipedia led av splittelsen dette medførte (Enciclopedia Libre) i mange år. Kph 21. mar 2008 kl. 15:24 (CET)

Det ligger utenfor det Wikipedia skal drive med, men det er nøyaktig hva Wikibøker driver med. Og det er Wikimedia Foundation som helhet det er snakk om, ikke bare Wikipedia. Jon Harald Søby 21. mar 2008 kl. 15:29 (CET)

Hvis Wikibøker vil begynne med reklamebannere så er det en sak for Wikibøker. Jeg kan ikke se hvorfor Wikipedia skal ødelegges med reklamebannere for å støtte noe som ligger utenfor det prosjektet driver med (merk at her var ikke snakk om bannere à la "støtte de fattige barna i Afrika", men reklame for kommersielle aktører à la "kjøp denne blekkpatronen" og "kjøp denne flotte bilen") Kph 21. mar 2008 kl. 15:33 (CET)

Diskusjoner avgjøres ikke når det passer deg. Prosjektet er en kontinuerlig prosess hvor alt kan, og vil, bli diskutert. Noe det også blir på mailinglista til Foundation. Dette er et åpent prosjekt, og det betyr at det er åpent for enhver å poste forslag til endringer. Når det gjelder hvem og hvorfor leksikonet skrives så kan enhver komme med så mange påstander en kan lyste, det er ingen som har gjort noen kvalifisert undersøkelse av hva som er de drivende mekanismene. Personlig så tviler jeg sterkt på at idealister som uselvisk skriver et leksikon er særlig dominerende. Jeg vil tro at selvrealisering er et langt sterkere mortiv. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 15:30 (CET)

Diskusjonen ble avgjort i den forstand at jeg mener det ble garantert at Wikipedia alltid ville være reklamefritt og det ble satt et punktum etter en lang og veldig grundig diskusjon (lenge før min tid). Motstanden mot reklame er så massiv at det kommer antagelig aldri til å bli aktuelt. Kph 21. mar 2008 kl. 15:37 (CET)

Vi arbeider med fri kunnskap til alle, men for meg er endel av den friheten fravær av reklame. Så det går en absolutt grense der for min del, dvs om reklame en eller annen gang skulle innføres så vil jeg nok trekke meg.

Derimot kan jeg godt se for meg en situasjon hvor prosjektet utvider arbeidet og faste ansatte, hvis det er økonomi til det. Vi kunne hatt god nytte av 4-5 ansatte her i Norge, og om en eller annen velgjører med mye penger gir oss noen millioner så bør vi absolutt ta imot de pengene og bruke de til fornuftige formål.

Jeblad skriver ellers: «Prosjektet er en kontinuerlig prosess hvor alt kan, og vil, bli diskutert.» Det er nok slik det er - og det er nettopp derfor jeg skrev dette innlegget, dvs for å bidra til å bygge opp under forsvaret mot noen som helst form for reklame på våre nettsider. Når det gjelder sponsorer så er det en annen sak, vi har allerede en lenke på forsiden som heter Donasjoner, en liste over store bidragsytere kan for min del gjerne plasseres under den, sammen med det andre som er der. Ulf Larsen 21. mar 2008 kl. 15:30 (CET)

Hvor mange var involvert i diskusjonen den gangen, hvor mange er involvert i wikimedia sine prosjekter i dag, og hvor mange har en slik posisjon at andre hører på dem? Jeg tror det er lurt å ha klart for seg at innholdet som produseres er separat fra infrastrukturen som er nødvendig for å formidle innholdet, og at eier av infrastrukturen kan gjøre akkurat hva de måtte lyste uavhengig av hva Kph, Ulf eller andre måtte mene. Ikke det at jeg tror det vil skje, men Wikiemdia er en ISP med de fordeler og ulemper det fører med seg. De kan velge å høre på brukere i de forskjellige prosjektene, men de er nødt til å sikre en kontinuerlig inntekt for å la Kph, Ulf og oss andre få ha denne lekegrinda. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 15:45 (CET)

NPOV, fritt innhold og frihet for reklame mener jeg er de tre søylene som Wikipedia bygger på. Det er mye det det er mulig å endre på, men tar man bort en eller flere av søylene så fjerner man grunnlaget for prosjektet.

Dette er ikke et spørsmål om hva Ulf eller jeg mener, men et spørsmål om hva veldig mange av brukerne mener. Innfører Wikimedia reklamebannere på Wikipedia så vil flertallet av brukerne forlate prosjektet og sette opp et nytt et annet sted, tror jeg. Dette har skjedd før og det kan skje igjen. Helt sikkert er det at det tyske og franske Wikipedia-samfunnet ville gjøre dette. De er store nok og har ressursene til enkelt å gjøre det, og de ville sikkert kunne påta seg å hoste tilsvarende prosjekter på mindre språk. Reklame har overhodet ingen støtte på de prosjektene.

Wikimedia ble opprettet for å støtte Wikipedia-prosjektet og senere prosjekter. Noe slikt du foreslår ville være det motsatte av å oppfylle stiftelsens formål. Kph 21. mar 2008 kl. 15:53 (CET)

Kph, jeg tror ikke du har satt deg inn i diskusjonen på Foundations mailingliste. Om du gjør det så vil du finne at jeg overhodet ikke har vært deltager i den pågående diskusjonen. Hvis du derimot leser hva jeg har sagt i denne diskusjonen her inne på Tinget så vil du finne at jeg stiller spørsmål ved om det overhodet finnes noe kvalifisert grunnlag for å si hva brukerne «mener», at det er svært ufornuftig å bombastisk utrope sannheter og at det særdeles ufornuftig å diskutere slikt som dette etter å ha annonsert at «jeg vil ikke leke mer med dere om dere mener dette». — Jeblad 21. mar 2008 kl. 16:07 (CET)

?? Kph 21. mar 2008 kl. 16:09 (CET)

Foundation-l: LA Times article / Advertising in Wikipedia, Foundation-l Advertising suggestion, Foundation-l: Ads and monobook, Foundation-l: Advertisements?, Foundation-l: Fundraising "Bugging for Dollars", m.fl. Det er et betydelig antall postinger i de diskusjonene. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 16:20 (CET)

Jeg har sett på et par innlegg. Det har alltid vært noen som har ønsket seg reklame, mest på engelsk Wikipedia, og veldig mange som er sterkt imot, også på engelsk Wikipedia, men spesielt på de andre store prosjektene. Uansett ville det være en dårlig idé å trumfe gjennom noe store deler av kjernebidragsyterne er sterkt imot, uansett hvem som representerer flertallet. Noen linjer av Geoffrey Plourde fra den siste repetisjonen av reklamediskusjonen: "Wikimedia has been run as a labor of love for seven years on donations from people who share our goal of providing free knowledge to the world. What has really helped us is our altruistic purpose. People use WP because they trust that they will find a decently written article that is ad free. In the pecking order of reliability, an ad free site will always eat a seeded site. Why? Because the ad free site is less likely to be biased in favor of whatever its selling. Due to the major scandals, we already are in a fight for reputation." og "We don't -need- megabucks, alluring as it is. Wikimedia has done just fine with "small numbers of thousands" (and no onsite ads) for years. Is the situation really so dire as to risk upsetting that?" Kph 21. mar 2008 kl. 17:15 (CET)

Det finnes ingen aksept for «kjernebidragsytere». Hvis noe skal endres så skjer det gjennom diskusjon hvor alle blir hørt, og alles meninger tillegges like mye vekt. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 17:26 (CET)

Kjernebidragsyterne på Wikipedia er de som har skrevet det aller meste av leksikonet og som selvfølgelig bør ha et et ord med i laget når det gjelder hvordan materialet de har bidratt med brukes. Jeg tror du er helt i mindretall om du mener det ikke skal finnes «aksept» for Wikipedias bidragsytere, altså de som skriver artiklene, på Wikipedia. Jeg er sikker på at Wikimedia-stiftelsen vil ta hensyn til hva Wikipedia-samfunnene mener slik det alltid har vært. Kph 21. mar 2008 kl. 17:30 (CET)

For å gjenta enda en gang, Det finnes ingen aksept for «kjernebidragsytere». Hvis du mener det finnes en slik rolle kalt «kjernebidragsytere» som skal ha mer makt enn alminnelige bidragsytere så bør du ta det opp til diskusjon, og eventuelt avstemming. Jeg har overhodet ingen tro på at du vinner frem med et slikt standpunkt. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 17:39 (CET)

Jeg aner ikke hva du snakker om. Jeg merker meg bare at du er villig til å risikere at store deler av Wikipedias artikkelskrivende bidragsytere forlater prosjektet for å samle inn penger som det er uklart hva skal brukes til. Det er klart det finnes noe man kan kalle kjernebidragsytere eller artikkelskrivende bidragsytere. Det er brukere som har registrert seg og som jevnlig bidrar med artikler — med andre ord, de brukerne som utgjør Wikipedia-samfunnet. Uten disse bidragsyterne, ikke noe Wikipedia. Hvem disse andre (da formodentlig ikke-artikkelskrivende bidragsyterne) du snakker om er vet jeg ikke. Jeg tror forresten ikke de som er bare lesere og ikke reelle bidragsytere ønsker seg reklame heller. Kph 21. mar 2008 kl. 17:44 (CET)

