Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-05

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Referanser til betalingstjenester

Det begynner å bli en god del lenker til betalingstjenester, for eksempel artikkelen Gamma-ray Large Area Space Telescope (Scientific American). Det finnes en del arkivtjenester som det stadig henvises til som dokumentasjon, men som er betalingstjenester og som det derfor ikke lenkes til. Hvis policy skal endres så bør det være enighet om det, og vi bør i tilfelle følge en enhetlig linje for alle slike tjenester. I Scientific Americans tilfelle så har nettstedet selv en salgstjeneste. Betyr dette at lenker til pdf'er hos Dagens Næringsliv er akseptabelt? Hva med lokalaviser som selger pdf'er via andre aktører? Hvis disse skal aksepteres, hva da med arkiver slik som Atekst? Og hvis Atekst skal aksepteres, er det da noen fundamental forskjell på dette og en salgstjeneste slik som Musikkonline.no? Det finnes alt en side for å organisere oppslag mot bøker, og her er slikt akseptabelt. — Jeblad 15. jan 2008 kl. 12:31 (CET)

For å unngå skjult reklame, synes jeg det hadde vært greit med en generell regel om at vi ikke lenker til betalingstjenester (med unntak av konkrete gratisartikler hos leverandører, selv om de tar seg betalt for andre ting). Altså: «Vi lenker bare til gratis tekst». I en eventuell artikkel om betalingstjenester kunne det også vært greit med noen eksempler på lenkene du omtaler. Guaca 15. jan 2008 kl. 12:37 (CET)

Er ikke sikker på om jeg skjønner problemstillingen. Det må gå an bruke betalingssider som referanser til en artikkel. Fornadanprat 15. jan 2008 kl. 13:06 (CET)

Enig, det er ikke et krav om at referanser skal være gratis tilgjengelig. Derimot er det ønske om at eksterne lenker kun skal gå til tjenester som er tilgjengelig for alle. ZorroIII 15. jan 2008 kl. 13:09 (CET)

Skal vi slutte å lenke til betalingstjenester så må vi slutte å oppgi ISBN-nummer fordi vi har en spesialside som lenker videre til kjøpstjenester for bøker. Se også oppføringer av typen «Hohler, Erla Bergendahl, Stavkirkene – Den dekorative skurd i Norges kunsthistorie, bind 1, Oslo 1981, s. 252-355 ISBN 82-05-12265-2» for et eksempel på hvordan dette fungerer. Alternativt kan vi fjerne denne spesialsiden. — Jeblad 15. jan 2008 kl. 13:15 (CET)

Referanser er noe annet enn de vanlige eksterne lenkene. Jeg synes det er positivt om vi gjør det så lett som mulig å få tak i originalkildene, selv om det noen ganger vil det koste om man skal ha tak i dem. Å oppgi referansen uten å lage en lenke gjør det uansett ikke gratis å sjekke originalkilden, det betyr bare at man må gjennom et skritt til for å finne ut hvor man kan få tak i den. Cnyborg 15. jan 2008 kl. 13:24 (CET)

Det går vel an å ha en liten merknad: «Betalingsside» eller lign. Der er mye å få ut av tjenestene før du må kjøpe noe for å fortsette (Artnet, div. kunstfirmaer osv.). Jeg tror vi vil bli vesentlig forringet, hvis vi ikke kan bruke slike lenker til dokumentasjon - og ikke så sjelden - bilder av kunstnere vi ikke kan få inn i WP før om mange år. De verste bør nok ryddes unna - men - please! - ingen policy om at alt skal ut: Vaskevann og barn og det hele! - --Bjørn som tegner 15. jan 2008 kl. 13:25 (CET)

Jepp, sleng gjerne ut barnet, men la oss beholde vaskevannet. Eller noe slikt. Cnyborg 15. jan 2008 kl. 13:38 (CET)

I tilfellet GLAST var jeg innlogget på Scientific American Digital, og tenkte dermed ikke over at dette er en av artiklene som krever abonnement (mange av artiklene på nettstedet er tilgjengelig for alle). Når man refererer og lenker til artikler som krever abonnement, betaling eller innlogging er jeg enig i at det er god kutyme å gjøre leseren oppmerksom på dette. — Nivix ^talk 15. jan 2008 kl. 13:45 (CET)

Det er en del brukere som hevder at vi ikke skal bruke noe materiale fra slike steder, mens andre mener vi skal ha en mer pragmatisk holdning til slikt. Selv heller jeg til at vi skal bruke de mulighetene vi har til å dokumentere artikler, inklusive lenking til artikkelarkiver som krever betaling. — Jeblad 15. jan 2008 kl. 13:55 (CET)

Det gir ikke noen mening å innføre et generelt forbud mot å bruke betalingstjenester som referanser. I en del tilfeller er artikler o.a. dessverre bare tilgjengelig mot betaling. En del type tjenester er ting som store institusjoner gjerne abonnerer på (artikler i tidsskrifter o.l.) og som ikke er helt umulig å få tak i selv om man ikke nødvendigvis har abonnement hjemme. Men en fin tommelfingerregel er å bruke åpent tilgjengelige kilder i den grad det er mulig og de er like relevante. Kph 15. jan 2008 kl. 14:26 (CET)

Hvis man skal slutte å henvise til kilder som koster penger å bruke, fordi tilgjengeligheten på den måten er begrenset, må man slutte å henvise til nettsteder besøkt på bestemte tidspunkter, fordi denne informasjonen heller ikke nødvendigvis er tilgjengelig. Støtter meg forøvrig til Kphs kommentar. Grrahnbahr 15. jan 2008 kl. 15:03 (CET)

Verden er nå en gang slik at mange artikler og bøker som er seriøse nok til å bruke som referanser er kommersielle aktiviteter. Det gjelder jo enten man må kjøpe en lærebok, et tidsskrift eller tilgang til en online versjon. Selv når man viser til en skjønnlitterær bok blir det markedsføring av forfatteren og forlaget. Jeg prøver å lenke til et sammendrag eller et preview som denne [1] der det er mulig. Så lenge det er relevant og frivillig får man vel akseptere at det er en viss markedsføring av betalingstjenesten også.hd 15. jan 2008 kl. 15:32 (CET)

I denne saken er jeg så out of synch med de øvrige debattantene at det åpenbart må være grunnlag for å skifte mening. Argumentene for å tillate lenking til betalingstjenester er så mange og så gode at jeg går over fra nei- til ja-siden. Guaca 18. jan 2008 kl. 00:52 (CET)

Det er flott. Jeg var redd for at mitt første bidrag på engelsk wp kanskje var tvilsomt [2] siden jeg refererte til et betalt blad ;-) nsaa 18. jan 2008 kl. 01:58 (CET)

Magefølelsen min sier ja til bruk som referanser, og nei til generell bruk som eksterne lenker. Mulig det ikke er helt entydig. — Jeblad 18. jan 2008 kl. 02:12 (CET)

Lenke fra en referanse bør alltid være slik at man kommer til et meningsfyllt oppslag, f.eks et sammendrag o.l (om man ikke kan lenke til åpen tekst), og ikke bare en innloggingsside på betalingstjenesten eller "you do not have access ...". De fleste seriøse utgivere tilbyr det. Så kan de som har abonnement eller velger å kjøpe enkeltartikler gå videre. Formelt bør det vel også stå at Wikipedia ikke anbefaler eller godkjenner noen spesiell betalingstjeneste (recommends or endorses...). Enig i at det bør vel gå på referanser, eksterne lenker bør gå til åpne kilder.hd 18. jan 2008 kl. 11:36 (CET)

Notabilitetskriterier for skribenter på Wikimediaprosjekter

Det ser ut som om det er nødvendig å definere notabilitetskriterier for skribenter på Wikipedia. Skribenter har sider som beskriver deres interne identitet på de enkelte prosjektene, men i en del tilfeller er det opprettet artikler om skribenter i tillegg til disse brukersidene. Tron Øgrim/Bruker:Tronogrim, Svein Nyhus/Bruker:Wolfmann, m.fl. har blitt omtalt, men de aller fleste sidene er slettet. En enkel løsning er å si at skribenter på prosjektene ikke har notabilitet på bakgrunn av arbeide på prosjektene. Punktum. En annen løsning er å si at de får notabilitet ved en eller annen magisk grense på bidrag. En tredje er å si at det har noe med rollen til vedkommende. Begge de siste vil dette utløse et betydelig dokumentasjonsproblem hvis personen ikke er omtalt i andre sammenhenger, og det enkleste er antakeligvis å vise til at personen må være kjent i en annen sammenheng. I tillegg følger selvfølgelig alminnelige krav til kildekritikk. Det bør også defineres hvordan vi reagerer på overtramp hvis en bruker legger arbeid i å være anonym. — Jeblad 16. jan 2008 kl. 22:37 (CET)

Vi har presendens på behandling av slike artikler i diskusjonen om en Wikipedia:Sletting/Slettet_2._kvartal_2006#Chris_Nyborg artikkel om meg. Der ble den slettet, etter forslag fra meg, fordi det var mitt arbeid på/for Wikipedia som var grunnen til at artikkelen ble opprettet. Cnyborg 16. jan 2008 kl. 23:14 (CET)

Nå datt jeg av lasset før Jeblad startet svingen. Jeg fikk ikke helt med meg hva Cnyborg mente (Skal lese etterpå). Hva skal vi med mere notabilitet? Mener du at vi skal lage egne artikler om oss selv etter at vi har «spesialisert» oss? Jeg har alltid vært generalist, med litt kunstneriske ikke-ambisjoner, og et par sju utstillinger bak meg. Ikke noe å bli notabel for, vel? Trenger jeg det? I tilfelle: for hva? --Bjørn som tegner 16. jan 2008 kl. 23:21 (CET)

Si det, men en del mener vi er viktige. Jeg mener vel det ikke bør opprettes artikler før noen andre skriver en lengre avhandling om personene uavhengig av arbeid her inne. — Jeblad 16. jan 2008 kl. 23:24 (CET)

Foreløbig er dette en teoretisk problemstilling, men på samme måte som vi ikke kan bruke oss selv som kilde er ingen brukere på Wikipedia notable (leksikonverdige) før de eller den har overveiende omtale i andre media. Ennå er vel Jimbo Wales blant de få som befinner seg i den båsen. Tron Øgrim var kjent lenge før han begynte å skrive på Wikipedia. --Finn Bjørklid 16. jan 2008 kl. 23:52 (CET)

Tron Øgrim var jo kjent lenge før Wikipedia. Å værte skribent på wikipedia er ikke i seg selv noen grunn til å få egen omtale, med mindre man skulle vekke en større oppmerskomhet gjennom omtale i nasjonale medier. --Odd Eivind 17. jan 2008 kl. 06:28 (CET)

Teksten på Wikipedia:Stilmanual/Biografier er justert. «Personer som utelukkende er kjent som skribenter på Wikipedia eller andre Wikimedia-prosjekter har ikke tilstrekkelig relevans for en omtale. Hvis skribenten er allment kjent så kan vedkommende vurderes for inklusjon på denne bakgrunn.» [3] — Jeblad 17. jan 2008 kl. 14:35 (CET)

Hvorfor er den presiseringen nødvendig? Skal vi liste opp alt som gjør en person ikke-notabel? ZorroIII 17. jan 2008 kl. 15:59 (CET)

Det spørsmålet er ikke helt lett å forstå. På alle prosjekter har det alltid vært slik at deltagelse på prosjektene selv ikke gjør noen relevant. Det forhindrer ikke at personer som er bidragsytere på prosjektene likevel kan være offentlig kjent og dermed få artikler (Tron Øgrim, f.eks.). Kph 17. jan 2008 kl. 16:12 (CET)

Jeg syns ikke vi skal ha artikler om wikipedianere, medmindre de er offentlig kjent for andre forhold. Kph 17. jan 2008 kl. 14:38 (CET)

Person med hobby er ikke mer notabel enn person med yrke. Haros 17. jan 2008 kl. 16:36 (CET)

Hverken «hobby» eller «yrke» er brukbart kriterium for slike vurderinger. Nikolai Astrup var gårdbruker, men jeg tror svært få assosierer han med denne aktiviteten. Derimot var han en kjent kunstmaler. Georg Apenes er mest av alt kjent for sin jobb som leder for Datatilsynet.

Bokmålspedia har vokst nokså mye, og det er helt udiskutabelt at personer som har vært med lenge har en betydelig relevans på grunnlag av aktiviteter med opphav i nettopp bokmålspedia. På den bakgrunn er det nødvendig å ha klarere regler for hvorfor de ikke skal med, eventuelt når de skal med. En god del brukere og administratorer opererer under fullt navn og for de spiller det mindre rolle, men en del har uttrykt ønske om å slippe mediafokus og skriver derfor under pseudonym. Det kan imidlertid ikke være slik at å opprette en brukerkonto på bokmålspedia blokkerer opprettelse av en biografi. Jeg mener det er bedre for alle parter at vi er klare på dette punktet enn at vi som nå sletter slike sider utfra nokså tilfeldige kriterier. — Jeblad 17. jan 2008 kl. 17:39 (CET)

Lang fartstid som wikifant må ergo sidestilles med skribent eller journalist. --SOA 17. jan 2008 kl. 18:17 (CET)

Ikke om vedkommende ikke er offentlig kjent – Wikipedia-artikler er heller ikke signerte. Og på samme måte som en Wikipedia-artikkel aldri skal oppgis som kilde i en annen Wikipedia-artikkel, holder det ikke å være aktiv på Wikipedia og bruke det som argument for oppføring i Wikipedia. Men dersom ens Wikipedia-aktivitet har ført til offentlig oppmerksomhet, kan personen bli relevant. Det typiske eksempelet her er Jimbo, som ble inkludert på Times' liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker og er kjent gjennom bred presseomtale. Om en person som er kjent også er wikipedianer og det er kjent, går det naturligvis an å omtale det, slik vi har omtalt Øgrims engasjement på og for Wikipedia.

Jeblad har selvsagt rett i at det ikke blokkerer for opprettelse av artikkel å opprette konto her. Følgelig var det ikke noe hinder for å skrive om Øgrim at han var wikipedianer. Men grunnen til at vi har artikkel om Øgrim er at han var offentlig kjent som person. Når det gjelder personer som i utgangspunktet ikke er offentlig kjent må det stille seg annerledes.

En grunn til å ha en restriktiv praksis er også at wikipedianere som ikke er offentlige personer har rett til å få sitt privatliv respektert, men vel så viktig er at det blir feil å skrive leksikon om oss selv. Det blir det samme som original research om personen ikke er kjent gjennom andre medier. Kph 17. jan 2008 kl. 18:36 (CET)

For at vi skal omtale noe må noen andre ha beskrevet det først, vi bedriver ikke original forskning (har vi et bedre begrep for det, forresten?). Om en bidragsyter til Wikipedia stadig havner i Dagsnytt 18, omtales i aviser mv kan det kanskje være riktig å ha omtale her. Det betyr ikke at vedkommedes eventuelle pseudonym skal avsløres, selv om noen tror de har hørt at det vistnok skal være samme person. ZorroIII 17. jan 2008 kl. 18:39 (CET)

Original forskning = Grunnforskning - --SOA 17. jan 2008 kl. 18:43 (CET)

Forskning er i utgangspunktet ikke det beste ordet her. Det som er ment er opplysninger som ikke kan belegges med seriøse referanser og som det ikke på en tilfredsstillende måte kan dokumenteres at er både riktige og relevante. Kph 17. jan 2008 kl. 18:47 (CET)

Uansett om det er hyggelig eller ikke, dette må nedfelles i regler for slik det praktiseres er ikke i samsvar med det som kan utledes av gjeldende regler. La oss kalle en spade for en spade og innse at ikke alt er som det bør være på dette feltet. Hvis vi skal fortsette gjeldende praksis så må det finnes et vist minimum av realiteter bak reglene. Hvis vi skal fortsette å skrive om fotballspillere som har vært på banen i ett minutt og ikke de som eksponeres daglig så bør dette nedfelles i regler. Vi kan godt si at vi ikke skal ha biografier om slike personer hvor disse ikke er involvert i sekundære aktiviteter, men da skriver vi at det er skjerpede relevanskriterier for brukere for å unngå all diskusjon. Vi kan bare ikke fortsette å slette artikler med høyst tvilsom argumentasjon om mer eller mindre manglende relevans. — Jeblad 17. jan 2008 kl. 20:23 (CET)

Skribenter blir ofte berømte først etter deres død. Tross alt er det likevel bedre enn å bli husket for en promp i heisen. --SOA 17. jan 2008 kl. 20:29 (CET)

Reglene vi har er tilstrekkelige, er du ikke kjent (og notabel) utenfor Wikipedia er du ikke notabel - ergo ingen artikkel. Ingen grunn til å lage egen regel for dette. Skal vi lage regeler for alt og alle tilfeller får vi ikke gjort stort. ZorroIII 17. jan 2008 kl. 22:37 (CET)

Relevanskriterier for fotballspillere er et kapittel for seg. Det er få som har deltatt i utformelsen av dem, sikkert fordi mange ikke er interessert i fotball. Vi kan godt diskutere om terskelen er for lav.

At vi ikke omtaler folk utelukkende på grunn av Wikipedia-aktivitet (av grunner nevnt over; selvreferanse, original research, ikke sammenlignbart med å utgi ting under eget navn) oppfatter jeg som en fast praksis på alle prosjekter, og en slik fast praksis er vel så god som en nedskreven regel (mange nedskrevne regler bygger på en slik praksis). Men vi kan godt skrive det ned f.eks. i biografi-stilmanualen.

Generelt bør vi jobbe mer med relevanskriterier innenfor mange områder. Kph 17. jan 2008 kl. 21:36 (CET)

Et lite apropos. Det er ikke første gangen Jeblad fronter sitt noe negative syn på fotball og fotballrelaterte artikler. Når det er sagt så har relevanskriteriene for fotballspillere blitt diskutert flere ganger både på WP:S og her inne. Det kom også en invitasjon på Tinget angående utforming av en stilmanual for fotballspillere inkludert relevanskriterier, som kun 3-4 fotballinteresserte brukere involverte seg i. Og siden den gang har det ikke kommet noen tilbakemeldinger eller forslag til endringer på hverken stilmanualens eller de aktuelle delaktige brukernes diskusjonssider. Mvh Beagle84 17. jan 2008 kl. 22:06 (CET)

Som jeg sa, det er mange som ikke er interessert i fotball og det har også hatt konsekvenser for interessen for å delta i diskusjoner om hvilke fotballspillere som er relevante. Kph 17. jan 2008 kl. 22:09 (CET)

Et annet syn enn ditt er ikke nødvendigvis negativt. Kanskje for deg, men poenget er prevalens av fotball i forhold til alle andre temaer. Betydningen av lærkula kan diskuteres, men bortsett fra det så finnes ingen spesiell grunn til at fotballen skal ha større plass enn f.eks. matematikk. --SOA 17. jan 2008 kl. 22:15 (CET)

Jeg skriver også det i mitt apropos Kph. Du og SOA tok ikke poenget mitt, som var at det faktisk har blitt tatt et initiativ for å få på plass relevanskriterier ut ifra en generell misnøye mot at det ikke fantes en stilmanual og for å jevne ut den skjeve fordelingen mot andre temaer. Og når det i tillegg kom en invitasjon for å delta (man behøver ikke være interessert i fotball for å mene noe om hva som burde være relevante krav eller ikke i en stilmanual) samt at det i ettertid ikke har kommet noen konstruktive forslag til endringer, så man jo bare ta utgangspunkt i at den holder mål? (den er jo alldeles ikke endelig heller). Jeg vektlegger ikke mitt syn i dette her SOA, det var kun en opplysning fra min side. Mvh Beagle84 17. jan 2008 kl. 22:32 (CET)

Relevans på linje med andre temaer vil si nasjonal interesse eller lokal interesse basert på historie, kultur eller andre kriterier men i fotball presenteres enkeltspillere langt nedover i divisjonene. Når de først står der, blir det vanskeligere i etterkant å begynne å skjære ned. --SOA 17. jan 2008 kl. 22:40 (CET)

Nå var ikke intensjonen min å spore helt av fra trådstart, men utgangspunktet i stilmanualen når det gjaldt divisjoner ble lagt for kun de to øverste ut ifra et notabilitetsperspektiv, og hvor det også var og er flest fotballspillerbiografier. Dette ble sett på som den beste løsningen for de som var involvert da, og dette har gjort seg gjeldene for en rekke biografier som i ettertid har blitt slettet. Hvis ingen ville innvolvere seg i (hvilken som helst) diskusjon/skapelse av relevanskriterier i forkant eller ettertid fordi de ikke har interesse for det, så er det ikke annet å forvente at resultatet kan virke skjevt for den enkelte og i forhold til målet. Beklager avsporingen. Mvh Beagle84 17. jan 2008 kl. 23:18 (CET)

Jeg sliter litt med å forstå denne diskusjonen. Det er vel slik at vi trenger (gode) tredjepartskilder for å kunne skrive en biografi. Jeg vil jo f.eks. tippe at Chris muligens oppfyller relevansekriteriene vi har lagt oss på, ref. dette søket Sesam Nyhetsøk. Han har langt flere omtaler i riksdekkende medier enn veldig mange andre med biografi hos oss (f.eks. diverse fotballspillere ...). nsaa 17. jan 2008 kl. 22:52 (CET)

Ikke ripp opp i de lærkuledriblerne hele tida. --SOA 17. jan 2008 kl. 22:58 (CET)

Relevanskriterier for fotballspillere er nok noe som burde avklares, og det er helt klart en god ting å få på plass, men jeg tror det er en separat debatt. Det viktige nå er å avklare tilstrekkelige kriterier for å avvise eller inkludere artikler om brukere som er i grenselandet for relevans. — Jeblad 17. jan 2008 kl. 23:02 (CET) (Har jeg faktisk diskutert relevans for fotballspillere??)

Notabilitet kan ikke nødvendigvis måles i antall treff på søkemotor. Da blir plutselig alle pressetalsmenn/-kvinner i noenlunde store firmaer notable, og diverse ansatte i politikamre, spesielt i distriktet, bli notable, siden de ofte uttaler seg om ulykker og lignende. Det er forresten ikke Chris som blir omtalt, han er en som uttaler seg. Jeg synes relevanskriteriene for fotball, slik jeg har forstått dem, virker fornuftige. At det blir flere notable personer over tid, er en naturlig konsekvens, men vi har vel plass til flere artikler? En liten avsporing fra trådstarter, men en ting jeg synes er bra med wikipedia, er at brukerne kan lage artikler om noe som interesserer dem, og som de har greie på, f.eks fotball eller harry potter. Grrahnbahr 18. jan 2008 kl. 18:04 (CET)

Det blei litt mye furunåler der men juletrær er ut i denne omgang. Atter er det mangel på styring som gir alle disse innspillene. Styret må på plass og arbeidsoppgavene må defineres bedre. Kritikk av tillitsmenn som har stått på i flere år vil vi ha oss frabedt. --SOA 18. jan 2008 kl. 19:11 (CET)

Var dette en kommentar til debatten om relevanskriterier? Wikipedia har ikke noe styre og kommer heller ikke til å få det. Kph 18. jan 2008 kl. 19:18 (CET)

Det kommer etterhvert innspill om enkeltpersoner, og det var en reaksjon på dette. Styre gjelder selvfølgelig Wikimedia. --SOA 18. jan 2008 kl. 19:21 (CET)

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket starter lenkedugnad, ifølge digi.no (http://digi.no/php/art.php?id=504213). Dette har jeg tidligere nevnt for noen av dere i andre fora, men nå har altså sjefen gått ut offentlig med det. Får satse på at de som blir involvert i dugnaden også ser at de kan bidra på andre felter, så vi får fler bidragsytere :-) bombadil 17. jan 2008 kl. 11:14 (CET)

Det var en fin omtale Wikipedia fikk i Aftenposten, Kulturdelen i dag. F.bendik 17. jan 2008 kl. 11:49 (CET)

Overskriften er «Nasjonalbiblioteket vil linke til Wikipedia», men i artikkelen står det at «hun vil sette i gang en dugnad blant de ansatte for å legge inn bibliotekets åpne digitale ressurser som linker i artiklene på norsk Wikipedia» (altså helt motsatt).

Utfra det som har vært skrevet virker det som materialet er relevant, men vi må passe på at lenkingen ikke tar helt overhånd og bare skjer der den er relevant. Vi har ellers en restriktiv praksis når det gjelder massekampanjer for å legge inn lenker i Wikipedia.

Vi bør også se på om det er mulig å ha lenkene som maler, analogt med Mal:Imdb navn, Mal:BBKL, Mal:PND. Kph 17. jan 2008 kl. 11:55 (CET)

Det er også et annet prosjekt for slik lenking, hvor det er lagd en motor for å sette opp lenker mellom kunstnerregisteret til ABMu og Wikipedia. Dette har dessverre stoppet opp fordi undertegnede har fått for mye å gjøre. — Jeblad 17. jan 2008 kl. 12:06 (CET)

Var en god artikkel i dagens Aftenposten, kulturdelen hvor både Eirik Newth og Chris Nyborg gjorde en god figur. At Nasjonalbiblioteket ser verdien i å bruke vår «plattform» er vel i hovedsak en svært god sak for oss, men som Kph skriver så må vi vurdere de lenkene de legger inn - våre regler må følges. Men igjen - bra sak, og honnør til Chris og Eirik for deres fremtreden i media! mvh - Ulf Larsen 17. jan 2008 kl. 13:54 (CET)

Det er også en artikkel i Computerworld: Vil lære av Wikipedia. — Jeblad 18. jan 2008 kl. 12:41 (CET)

Migration to the new preprocessor

Nytt forsøk på å lage en preprosessor! Sst gang så brakk en hel haug maler, kanskje det går bedre nå. Sjekk m:Migration to the new preprocessor og se om kjente og kjære (!) sider og maler brekker. Det er kjent at en del portaler som bruker {{thumb}} brekker, jeg skal fikse dette i løpet av helga. Jeg har også funnet noen steder hvor det dukker opp ekstra br-tagger, men det er helt sikkert mer smårusk i maskineriet. — Jeblad 18. jan 2008 kl. 21:37 (CET)

• Transkluderte /doc-sider endres

Problemer med omdirigering også!

Jeg føler meg ganske dum, for jeg finner ikke ut av dette med spalter, selv om jeg har studert også den engelske bruksveiledningen, og nå får jeg heller ikke til dette med omdirigering. Har prøvd allverdens kombinasjoner med #redirect, men får det ikke til! Frustrerende! — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jancros (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Du kan enten tyrykke på #R over redigeringsvinduet, eller skrive #REDIRECT [[Målside]]. Hvilken side er det du ønsker å lage en omdirigering fra/til? Så kan jeg demonstrere hvordan til deg. Mvh Røed (d · en) 6. jan 2008 kl. 12:47 (CET)

Bruk Spekkhugger og Spekkhogger som eksempel, den siste er en omdirigereingsside. Søk på Spekkhogger - du kommer til Spekkhugger, men med mulighet til å gå tilbake til omdirigeringssiden. Denne kan du redigere (i dette tilfelle skal du bare se og ikke røre!!) og se koden, som du kan bruke til forbilde. krg 6. jan 2008 kl. 14:51 (CET)

Jeg har sett på bidragene dine og jeg kan ikke se at du har lagret sidene med omdirigeringsforsøket. Hvis du bruker forhåndsvisning vil det se ut til ikke å virke. Du må lagre siden, først da virker det. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 6. jan 2008 kl. 19:46 (CET)

brukeren som er forvirret av redirecter som «ikke funker»,kan prøve min oppskrift på Bruker:Bjørn som tegner/Verktøykassen som nå er á jour for forhåndsvisende misvisning eller omvendt, så er kanskje noe blitt bittelite klarere. (Jeg fikk også det problemet og ble sur.)--Bjørn som tegner 6. jan 2008 kl. 22:11 (CET)

Hei Bjørn, du skriver følgende i seksjonen om redirect på siden din: «2. tenk over hva noen vil søke på, inklusive tyrkleifer. 3. skriv dette ordet i søkefeltet, bruk «Gå» og velg «opprett side».». Jeg tror ikke det er vanlig praksis å lage redirect fra «trykleifer», med begrunnelse at lenker med skrivefeil da blir røde og dermed lettere oppdages og rettes. Men jeg er ikke sikker på om denne praksisen har blitt diskutert grundig. Ulempen med dette er jo at dersom man skriver feil i søkeboksen så får en ikke noe treff. --Mollerup 11. jan 2008 kl. 09:37 (CET)