KPH, jeg tror du bør sette deg ned og lese diskusjonene på Foundations mailingliste, om det allerede er postet lenker til, dernest bør du lese hva jeg skriver. Hvis du fortsatt ikke får med deg at jeg overhodet ikke har noen mening om dette utover at jeg påpeker at dette er en helt legal diskusjon, hvor jeg overhodet ikke ser på dette som problematisk, men at jeg mener det er lite lurt å argumentere utfra "jeg vil ikke leke med de som mener noe annet enn meg", ja så tror jeg kort og godt at du har misforstått. Hvis du i fullt alvor mener at noen av brukerne skal ha mer å si enn andre i disse diskusjonene, vel da tror jeg nok du har missforstått bidragsmodellen vi bruker og også hvordan avgjørelser tas. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 17:53 (CET)

Hva med å slutte med denne stadige stråmannsargumentasjonen din? Jeg har ingen idé om hva du snakker om. Det er også slik at Wikipedia bygger på en konsensusmodell. Gjennomtrumfing av at man skal ha reklamebannere vil opplagt skade prosjektet hvis mange er mot dette, men det er det visst ikke alle som bryr seg om. Kph 21. mar 2008 kl. 17:56 (CET)

Vi styrer etter diskusjoner, hvor alle blir hørt, ikke etter hva «kjernebidragsytere» måtte mene. Reklame er ikke noe jeg har tatt opp til diskusjon; DETTE DISKUTERES PÅ FOUNDATIONS MAILNGLISTE OG JEG ER IKKE DELAKTIG I DISSE DISKUSJONENE. —

Jeblad 21. mar 2008 kl. 18:03 (CET)

Mer stråmannsargumentasjon. Jeg og trolig de fleste andre mener at det er Wikipedia-samfunnene som skal avgjøre om vi skal ha reklame på prosjektene. Da er diskusjon eneste vei frem og det er viktig at bidragsyterne på Wikipedia blir hørt før Wikimedia-stiftelsen måtte gjøre noe så drastisk. Jeg foreslår at du fortsetter denne diskusjonen med deg selv, siden det åpentbart ikke er meg du diskuterer med. Kph 21. mar 2008 kl. 18:06 (CET)

(kræsj)Jan Erik er en ihuga anarkist - vårt svar på Che Guevara. De andre misforstått idealistiske innleggene er lett å angripe siden de ikke helt klart skiller mellom de ulike alternativene, deriblant begrepene reklame og donasjon. --SOA 21. mar 2008 kl. 15:57 (CET)

Reklametilhengerne i denne diskusjonen snakket vitterlig om «reklamebanner[e]». Det oppfatter jeg som det samme som står øverst på denne[6] siden.m Kph 21. mar 2008 kl. 16:01 (CET)

Sponsor er en mer moderne form for reklame enn slike bannere. --SOA 21. mar 2008 kl. 16:03 (CET)

Reklamebannere selges gjerne til noen som kaller seg sponsorer for en eller annen aktivitet. Sort sett (er det) et begrepsapparat som er lagd for å unngå å omtale (av) noe som (er) reklame, spesielt i NRK. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 16:09 (CET) (Opprinnelsen er på 80-tallet og de første programmene til NRK hvor de opererte med "sponsorer" skapte en betydelig diskusjon om hvorvidt dette var reklame)

Wp er en befestelse av demokratiet der det offentlige systemet står som garantist. Her har endog demokratiet tippet litt over mot det anarkistiske siden det offentlige ikke føler ansvar. Enkelte pengesterke aktører liker armslag i det offentlige rom og bruker prosjektet som tegn på offentlig forkommenhet. --SOA 21. mar 2008 kl. 16:19 (CET)

Til orientering så er årets budsjett på USD 4.6mill eller NOK 24.8mill. En del servere eies av andre selskaper etter hva jeg har forstått, og disse inngår derfor ikke i budsjettet. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 16:30 (CET)

Jeg har ikke lest andre diskusjoner enn denne om dette. Mavefølelsen min er sterk på at lysten og motivasjonen for å skrive artikler /oversette og forbedre gammelt stoff vil bli skral om jeg føler at dette blir en del av et kommersielt prosjekt med store reklameinntekter som jeg ikke får noe av. Hvis vi skal regne ut timelønn for alle som bidrar her, så er verdien av dette enorm. Jeg synes det er genialt at det blir skapt et så solid leksikon på denne frivillige måten, og jeg er enig med dem som ikke vil ha reklame.--Reodor 21. mar 2008 kl. 17:20 (CET)

Vi har allerede inntekter på relativt mange milioner (titalls) fra et lite antall anonyme bidragsytere, så en diskusjon om hvem som påvirker er langt mer interessant enn en diskusjon om formen disse bidragene har. Diskusjonen er for øyeblikket relativt synlig, selv om den ennå ikke har nådd norske nyhetsfora. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 17:30 (CET)

Fremtidig eierskap er antagelig antydet i denne debatten. Om en stiftelse i USA er bedre eier enn offtentlige institusjoner eller private eiere kan diskuteres. --SOA 21. mar 2008 kl. 17:33 (CET)

Det finnes ingen eierskap på artiklene slik GFDL er formulert. Derimot finnes det opphavsrett som er knyttet til de enkelte verk, og som innehas av de enkelte verkenes forfattere. — Jeblad 21. mar 2008 kl. 17:42 (CET)

Har ikke lest hele diskusjonen, men jeg er redd at i det øyeblikket økonomien til Wikipedia/Wikimedia blir for god, så kommer dugnadsånden til å svinne vekk... bombadil 21. mar 2008 kl. 18:40 (CET)

«Makt korrumperer,og mer makt korrumperer mere». «Penger er makt», sa en av de store tenkerne i vår tid. Andre makt- og pengemennesker har bare visst det, uten å formulere det. Jeg er redd dette også kan gjelde noe så bra som Wikipedia-prosjektet, dersom de store kronene, dalerne, euroene og yenene kommer inn som labels. Det blir for lett å gi store penger til nøkkelpersoner, som etterhvert vil trenge mere - og så har vi det gående. Vi har lett for å tro at det er et U-landsfenomen, men bør huske at heller ikke USA er fri for det, noe jeg synes jeg ser nesten daglig.

For meg er no:WP den kjekkeste «skattefrie jobben» jeg har funnet til nå - og det ønsker jeg at skal fortsette. (Sveltihjel i inntekt spiller mindre rolle for meg - men jeg kan godt unne oss et par stipendiater, dersom koplingen til giver ikke blir for grov les: Sponsepreget.)

Jeg er tilhenger av at makt tynnes ut og ikke legges på for få hender. WP slik det skapes har makt - men en ser bare unntaksvis at den misbrukes, nettopp fordi der er så mange hender på rattet, og de fleste, tror jeg, tenker i lignende baner som meg. Den dagen det skifter, vil frafallet bli stort, og WP vil langsomt endre det vi i mangel på annet navn kan kalle «sjel» eller «ånd». --Bjørn som tegner 21. mar 2008 kl. 21:56 (CET)

Om kjernebidragsytere, rent formelt har vel Jeblad rett, men samtidig er det helt klart at noen er likere enn andre. Ctande, Cnyborg, JHS osv har f.eks over 50 tusen redigeringer, mens vi samtidig har titusenvis av brukere som har registrert seg og knapt nok gjort det. I praksis vil kjernebidragsyternes innflytelse ligge i at andre brukere ser på deres argumenter og hva de stemmer. Så om spørsmålet om reklamebanner skulle komme til avstemning, og kjernebidragsyterne er ganske samlet på at dette er de mot, så faller det.

Jeg tror ikke vi risikerer reklame i den nære fremtid, rett og slett fordi vi har brukbart med midler, og jeg tror også vi har mye mer å hente mht donasjoner. Argumentasjonen fra de som ønsker seg reklame går da også mer på hva vi kan gjøre med alle pengene - om vi sier ja til de. I tillegg til at jeg er generelt mot reklame her, så er jeg også skeptisk til det regnestykket. Man kan ikke direkte overføre vår trafikk til tilsvarende nettsteder og si at siden nettsted A med like mye trafikk tjener 2 milliarder på reklame, så vil Wikipedia gjøre det samme, fordi vårt innhold er avhengig av de som skriver her. Uten gode frivillige bidragsytere - altså igjen kjernebidragsyterne, så faller det sammen, og da blir det etterhvert lite interessant å reklamere her, vil jeg tro. Ulf Larsen 22. mar 2008 kl. 18:57 (CET)

Jeg er selv motstander av reklame/sponsorprofilering, men jeg tror ikke vi vil miste så mange bidragsytere om vi får litt reklame. For oss som ”lever” her inne blir det vanskelig å forlate Wikipedia uansett. Jeg tror faktisk ikke på trusler som ”da trekker jeg meg” vil bli en realitet for så mange, muligens vi vil 3-4 av de 200 mest aktive trekke seg her på no.wp, men det tror jeg blir maks. Ergo tror jeg ikke Wikipedia vil kollapse med litt reklame. --Harry Wad (HTM) 22. mar 2008 kl. 21:03 (CET)

Hvis Wikipedia åpner for reklame vet vi ikke om det blir «litt» reklame eller mye reklame, men ille vil det være uansett. Å få reklame for «Finn hotell i England» på angelsaksisk litteratur, eller «Finn en hot date i Oslo!» på Henrik VIII av England vil være ekstremt forstyrrende. Men, jeg tror ikke reklame vil bli en realitet, og jeg håper heller ikke det da det vil åpne for konkurrerende tiltak og andre wiki-lignende nettsteder, noe som vil betyr fragmentering av hele Wiki-konseptet. Undersøkelser viser at selv om Wikipedia er åpen for alle til å bidra er det faktisk en liten gruppe på noen få prosent som gjør det meste av arbeidet. Det vil være utrolig dumt å gi disse gode grunner til å forlate prosjektet, spesielt siden det ikke er nødvendig heller. Men. Hele denne diskusjonen er en diskusjon om pavens skjegg, og det er grenser hvor informativ den er. --Finn Bjørklid 22. mar 2008 kl. 21:49 (CET)

Notice that the Foundation is not proposing advertising at all.

Jimbo [7]

Det er mye som blir diskutert på Foundations mailingliste uten at det blir gjennomført. Det hindrer ikke aviser i å plukke opp diskusjonene for deretter å videreformidle de som «offisielle» standpunkt. — Jeblad 23. mar 2008 kl. 15:39 (CET)

Jeg er enig med flertallet her; hvis Wikipedia blir finansiert av reklame så trekker jeg med ut. — Erik (d · b · @) 24. mar 2008 kl. 22:44 (CET)

Skjermbilder fra Ubisofts spill?

Jeg kom over denne malen hos engelsk Wikipedia i dag. Er dette noe vi kan bruke? Zaarin 22. mar 2008 kl. 18:28 (CET)

Dessverre nei. Vi hadde tidligere en avtale med diverse norske forlag, men lisensen var ikke god nok eller åpen nok for Commons, og det er heller ikke denne for skjermbilder heller, er jeg redd. Tingenes tilstand blir nok værende som de er inntil for en juridisk avklaring som er akseptabel for Commons. --Finn Bjørklid 22. mar 2008 kl. 21:52 (CET)

Hva er det nøyaktig som stopper denne fra å brukes? De nevner at alle kan bruke bildene nøyaktig hvordan de vil, inkludert kommersielt. Zaarin 22. mar 2008 kl. 23:03 (CET)

Zaarin har et poeng her. Denne kategorien med Ubisoft-bilder er i ferd med å kopieres over til Commons. Deadman 23. mar 2008 kl. 03:21 (CET)

Se Template:Attribution-Ubisoft og e-postutvekslingen. Det ser derfor ut til at svaret på spørsmålet ditt er ja. Hvorfor Finn blander inn en helt annen avtale med noen forlag skjønner jeg ikke. --Kjetil_r 23. mar 2008 kl. 11:23 (CET)

Hvorfor jeg blander meg inn??! Jeg kom med en forståelse slik jeg forsto det. Hvis Kjetil har problemer med hva jeg kan blande meg inn i eller ikke kan han sende meg en mail. --Finn Bjørklid 23. mar 2008 kl. 20:41 (CET)

Om jeg tør blande meg ... nå var vel ikke problemet hans hvorfor du var blandet inn, men hvorfor «en helt annen avtale med noen forlag» var blandet inn.  :) — the Sidhekin 23. mar 2008 kl. 20:47 (CET)

Jeg fikk en assosiasjon til en tidligere praksis vi hadde med omslagsbilder fra bøker og hvor vi hadde en avtale med en del norske forlag. Hvis det ikke var riktig så tåler jeg å bli korrigert. Hva Kjetil har for problemer med meg er derimot ukjent, men jeg skal holde meg unna hans diskusjoner fra nå av. --Finn Bjørklid 24. mar 2008 kl. 00:23 (CET)

Jeg tror du missforstår Kjetil, han forstod ikke hvorfor du tok opp forlagsavtalen. Tror ikke han nevnte deg annet enn for å referere til ditt innlegg. Haros 24. mar 2008 kl. 00:41 (CET)

Uff, her må man virkelig veie sine ord. Ting utvikler seg fort til storm i et vannglass her på wp. --Harry Wad (HTM) 24. mar 2008 kl. 05:00 (CET)

tag-funksjonen

Det er lagt til en ny utvidelse Extension:TagParser med parserfunksjonen tag. Denne fungerer slik at der en trenger å bruke malverk så kan en med å trikse med denne få det til. Spesielt attraktive maler kan lages for slikt som <imagemap>, <math> og <timeline>. Spesielt den siste, timeline, er svært kompleks og selv små grafer trenger mye kode. Dette kan generaliseres i malverk og en slipper med å angi noen sentrale datapunkt for relativt komplekse grafer. Også imagemap er svært kompleks, men klikkbare småkart for infobokser bør være mulig med denne funksjonen.

{{#tag:name|attribute1|..|attributeN|content}}
  → <name attribute1 ... attributeN>content</name>

Dette er nok mest et verktøy for de som snekrer svært avanserte maler, men kanskje det kan gjøre avansert funksjonalitet tilgjengelig for folk flest? — Jeblad 23. mar 2008 kl. 03:53 (CET)

Se mal:navnefigur for et eksempel på bruk av #tag, og denne endringen i artikkelen Pål for eksempel på reduksjon i kode. --Mollerup 24. mar 2008 kl. 15:05 (CET)

Flott eksempel! — Jeblad 24. mar 2008 kl. 20:41 (CET)

Enig! Det hele ble med ett mye klarere (: --Eivind (d) 24. mar 2008 kl. 20:44 (CET)

RfC — rethinking the list of the top ten wikipedias

Please comment on the discussion at m:Top Ten Wikipedias (sorry if I posted on the wrong place). Waldir 23. mar 2008 kl. 20:34 (CET)

De to norske versjonene er blant de største wp-utgavene i forhold til hvor mange som behersker språket. Sverige ligger som nummer ti i kvantitet. Sammenligning av antall utmerked og anbefalte artikler tyder på at nowp ligger likt med svenskene med 370 artikler. --SOA 24. mar 2008 kl. 08:40 (CET)

Sammenligning av størrelse med antall personer som behersker språket fører helt galt avsted. Da vil samisk Wp være vesentlig større enn både bokmål og nynorsk. — Jeblad 24. mar 2008 kl. 14:21 (CET)

En sammenligning av størrelse med antall personer som behersker språket fører ikke galt avsted dersom man ser bort fra kunstspråk, språk som stort sett ikke er vanlig talespråk lenger (latin), og de språk som beherskes av så få at tilfeldigheter (som en liten gruppe iherdige) gir stort utslag. Kanskje én million er en passende grense. Ctande 24. mar 2008 kl. 14:39 (CET)

Jeg satt med feberfantasier i går å prøvde å tenke ut den beste måten å gjøre det på. Jeg kom frem til en tanke om en slags verdiberegning av innholdet i forhold til hvor "viktige" artiklene er for de som kan dette språket. Selvsagt en totalt umulig løsning å gjennomføre. Av de som er aktuelle så tror jeg "Mest besøkte" er en god pekepinn å følge. -- Hans-Petter 24. mar 2008 kl. 15:11 (CET)

Det er et velkjent problem å kvalitetssikre informasjon og kunnskap, slik at brukbar og viktig lærdom prioriteres. I mange tilfelle må en da se forbi læreplaner. Ganske sikkert er det værrfall at kvalitet og grundighet er en forutsetning for all læring, mens kvantiteten fyker gjennom begge øra. I store trekk er det lett å skille faglighet fra såpestoff. --SOA 25. mar 2008 kl. 16:12 (CET)

LuceneSearch is dead, long live MWSearch

Såvidt jeg fortår gjelder endringen kun integrasjonen mellom Lucene og Mediawiki, men siden Spesial:Søk er noe endret. Det er så langt rapportert litt problemer med navnerom som angis direkte i søkestrengen. — Jeblad 25. mar 2008 kl. 12:31 (CET)

Avstemminger

Jeg foreslår at vi definerer et krav om en viss mengde bidrag innenfor en gitt tidsramme slik at det blir mulig å gjennomføre checkuser i avstemminger. I flere avstemminger har det dukket opp brukere med tildels svært få bidrag, og tildels er disse bidragene langt tilbake i tid. Hvis vi innfører de(t) foreslåtte kravene(t) kan de(t) avskjære diskusjoner om at brukere er sokkedukker. Det bør også avgjøres hva som skjer med ved doble stemmer, og jeg tror vel det greieste er å stryke de uten ytterligere diskusjon og uten at det det blir vurdert andre tiltak. — Jeblad 24. mar 2008 kl. 14:36 (CET) (For å avmystifisere noe; checkuser er et verktøy som gjør det mulig å se hvilken brukere som har operert utfra samme nettlokasjon, typisk en maskin, gitt visse kriterier. En fullstendig beskrivelse finnes på m:Help:CheckUser, mens selve utvidelsen som brukes for å gjennomføre checkuser er beskrevet på mw:Extension:CheckUser. For å kjøre checkuser må en med tilstrekkelige rettigheter gi seg selv eller en annen rettigheter for å gjøre dette, og blir da logget på m:Special:Log/rights.)