Jeg ser at noen av veteranene her av og til bruker metoden. Det bør kanskje stå noe om å forvisse seg om at en har laget rett navn på artikkelen først. (jeg importerer mye med hud og hår fra engelsk og tysk og bruker at jeg fant artikler der som kontroll). Mange ganger ser jeg at der er bindestreker og aksenter som uvegerlig vil gi en nordmann problemer. Da er redir en god ting, og brukes alt for lite. Jeg vet ikke om det er drøftet før min tid (høsten 05), men tror det er klar stemning for at vi skal være mere brukervennlige enn snille med våre utmerkede korrekturlesere. Redirecten [[Krøller Myllermuseet]] for Kröller-Müller-museet er bare ett eksempel på europeisk kontra norsk språkføring som jeg nok ser et lite - men kanskje behov for.--Bjørn som tegner 11. jan 2008 kl. 10:39 (CET)

Det er egentlig lettere å oppdage skrivefeil med omdirigeringer, dersom de er kategorisert. Da kan man nemlig finne slike omdirigeringer og bruke «lenker hit». Jeg opprettet {{O fra skrivefeil}} og Kategori:Omdirigeringer fra skrivefeil, og testet det ut på katolisme – fant da kjapt flere artikler hvor det var skrevet feil og fikk rettet dem. Hvis vi forsøker å kategorisere flest mulig av disse omdirigeringene er det mulig å gjøre slikt som en målrettet vedlikeholdsoppgave, fremfor å ta det når man tilfeldigvis oppdager en rød lenke. Problemet med manglende røde lenker blir da begrenset til når man selv skriver inn en gal lenke og den ikke blir rød, og den vil bli oppdaget når noen går gjennom omdirigeringene. Cnyborg 11. jan 2008 kl. 10:59 (CET)

Bare en tanke, men burde kanskje alle omdirigeringssider kategoriseres...? --Mollerup 19. jan 2008 kl. 07:16 (CET)

Kristiania, lørdag 19 januar, fra klokken 19

Kommer til å være på Kristiania (gamle østbanehallen) fra klokken 19 lørdag førstkommende, sammen med Mona Solvoll. Mona har fått midler for å forske på Wikipedia og møter gjerne noen bidragsytere for å få kontakt med miljøet. Skal se om jeg kan sette et lite skilt med en stor W på bordet vi sitter, så eventuelle interesserte kan kjenne oss igjen. mvh - Ulf Larsen 16. jan 2008 kl. 21:06 (CET)

Jeg tror jeg kommer. Forøvrig synes jeg forslaget om at alle kan komme i hatt er en bedre måte å skille oss ut på. --Kjetil r 16. jan 2008 kl. 21:08 (CET)

Jeg skilte meg veldig ut sist men det var ingen som kjente meg igjen og jeg ble veldig full. --SOA 16. jan 2008 kl. 21:11 (CET)

Kjetil er lett å kjenne igjen selv med hatten i hånden --Nina 16. jan 2008 kl. 21:17 (CET)

Å? Er det han med hatten helt til høyre i bildet? Av en eller annen grunn innbilte jeg meg at det var han helt til venstre i bildet. --Odd Eivind 17. jan 2008 kl. 06:45 (CET)

Ser ut som Drillo også sitter og gliser i bakgrunnen. — Galar71 17. jan 2008 kl. 19:57 (CET)

Han til venstre bør du absolutt vite hvem er. Den personen helt til venstre derimot, er en gammel dame Bra kompliment eller hva, Kjetil? Marcus 18. jan 2008 kl. 15:19 (CET)

Jeg kan ikke komme klokken syv alikevel, må på jobb. Jeg kan stikke hodet innom når jeg er ferdig (i nitiden), for å se om dere fortsatt er der. --Kjetil_r 19. jan 2008 kl. 14:37 (CET)

Regner med vi fremdeles er der... mvh - Ulf Larsen 19. jan 2008 kl. 14:39 (CET)

Ektefelle i malen infoboks biografi

Mal:Infoboks biografi inneholder parameteret «ektefelle», som kan brukes eller ikke brukes.

Vi bør ha en klar linje på at ektefelle bare brukes der ektefellen enten er offentlig kjent i kraft av seg selv, eller der ektefellen spiller en offentlig rolle (det gjelder stort sett bare ektefellene til statsoverhoder og kanskje regjeringssjefer). Kph 17. jan 2008 kl. 17:22 (CET)

Det er jeg ikke enig i. På :en har de et mye friere syn på dette, og jeg synes at det er naturlig å følge dem tettere enn vi gjør. Det er jo litt underlig om man på engelsk skal kunne lese hvem som er ektefellen til en person i Norge, men ikke kan ha det på norsk. Et annet forhold er at det kan være mulig å følge linjer og familiers innflytelse, for eksempel slik det kommer fram i artikkelen om Eyvind Skeie, som er svoger til Kjell Magne Bondevik. I den engelske artikkelen frå vi vite at Johan Jørgen Holsts andre kone Marianne Heiberg var søster til Karin Stoltenberg. Vi må lete mer for å finne slike linjer hos oss. Det synes jeg er uheldig. Med andre ord: Vi bør kunne ha med navn som viser familierelasjoner selv om det ikke alltid er grunnlag for egne artikler om vedkommende person. --Harald Haugland 17. jan 2008 kl. 18:58 (CET)

Eksempelet er malplassert fordi det her er snakk om kjente personer. Derimot har navn på personer som ikke er offentlig kjent ikke noe å gjøre i et leksikon. Det er greit å beskrive slektskapsforhold til andre kjente personer, men å legge ut navn på ukjente ektefeller og barn er ikke greit. Kph 17. jan 2008 kl. 19:15 (CET)

Enig med Harald Haugland--Ezzex 17. jan 2008 kl. 19:26 (CET)

«Navn på ektefelle/partner, og navn og fødselsår på barn av den omtalte skal som hovedregel bare nevnes dersom disse personene i seg selv er notable.» (Wikipedia:Stilmanual/Biografier). Kph 17. jan 2008 kl. 19:38 (CET)

men det kan umulig menes at de absolutt må være notable nok til egen artikkel--Ezzex 17. jan 2008 kl. 19:45 (CET)

Enig med Kph, vi skal passe oss for ikke å synke ned på et Se&Hør nå.Johannes Kaasa 17. jan 2008 kl. 20:17 (CET)

Ektefelle må ha relevans på selvstendig grunnlag, hvis ikke så er «ektefelle» riktig benevnelse. — Jeblad 17. jan 2008 kl. 20:27 (CET)

Jeg er enig med Kph, og synes det er på sin plass at dette innskjerpes. Det er ikke urimelig at vi forteller om hvem Mentz Schulerud er i slekt med; men det har ingen leksikalsk interesse å vite hva barna til Erna Solberg heter; eller hvor mange de er. Tvert imot kan den typen kartlegging av kjente folks privatliv bli oppfattet negativt, og være til skade for wikipedia. --MHaugen 17. jan 2008 kl. 20:35 (CET)

vi snakker om ektefeller/samboer, ikke navn på barn--Ezzex 17. jan 2008 kl. 20:38 (CET)

Det har nylig vært nødvendig å skjerpe inn tilfeller hvor barn navngis, så vi snakker nok om begge deler. Uansett om det gjelder søstera til Liv Signe Navarsete, mora til Petter Northug eller kona til Henning Sommero så snakker vi om kartlegging av privatliv. --MHaugen 17. jan 2008 kl. 20:51 (CET)

Tull. Å navngi ektemake er ikkie å kartlegge privatliv. Informasjon om ektefelles navn er dessuten i de aller fleste tilfeller hentet fra artikler i landsdekkende presse.--Ezzex 17. jan 2008 kl. 20:55 (CET)

Det er forskjell på å lese opplysninger i en avis som bæres ut med søpla uka etter, og å samle dem systematisk i et av verdens mest brukte nettsteder. --MHaugen 17. jan 2008 kl. 20:58 (CET)

Ikke egentlig, så lenge det er publisert for offentligheten. Navn på ektefelle tilhører dessuten ikke det som defineres under privatliv. Dessuten er arikler tilgjengelig på nettet--Ezzex 17. jan 2008 kl. 21:04 (CET)

Ezzex har nok rett i at det er forskjell på omtale av barn og ektefelle, men det er også nødvendig i en artikkel å etablere en grunn for å omtale ektefellen. — Jeblad 17. jan 2008 kl. 21:12 (CET)

Jeg synes ikke det er noe værre å navngi ektefeller/samboere, enn det å tilkjennegi alder. På engelsk wikipedia er navn på ektefeller/samboere, samt barn veldig ofte oppgitt.--Ezzex 17. jan 2008 kl. 21:35 (CET)

Mine eksempler er ikke statsoverhoder, men relatert til kjente personer. Jeg har ikke peiling på det Johannes kaller «Se&Hør nå», og mitt hovedsynspunkt er at det ikke bør være nødvendig å gå til engelsk versjon for å finne relasjoner som kan vise familie/slekts-sammenhenger for en leser. Ut fra dette mener jeg at den omtalte stilmanual/biografier ikke bør tolkes i strengeste mening, men der, som i de fleste sammenhenger ellers, ha rom for skjønn. For øvrig lå det ikke i min første kommentar at jeg gikk for å gå til ytterligheter som den MHaugen nevner her. Mvh --Harald Haugland 17. jan 2008 kl. 20:40 (CET)

Se også Jon Bing – Personvern og biografier, den er lenka fra Wikipedia:Stilmanual/Biografier. — Jeblad 17. jan 2008 kl. 20:53 (CET)

Jeg printa ut den 10 siders artikkelen av Jon Bing som Jeblad viser til ovenfor og gikk gjennom den. Etter det er det klart for meg at å fortelle om ektefelle ikke kommer inn under personvern, derfor er artikkelen ikke relevant for det vi diskuterer her, men den var interessant å lese. --Harald Haugland 17. jan 2008 kl. 22:17 (CET)

Da tror jeg du leser noe inn i det dokumentet som det ikke er dekning for. Det som er et hovedpoeng er at loven er svært vidtfavnende og grensedragingen er svært vanskelig. Et sentralt punkt er identifisering av en ikke offentlig person, eller et annet forhold som ikke er offentlig kjent, og som er del av et «hushold». Hvis personen allerede er identifisert, og har vært det noen tid, så er vi på rimelig trygg grunn. Hvis personen ikke er allment kjent så havner vi veldig raskt på feil side hvis vi ikke kan sannsynliggjøre at dette er innenfor allmenn pressefrihet. — Jeblad 17. jan 2008 kl. 23:09 (CET)

Ettersom en person er omtalt i wikipedia, er vedkommende offentlig kjent. H*n lever ikke i et vakuum, men har noen som i kraft av å være ektefelle eller samboer til vedkommende, også er offentlig kjent, selv om de ikke er forskere eller forfattere eller fotballspillere. Det er disse, som er identifiserte og har vært det noen tid, jeg mener det er greit å kunne omtale også om de ikke hadde vært relevante alene. Er de relevante av eget verk, er det jo åpenbart at de bør med. Av dette følger at Kphs innsnevring til å gjelde ektefeller til statsoverhoder og muligens regjeringssjefer blir for snevert. Det var hele mitt poeng. --Harald Haugland 17. jan 2008 kl. 23:34 (CET)

Det er vanskelig å forstå hva du mener. Det jeg har sagt er at ektefelle-parameteret i malen bør brukes hvis ektefellen er kjent i kraft av seg selv eller er kjent i kraft av å være ektefelle av statsoverhode e.l. fordi vedkommende da vil ha en førstedamefunksjon som godt kan fremgå av malen. I begge tilfeller vil vedkommende være kjent/ha en offentlig rolle. Personer som hverken er kjent eller har noen offentlig rolle har ikke noe å gjøre i en slik mal. Kph 17. jan 2008 kl. 23:43 (CET)

Det jeg mener er at om en person har ektefelle, bør vedkommende kunne nevnes i den boksen, uansett. Ektefelle er en offentlig sak, og er du ektefelle til en relevant person, er ikke det irrelevant for en artikkel her. Men ukegamle samboerforhold omtalt i avisenes sladrespalter bør kanskje vurderes annerledes.... --Harald Haugland 17. jan 2008 kl. 23:52 (CET)

Harald. De relasjonene som du ønsker at skal være synlige, er i rikelig mon tilgjengelig på no:wp; jfr Rune Gerhardsen, Kristoffer Rein, Axel Kielland og Odd With. --MHaugen 17. jan 2008 kl. 20:58 (CET)

Enig i at de er synlige i noen sammenhenger, men ikke så godt som de burde være. Om man strammer inn dette, blir det ikke bedre, men mer skjult. De eksemplene du har, har noen slike lenker, men ikke gode nok, etter min mening. Jeg har for øvrig ikke gått grundig inn i dette, det er bare mitt inntrykk etter en del tusen edits. For eksempel mangler bindeleddet mellom Kristoffer Rein og Thor Bjarne Bore i ditt eksempel, Marie Rein Bore er ikke nevnt i det hele tatt, og hun er en notabel journalist med 4 treff i Sambok. --Harald Haugland 17. jan 2008 kl. 21:21 (CET)

Så lenge koblingen er gitt i en tredjepartskilde (som vi betrakter som god nok) er det helt greit at vi skriver navn på både barn og ektefeller, selv om disse i seg selv ikke har nok for en egen artikkel. Om vi betrakter seher.no som en god nok kilde er en helt annen sak, og jeg mener at det er her diskusjonen bør gå. Vi har jo som politikk at for særlig levende personer skal alt dokumenteres med gode kilder. Det er vel derfor malen {{Blp}} settes inn på personers diskusjonsside. Jeg tror dog at det er viktig å være ganske konservativ på hva vi aksepterer av kilder, særlig på personer som er omtalt hos oss som en som har begått en kriminell handling, da dette kan være særdeles belastende på familie (f.eks. saken som har versert i mediene de to siste ukene). nsaa 18. jan 2008 kl. 13:53 (CET)