støtter forslaget om at etablerte brukere bør vektlegges mer enn nye, men er samtidig litt redd for at vi skal utvikle oss i elitistisk retning--Ezzex 24. mar 2008 kl. 17:14 (CET)

Det er litt vrient å se hva du mener her, så for ordens skyld: Jeg støtter krav stilles for stemmerett, men jeg støtter ikke forskjellig vektlegging av forskjellige stemmeberettigede brukeres stemmer. — the Sidhekin 24. mar 2008 kl. 17:52 (CET)

Mener du med «de foreslåtte kravene» krav som enda ikke er foreslått, eller finnes det en lenke? Med «doble stemmer» antar jeg at du mener flere stemmer avgitt fra en og samme brukerkonto, og at det ved misbruk av sokkedukker fortsatt skal vurderes andre tiltak? Med «andre tiltak», mener du blokkering?- Soulkeeper 24. mar 2008 kl. 14:44 (CET)

Forslaget står i linja foran, «Jeg foreslår at vi definerer et krav om en viss mengde bidrag innenfor en gitt tidsramme slik at det blir mulig å gjennomføre checkuser i avstemminger.» Nei jeg tror det er lite produktivt å blokkere brukere som har avgitt dobbelt stemme. Det å bli oppdaget er ille nok. — Jeblad 24. mar 2008 kl. 14:48 (CET)

Et «krav om en viss mengde bidrag innenfor en gitt tidsramme» høres litt vagt ut for å kunne innføres uten videre. ;) Men det du mener er altså noe à la at «en bruker skal ha hatt 50 bidrag den siste måneden for å ha stemmerett i diskusjoner»? - Soulkeeper 24. mar 2008 kl. 15:03 (CET)

Støtter forslaget. Ser bl.a. at det er en som har stemt i adminavstemningen som pågår som kun har et bidrag, flere måneder tilbake. Det blir mildt sagt litt urimelig at en bruker med så lite engasjement skal være med å avgjøre dette, og en kan lett mistenke sockpuppetbruk der. Ulf Larsen 24. mar 2008 kl. 15:04 (CET)

Jeg har ingen klar formening om hva som bør være kravet, men jeg tror det bør kobles mot lengden på loggene til checkuser. Det er meningsløst å stille opp et krav som ikke kan følges, så det betyr vel i praksis noe slikt som noen titalls bidrag siste 3-4 månedene. Noen av de som har kjennskap til checkuser kan sikkert bidra med hva som er mulig utfra lengden på loggene. — Jeblad 24. mar 2008 kl. 15:10 (CET)

Kan det ikke bare sies at det må være nok bidrag til at man kan kjøre en checkuser? Enkelt og greit - er det ikke mulig å kjøre checkuser så teller ikke stemmen. Ulf Larsen 24. mar 2008 kl. 15:46 (CET)

• checkuser kan uansett ikke avgjøre om det er samme person. Er dette egentlig så store problemet på de fleste avstemningene? Muligens bør vi stille høyere krav til aktivitet for de som skal stemme, bør vel også ha slike regler på WS: der er det et stort problem med nye som "kupper" et sletteforslag. --Harry Wad (HTM) 24. mar 2008 kl. 16:42 (CET)

På WP:S er ikke problemet like stort, da sletting foregår etter skjønn, og ikke blindt ut ifra avstemningen. Jeblad har tidligere ytret at slettediskusjonene egentlig ikke er avstemninger i det hele tatt, og dette er jeg delvis enig i. Jeg anser derimot stemmene som avgis i den pågående slettediskusjonen som et problem. Jeg signerer alle som ytrer ønske om strengere krav. --Eivind (d) 24. mar 2008 kl. 16:58 (CET)

checkuser er uansett et meget dårlig "våpen". --Harry Wad (HTM) 24. mar 2008 kl. 17:05 (CET)

I slettediskusjoner er det relativt uproblematisk å gjøre en skjønnsmessig avveining av viktigheten til innleggene som kommer. Slike avveininger følger i liten grad hvor etablerte brukerne er, og disse diskusjonene er da heller ikke avstemminger. Det er først i reelle avstemminger det blir et problem. — Jeblad 24. mar 2008 kl. 20:12 (CET)

• Selv hadde jeg ca. 300 redigeringer før jeg blandet meg i slettediskusjoner, og selv med nesten 1000 redigeringer stemmer jeg fortsatt ikke ved nominasjoner. Nå forventer jeg ikke at andre skal være like tilbakeholdne som undertegnede , men når forholdsvis ferske brukere som ikke har vært aktive på flere måneder, eller helt ferske brukere avlegger stemme, synes jeg det virker litt useriøst. Jeg ser gjerne at minimumskrav til deltakelse innføres, og jeg ser ikke noe problem i at disse knyttes til checkuser. — the Sidhekin 24. mar 2008 kl. 17:48 (CET)

Ikke undervurder de med lave editeringstall, noen skriver mest med bare IP, men har en brukerkonto til slike diskusjoner ;-) --Harry Wad (HTM) 24. mar 2008 kl. 17:57 (CET)

Jeg støtter idéen om å stille betydelig strengere krav til hvem som kan stemme. En bruker med et eller to tidligere bidrag som stemmer er mildt sagt suspekt, og noe jeg mener vi ikke kan tillegge særlig vekt. Når det er sagt så bør ikke checkuser brukes rutinemessig, bare der andre løsninger ikke er mulige. Jeg tror flere krav til deltagelse forut for stemmegivningen vil ta brodden av dette problemet som har blitt påpekt. Kph 24. mar 2008 kl. 18:59 (CET)

På nl-wiki gjelder en begrensning for brukere mht stemming: En registrert brukers stemme er gyldig når h*n har mer enn 100 edits før avstemningen starter, og den eldste fant sted minst en måned tidligere. Noorse 24. mar 2008 kl. 20:46 (CET)

Det virker som en god idé. Det kan vel vi også innføre her på den norske versjonen. TEMH 24. mar 2008 kl. 21:06 (CET)

Helt greit, men da har vi strengere regler for stemmerett enn for at man kan inneha administratorstatus. Dette innebærer også at flere administratorer ikke har stemmerett, litt merkelig. Ellers syns jeg det er et bra med strengere krav. Jeg mener at om vi skal forandre dette så kan vi ikke ha strengere krav enn til aktivitetsnivået til en admin. Derfor bør ikke kravet bli strengere enn dette: «En registrert brukers stemme er gyldig når h*n har mer enn 100 edits før avstemningen, og minst femti redigeringer det siste året».--Harry Wad (HTM) 24. mar 2008 kl. 21:33 (CET)

Jeg kan ikke se hvordan dette skulle føre til at enkelte administratorer ikke ville ha stemmerett; innlegget ditt er uansett en avsporing av debatten. - Soulkeeper 24. mar 2008 kl. 21:44 (CET)

Jeg syns også dette virker som en grei løsning. - Soulkeeper 24. mar 2008 kl. 21:45 (CET)

Synes godt vi kan øke kravet noe, f.eks. at første redigering må være gjort to måneder tidligere og totalt antall redigeringer bør være f.eks. 200 eller mer. Kph 24. mar 2008 kl. 21:47 (CET)

Kan vi ikke enkelt og greit sette opp noen forslag over hva vi synes er høyt nok antall redigeringer og stemme over det. Eks. Alt 1)Slik Noorse foreslo, Alt 2)Slik som Kph foreslo, osv. Om vi har en 3-4 slike alternativer så burde det holde. På den måten har vi avgjort det en gang for alle. TEMH 24. mar 2008 kl. 21:52 (CET)

La oss unngå å begynne å stemme over ting før det er absolutt nødvendig. Skjerpede krav er forøvrig helt OK for meg. - Soulkeeper 24. mar 2008 kl. 21:57 (CET)

Tør jeg heller foreslå et ytterligere krav om aktivitet i senere tid? Minst ti redigeringer siste to måneder før avstemningen starter, for eksempel? (Dette altså i tillegg til krav om 100 redigeringer og minst en måneds aktivitet, eller hvor grensene engang ender opp.) — the Sidhekin 24. mar 2008 kl. 22:02 (CET)

Vær så snill å ikke start en avstemming før vi har helt klare alternativer det er bred enighet om. Hvis det skal stemmes over mer enn to alternativer krever det etter normal avstemmingsskikk flere valgomganger. Det er Noorse og Harry Wad (HTM) som så langt har de mest radikalt forskjellige forslagene. Synes de forslagene kan være et godt utgangspunkt for debatten. (Hvis enkelte admins ikke får mulighet til å stemme så er det ikke verre enn enkelte brukere ikke har anledning til å stemme.) Det synes å være bred enighet om at sånn vi har det nå, kan det ikke fortsette. Vennlig hilsen --Jarvin 24. mar 2008 kl. 22:05 (CET)

Da går jeg for den the Sidhekin foreslår. --Harry Wad (HTM) 24. mar 2008 kl. 22:12 (CET)

(redkonflikt) Jeg forstår ikke hvorfor man skal ha én redigering måneden før avstemningen starter. Hvis en bruker har 100 000 redigeringer og har vært inaktiv i et år. Hva er problemet med at han avgir sin stemme? Synes det blir feil å ekskludere brukere pga de tar en pause eller har ferie. Mvh Fredrifj 24. mar 2008 kl. 22:21 (CET)

Enig, akkurat i denne sammenhengen er det ikke noen grunn til å innføre et slikt krav, det skaper bare ekstra byråkrati og har ikke noen rimelig begrunnelse. Årsaken til at vi stiller krav er at kontoene ikke er opprettet for å delta i avstemningen, men at det dreier seg om ordentlige personer. Man kan godt si sin mening selv om man ikke har vært like aktiv i det aller siste. Kph 24. mar 2008 kl. 22:44 (CET)

Forsøk på rimelig begrunnelse: Hvis brukeren har vært borte i månedsvis, kjenner han neppe hverken kandidaten eller situasjonen godt nok, uansett hvor mange redigeringer han hadde før den tid. (Med mindre det er en «sleeper», og de bør vel heller ikke ønskes velkomne.) Da er det bedre å overlate avgjørelsen til de som fortsatt følger med. — the Sidhekin 24. mar 2008 kl. 23:05 (CET)

Jeg vil tro de fleste som stemmer ikke har fulgt inngående med på brukeren det gjelder. Derimot gjør de seg opp en mening når kandidaturet kommet opp. En erfaren bruker kan fint kunne gjøre seg opp en rimelig mening på denne måten, uansett hvor mange artikler han eller hun har skrevet de siste par månedene. Årsaken til at vi har denne diskusjonen er at vi vil sikre at avstemningene blir rimelig pålitelige og at de ikke trikses med. Å stille bestemte krav til aktivitet fra allerede etablerte brukere er en annen diskusjon. Kph 24. mar 2008 kl. 23:18 (CET)

Hva med en klausul: «alle brukere med mer enn 1 000 bidrag har stemmerett, uansett aktivitet siste seks månedene» ... men da begynner kanskje regelverket å bli for komplekst for oss enkle mennesker? :P --Eivind (d) 24. mar 2008 kl. 22:39 (CET)

Det jeg skrev var ikke så mye ment som et forslag, som et utgangspunkt for videre diskusjon. Basis på nl-wiki er at man må ha vært registrert minst en måned før man avgir stemme, og i den tiden ha gjort minst 100 endringer... Noorse 24. mar 2008 kl. 22:48 (CET)

Jeg leste litt raskt det du skrev. Da er det oppklart :) Mvh Fredrifj 24. mar 2008 kl. 22:50 (CET)

Minst 100 bidrag, eldste bidrag minst en måned tilbake, og minst 50 bidrag innenfor siste to måneder. Da ryker inaktive administratorer ut, det er en reell mulighet for å oppdage sokkedukker (ved hjelp av checkuser) og kravene er ikke urimelig høye. Det er for eksempel langt igjen til å bli godkjent autopatroller. — Jeblad 24. mar 2008 kl. 23:18 (CET)

Jeg kan gå for Jeblad sitt forslag. Vennlig hilsen --Jarvin 24. mar 2008 kl. 23:33 (CET)

Jeg synes et gitt antall bidrag (100 kanskje) minst en måned i forveien ikke var så dumt. En liten ferie kan spolere muligheten til å stemme dersom man det stilles krav om et gitt antall bidrag inenn siste to måneder. Jeg går utifra at med avstemninger menes administratorutnevnelser og avstemninger på tinget (som i hovedregelen bør være så få av som mulig). Når det gjelder det førstnevnte er det viktigste at de som stemmer kjenner til hvordan Wikipedia fungerer. Ikke at man har vært vært mest mulig aktiv i de siste ukene før avstemningen. Jeg tror som kph at flere av dem som stemmer i en nominasjonsavstemning først gjør seg opp et inntrykk når kandidaturet kommer opp. En annen ting er hva som menes med et bidrag. I dagens krav står det at brukere skal ha minst èn redigering minst syv dager før avstemningen starter. En av dem som har stemt har som sitt eneste bidrag her bare lagt inn en tegning på sin brukerside et par måneder før avstemningen. Er det én redigering? Floyd 25. mar 2008 kl. 00:00 (CET)

Jeg synes forslagene over er gode, men mener det bør kunne brukes sunn fornuft dersom det er en "kjent" bruker. Dvs hvis en eller annen har vært på ferie eller er svært opptatt med skole el, bør vedkommende kunne stemme selv om det ikke har vært snakk om et bestemt antall redigeringer innenfor en gitt tidsramme. Med kjent bruker mener jeg en som er velkjent innenfor nowiki, og som har gjort vesentlige bidrag og tidligere har deltatt på prosjektsider i den grad at denne blir gjenkjent av aktive brukere. Kriteriene blir i så måte mere retningsgivende, men man kan allikevel luke ut tvilsomme stemmegivere uten videre diskusjon. Grrahnbahr 25. mar 2008 kl. 00:34 (CET)

Jeg støtter Jeblads forslag, men dette er kun for WP:A, sant? Ingen av reglene på WP er hugget i stein, så dette kravet som alle andre kan bøyes ved spesielle situasjoner. -- Hans-Petter 25. mar 2008 kl. 01:05 (CET)

Ja kan støtte det jeg også. --Harry Wad (HTM) 25. mar 2008 kl. 01:27 (CET)

Jeblads forslag er godt, det dekker de fleste (alle?) scenarier uten å bli for komplekst. Vi kan godt innføre dette for WP:A i utgangspunktet, men jeg ser egentlig ingen problem med å bruke regelen universelt heller (men ikke i slettediskusjoner; disse er strengt tatt ikke avstemninger selv om symbolbruken "påstår" det) . - Soulkeeper 25. mar 2008 kl. 09:11 (CET)

Jeg støtter Jeblads forslag. Spesielt ifm administratorvalgene. mali 25. mar 2008 kl. 09:28 (CET)

Ved ettertankens kalde lys tviler jeg på at dette er veien å gå. Riktignok får vi da situasjoner hvor avstemninger går den ene eller andre veien pga stemmer fra brukere som knapt har vist seg her inne, men ulempen er et stadig økende regelverk.

De tekniske sidene ved dette er sin sak, men realiteten er at f.eks siste adminavstemning går mot avvist fordi en rekke av de som stemmer mot mener kandidaten er for ung. At dette ikke er et krav ser de bort fra. Dette er noe vi neppe kan løse ved tekniske grep som en slik stemmeregel. Om vi i det hele tatt kan løse det tviler jeg på. Vi må vel bare leve med det, og konsekvensene av det, som at det vel vil ta lang tid før noen vil driste seg til å komme med en ny nominering til admin for unge bidragsytere. En faktisk konsekvens er da høyning av kravet til å bli admin. En kan være enig eller uenig i dette, men slik er det, og vi endrer ikke det ved innføring av nye regler. Ulf Larsen 25. mar 2008 kl. 12:54 (CET)

Ulf, du sier i ditt innlegg at "De tekniske sidene ved dette er sin sak, men realiteten er at f.eks siste adminavstemning går mot avvist fordi en rekke av de som stemmer mot mener kandidaten er for ung."

Jeg har nå sittet å sett over hva som er angitt på WP:A:

4 av motstemmerne angir at stemmen er motivert av alder, 3 gir ingen grunn og 8 av motstemmerne gir annen årsak enn alder

Dette betyr at 27% stemte mot grunnet alder, 53% med en annen grunn og 20% ubegrunnet. En rekke? Tror ikke jeg skjønner din matematikk her... Noorse 25. mar 2008 kl. 20:39 (CET)

Til Noorse; når jeg sjekket var det ganske på kanten og så for meg ut som det da var argumentet alder + modenhet som vippet avstemningen mot H92. Når det gjelder modenhet så kan en vel også se det som en variant av alder, og det synes merkelig at en bruker som blir spurt, for andre gang, av den som i sin tid dro det hele i gang (dvs Kph) ikke ansees som moden. Uansett så er løpet kjørt for H92 sin del i og med at han ikke har fått nok stemmer for seg til admin innen fristen, som jo gikk ut i dag. Ulf Larsen 25. mar 2008 kl. 22:34 (CET)

Ok, at modenhet burde komme med alder kan stemme, men det er ikke et fastlagt faktum elker garanti. Å legge den lenken kan etter min mening for lett bli å tillegge folk meninger de ikke har. For min del ser jeg over uansett hvor gammel en kandidat er, en admin bør ha en grei måte å kommunisere med folk på uansett alder på sender/mottager. Noorse 26. mar 2008 kl. 01:27 (CET)

Jo vi endrer dette ved å endre praksis i avstemningene. Slik det er nå så er det i praksis umulig å sjekke tvilsomme stemmeresultater, etter de foreslåtte endringene er dette mulig. I siste avstemming er det svært sannsynlig at resultatet vil bli endret. — Jeblad 25. mar 2008 kl. 13:37 (CET) (Noen av de aktuelle kontoene har faktisk for lite aktivitet til at checkuser fungerer tilfredsstillende.)