At noe kan dokumenteres betyr ikke automatisk at det er relevant. Det skal typisk mer til for at barna av en person skal bli relevante nok til å bli nevnt i en annens biografi; de må være kjente nok til å ha egen artikkel. Det er ikke interessant å opplyse hva barna til Kristin Clemet heter og når de er født, i steden bør vi skrive hvor mange barn hun har, punktum. Særlig skal vi være varsomme med å oppgi navn på mindreårige. Kph 18. jan 2008 kl. 14:32 (CET)

(redigeringskonflikt)Da er vi ikke enige. Jeg mener at f.eks. Shiloh Nouvel Jolie-Pitt er greit å nevne i artikkelen om Angelina Jolie, selv om førstnevnte ikke er verdig en egen artikkel (ennå). Her har en:Shiloh Nouvel Jolie-Pitt valgt samme løsning. nsaa 18. jan 2008 kl. 15:19 (CET)

Jeg kommer til å navngi ektefelle hvis vedkommendes navn er kjent for offentligheten.--Ezzex 18. jan 2008 kl. 15:16 (CET)

Sørg for at slike opplysninger belegges med tredjepartsreferanser (ikke blogger el.l.). nsaa 18. jan 2008 kl. 15:23 (CET)

Hvis Ezzex med dette varsler at han med overlegg kommer til å bryte wikipedias redigeringsprinsipper, så bør han vurdere sin plass her på ny. Alle ektefeller vil være «kjent for offentligheten» for den som krysspeiler i telefonkatalogen eller på annen måte bruker energi på å finne det ut. Ezzex er fremdeles temmelig alene om å mene at dette er viktig å publisere, vi andre mener at det bør finnes en gyldig leksikalsk relevans tilstede før vi navngir familiemedlemmer. --MHaugen 18. jan 2008 kl. 20:24 (CET)

I følge opplysninger av Harald Haugland har ikke wikipedia dekning for et forbud mot å navngi navn på ektefeller/samboere, hvis navn er blitt kjent via media. Jeg snakker ikke om å lete i telefonkatalogen. Jeg spør: hvem er det som har bestemt denne regelen? Har der tenkt på at et slikt forbud skaper en uheldig presedens, der det i praksiss vil medføre en markant barbering av biografier på flere områder--Ezzex 18. jan 2008 kl. 21:08 (CET)

Vi er nok ikke så uenige som det kan virke her. Om man leser gjennom diskusjonen kommer grensene klart frem. Vi får flytte evt fremtidige uenigheter hit og trekke grensene opp litt individuelt, for her vil det være umulig å definere linjer eller en stilmanual som er helt svart/hvit. Selv om f.eks. Odd-Bjørn Hjelmeset har latt seg avbilde i ulike medier med hele familien betyr ikke det at kone og barn er relevant og navngi i artikkelen. Ingrid Schulerud må derimot helt klart finne seg i å bli navngitt (noen som føler for å gi henne en egen artikkel?). Heller ikke her ser jeg leksikalsk interesse for å navngi barna før de evt. aktivt tar del i det offentlige bildet.

Ang. Angelina Jolie: Det vil være litt spesielt med «superstjernene» fra Hollywood. Denne historien har kanskje leksikalsk interesse, og da må barnets navn være med (den delen med at Pitt klipper strengen har vel mye Se og Hør-preg for min del, men, men..). Det som derimot er helt klart er at artikkelen er ubalansert per i dag.. (dette hørte sikkert hjemme på diskusjonssiden - sorry ;). -- mvh Mr. Hill 18. jan 2008 kl. 21:02 (CET)

Tilbake til Mal:Infoboks biografi. Slik det står nå er det nærmest en oppfordring til alltid å ta med ektefelle. Det bør kanskje presiseres på Mal:Infoboks biografi at ektefelle kun skal navngis der det er av allmenn interesse, eller hva nå den «klare grensen» til Mr. Hill er :-) --Mollerup 19. jan 2008 kl. 07:07 (CET)

Allmenn interesse er et bra begrep, men selvsagt åpent for diskusjon. Mine «klare grenser», slik jeg tolket diskusjonen over lå nok i den gaten :-). Diskusjonen under på Arne Myrdal under vil gi en pekepinn på grensene. Det er vel ikke store forskjeller i grensene fra Mal:Infoboks biografi til selve artikkelteksten? Mr. Hill 19. jan 2008 kl. 12:57 (CET)

Hvilke journalister er relevante?

Jeg laget tidligere et forslag til relevanskrav for journalister. Det kom ikke noen flere kommentarer til det. Jeg har nå flikket litt på det, og hvis det ikke er noen flere innspill foreslår jeg at vi anser det som vedtatt. Kph 18. jan 2008 kl. 18:44 (CET)

Foreslåtte relevanskriterier for journalister

1. Relevanskrav for journalister (kringkasting):
   1. Redaktører (alle medier)
   2. Programledere (riksdekkende eller internasjonale sendinger)
   3. Utenrikskorrespondenter
   4. Journalister som også har utgitt bøker
   5. Journalister som på annen måte er spesielt godt offentlig kjent
2. Relevanskrav for journalister (presse)
   1. Redaktører (alle medier)
   2. Journalister som har vært regelmessig aktive over en viss tid og som er godt offentlig kjent (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller internasjonal samfunnsmessig betydning)
   3. Journalister som skriver signerte kommentarer (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller samfunnsmessig betydning)
   4. Journalister som også har utgitt bøker
   5. Journalister som på annen måte er spesielt godt offentlig kjent

Punktene «Journalister som på annen måte er spesielt godt offentlig kjent» er veldig diffust og kan gi grunnlag for diskusjon, – jammen han er omtalt der og der. Muligens bør journalister som skriver kommentarer tas med, for disse formidler ikke lengre nyheter på bestilling fra sin oppdragsgiver (avisen ol) men gir uttrykk for sine egne meninger. Kanskje kan dette fanges opp ved regler for personer som er samfunnsdebattanter. I så måte kan en forsåvidt bli kjent etter en eneste samfunnskritisk kronikk. Jostein Gaarders kronikker er vel nokså kjent, det samme med Kathrine Aspaas. Den første har artikkel, den andre er rød… [4] — Jeblad 18. jan 2008 kl. 19:17 (CET)

Jeg prøvde å fange opp tilfeller som ikke ble fanget opp av de andre punktene. Det finnes noen journalister som er veldig kjente uten å være ansatt noe sted. Kanskje du kan prøve å formulere dette på en klarere måte? Kph 18. jan 2008 kl. 19:22 (CET)

Har prøvd meg på noen endringer, se på det nå. Kph 18. jan 2008 kl. 19:26 (CET)

Med redaktører, menes alle eller bar ansvarlige?--Harry Wad (HTM) 18. jan 2008 kl. 19:24 (CET)

Med redaktører menes alle redaktører (nyhetsredaktører, politiske redaktører, utenriksredaktører osv.) Kph 18. jan 2008 kl. 19:27 (CET)

Må tenke litt på det, men det virker umiddelbart bra… (En redaktør i en statskanal kan ikke sammenlignes med en redaktør for en lokalradio på Otta, det samme for redaktører av smale nettaviser. Kanskje bør også beskrivelsen være relevanskrav for journalister uavhengig av medium.) — Jeblad 18. jan 2008 kl. 19:32 (CET)

En vaktsjef i Nyhetskanalen er vel også litt mer notable enn en nyhetsredaktør for en lokalavis.--Harry Wad (HTM) 18. jan 2008 kl. 19:46 (CET)

Lag gjerne konkrete forslag til alternative formuleringer. Kph 18. jan 2008 kl. 19:49 (CET)

Enig med Harry; det ville være fristende å boikotte redaktører av tvilsomme skrifter, men lett blir det ikke. --SOA 18. jan 2008 kl. 19:53 (CET)

Hva menes egentlig med redaktører av tvilsomme skrifter? Det er i utgangspunktet ikke Wikipedias oppgave å avgjøre hva som er tvilsomt eller ikke. Wikipedia skal ha et nøytralt ståsted uansett om man liker publikasjonen eller ikke. Floyd 19. jan 2008 kl. 04:44 (CET)

Vi kan ha et visst krav til opplag for aviser som ikke har riksdekkende betydning. Samtidig må vi være varsomme med krav til opplag. Klassekampen har ikke voldsomt stort opplag, men det er ingen tvil om at det er en avis med riksdekkende relevans. Kph 18. jan 2008 kl. 20:00 (CET)

Klassekampen er absolutt en avis som bør tas seriøst. Uansett har vi klart å formulere greie krav for politikere, og noe lignende burde være mulig. En mulig oppdeling er riks–, region– og lokalaviser. Et problem er at lokalavisene nå er adskillig større enn for noen tiår siden på grunn av sammenslåinger. Kanskje vi kan ta med redaktører i lokalaviser, ned til vaktsjefer i riksaviser. Mulig jeg ville sagt at vi har riksmedia og «andre», noe ala over og under fylkesnivå og med fylkesaviser plassert i båsen «andre». Ramler opplaget under ett gitt nivå så dyttes avisen eller mediet over i sekkeposten. — Jeblad 18. jan 2008 kl. 20:21 (CET)

Synes kriteriene til Kph var gode i utgangspunktet. Mulig det var derfor jeg ikke gadd å kommentere de. Synes det er vel romslig å gå så langt som til vaktsjefer i riksaviser. Kan ikke se at de skal være notable i kraft av sin stilling, så sant de ikke har gjort noe annet i tillegg. Det er mulig at en skulle formulert klarere hva som menes med to og tre for journalister i skrivende presse. Man er ikke notabel fordi man har en tilfeldig signert kommentar i Dagbladet eller VG, man bør ha markert seg med signerte kommentarer som også har vært omtalt i andre publikasjoner. Floyd 19. jan 2008 kl. 04:41 (CET)

Egentlig er vel punkt 2.3 dekket av 2.2 Kph 19. jan 2008 kl. 04:44 (CET)

Ja, men mulig 2.2 skulle fått med seg et ord eller to fra 2.3 på veien. Floyd 19. jan 2008 kl. 04:47 (CET)

Selv om det er et litt annet felt, kan man ikke prøve å legge til hva som skal til for at noen er forfatter, har vært noen diskusjoner der også. Mvh Røed (d · en) 19. jan 2008 kl. 05:20 (CET)

Utgitt bok på et anerkjent forlag er vel det vi har brukt hittil. Kph 19. jan 2008 kl. 05:23 (CET)

Det blir stadig mer vanlig å utgi bøker på eget forlag. Dessuten er det en tendens til frilangs journalistikk. Titel og rang i et hierarki samsvarer dermed ikke med notabilitet. --SOA 19. jan 2008 kl. 14:04 (CET)

Jeg foreslår at vi tar mainstream-journalister og -forfattere først, og så kan vi lage supplerende kriterier for frilansjournalister som aldri har hatt ansettelse i et større medieforetak og for folk som utgir bøker på eget forlag, dvs. de som faller utenfor her, etterpå.

Det har kommet mange innspill til kriteriene over. Jeg foreslår at de som hadde innspill formulerer et utkast til kriterier slik de ønsker dem. Da blir det lettere å komme i havn. Kph 19. jan 2008 kl. 14:51 (CET)

Det ser ut til å være en grei konsensus nå. Men hva med webmaster og redaktør og moderator for nettaviser og digitale læreverk? --SOA 19. jan 2008 kl. 17:22 (CET)

Er man redaktør for Nettavisen e.l. dekkes man av kriteriene over. Andre tilfeller synes jeg vi kan ta når de kommer. Det er jo ikke slik at vi må lage regler på forhånd for ethvert tenkelig tilfelle, men noen retningslinjer for de vanligste problemstillingene hadde vært greit. Kph 19. jan 2008 kl. 17:49 (CET)

Kategori:Romaner etter nasjonalitet

Jeg lurer på hva vi gjør med denne. Det viktigste kjennetegnet ved en roman er vel språket, ikke «nasjonalitet», noe en roman pr. definisjon ikke har.

Jeg føler at en kategori som «sveitsiske romaner» blir relativt meningsløst, siden romaner publisert av sveitsiske forfattere enten er en del av tysk, fransk eller italiensk litteratur. Jeg tror det er mest hensiktsmessig om f.eks. «tyske romaner» betyr romaner på tysk og «franske romaner» betyr romaner på fransk, uansett hvilket land de er publisert i.

Jeg kunne tenke meg at kategoriene på formen «franske romaner» blir en del av Kategori:Romaner etter språk.

Så kan vi evt. i tillegg ha en overordnet kategori for «romaner etter publiseringsland» med kategorier på formen «romaner utgitt i [land]». I mange tilfeller vil det være smør på flesk å bruke begge deler (og det bør derfor ikke være nødvendig), mens for flerspråklige land som Sveits kan det ha en hensikt å bruke en slik kategori. Her hjemme vil det være naturlig å kategorisere samiske romaner under «samiske romaner» og «romaner utgitt i Norge», «romaner utgitt i Sverige» osv. (utgitt viser til hvor romanen opprinnelig er utgitt, ikke til oversettelser).

Synspunkter på dette? Kph 19. jan 2008 kl. 17:24 (CET)

Hva med å ha begge kategoriene, hvor romaner utgitt på tysk henspeiler på språket, og tyske romaner henspeiler til utgivelsesland? Hvor forfatteren kommer fra, i forhold til utgivelsesland kan også være en interessant diskusjon (Eks. Salman Rushdie, iraner som skriver på persisk, men som er bosatt i England og publiserer derfra(?)). Grrahnbahr 19. jan 2008 kl. 23:22 (CET)

Jeg tror at vi skal akseptere, helt eller delvis, at en roman har en nasjonalitet. Det handler om det litteratursosiologene kaller kretsløp og forlagenes markedssjefer vil kalle distribusjon. Såvidt jeg vet er det f.eks. fremdeles slik at en svenskspråklig roman som utgis i Finland ikke automatisk får distribusjon i Sverige. Med andre ord en det fremdeles en «finlandsk roman» i like stor grad som det er en svenskspråklig roman. Hvorvidt det samme er tilfelle i andre land som deler språk vet jeg for lite om, men jeg tror ikke vi kan ta det for gitt, uten dokumentasjon, at f.eks. Brasil og Portugal (eller Sveits/Østerrike/Tyskland) er ett felles bokmarked. Mfh --MHaugen 20. jan 2008 kl. 00:42 (CET)

Spørsmålet var heller om det er det eneste vi skal kategorisere etter. Dette med distribusjon kan variere. De tyskspråklige landene har alltid i stor grad vært ett bokmarked. Og slik situasjonen er nå, hvordan vil du kategorisere en svenskspråklig roman utgitt i Finland? Vi har bare kategorier for utgivelsesland, så alternativene er «finske romaner» og «svenske romaner», og ingen av kategoriene viser til språk. Kph 20. jan 2008 kl. 01:59 (CET)

.Som sci-fi-samler registrerer jeg at bøker gis ut og distribueres enten i Amerika eller UK m/Oceania. I og med at jeg kjøper mye brukt, er det godt synlig. Engelsk litteratur er altså todelt, og en med bedre språksans og oppmerksomhet for detaljer, vil også registrere at språket er forskjellig etter forfatterens grunnspråk og litterære tradisjoner. Skal man finkategorisere bøker, får man problemer med navn på kategorier: Amerikanske romaner kan være på spansk, portugisisk, eller yankee-engelsk - muligens også på inuit. Flere språk er vel underveis med tanke på urbefolkningene som fortsatt er noenlunde intakte. Jeg ser engelsk WP har minst dobbelt så mange kategorier på slike artikler som vi har, så lykke til!--Bjørn som tegner 20. jan 2008 kl. 21:00 (CET)

Wikimania 2008 og norsk deltakelse

Wikimania vil gå i Alexandria fra 17. til 19. juli og jeg har tenkt å reise. Det er mulig Mona Solvoll (som forsker på Wikipedia) også blir med. Hva med å arrangere noe felles? Kanskje det er mulig å få reisestøtte til noe slikt?