En liten ting jeg nå oppdaget i forbindelse med de nye mulighetene ved SUL er at brukere som kommer fra andre wikier ikke vil registreres «opprettet» i loggene til de andre wikiene de måtte beville seg inn på. Det betyr i praksis at en bruker som er registrert på f.eks. enwiki kan komme inn og avgi en stemme i en avstemming uten at vi kan sjekke nøyaktig hvilken dato vedkommende logget seg inn første gang på nowiki. Dette gjør at vi bør så absolutt ha noen konkrete krav til aktivitet her på nowiki før brukerene kan avgi sine stemmer. --Stigmj 25. mar 2008 kl. 13:49 (CET)

Stemmer, jeg dukket nettopp opp på Volapyk helt plutselig ut av det blå. Jeg laget meg en brukerside, så det finnes én datert linje i loggen min. Om en ukes tid er jeg kanskje stemmeberettiget der. :D Til Ulf; for min del ønsker jeg ikke å innføre disse reglene fordi folk stemmer av feil grunn, men fordi jeg syns at noen av stemmene virker tvilsomme. Såvidt jeg har forstått har vi ikke store muligheter til å sjekke om de er tvilsomme, men dette vil gå bedre en senere gang hvis vi innfører noen regler nå. Men dette har vel egentlig Jeblad oppsummert allerede. Jeg tror altså at det er på sin plass å komplisere regelverket litt i dette tilfellet, til fordel for mer renslige avstemninger. - Soulkeeper 25. mar 2008 kl. 18:59 (CET)

Jeg synes det viktigste er total aktivitet, ikke aktivitetsnivået akkurat nå. Selv om man f.eks. har en pause, men man har 10 000 redigeringer på baken, så bør man fremdeles være stemmeberettiget selv om det var et år siden siste redigering. For å minske muligheten for sokkedukker er det greit å innføre et minsteantall redigeringer som bør være ihvertfall 100, og en alder på første redigering som er ihvertfall en måned tilbake i tid. — Galar71 25. mar 2008 kl. 21:25 (CET)

Jeg ser dette som et problem mht hvordan prosjektet skal styres. Noen legger mer i adminvalg enn andre, og det vil ha sine konsekvenser. Vi kan ikke fjerne det problemet ved å lage intrikate avstemningsregler. H92 har f.eks feilet å bli admin, etter andre adminavstemning og det vil utvilsomt gjøre at mange vil tenke seg meget godt om før de sier ja til en forespørsel om å bli admin. Så det vil bli vanskeligere å få nye administratorer inn etterhvert som gamle går lei, vanskelig å komme utenom det. Ulf Larsen 25. mar 2008 kl. 22:28 (CET)

Jeg tror ikke at å lage nye regler for stemmerett ved adminvalg vil endre på situasjonen, de blir for vanskelige å etterprøv. Det som stopper H92 fra å bli valgt nå er at mot-stemmer teller 3 ganger så mye som for-stemmer. Det er en overveldende flertall for å velge H92, men et for stort mindretall blokkerer. En løsning på det kan være å endre vektinga, for eksempel å gå fra 75% (3:1) til 67% (2:1) eller kanskje 50% (1:1). I sistenevnte kanskje med et større krav til antall stemmer. ZorroIII 25. mar 2008 kl. 22:42 (CET)

Til ZorroIII, jeg tror du bør la det forslaget om å endre vekting ligge, det vil virke som en omkamp fra en som tapte og jeg tror bare det vil bli en nytteløs krangel om det før det blir nedstemt. Igjen - vi får bare leve med det, dvs at det heretter blir vanskeligere å få utnevnt nye administratorer. Noen vil se det som et problem (blandt de er jeg) mens andre vil syns det er en fordel. Ulf Larsen 25. mar 2008 kl. 22:56 (CET)

Ved slike debatter som denne må man svare på følgende to spørsmål: Hva er problemet? og Vil foreslått tiltak løse problemet? På meg virker det som at problemet er at folk uten noe særlig historikk stemmer "feil". Da en av grunnpilarene til Wikipedia er at man skal få lov å være anonym og en annen pilar er at alle skal få bidra blir det vanskelig å komme med tiltak som tar hensyn til begge disse pilarene. Jeg er skeptisk til tiltak som innebærer at man må innhente etteretning (checkuser) på de som stemmer. Derfor søker jeg etter tiltak som gjør det vanskeligere å kuppe/sabotere valg uten at man må bedrive etterforskning av de som stemmer. Et slikt tiltak kan være å øke kravet til antall stemmer og samtidig endre på vektingen mellom for- og motstemmer som foreslått over. Denne debatten har allerede preg av å være en omkamp, mitt forslag endrer ikke på det. ZorroIII 26. mar 2008 kl. 01:20 (CET)

Som ZorroIII sier så bør vi finne hva problemet er, og om foreslåtte tiltak løser det. Men jeg er skeptisk til både å endre krav til stemmegivning og vekting av stemmer. Det første vil fort medføre endel byråkrati rundt avstemingene (noen mener at stemmer f.eks er avgitt av sockpuppet, det må sjekkes osv) mens det siste fort blir en omkamp om den pågående avstemningen om H92.

Jeg tror ikke vi kan løse dette problemet tilfredstillende på kort sikt, dvs at vi må leve med det. Muligens blir det ikke noe problem (de admin vi har klarer arbeidsbelastningen) og H92 og andre adminkandidater fortsetter å rydde uten å være admin. Men muligens vil det over tid skje en avskalling av admin, samtidig som antallet redigeringer pr dag øker, uten at det utnevnes nye admin, fordi ingen ønsker å foreslå eller stille som kandidat etter dennne runden. Hvis så skjer, så får vi ta utfordringen da, det er jo ellers på linje med vår generelle usagte regel at vi unngår å lage regler før vi virkelig trenger de. Ulf Larsen 26. mar 2008 kl. 08:27 (CET)

Det er bedre for brukere flest at det kommer klare regler som det er mulig å følge. Ingen er tjent med en situasjon hvor et lite antall brukere registrerer kontoer som så brukes som sokkedukker i avstemminger. Det eneste som er reelt fungerende er at brukere må ha en tilstrekkelig mengde bidrag til at checkuser gir et fornuftig svar. Det betyr ikke at checkuser skal brukes i alle avstemminger, men at dette verktøyet kan brukes ved behov. Per i dag er reglene formulert slik at det er svært vanskelig å oppdage sokkedukker i avstemminger. — Jeblad 26. mar 2008 kl. 12:55 (CET)

Jeg trekker dette tilbake til margen for det er ikke rettet til noe enkelt innlegg, men er generelt.

1. Det er viktig at man aldri endrer spillereglene underveis. Så ingen endring vil eller skal få noen effekt på den pågående avstemmingen. Det er problematisk nok at fristen forlenges, selv om dette i dette tilfellet ble tatt opp tidlig og utsettelsen medfører at de som var borte på påskeferie slipper å oppleve at et kupp er foretatt. Imidlertid vil vi selv i dette tilfellet få det problematisk hvis det skulle vise seg at vi får to forskjellige utfall på det opprinnelige og det nåværende tidspunktet. DET kan også se ut som et kupp i den ene eller andre retning.
2. En administratoravstemming skal fortelle om kandidaten har tilstrekkelig tillit hos de som deltar her. Det er to måter det vises hvis så ikke er tilfelle - for få stemmer; for mange stemmer mot. Et forslag om å gjøre det lettere å få en kandidat gjennom vil bidra til å svekke den tilliten som vises. Det vil kunne gjøre det vanskeligere for den nye administratoren å gripe inn i en del situasjoner.
3. Det er noen som vi ikke har sett noen tegn til i noen sammenheng som har tatt del i avstemmingen. Hva enten disse stemte "feil" eller riktig er dette et problem. Den ene delen av det kan løses ved å skjerpe kravene til å delta, og det er antagelig fornuftig.
4. Imidlertid må de av oss som er på den ene siden være bevisst at det er viktig at de som er på den andre siden også fritt skal uttrykke sitt standpunkt og at det ikke må stilles sterkere krav til "dem" enn til "oss". Vel skal ikke dette være et demokratisk samfunn, men visse demokratiske spilleregler er viktige. Ikke fordi det skal skapes demokrati, men fordi demokratiske spilleregler med alle sine svakheter er de beste spillereglene som finnes. Formålet vårt med avstemmingen er ikke å vinne et valg, men å sile kandidater. Diskusjoner som går på å underkjenne den andre gruppens motiver kan være en av grunnene til at vi får noen som sikrer seg en mulighet til å stemme uten å gi seg til kjenne. Derfor kan det å skulle avdekke "sokkedukker" tenkes å løse noe som egentlig er et symptom.