I forbindelse med reisestøtte så har jeg også en personlig sak jeg forsøker å fremme, å få med en/flere fra estiskspråklig Wikipedia på Wikimania 2008. Om nødvendig vil jeg betale reise for 2 deltakere fra Estland for egne penger, men det burde være mulig å få enten firma eller offentlige til å bidra her, vi gjør tross alt en enorm innsats for folkeopplysning - en slik reise vil være en meget liten påskjønnelse for det! Noen som er klar for å dra? Noen som har forslag til hvor vi kan få støtte til noe slikt? Firma og/eller offentlige institusjoner? mvh - Ulf Larsen 20. jan 2008 kl. 17:45 (CET)

Jeg skal dit defintivt, men når jeg reiser kommer an på dimmedato. I fjor søkte jeg om støtte (scholarship), og fikk dekka opptil 2000 dollar (til flyreise). Dette bør være mulig for esteren, og det er også mulig for andre å søke – men jeg tror de prioriterer folk fra i-land lavere enn fra u-land (jeg var veldig heldig som fikk det dekka i fjor). Wikimania er utrolig moro, og alle som har muligheten bør prøve å komme dit. Jon Harald Søby 20. jan 2008 kl. 20:46 (CET)

Picture of the Year 2007 – finale

Finalerunden i Picture of the Year 2007 er nå igang, der de 28 bildene med flest stemmer fra runde én er å velge imellom. Det er gode kandidater. Runden varer fra 20–24. januar, og hittil er det kun JonasRH, Kjetil r og undertegnede herfra som har stemt. De som stemte forrige gang har automatisk fått en mail med link, dersom du ikke stemte i forrige runde kan du få deg en voting token her! — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 20. jan 2008 kl. 19:34 (CET)

Listen over stemmene er her. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 20. jan 2008 kl. 20:50 (CET)

Det jeg savner er bilder som er «der det skjer». Stort sett er bildene litt distansert og på avstand. Fotografen er ikke helt med, nesten som de kom litt etter at det hele var over. Noen få unntak, men der er det også litt «behagelig avstand». Nesten som om det er bystanders som tar bildene. En jeg kjenner sa det slik, pressefoto er public rape. Hvis du ikke risikerer å bli bøtlagt for å være på stedet så er det holliday snapshots. Jeg tror han er inne på noe men jeg vet ikke om det er anbefalt metode når en ikke har et pressekort å vifte med! ;) — Jeblad 20. jan 2008 kl. 21:38 (CET)

Sjekket eposten min et par ganger i dag. Når det står at finalerunden starter den 23, forventer jeg å få votingtolken før klokka 23 om kvelden. Jeg gikk for bjørnen - der var det iallefall liv. Noe jeg derimot syntes var rart, var at jeg ikke kunne huske New York @ Night, og den lille båten i bølgene fra runde 1. Kagee^t/d·c/b·e 20. jan 2008 kl. 23:30 (CET)

Spansk som interwikilenke fra forsida

Vet ikke om dette har vært foreslått før, men jeg foreslår at vi legger til en interwiki-lenke fra forsida til den spanskspråkelige Wikipedia. Spansk er verdens tredje største språk, betydelig større enn tysk og fransk. Dessuten bor det nærmere 25 000 spanskspråklige i Norge og mange nordmenn snakker språket. Er det en idé? Hilsen Alexanderkg 20. jan 2008 kl. 12:52 (CET)

Enig. --PaulVIF 20. jan 2008 kl. 12:53 (CET)

Ja, denne er jeg også enig i. --EivindJ 20. jan 2008 kl. 13:06 (CET)

Enig. -- Olve Utne 20. jan 2008 kl. 13:17 (CET)

Syns det var et bra forslag. mvh - Ulf Larsen 20. jan 2008 kl. 14:12 (CET)

Si, muy bien! Hogne (nn) 20. jan 2008 kl. 16:38 (CET)

Boksen bør bort og skikkelige iw-lenker settes opp. — Jeblad 20. jan 2008 kl. 16:46 (CET)

Ja, og gjerne inkludér færøysk og/eller islandsk, helst begge. — Erik (d · b · @) 20. jan 2008 kl. 19:22 (CET)

Jeg er enig i dette. Spansk er et viktig språk, som også er 2. språk (eller 3. språk) for mange som har norsk som sitt 1. språk. Kjetil2006 21. jan 2008 kl. 00:28 (CET)

Jeg har lagt inn spansk som iw fra hovedsiden. Haros 21. jan 2008 kl. 00:32 (CET)

Lommemannen

Hvorfor blir han ikke navngitt.

Han blir navngitt av andre. <fjernet lenke til useriøs side> — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 67.159.44.98 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei. Grunnen til at han ikke blir navngitt her selv om han navngis av andre, er at vi ikke ønsker å synke ned til deres nivå. Mvh Soulkeeper 21. jan 2008 kl. 14:43 (CET)

Eller sagt på en annen måte, vi er et leksikon og det er ikke vår oppgave å være først ute med navn på mistenkte i kriminalsaker som ennå ikke har kommet opp for retten. I slike saker bør og skal vi være varsomme og tilbakeholdne. --Finn Bjørklid 21. jan 2008 kl. 14:50 (CET)

Svein Erik Bakke

En til i diskusjonen om navngivning av ektefelle. Her er både ektefelle og samboer nevnt. Jeg synes begge burde fjernes. --Mollerup 21. jan 2008 kl. 14:39 (CET)

Enig. Btd 21. jan 2008 kl. 14:46 (CET)

ikke enig, samboerens navn har vært nevnt flere ganger i pressen i forbindelse med striden rundt arven--Ezzex 21. jan 2008 kl. 16:01 (CET)

Jeg kan ikke se at det bidrar noe til å heve kvaliteten, jeg syntes ikke de burde bli nevnt. -- Hans-Petter 21. jan 2008 kl. 19:44 (CET)

Sign. Atluxity -- Mr. Hill 21. jan 2008 kl. 21:33 (CET)

Notabilitet i artikkel

Det er vel slik at en del personer som ikke er notable nok for å ha egen artikkel likevel er notabel nok til å være nevnt i en artikkel?--Ezzex 21. jan 2008 kl. 19:51 (CET)

Ja. Bandmedlemmer kan omtales i forbindelse med bandet for eksempel. En grei vurdering er at en person får en biografi i det øyeblikk han blir viktigere enn aktivitetene hvor han er involvert. At vi begrenser omtale av andre personer og familiemedlemmer i biografier er fordi det bør være en reell grunn for slik identifiserende omtale. — Jeblad 21. jan 2008 kl. 20:54 (CET)

Så lenge du har velrennomerte kilder for opplysningene bør dette i de aller fleste tilfeller ikke skape problemer. Dette er en av Wikipedias grunnpilarer slik jeg har forstått det. Se Wikipedia:Verifiserbarhet. nsaa 21. jan 2008 kl. 22:56 (CET)

Pressemelding til 150.000 artikler

(Denne tråden arkiveres eller slettes ved første anledning.)

Vi har nå 627 247 artikler

Jeg synes at det er en selvfølge at vi lager en passende pressemelding til passering av 150.000 artikler, men det er ikke noen selvfølge at det i det hele tatt nevnes hvor store Caplex eller SNL er. Det er ikke noe vi trenger å sette på dagsorden, særlig ettersom vi kjenner svakheten med sammenligningene.

Rent bortsett fra at det er naturlig å markere en lett forståelig milepæl, må hensikten med det vi går ut meg til syvende og sist være å gjøre det attraktivt for flere kvalifiserte å begynne å skrive på wikipedia. Der tror jeg det er to-tre viktige tilleggstiltak:

1. Det som nå er den viktigste reklamen for norsk wikipedia på norsk, er henvisninger i øvrige massemedier. Derfor bør vi skue fremover mot alle slags jubileer eller fremtidige begivenheter som vi må kunne påregne at mediene vil befatte seg med, og passe på at vi i god tid før journalistene begynner sine kildesøk har fyldig og etterrettelig stoff.
2. Vi bør gjennomgå redigeringsgrepene som er i ferd med å vokse frem. Jeg tror at dem i noen tilfeller er blitt svært innviklede og dermed egnet til å ta motet fra nybegynnere (som gjerne kan være akademikere i en alder som tilsier at de ikke er vokst opp med datafiksing). Et eksempel her er en ny måte å skrive inn fotnoter på. Den er så plasskrevende og komplisert at det gjør en tekst svært vanskelig å rette i når man trykker på "rediger"-knappen. Vi bør la være å ta i bruk slike fikse fine greier som ødelegger brukervennligheten.
3. Alle bør sette av tid til å streife rundt og rette små og store feil ved bruk av "tilfeldig side"-knappen.

Mvh Ctande 6. jan 2008 kl. 14:27 (CET)

Gode momenter fra Ctande, og spesielt nummer 2 tror jeg vi bør se mer på. Tilbud om kurs kan kanskje hjelpe nye brukere til å raskere komme inn i materien, men jeg tror også at en bedre dokumentering av maler og utstrakt bruk av «cheat-sheets», hva med å kopiere inn automatisk det på nye brukeres brukerside? Som et ganske dårlig eksempel kan jeg vise til min egen brukerside som en side som brukes slik, jeg har lagt inn lenker jeg bruker ofte, spesialtegn, noen maler osv. - slikt man plukker opp etter en stund her. Noe har jeg funnet selv og noe har jeg kopiert fra andre.

Hva om vi sammen komponerer en passende slik side og så sørger for at den automatisk kopieres til brukerens siden når hun/han registrerer seg? Hvis vi gjør det så kan vi jo samtidig legge en melding på diskusjonssiden hvor vi gjør oppmerksom på at det som er kopiert inn kun er en første hjelp og at hun/han selvfølgelig står fritt til å endre/slette det siden det er brukerens egen side. mvh - Ulf Larsen 6. jan 2008 kl. 16:17 (CET)

Jeg tror ikke det vil falle i god jord hos akademikere å begrense bruken av fotnoter og referanser, snarere tvert imot. Det er da også en helt klar tilbakemelding fra journalister og avisredaksjoner at de bruker slikt for å hente inn mer bakgrunnstoff når de skriver artikler. Hvis de ikke finner referanser på bokmålsutgaven elelr andre versjoner så følger de iw-lenker til andre språk for å finne referanser. Med andre ord så er det å gå i helt feil retning å begrense dette. — Jeblad 6. jan 2008 kl. 18:13 (CET)

... og - som man kan se - det er heller ikke noe slikt jeg foreslår. Det er, som jeg skriver, tilkommet «en ny måte å skrive inn fotnoter på», som er så innviklet og plasskrevende at den representerer en svært forvirrelsesfaktor og skaper en alt for høy inngangsterskel for nybegynneres forsøk på å komme seg på banen. Det beste er å ikke gjøre det vanskeligere enn vanlige "ref"-klammer. Ctande 6. jan 2008 kl. 18:45 (CET)

Jeg er forvirret. "redigeringsgrep"? Ny måte å gjøre referanser på, utenom ref-tags? -- Hans-Petter 6. jan 2008 kl. 21:39 (CET)

Jeg er med-forvirret. Jeg har ikke hørt om noen ny måte å skrive referanser på. Kan ikke tro det er kilde-malene det tenkes på? De er uansett langt fra nye... -- SLB (diskusjon) 6. jan 2008 kl. 21:42 (CET)

Det menes muligens en utstrakt bruk av maler i referanser. Kanskje en skal bruke maler for nettsteder i en liste over eksterne lenker og så bare referere til disse i referansene? Når det gjelder bøker er malen ikke nødvendig om en vet hvordan en skal skrive en litteraturliste, men selvsagt en hjelp om en ikke vet dette. Jeg er også sikker på at en for stor bruk av maler gjør det vanskelig for en del brukere å bidra på wikipedia. --Nina 6. jan 2008 kl. 21:48 (CET)

Mal til referanser kan legges inn av administrator som likevel sjekker nye bidrag. Når det gjelder svakheter med wp ved runde 150 000, kan jeg ikke følge argumentasjonen helt så lenge vi har systemet med lenker og dyplenker til iw. Systemet er uovertruffent og leksikonet er sånn sett overlegent og unikt. --SOA 6. jan 2008 kl. 22:05 (CET)

Jeg nekter å la meg slå ut. Dette virker gresk for meg, så jeg tenker business as usual får holde, til jeg begriper hva som er ute og går. Løsning i klartekst som ikke dukker opp innen rimelig tid, sier meg bare at dette ikke er noe i min gate -og det tas med ro.;---D --Bjørn som tegner 6. jan 2008 kl. 22:11 (CET)

Forslaget om at administrator som sjekker nye bidrag, skal legge på referansemal, avvises. Om man i tillegg til patruljering og fiksing i kjølvannet av patruljering skulle få oppgaver med å legge inn referansemal, ville nok enda færre av administratorene enn i dag betakke seg for oppgavene. Vi prøver å hjelpe med å holde kvaliteten oppe, men det går for langt. Mvh --Harald Haugland 6. jan 2008 kl. 22:26 (CET)

Jeg antar Ctande mener referanser av typen som f.eks ligger i artikkelen om Darfur-konflikten, som den under:

JEM<ref name="Q&A">{{Kilde www |url= http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/3496731.stm|tittel=Q&A: Sudan's Darfur conflict |besøksdato=[[24. september]] [[2007]] |utgiver= BBC News | dato=}}</ref> <ref>{{Kilde www |url= http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/3890891.stm|tittel= Fears for Sudan Islamist's health|besøksdato=[[24. september]] [[2007]] |utgiver= BBC News| dato=}}</ref>

Og om det ikke er det Ctande mener, så er det ihvertfall en type referanse som jeg selv ikke helt forsto første gang jeg så den. Nå forsøker jeg etter beste evne å rydde i slike, men jeg tror ikke det gjør det så enkelt for de som kommer her første gang. Man kan selvfølgelig si at det skal man ikke bry seg om når en starter å redigere her, men jeg tror ikke det er så enkelt... Så vi har et problem. Ulf Larsen 6. jan 2008 kl. 22:30 (CET)

Riktig - det var akkurat den jeg hadde i tenkene. Ctande 7. jan 2008 kl. 11:43 (CET)

Jeg tror en slik referanse kan legges i eksterne lenker inne i «ref» taggene kan en da skrive BBC News 24. september 2007. Det vil gi like gode referanser og gjøre redigering mye enklere. --Nina 6. jan 2008 kl. 22:36 (CET)

Det er hva Ctande skriver over, dvs at vi bør holde oss til kun ref. Problemet er at katten er ute av sekken, dette har kommet for å bli og vil bli brukt. Og problemet blir større ved at det står slik det står, dvs uten linjeskift for hver ny linje med argumenter. Hvis det kunne kjøres en bot for å få alle slike referanser lagt formattert med linjeskift så hadde det ihvertfall vært litt enklere, men jeg tror uansett at vi med dette har oppnådd å legge den faktiske listen for redigering høyere, og det vil kanskje spesielt ramme de menneskene vi kan ha bruk for i den fasen vi er nå, nemlig kunnskapsrike personer som ikke er spesielt datakyndige. Ulf Larsen 6. jan 2008 kl. 22:52 (CET)

Jeg tror vi må anbefale spesielt nye brukere å prøve å skille mellom «Kjekt å ha», «Må ha det-MÅ bare ha det» og «Denne typen artikkel bør kun forekomme med slike referanser». Det er mengdevis av artikler der vi klarer oss godt med bare: «Kilder», «anbefalt lesning» eller lignende.

Jeg limer inn denne hjelpeteksten i aktuelle artikler

== Referanser ==
<!-- Bruk denne ved nettreferanser
<ref name="Forfatter_YYYY-MM-DD_Utgiver">{{Kilde www 
  |url= 
  |tittel= 
  |besøksdato= 
  |etternavn=
  |fornavn=
  |forfatter_url= 
  |medforfattere= 
  |utgivelsesdato= 
  |format= 
  |verk= 
  |utgiver= 
  |sider= 
  |språk= 
  |doi= 
  |arkiv_url= 
  |arkivdato= 
  |død_lenke=nei
  |sitat= 
 }}</ref>
 Andre referansemaler finner man her: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Maler/Referanser_og_henvisninger
-->
{{reflist|2|refs=

<!-- Sorter referansene etter forfatter, (utgivelses)dato, utgiver -->
legg til alle referanser her, og i tekst bruk kun <ref name="Forfatter_YYYY-MM-DD_Utgiver"/>}}

(fra {{Referansehjelp}}) nsaa 14. jan 2008 kl. 19:54 (CET)

I den grad den typen lenking og referanser forekommer i mine bidrag, skyldes det import. Jeg er behørig imponert over at det er utviklet teknikker for slikt, men ser ikke det helt store i å ekspresslære noe om det. Vanlige <ref> er p.t. det meste jeg kan bidra med på gode dager. --Bjørn som tegner 6. jan 2008 kl. 23:06 (CET)

Wikipedia-artikler bør om mulig inneholde generelle litteraturhenvisninger (under overskiften «litteratur») over evt. anvendt litteratur og/eller videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene), og kan gjerne også inneholde lenker til relevante internettsider (under overskriften «eksterne lenker»).

I tillegg til dette kan artikler inneholde fotnoter (under overskriften «referanser»). Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å verifisere, og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse.

Wikipedia:Bruk av kilder

--Nina 6. jan 2008 kl. 23:16 (CET)

Det som hadde vært helt strålende var om vi kunne bruke en av utvidelsene som legger inn referanser til bøker på bakgrunn av isbn-nummer. Problemet er at disse er nokså tunge for serveren, men en kan jo drømme… — Jeblad 7. jan 2008 kl. 11:09 (CET) De er tunge fordi de låser en serverprosess i lang tid. Grunnen er at de gjør flere spørringer på webtjenester før de ender opp med et korrekt svar. Det spørs vel også om de aktuelle webtjenestene ville like å få trykket fra vedvarende redigeringer på Wikipedia.

Eg brukar dei lange ref-remsane. Det er ikkje så vanskeleg å lære å leggje dei inn. Men dei gjer det vanskeleg å finne seg att i teksten om ein skal rette eit ord i eiga eller andre sitt arbeid. Hadde likt å sett at alt som er mellom ref og ref automatisk var i ein annan skrifttype, kanskje liten og feit, eller i ein annan farge. --Hordaland 8. jan 2008 kl. 07:35 (CET)

Jeg synes at referanser og litteraturlister kan gjøres for vanskelig. Det er helt greit at noen bruker avanserte maler for dette, men jeg tror ikke vi skal forvente at de fleste som skriver her vil gjøre det. Referanser og litteratur skal selvsagt være med der det trengs, vi skal ikke fire på det kravet. Men vi trenger ikke å gjøre det mer komplisert enn det må være. Dessuten virker det på meg som at vi har en viss forvirring om hva som egentlig er referanser og hva som er kilder. Det viktigste er vel at vi får med kildene, lenkene og litteraturhenvisningene, ikke at vi bruker et fint navn eller fine maler på det. Blue Elf 8. jan 2008 kl. 10:50 (CET)

Med all respekt for bruker Hordaland, det er sikkert ikke så vanskelig for han å legge inn slike referanser. Men jeg er i den alderen som Ctande sikter til (databrukere som ikke har fått det inn med morsmelken) og jeg ser hvor mye mange av mine jevnaldrende sliter. At de i det hele tatt kan redigere her er en stor terskel for de, og slike lange referanser kan skremme skikkelig, tror jeg. Det hadde hjulpet endel om de i hvertfall var formattert med linjeskift, dvs at hvert argument (som starter med | dvs loddrett strek) kom på ny linje, av en eller annen merkelig grunn så er dette gjennomført ellers, dvs i infobokser, men altså ikke her. Jeg rydder i det hvor jeg finner det, men det er tydeligvis mye igjen.

Det som også hadde hjulpet her er bedre hjelpemateriell, gjerne hele kurs som nedlastbare videoer osv. Vi kan gjøre svært mye for å hjelpe våre bidragsytere, selv uten eksterne midler og jeg oppfordrer de som bidrar her til å ta en vurdering av hva nettopp DU kan bidra med. mvh - Ulf Larsen 8. jan 2008 kl. 12:24 (CET)

Jeg har fulgt med på debatten men har bremset min hang til å uttale meg om alt litt. Men det nærmer seg veldig 150 000, så jeg kommer med et innspill. Ctande sier at «det er ikke noen selvfølge at det i det hele tatt nevnes hvor store Caplex eller SNL er. Det er ikke noe vi trenger å sette på dagsorden». Jeg tror det ligger et godt poeng der, sånn litt mellom linjene. Det er egentlig ikke noen selvfølge at vi i det hele tatt markerer 150 000 artikler; det blir litt som å feire 1/2-årsdager, og det slutter man med ganske tidlig i livet. Velger vi allikevel å gjøre det, og det er jo ikke dumt å gjøre det slik at vi får en slik markering i 2008, tror jeg andre nokså raskt vil fange opp at vi har nådd samme artikkeltall som SNL. Jeg tror vi skal være veldig forsiktige med å sammenligne oss selv med SNL, men vi skal samtidig ikke være redde for at andre sammenligner oss med verket, og det er jeg sikker på at journalister vil gjøre. Jeg tror også det er lurt å være litt kreative med en pressemelding om dette, i stedet for å resirkulere gamle formuleringer. Cnyborg 8. jan 2008 kl. 19:56 (CET)

Jeg sakser neste kapittel fra en diskusjon i høst: Hogne (nn) 14. jan 2008 kl. 12:43 (CET)

En selvkritisk pressemelding til 125.000?

Jeg synes at vi skal skrive en pressemelding til 125.000, men ikke bare av den vanlige grunnen å skryte av vekst. Wikipedia er etterhvert så godt kjent overalt at det trenger ikke lenger PR som bare skal minne om dens eksistens. Den dypere grunn kunne være å påpeke noen svakheter på en slik måte at vi dermed motiverer flere til å engasjere seg. Foruten de åpenbare opplysinger om rangering (vi er nr 11 blant wikipediaer, engelskwiki passerer snart to millioner) og hva artikkel 125.000 handler om, kunne man påpeke at antall artikler bare er ett kvalitetsmerke av mange, og ikke det viktigste heller; at gjsn artikkellengde er et annet mål; at norsk wikipedia er fremdeles svært ubalansert ved at mange viktige emner er svært overflatisk behndlet, osv. Formulerer man seg bra, kan man kanskje tiltrekke enda flere folk med fagkunnskap om å se på sine interessefelter. Ctande 15. aug 2007 kl. 23:03 (CEST)

Et meget godt forslag! Om vi ved en slik selvkritisk pressemelding viser at vi ser hvor vi kommer til kort så tror jeg det vil virke positivt og gi mer effekt enn en selvdyrkende skrytemelding vil gjøre... mvh - Ulf Larsen 16. aug 2007 kl. 11:05 (CEST)

Skriv heller en pressemelding som er faktisk korrekt og som har en slik form at den kan brukes som utgangspunkt for artikler. 16. aug 2007 kl. 11:53 (CEST)

Det må da være lov til å ta med en visjon som forteller formålet med hva vi driver med. --SOA 16. aug 2007 kl. 12:15 (CEST)

Liten rettelse: Vi er den 14. største wikipedien, ikke den 11.: [5] Jon Harald Søby 16. aug 2007 kl. 13:17 (CEST)

Jeg like idéen, men hva med at vi venter til 150.000? Mvh Snoddy 17. aug 2007 kl. 10:35 (CEST)

125 000 er passert. Det er på tide å starte opp med pressemeldingen til 150 000 skal den bli bra. Jeg vil foreslå følgende mål:

• 1. Pressemeldingen skal være interessant nok til at den blir referert i viktig norsk presse (e24, aftenposten-nett, nettavisen m.m.)
• 2. Pressemeldingen skal motivere nye skribenter.
• 3. Pressemeldingen skal føre til at digitalt materiale blir frigitt for bruk i Wikipedia.
• 4. Pressemeldingen skal føre til at wikipedia blir en kandidat når institusjoner skal gi relevante økonomiske bidrag.

Hogne

Jeg synes fremdeles forslaget til Ctande er bra, og om vi fokuserer på det så viser vi både ydmykhet og vi gir en klar invitt til å få med nye bidragsytere. Ellers tror jeg vi bør være forsiktig med å få med for mange poenger, det viktigste med en pressemelding er at den bør være kort, og da er det begrenset hva man får sagt. mvh - Ulf Larsen 14. jan 2008 kl. 13:22 (CET)

(Tilbake til margen) Hvorfor har vi ikke WYRIWYG? Det ville gjort redigeringsarbeidet mye enklere. Alexanderkg 14. jan 2008 kl. 14:08 (CET)

Mener du WYSIWYG eller noe annet? Jeg mistenker at grunnen til at vi ikke har WYSIWYG, er at det hadde gjort redigeringsarbeidet for enkelt. Vi hadde endt opp med samme brukergruppe, og samme intellektuelle nivå, som kommentarene på Youtube. - Soulkeeper 14. jan 2008 kl. 14:28 (CET)

Denne artikkelen er interessant i denne sammenhengen Wikipedia's Technological Obscurification: Three ways Wikipedia keeps 99% of the population from participating. nsaa 16. jan 2008 kl. 23:16 (CET)

vi bør vente til 150.000 er nådd, dessuten har vi passert 125.000--Ezzex 14. jan 2008 kl. 13:48 (CET)

Når det gjelder pressemelding, alt rundt norsk skole har jo nå interesse i pressen, hva med å få frem at vi helt gratis gir et ganske så solid bidrag til fritt tilgjengelige læremidler? Det er jo stadig flere elever og studenter som bruker oss og vi har en økende mengde artikler, med jevnt økende kvalitet. Og alt sammen gratis og fritt tilgjengelig, både på skolen og hjemme! mvh - Ulf Larsen 15. jan 2008 kl. 21:38 (CET)

Vikram Pandit, Nagpur og Morgan Stanley er noe å ha i tankene for den som skriver pressemelding. Førstnevnte oversatte jeg artikkelen om i dag (adm. dir for USAs største bank), mens Naqpur er en by i India med 2,5 mill mennesker. Morgan Stanley er et amerikansk finanskonsern med over 50 tusen ansatte... Vi hadde ingen av de og har nå en av tre. Ulf Larsen 16. jan 2008 kl. 13:34 (CET)

Om 2.8 uker passeres 150 000, eller i eller rett etter første helga i februar hvis ingen starter å laste opp en større mengde artikler. For tiden er det unormalt få nye artikler (~3600/mnd) så det er sannsynlig at det skrives mye artikler som ikke lastes opp. — Jeblad 16. jan 2008 kl. 18:32 (CET)

Jeg mistenker at et stort antall artikler kommer til å bli lastet opp en eller annen gang etter 149 000, så skiftet kan komme når som helst i uke 5 eller 6. Med andre ord så må pressemeldingen skrives i uke 4 hvis den skal være klar. — Jeblad 20. jan 2008 kl. 16:49 (CET)

Samordne pressemeldingen med artikkelkonkurransen?