Haros 26. mar 2008 kl. 18:53 (CET)

Et spørsmål det hadde vært fint å få debattert er om det er riktig at mot-stemmer i adminvalg skal telle 3 ganger så mye som for-stemmer. ZorroIII 26. mar 2008 kl. 19:06 (CET)

Jeg tror det er fornuftig at mot-stemmene skal telle mer enn for-stemmene. Dette fordi det ikke er et valg, men ett spørsmål om tillit. Hvis bare 51% stemmer for er det ikke en kandidat med noen sterk tillit. Det er selvsagt ikke noe enkelt svar på akkurat hvor mye mer mot-stemmene skal telle, men jeg tror ikke at 3 ganger er noen dårlig løsning. Jeg vil nok se enten 67% eller 75% som alternativene. Jeg vil imidlertid være forsiktig med å gjøre en endring som kan se ut som om den er laget for å få gjennom et valg som tidligere var kontroversielt. Haros 26. mar 2008 kl. 19:19 (CET)

Ja siden tillit ofte blir brukt som et hovedargument bør muligens ”mot” stemmene telle mer enn de gjør i dag. Selv har jeg ikke nødvendigvis mer tillit til en admin jeg stemmer for enn andre brukere, det som er viktig for meg er ryddejobben som blir utført. Jeg mener at det er alt for mye pes rundt admin utvelgelse, om admin bare er en vanlig bruker med noen flere knapper bør det egentlig holde at 25 % er for. Jeg vet heller ikke om alle av dagens administratorer har over 75 % ”tillit” siden de fleste er vurdert av ganske få. (Bare for å presisere, jeg har selv ikke noe mot noen av de aktive administratorene, de aller fleste gjør en utmerket jobb)--Harry Wad (HTM) 26. mar 2008 kl. 19:40 (CET)

Folketall i infobokser

Det er en del rart med folketall og rang i landenes infobokser.

For det første synes jeg tallet burde være øverst, ikke rangeringen.

Dernest er det mange feil.

• Tadsjikistan står med rang 95, men dersom man trykker på denne kommer man til Liste over verdens stater etter befolkningsstørrelse, og der er de på 94. plass. Innbyggertallet som står i infoboksen er fra 2003, mens listen vår er fra 2005.
• Grønland står med rang 200, men i listen står de under Danmark. Lista vår har ikke engang så mange land som 200, og Grønland havner nok lenger oppe enn 200.

På World Factbook har de tall (estimater) fra 2007, og 240 land.

1. Skal vi oppdatere til de nye estimatene? 2. Skal vi følge den samme inndelingen som World Factbook i listen vår? 3. Skal tallene i infoboksene knyttes til folketall-listen? (Danmark står med tall fra 2008 i sin infoboks) Eller skal vi tillate differanse mellom infoboksen og folketall-listen? Kan / bør vi automatisere malen slik at tall og rangering hentes automatisk? 4. Skal Danmark rangeres og tallfestes inklusive Grønland, mens vi likevel skiller ut Grønland i folketall-listen? (da vil summen ikke stemme)

Hva synes dere? Ssu 25. mar 2008 kl. 10:22 (CET)

1. Ja, det synes jeg

2. Tja, kanskje det er bedre å benytte FN sine tall, evt. gå etter enwiki sin liste?

3. Malen bør absolutt hente slike tall automatisk via databasemaler, men det er litt værre å lage større lister med slike maler (pga. softwarebegrensninger). --Stigmj 25. mar 2008 kl. 10:46 (CET)

4. Såvidt jeg kan se så er alle tall (FN, CIA og enwiki sine tall) basert på ekslusiv Grønland og Færøyene. Jeg ser ingen grunn til at vi skal gjøre det annerledes? --Stigmj 25. mar 2008 kl. 10:46 (CET)

World factbook synes å være lettere tilgjengelig (én tabell). FNs tall (2007 finnes: http://www.un.org/esa/population/publications/WPA2007/Full_text.pdf) krever noe mer leting i dokumentet. Ad infoboks: er det trøblete å hente tall og rangering fra en liste med 200+ linjer? Dersom dette er mulig kan vi jo gjøre det, og så evt vurdere om vi skal tillate at innbyggertall endres i denne listen, men da selvsagt kun ved å oppgi referanse, dersom nyere tall finnes. Ssu 25. mar 2008 kl. 13:28 (CET)

Det virker enkelt å lage en mal som {{HDI-verdi}} (fra FN eller CIAWFB {{Innbyggertall}}), men begge trenger mulighet for å få tak i kildeinformasjon^[1]. — Kagee 25. mar 2008 kl. 14:48 (CET)

Men malen hentet tall fra listen på Wikipedia? Ssu 25. mar 2008 kl. 15:36 (CET)

Mulig jeg misforstår her - men å hente data direkte fra en tabell i en artikkel for bruk i en mal (for bruk i andre artikler) er ganske mye vanskeligere enn andre veien (om førstnevte er mulig). Selv ville jeg brukt maler (samme mal) i både artikler og lister. — Kagee 25. mar 2008 kl. 15:48 (CET)

Det er ikke mulig å hente tall fra en liste på dette formatet automatisk. Det er dessverre heller ikke mulig å lage en slik liste basert på «store» switch-baserte maler som {{Usafylkebef}}, {{Munpop}} og så videre. Det kan derimot kanskje være mulig å lage listene basert på mindre maler. Alt har med størrelsesbegrensninger i MediaWiki-programvaren å gjøre. For infobokser og vanlige artikler, så er ikke slike begrensninger et problem. --Stigmj 25. mar 2008 kl. 16:16 (CET)

Kategori:Norske kommunebefolkningsmaler løser jo begrensningsproblemene på en enkel måte - kan man ikke et slik system for hver land, f.eks Mal:Landinformasjon/Sverige (med maldata) brukt slik

{{Landinformasjon|Sverige|hdi-rangering}}
{{Landinformasjon|Sverige|hdi-verdi}}
{{Landinformasjon|Sverige|innbyggertall}}
{{Landinformasjon|Sverige|flagg}}

— Kagee 25. mar 2008 kl. 16:25 (CET)

Mal-eksempel: Bruker:Kagee/Bøtte og spade 2. Jeg klarte ikke å finne noe rettighetsstatus på den FN-rapporten, mens CIAWFB er PD, og inneholder mer info. — Kagee 25. mar 2008 kl. 23:49 (CET)

Problemet med å lage slike maler som du har illustrert er at de blir igjen lite vedlikeholdbare for store oppdateringer. Dersom HDI-verdien skal oppdateres for samtlige land, så må det da oppdateres i 2-300 maler. Det er nettopp noe av dette jeg ville prøve å unngå for tall som kan forventes å få «hyppige» oppdateringer. Det løser jo derimot problemet med foreskjellige tall i forskjellige artikler dersom en slik struktur benyttes konsekvent, men jeg tror vi skal tenke litt til for å se om det finnes en måte å gjøre dette på som løser «begge» problemene. --Stigmj 26. mar 2008 kl. 09:27 (CET)

Det er slike «hyppige» (årlige?) oppdateringer vi har boter for, så det er mulig. {{Kombef}} oppdateres f.eks av Btdbot Kom gjerne med andre forslag. — Kagee 26. mar 2008 kl. 09:43 (CET)

Jeg har snekra sammen noen maler som viser en mulig løsning på dette. Se følgende sider:

• Bruker:Stigmj/Sandkasse3 - Denne viser en opplisting av land etter befolkningsstørrelse hvor alle data er hentet fra maler og underliggende «databaser»
• Bruker:Stigmj/Sandkasse/Land-info - Dette er en mal som brukes på lignende måte som din «Landinformasjon»:
  • {{Bruker:Stigmj/Sandkasse/Land-info|Sverige|befolkning}}
  • {{Bruker:Stigmj/Sandkasse/Land-info|Sverige|rangering}}
• Bruker:Stigmj/Sandkasse/Land-bef - Dette er database-malen som har befolkningstallene for alle land, basert på CIAWFB-lista, men denne bruker engelske landsnavn.
• Bruker:Stigmj/Sandkasse/Land-rank - Dette er database-malen som har befolkningsrangering for alle land, basert på CIAWFB-lista, men denne bruker engelske landsnavn.
• Bruker:Stigmj/Sandkasse/n2e - Dette er en konverteringsmal som konverterer fra norske landsnavn til engelske landsnavn og benyttes for å slå opp i databasemalene:
  • {{Bruker:Stigmj/n2e|Norge}} vil gi Norway som svar.

På denne måten er det relativt lett å oppdatere selve dataene uten å måtte stole på at diverse roboter og deres oppsett er tilgjengelige. Har du/dere noen tanker om dette? --Stigmj 26. mar 2008 kl. 12:31 (CET)

Jeg er imot den her typen løsning fordi vi med dette går fra fritt tilgjengelig innhold til fritt tilgjengelig nettsted. Det vil si at innholdet kun fungerer inne på nettstedet. — Jeblad 26. mar 2008 kl. 12:44 (CET)

Kommentar til Jeblad: Mener du at "wikiteksten kun fungerer på nettstedet?" Det blir jo det samme som alle andre maler - i wikiteksten ser du kun malen, mens artikkelen/html-koden/den redrede siden viser dataene.