Får vi til å samordne pressemeldingen om 150 000 artikler med pressemeldingen om artikkelkonkurransen? Det er greit at vi skal være audmjuke, men det er vel så viktig å peke på at det er mange gode artikler med god kildebruk i denne wikipediaen. Det er vanskelig å nå opp å nyhetsbildet, og min erfaring er at det er enklere om du har en nesten ferdig sak journalistene kan benytte og da er det OK med flere poeng. Hogne (nn) 20. jan 2008 kl. 16:35 (CET)

Angående samordninger av pressemeldinger: Nynorsk-wikipedia runder snart 30 000 artikler (er på litt over 29 000). Det kan jo nevnes, dersom flere saker gir bedre PR? Mewasul 21. jan 2008 kl. 00:11 (CET)

Ligger pressemeldingen klar?

Advarsel

Vi har nå 627 247 artikler, og dersom det fortsetter i dette tempoet passerer vi 150 000 den 22. februar 2009 23:21.

Nå er det 627 247 artikler, og det opplastes nå så raskt at 150.000 er rett rundt hjørnet. Det allerviktigste er å ha en pressemelding som kan sendes ut i løpet av ti-femten minutter etter at 150.000 passeres og det er verifisert at hva som var "passeringsartikkelen" og at den er okay (dvs ikke slettekandidat). Å holde den tilbake for å få synergi med artikkelkonkurransen eller nynorsk er jeg imot.

Så spørsmålet er om en pressemelding ligger klar (hos Chris?), og om det er noen som kan ta seg av den dersom punktet passeres i hans arbeidstid. Ctande 21. jan 2008 kl. 06:33 (CET)

Jeg skal sette opp loggeren i løpet av dagen eller morgendagen. Innimellom beregnes det nytt passeringstidspunkt, men av erfaring så kommer det gjerne en stor mengde artikler idet vi passerer, så når det er igjen noen hundre artikler så kan passeringen komme i løpet av minutter. — Jeblad 21. jan 2008 kl. 08:19 (CET)

Jeg har prøvd meg med noen formuleringer her. Hogne (nn) 21. jan 2008 kl. 09:57 (CET)

Beklager, jeg er ikke glad for at dette utkastet sammenligner oss med andre nettleksikon. Helt unødvendig, og uheldig, i en pressemelding som bare skal fokusere på at en milepæl for antall er passert. Straks det sammenlignes - selv om SNL og Caplex ikke nevnes med navn - er det som om vi anser oss som "bedre". Det gjør de fleste av oss faktisk ikke. Se forøvrig argumentene over. Ctande 21. jan 2008 kl. 17:06 (CET)

Jeg synes også at det er uheldig med sammenligningen. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på den nøkterne tilnærmingen jeg tok i intervjuet som er gjengitt i Aftenposten og Computerworld, og tror folk føler at det er tillitsvekkende at Wikipedia ikke tror at det er bare størrelsen som teller. Jeg tror heller vi bør fokusere på veksten i seg selv; da slipper vi å få slengt tilbake at en betydelig andel aspråk. Er det håp om at no og nn, kanskje og sv og da, kunne samle seg om ei felles løysing? -- Knut 18:40, 28 januar 2008 (CET)

Kan nokon definere problemet som skal løysast? --Ekko 20:38, 28 januar 2008 (CET)

Problemet er at artiklene våre er om så snevre temaer at vi er langt fra å være et oppslagsverk for alle situasjoner. Et problem med å sammenligne oss med kommersielle verk er at Wikipedia er helt unik i den forstand at det ble utgitt uten artikler og så kommer i ny utgave mange ganger hver dag. Ved å binde oss opp mot tradisjonelle leksikonutgivelser demper vi et av våre største fortrinn, at leserne ikke trenger å vente på at noen føler det opportunt å komme med en ny utgaven; de kan selv bidra til at det kommer en ny versjon ved å redigere, og leserne får daglig nye artikler. Men det er et godt utkast, og jeg synes vi skal jobbe litt videre på det. Som Ctande nevner er det viktig at andre er klare til å legge det ut; min arbeidssituasjon er slik at det bare vil være en tilfeldighet dersom jeg er på nettet når vi vipper over. De som sjekker hvem som har artikkel nr 150 000 bør også legge den ut. Cnyborg 21. jan 2008 kl. 17:58 (CET)

Jeg la inn en linje om interwiki, som åpner for to millioner artikler på engelsk og over hundre andre språk. Etter min mening er det det mest unike med wikpedia (og flere burde brukt ZorroIIIs lister «Mangler interwiki» til å få flere artikler med iw). Muligens burde vi også hatt noe om hypertekst-systemet vårt, som jo gir enorme muligheter internt. --Harald Haugland 21. jan 2008 kl. 23:00 (CET)

Bilde

Wikipediabildet for passering av 150 000 er ikke klart ennå. Passering kan skje i natt og vi bør ha bildet på plass dersom det er 150 011 artikler klokken 6:30 den 30. januar...... Jeg kan desverre ikke lage et bilde på denne datamaskinenen jeg skrever dette fra....noen flytimer hjemmefra. Er det noen som kan lage en logo med noen lys, litt fyrverkeri og med tallet 150 0000 og basert på denne: Hogne (nn) 29. jan 2008 kl. 23:35 (CET)

I tillegg til dette, det er bra om de som er aktive i timene fremover jobber litt ekstra med å sjekke for vandalisme. Det er veldig viktig å få fjernet tulleartikler raskt av hensyn til tellingen, og det er også viktig at vi holder tritt med annen vandalisme nå, ettersom det kan bli en del oppmerksomhet. Jeg kan ikke sitte så lenge utover – jobben krever sitt, så søvn må jeg ha – men jeg regner med at det er både adminer og andre brukere som klarer å kikke innom i løpet av natten, og rydding bør være en prioritert oppgave. Cnyborg 29. jan 2008 kl. 23:21 (CET)

Jeg skal i hvert fall jobbe i natt (: --EivindJ 29. jan 2008 kl. 23:26 (CET)

Det ble vel Van Allen-beltene, ble det ikke? --EivindJ 30. jan 2008 kl. 03:36 (CET)

Skanwiki - avstemning pågikk

(Denne tråden arkiveres eller slettes ved første anledning.)

Se også bugzilla:2867

Jeg vet dette har vært diskutert tidligere, men jeg tenkte vi kunne ta diskusjonen en gang til, til glede for nye brukere. Jeg mener at vi kunne sortert interwikilenkene våre på samme måte som de gjør på nynorsk Wikipedia, altså med eventuelle skandinaviske interwikilenker øverst. Tanken bak dette er at det da er lettere for de som leser artiklene å se at det finnes alternative artikler på et språk de kan forstå.

Jeg har tidligere blitt møtt med argumentet om at dette er problematisk for interwiki-botene, men dette må jeg få forklart nærmere. Hvis dette er tilfelle, hvorfor er det uproblematisk på nn? Og det ser ikke ut til å være noe problem på siden vi er inne på nå heller, løft blikket opp og til venstre og du vil se et eksempel på sorteringen jeg mener. --Helt 9. jan 2008 kl. 10:14 (CET)

Det er uproblematisk for interwikiboter å sortere lenkene slik vi ønsker, det må bare oppdateres et sentralt sted. Alle som kjører interwikiboter anmodes sterkt om å sørge for å ha oppdatert kode, slik at en endring av sorteringsrekkefølgen vil kunne bli aktiv i løpet av noen få dager. ZorroIII 9. jan 2008 kl. 11:41 (CET)

Hvis det stemmer at det er uproblematisk så stemmer jeg sterkt for dette forslaget. Rekkefølgen bør være nynorsk, svensk, dansk, engelsk, tysk, fransk, spansk også alle andre språk alfabetisk … hva er egentlig de store ulempene ved dette? Jeg ser kun fordeler … --EivindJ 9. jan 2008 kl. 11:45 (CET)

Jeg har ikke noe problem med dette forslaget, men det vil bli litt av en jobb å endre alle artiklers iw manuelt. Jeg bruker bare et par sekunder på å luke ut de språkene jeg forstår uansett (engelsk, nynorsk, svensk, dansk, tysk, fransk), så for meg er ikke dette noen nødvendighet. Mvh Tpb 9. jan 2008 kl. 11:56 (CET)

Er det ikke mulig å sette opp boter til å endre alle iw? Selv om jeg skjønner at det vil ta veldig lang tid ... --EivindJ 9. jan 2008 kl. 11:58 (CET)

Det er rart at dette må gjerast for kvar enkelt iw. Kvifor kan ikkje wikipediamotoren gjere dette når den behandlar sida? (dvs, kvifor er ikkje dette programmert inn?) Bevegelsesmengde 9. jan 2008 kl. 13:41 (CET)

Det tar vanligvis lang tid før alle gamle boter er skiftet ut, og svært ofte når iw-lenker legges inn i nye artikler så blir samtlige iw-lenker kopiert over fra et annet språk. Dermed får vi avvikende sorteringsfølge. Det enkleste er vel om noen kjører en egen bot for å sortere iw-lenker utfra hva som er endret i løpet av en dag eller to, eller skriver en utvidelse for å sortere disse automatisk. Hvis vi skal gjøre det siste så medfører det å få en utvikler til å gjøre jobben eller at noen setter seg ned å koder det på egen hånd. Stigmj koder, ZorroIII koder, undertegnede, hvor mange andre? Er det noen andre? — Jeblad 9. jan 2008 kl. 14:22 (CET)

Interwikiboter som ikke har kjørt "svn update" siste uka bør blokkeres. ZorroIII 9. jan 2008 kl. 14:41 (CET)

Jeg er helt uenig! Det er mye ryddigere med alfabetisk sortering slik vi har det nå. Det er helt bortkastet arbeid å sette boter i gang med å sortere på ny. Det er fort gjort å vende seg til at lenkene ligger alfabetisk, og skal vi legge inn f.eks tysk og spansk øverst kan det bli vanskelig å huske hvor de ulike språkene ligger. Dessuten må vi bli enig om hvilke språk som skal ligge øverst. Jeg kan til nøds strekke meg til å ha nynorsk øverst og resten sortert alfabetisk SaraS 9. jan 2008 kl. 14:43 (CET)

Helt enig med SaraS. Det mest ryddige er å ha alfabetisk sortering av alle interwikiene. NN er vel dessuten nesten ensom om å sortere på denne måten. Et annet problem er jo at når en kopierer interwikilenker fra artikler fra andre land, vil ikke sorteringen stemme, og vice versa når en fra et annet land skal kopiere interwikier fra norsk wikipedia.--Friman 9. jan 2008 kl. 14:56 (CET)

Se meta:Interwiki_sorting_order for forskjellige prosjekters sorteringsrekkefølge. Det er faktisk slik per i dag at sorteringen ikke vil stemme om vi kopierer interwiki-lenkene fra de fleste andre prosjekter. Siden på meta påstår at det bare er fem andre prosjekter som bruker samme rekkefølge som oss. Kjetil r 9. jan 2008 kl. 15:12 (CET)

Som et eksempel: Se på hvor «Suomi» plasseres i listen i vår Tyskland, og sammenlign med sv:Tyskland. Kjetil r 9. jan 2008 kl. 17:52 (CET)

Jeg ser fordeler ved begge løsningene. Tidligere har jeg vært av samme oppfatning som SaraS og Friman, som begge ønsker å beholde status quo. Forutsetningene har imidlertid endret seg en smule siden sist jeg flagget mening, og på en meningsmåling i dag ville jeg svart «Vet ikke». Enkelte artikler finnes etter hvert på svært mange språk, og for flere av leserne våre tror jeg det krever det litt mer enn et par sekunder å lete seg frem til språkversjonen de er på jakt etter. Artiklene om Henrik Ibsen og Ingmar Bergman finnes på ca. 60 språk, og listene blir lengre for hver måned som går. De første språkene på interwiki-listen for Ingmar Bergmans vedkommende, er Afrikaans, বাংলা, Bosanski, Brezhoneg, Български, Català, Česky og Cymraeg, hovedsakelig språk jeg har begrenset utbytte av å lese. Jeg er fullstendig klar over at disse eksemplene ikke er representative for gjennomsnittet av artiklene, men de illustrerer hvor globaliseringen/pluraliseringen av Wikipedia-fenomenet er i ferd med å lede oss. --Guaca 9. jan 2008 kl. 17:09 (CET)

Jeg er også helt enig med SaraS. Det er ikke vanskelig å endre botene til riktig rekkefølge, men jeg synes at det blir litt dumt at vi skal skille oss ut på den måten. Jeg har alltid irritert meg over at nnwiki sorterer dem slik fordi jeg ikke finner språkene der jeg forventer at de skal være, og der jeg finner dem på alle andre språkversjoner jeg er innom. Hadde det vært opp til meg så hadde alle wikipediaene hatt nøyaktig samme sortering, så det er likt overalt, ikke nødvendig å vende seg til alle mulige ting. Men så er det jo ikke det da! — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 9. jan 2008 kl. 17:35 (CET)

Bestemmer vi oss for en annen rekkefølge vil botene etterhvert sørge for riktig rekkefølge. I en overgangsperiode vil det sikkert bli noe krangling botene imellom. Uansett trenger vi ikke starte en massiv jobb med å få riktig sortering, det vil gå seg til av seg selv. Unngå for all del å endre rekkefølgen manuelt før botene er oppdaterte. ZorroIII 9. jan 2008 kl. 17:19 (CET)

Jeg foretrekker alfabetisk sortering, slik vi har det nå. Jeg synes det er enklest og ryddigst. Men jeg ser jo poenget med å ha de skandinaviske språkene og kanskje engelsk/tysk/fransk øverst også. Jeg aksepterer det jo om det blir bestemt at det skal være sånn. Blue Elf 9. jan 2008 kl. 17:36 (CET)

Jeg ser ingen fordeler med å sortere den nynorske utgaven først i IW-lenkene. Det er bedre å ha det alfabetisk slik som nå. Kjetil2006 9. jan 2008 kl. 19:43 (CET)

I mitt skjermbilde dukker de øverste interwikilenkene opp uten at jeg må scrolle nedover på siden. Dette betyr at du blir gjort oppmerksom på at det finnes en alternativ artikkel på et forståelig språk ganske raskt dersom nynorsk sorteres øverst. Enten du er glad i målformen eller ikke, så finnes det eksempler på at de har bedre artikler enn oss, så det kan være interessant for den som vil lese mer å kikke innom der også.