Stigmj: Malene våre er ganske like, de har bare forskjellige tilnærmingsmåter. Dine søker etter data, deretter land, mens jeg søker etter land, deretter data. Din løsning gjør det lettere å oppdatere dataene for vanlige brukere. Jeg foreslår mitt mønster for datalagre (undersider, f.eks Bruker:Stigmj/Sandkasse/Land-info/bef). N2e er litt dum, men den forenkler arbeidet med å hente data direkte kopiere data fra CIAWFB. Vi trenger fortsatt et system for kildedata - takler {{formatnum:}} eller {{#expr:}} <ref>-tagger, slik at vi kan inkludere disse med alle tall? Foreslår navnet Mal:Linfo — Kagee 26. mar 2008 kl. 12:57 (CET)

Jeg har nå flytta malene jeg lagde inn i {{Linfo}}-systemet. Se om du er enig i det og så kan vi jobbe videre ut ifra de? --Stigmj 26. mar 2008 kl. 14:56 (CET)

De fleste maler er for presentasjon eller navigasjon, svært få er for innhold. — Jeblad 26. mar 2008 kl. 13:14 (CET)

Hmm.. Infoboks = hva da? For meg er det en slags faktarute med et innhold. Greit nok så kan det argumenteres at de kun presenterer innholdet som kan gis som argumenter. Det er derimot ingen automatikk i at argumentene er navngitte (med fornuftige navn) og forståbare uten at de faktisk formateres og presenteres av selve malen. --Stigmj 26. mar 2008 kl. 13:20 (CET)

Jeg argumenterer fortsatt med at informasjonen er tilgjengelig i artikkelen. (den som vanligvis leses). Men vi burde kanskje ha en diskusjon om vi vil ha innholdsmaler? — Kagee 26. mar 2008 kl. 13:33 (CET)

Nei, jeg går tilbake til å jobbe med malene så får andre diskusjonsivrige sette seg ned og ta et møte på den problemstillingen... --Stigmj 26. mar 2008 kl. 13:43 (CET)

En infoboks formaterer innhold for å presentere den i artikkelen, disse malene presenterer innhold som ikke ligger i artikkelen, men som hentes inn fra et annet sted. Det betyr at artikkelens innhold ikke lengre er knyttet til en enkelt side. En slik oppdeling har både fordeler og ulemper. Innholdet er fortsatt tilgjengelig som en html-representasjon, men om noen bruker den wikiformaterte teksten til å lage en ny representasjon så er ikke denne tilstrekkelig. For å bygge opp innholdet så må mal-rommet tas ibruk.

På andre prosjekter har lignende diskusjoner endt i en formulering at maler ikke skal brukes i løpende tekst. Jeg er ikke sikker på om den formuleringen er helt god, for det er ikke bruk av maler i teksten som er problemet men at malene introduserer innhold som ikke er en integrert del av artikkelen. — Jeblad 26. mar 2008 kl. 19:59 (CET)

USD 3 mill fra Alfred P. Sloan Foundation!

Styret i Alfred P. Sloan Foundation har stemt over, og godkjent, ett forslag om å donere 1 million i året de neste tre årene til Wikimedia Foundation. Beløpet tilsvarer noe slikt som 20% av budsjettet. Til forskjell fra en del andre som har donert store beløp har disse valgt å gå ut med det offentlig. Kontakten har kommet istand via Erik Möller (Deputy Director), en stor takk til han! Det blir sendt ut en pressemelding fra Foundation i løpet av kort tid. Se også Sue Gardners (Executive Director) opprinnelige e-post. — Jeblad 25. mar 2008 kl. 18:57 (CET)

Go, go Alfred P. Sloan Foundation :) — Jóna Þórunn 25. mar 2008 kl. 18:59 (CET)

Gjør som Alfred - putt penga i wikped. --SOA 25. mar 2008 kl. 19:03 (CET)

Go Alfred, go Alfred!. Jeg vurderte først om dette kunne være et reklameframstøt, men etter å ha lest artikkelen, så jeg at dette absolutt lå i deres gate. — Kagee 25. mar 2008 kl. 19:49 (CET)

Blir spennende å følge artikkelen, vil tro diverse wikipedianere vil utvide artikkelen relativt betydlig når dette blir mer kjent. Mvh Røed (d · en) 25. mar 2008 kl. 22:34 (CET)

En god nyhet og det vil sannsynligvis bane vei for ytterligere donasjoner fra andre store fond, både private og offentlige. Så igjen, det var en god nyhet! Ulf Larsen 25. mar 2008 kl. 22:35 (CET)

Se forøvrig også Signpost Mvh Røed (d · en) 25. mar 2008 kl. 22:38 (CET)

Jimmy Wales har to gode kommentater, først sier han at:

We think it will pave the way towards more donations as it is a signal that a major foundation sees good in what we are doing

At en slik stor stiftelse forplikter seg til et såpass stort beløp (18 millioner norske kroner over 3 år) vil utvilsomt bli lagt merke til, og vil nok kunne utløse tilsvarende donasjoner fra andre store stiftelser. I Norge har vi flere svært store stiftelser som kan være aktuelle, som Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR. Når vi har en fungerende organisasjon igang i Norge, så kan vi søke støtte, både til arbeidet her i Norge og internasjonalt. Det er også verdt å merke seg at Wikimedia Foundation faktisk ble bedt om å søke...

Det andre Wales sier er:

And it should take away a lot of the questions people have had about whether we will need advertising to survive.

Jeg tror at det vi gjør er så viktig, for så mange, at vi raskt vil få tilgang på mye penger, uten å trenge å bekymre oss for å ha reklamebannere. Og som Wales sier så vil denne store donasjonen utvilsomt bidra til å undergrave påstandene om at reklame vil tvinge seg frem. mvh - Ulf Larsen 26. mar 2008 kl. 09:02 (CET)

Det Jimbo sier er en beskrivelse av den faktiske situasjonen på Foundation-l, hvor diskusjonen har vært nokså livlig den siste tiden og hvor det har vært svært mye spørsmål om reklame. Det har derimot vært lite påstander om at nå kommer reklame. Dette er påstander som har fremkommet i enkelte nettaviser. — Jeblad 26. mar 2008 kl. 10:22 (CET)

Jeg vil knytte tråden til det som Ulf nevner, nemlig at det vi driver med er svært viktig. En ting er at vi i stadig større grad blir samfunnets hukommelse i et hektisk samfunn med svakt fokus, men vi er også et språkpolitisk virkemiddel. Når folk rundt omkring i hjem og arbeidsplasser lurer på hva ting heter er det som regel oss de havner hos. Kulturminister Giske er bekymret over norsk språk i internett-tidsalderen: Det norske språk presses av internett: «En av utfordringene meldingen (regjeringens kommende språkmelding) griper fatt i er å opprettholde et fullverdig norsk vokabular innen næringslov og akademia, to områder som er under sterkt engelsk språkpress.» Wikipedia er et av de få nettsteder som faktisk arbeider aktivt med å bevare og opprettholde dette. Samtidig, en kronikk i Aftenposten for noen dager siden snakket om kampen om blikket, blikk-økonomien, og kom med tall som hevdet at Wikipedia er dobbelt så stor som Facebook, og tyve ganger større enn CNN (i antall klikk antar jeg). Vi har noe å fare med, og er vel verd å støtte. --Finn Bjørklid 26. mar 2008 kl. 18:19 (CET)

Hva med å sende ut en pressemelding koblet til kulturministerens språkmelding, hvor vi viser til regjeringens løfte om midler til et nettleksikon på nynorsk, og wikimedia/wikipedias arbeid på nynorsk, samisk, bokmål/riksmål? Dersom det er viktig og prioritert å bevare norsk språk og språk som nordmenn bruker, så bør de som sitter på pengesekken absolutt bli gjort oppmerksom på hva vi bidrar med, til barn, unge, voksne og eldre.

Vi har kommet veldig langt både på nynorsk og bokmål/riksmål uten noen eksterne midler, med små tilskudd kan mye gjøres for å forsterke effekten av de mange frivilliges arbeid. Pengene er der, vi har verktøyet, vi har vist at vi kan - hvis Giske mener alvor av å satse på norsk språk og språk for nordmenn, så kommer han ikke utenom Wikimedia/Wikipedia. Ulf Larsen 26. mar 2008 kl. 21:21 (CET)

Samisk er nå over 5000 artikler, nokså imponerende! — Jeblad 27. mar 2008 kl. 05:06 (CET)

Det er over 5000 sider, men 2671 artiklar. Meir enn 1400 av dei har under 1000 byte innhald (998 byte). --Jorunn 27. mar 2008 kl. 15:04 (CET)

Handslag til nordsamisk?

Nordsamisk har nå 2 600 artikler, hva om vi ga de et solidarisk håndslag? Vi her på bokmål/riksmålswikipedia har alle spart kontigentpenger pga utsatt registrering av Wikimedia Norge. Hvis hver av oss gir 200 kroner til en pott som kan brukes til å lønne en student til sommeren, så kan vedkommende da bruke tiden til å dels utvide nordsamisk ved å skrive artikler og dels kurse andre mulige bidragsytere.

Ved et slikt opplegg kan vi altså «kjøpe fri» en student (eller annen person) som da kan arbeide heltid med prosjektet i noen måneder, det bør kunne gi grunnlag både for en del artikler og flere nye bidragsytere til Wikipedia på nordsamisk. mvh - Ulf Larsen 27. mar 2008 kl. 20:16 (CET)