Vi må huske på hvem vi skriver dette leksikonet for. Det er i utgangspunktet ikke bare for oss selv, men alle som behersker norsk og som leter etter kunnskap. Våre vaner må derfor ikke bestemme preferansene våre, målet vårt må (i tillegg til å spre god og nøyaktig kunnskap) være å lage et brukervennlig oppslagsverk. Jeg mener et enkelt grep som dette vil gjøre mer kunnskap tilgjengelig for flere. --Helt 10. jan 2008 kl. 07:27 (CET)

Jeg synes ikke vi skal skille oss ut og gjøre masse uvanlige saker og ting. Jeg synes alle interwikilister burde være så like som mulig. Da vil man kunne finne de forskjellige språkene akkurat der man forventer og er vant til, uansett språkversjon. Jeg er klar over at vi er én av fem som har alfabetisk etter språknavn, men uansett; dagens løsning fungerer flott, jeg tror ikke dette vil gjøre noen stor forskjell, og man finner de forskjellige språkene uansett hvor i listen de er. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 10. jan 2008 kl. 19:26 (CET)

Har vi konkludert i den ene eller andre retningen? ZorroIII 16. jan 2008 kl. 16:47 (CET)

Jeg ser ikke vitsen. De fleste store wikier har IW-systemet slik som oss, og jeg ser ingen grunn til å gjøre dette så rotete som det faktisk er på Nynorsk Wikipedia. Jeg er enig med H92 som mener at man finner språkene i listen uansett. Alfabetisk oversikt er etter mitt syn mer oversiktlig enn dette salige rotet som nn:wiki hanskes med. — Erik (d · b · @) 16. jan 2008 kl. 19:12 (CET)

---

Vel dette var ikke en konklusjon, la oss prøve slik:

Avstemming over om man skal innføre sortering av interwikilenker etter hvor mange brukere som forstår språket

• Forslag for er som EivindJ foreslår: Rekkefølgen skal være nynorsk, svensk, dansk, engelsk, tysk, fransk, spansk og så alle andre språk alfabetisk.

• Forslag mot er at rekkefølgen skal være alfabetisk etter det navnet språket har på bokmål.

Forslaget som får flest stemmer, vinner. Ved stemmelikhet er det forslag mot som vinner.

Stemmer som er avgitt innen fredag 1. februar 2008 innen klokken 23:00 norsk tid blir talt. Stemmerett har alle som har opprettet en brukeridentitet før 25. januar 2008. Det er mulig å stemme for eller mot.

-- Hogne (nn) 26. jan 2008 kl. 21:02 (CET)

Polls are evil. Jeg synes at diskusjon er bedre. Det at aktiviteten på denne tråden forsvant betyr vel at interessen for dette ikke er stor nok, og at de fleste ønsker å ha det slik vi har i dag? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 26. jan 2008 kl. 21:35 (CET)

Ok,jeg har ikke deltatt i denne diskusjonen, men synes at avvisningen var vel brå. det var mange gode argumenter for forståelige språk, og egentlig ingen mot. Det som ble forsøkt anført var "vi skal ikke skille oss ut" mens det viste seg at nesten alle andre wikipediaer har en form for sær-sortering. Det er denne wikipediaen som skiller seg ut.

Dersom problemet er at språket ikke finnes på alfabetisk plass, er ingenting i veien for å ha det der også. Jeg liker ikke at det er slik, men jeg har sett slik dobbeltføring.

Rotet som Eirik snakker om, bestå i å lime inn { liminn:skanwiki }, enkelt synes jeg, og svært nyttig.

Som bruker har jeg stor nytte av å se på første siden at det er en FA-artikkel på tysk. Dersom jeg må bla et par sider, er det ikke sikkert at jeg ser at den finnes i det hele tatt. En FA-artikkel på Afrikaans er og blir uinteressant for 99,9 % av alle brukerne, hva med deg? Som wikipedianer liker jeg å spare to sekunder der det er mulig spare.

Jeg ser at du har hatt nn--1 -malen på brukersiden din og dersom det er at nynorsk kommer først som plager deg, kan du heller være ærlig med det. Hogne (nn) 26. jan 2008 kl. 22:15 (CET)

I følge oversikten er det fem prosjekter som har særordninger, resten av prosjektene bruker en av de tre standardene. Jeg synes vi bruker den mest oversiktelige. Btd 26. jan 2008 kl. 22:30 (CET)

(Redigeringskræsj!)Nynorsk plager meg ikke det grann, bortsett fra at jeg er pålagt å ha det i skolen. I tillegg synes jeg det er unødvendig at mer eller mindre spøkefullt innhold på min brukerside taes inn i debatt. Og for å oppklare, det er Efloean (Erik), og ikke Eirik som skrev at det var rotete. Hvis språkene er alfabetisk vet du nøyaktig hvor du finner dem. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 26. jan 2008 kl. 22:45 (CET)

Er det ikke allerede til en viss grad slik, da? På enkelte artikler er skandinaviske språk oppført, først, først nynorsk, deretter de to broderspråkene. Men det virker ikke som om det er konsekvent. Vet ikke hvorfor. Er det noen retningslinjer for dette pr. i dag. Synes i utgangspunktet det er en god ide. Man kunne starte med nynors, deretter dansk, svensk, engelsk, tysk, så andre germanske språk, deretter fransk, spansk og andre latinske språk, så slaviske språk etc. Er ellers enig at det er en ide å diskutere nærmere før en avstemning. --Odd Eivind 26. jan 2008 kl. 22:36 (CET)

Det er noe uklart for meg hva avstemningen faktisk går ut på. I forklaringen står det at det skal være enkelte språk først, så resten alfabetisk. I overskriften står det at de skal sorteres ut fra hvor mange brukere som forstår språket. For meg ser dette ut som en diskusjon som døde ut fordi det ikke var interesse for å endre noe, som så skal avgjøres med en avstemning hvor det bare er noen få innvidde som aner hva som egentlig menes. Cnyborg 26. jan 2008 kl. 22:39 (CET)

Det finnes en god del store folkegrupper i Norge som ikke er representert i oppramsingen. For meg virker det som diskusjonen har endt i et ønske om å beholde status. — Jeblad 26. jan 2008 kl. 22:49 (CET)

Hvis det skal velges ut et lite utvalg av språk som skal plasseres foran de andre er det flere kandidater. Vi har bidragsytere som trenger nederlandsk, polsk, portugisisk og italiensk. Hvis det skal velges språk mange forstår er vel urdu også en klar kandidat. Jeg kan ikke se at å gjøre et utvalg noen gang kan bli dekkende. Haros 26. jan 2008 kl. 22:51 (CET)

Slik nynorsk lenker til oss er det ikke unaturlig for oss å trekke frem lenker til nynorsk og andre nært beslektede språk på samme måte. Utover nynorsk vil det da være tale om dansk og svensk. I tillegg kan det være naturlig å lenke til primærfremmedspråkene (en, de, fr) som det undervises i i norsk skole; så å si alle nordmenn har lært engelsk og enten tysk eller fransk. Når det gjelder rekkefølge i artiklenes iw vil det være naturlig å ta utgangspunkt i hva mange nordmenn forstår, ikke bidragsyteres behov. Kph 26. jan 2008 kl. 22:58 (CET)

Nå nevnte jeg bidragsytere fordi dette kjenner vi til med sikkerhet, mens andre brukere blir antagelser. Poenget er at den oppramsingen av språk som ble gjort her blir tilfeldig og ikke den eneste alternative løsningen til alfabetisk. Haros 26. jan 2008 kl. 23:21 (CET)

• Som brukar, artikkelskrivar og ryddemannskap på Nynorsk Wikipedia synest eg det er særs praktisk og lurt å ha dei skandinaviske først:

1. Dersom eg treng meir informasjon, er det mykje lettare å undersøkja fakta på eit språk som liknar mitt eige. Då går eg gjerne att og fram fleire gonger medan eg skriv, og då er det veldig praktisk og enkelt å koma frå nn: til nb:, sv: eller da:. Å koma seg attende til nn: er relativt tungvint. Å finna en:, da: og de: er lett i utgangspunktet, fordi dei er tidleg i alfabetet, men slik er det ikkje med sv: nn: og nb:.
2. Det er bra for Wikipedia-prosjektet, og då særleg den norske delen av det, at leksikonlesarar lett kan finna ein betre/ annleis/ fyldigare/ dårlegare artikkel på eit språk som liknar, dersom han finst. Og jo enklare det er, jo større sjans er det for at folk "zappar" mellom dei skandinaviske, i staden for å gå rett på den engelske (som er den fyldigaste på dei fleste område).

• Eg synest det er særs ulurt å ha ei røysting om dette når diskusjonen ikkje har kome lenger enn at nokon seier "slik bør me gjera det" og nokon andre seier "nei, det synest eg ikkje". Om ein ikkje kan overtyda eit stort fleirtal om at dette er bra å gjera, men får eit knapt fleirtal for det, vil ein få ein viss grad av splid, som kan føra til sabotasje, manglande respekt for retningsliner og manglande eigarskapskjensla til prosjektet. Og ein oppnår å leggja eit lokk på ein diskusjon som framleis kan vanta mange viktige fakta, argument, erfaringar og aspekt.
• Det hender at det vert litt rot i systemet på nn:, når framandspråklege brukarar ikkje veit korleis systemet verkar. Men er det verkeleg noko stort problem om ei iw-lenkja ligg på feil plass? Slik vil det jo likevel alltid vera, fordi iw-lenkjene vert sorterte etter språknamnet, medan det ein skriv inn er språkkoden. Det som er alfabetisk den eine staden, er ikkje alltid det den andre staden.
• Sjølv om eg ikkje er ein særleg aktiv bidragsytar på bokmålswikipediaen, og sjølv om eg synest røysting er noko tull så tidleg i ein diskusjon, vil eg røysta for, rett og slett fordi det vil gjera det lettare for meg å bruka nb: som kjelda og inspirasjon når eg skriv og å laga gode interwikilister. Men eg synest òg det er feil viss sporadiske nb:-brukarar som meg skal vera ei tunga som vippar ei eventuell vektskål. --Tannkrem 26. jan 2008 kl. 23:36 (CET)

Jeg tror nok, ved nærmere ettertanke, at det lureste ville være å nøye seg med de skandinaviske språk, nynorsk, dansk og så svensk. Dersom vi skulle ta flere, burde det i såfall være basert på språklig nærhet til norsk. --Odd Eivind 26. jan 2008 kl. 23:35 (CET)

Ta forøvrig en titt på Wikipedia:Internasjonalt. Der er det en liuste over viktige* språk. --Odd Eivind 26. jan 2008 kl. 23:43 (CET)

Avstemning

1. For -- Hogne (nn) 26. jan 2008 kl. 21:02 (CET). Fordi jeg ikke forstår Afar, Abkhasisk, Avestisk, Afrikaans, Akan, Amharisk, Aragonesisk, Assamesisk, Avarisk, Aymara, Aserbajdsjansk, Basjkirsk .........og tviler sterkt på at veldig mange andre av brukerne av denne wikipedian forstå dem heller.
2. For – enig med meg selv (så navnet mitt der oppe!). Personlig så hadde det vært å foretrekke, da jeg ofte besøker andres Wikipediaer for å få informasjon. Og likt som for Hogne (med unntak av Afrikaans), forstår jeg ikke mange av de språkene nevnt over. Jeg tror ikke ordningen ville vært forvirrende hvis man først hadde tatt hovedspråkene for så å ta resten av språkene etter alfabetisk rekkefølge. --EivindJ 26. jan 2008 kl. 22:26 (CET)
   • For – men avgrens til nynorsk, dansk og svensk, og deretter alle andre i alfabetisk rekkefølge etter navn. Men jeg synes som sagt det er greit å diskutere det nærmere i tillegg til en avstemning, jfr. kommentar ovenfor. --Odd Eivind 26. jan 2008 kl. 22:38 (CET) Trekker stemmen, stemmer heller i avstemningen nedenfor, som kun går inn for nynorsk, dansk, svens og så dansk. Denne avstemningen ser uansett ut til å være avgjort med resultatet mot --Odd Eivind 27. jan 2008 kl. 16:12 (CET)
3. For- Også med tanke på våre brukere. Vennlig hilsen --Jarvin 26. jan 2008 kl. 23:21 (CET)
4. For - Men ta gjerne vekk røyste-delen her, i det minste fram til folk har diskutert ferdig. --Tannkrem 26. jan 2008 kl. 23:38 (CET)
5. For Gjerne med nynorsk først, deretter dansk og svensk. Resten sorteres som i dag. ZorroIII 27. jan 2008 kl. 00:02 (CET)
6. For. Avstemninger er forresten den mest praktiske måten å få gjort endringer på, med «konsensus» er det som regel svært lite nytt som skjer. --Kjetil_r 27. jan 2008 kl. 00:04 (CET)
7. For, men avgrens til nynorsk, dansk og svensk, og deretter alle andre i alfabetisk rekkefølge etter navn. -- Olve Utne 27. jan 2008 kl. 00:16 (CET)
8. For, men avgrens til nn, da og sv. Fordi norsklesende leser alle disse språka, og vi da inviterer til kvalitetssikring og nordisk samarbeid. - Knut 27. jan 2008 kl. 22:34 (CET)
9. For absolutt for. jeg skjønner ikke annet en norsk, engelsk, svensk og dansk og det tror jeg gjelder de fleste. Disse er også de eneste wikiene jeg bruker.--Ezzex 28. jan 2008 kl. 05:35 (CET)
10. Imot – Alfabetisk er det vi bør ha. --Harry Wad (HTM) 26. jan 2008 kl. 22:43 (CET)
11. Imot – Hvis språkene er sortert alfabetisk vet du nøyaktig hvor du har dem. Dessuten er det unødvendig å endre på noe som vi alle er vant til. Tenk også på det at det kan være brukere (og lesere) fra andre språkversjoner som navigerer mellom språkene, og jo likt det er mellom språkversjonene jo bedre. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 26. jan 2008 kl. 22:45 (CET)
12. Imot Haros 26. jan 2008 kl. 22:52 (CET)
13. Imot Vi bør ha alfabetisk, så finner man det man leter etter. Om noen år vil veldig mange artikler være på mange språk og da vil det være enklere å finne frem om det er sortert alfabetisk i henhold til det latinske alfabetet. Kjetil2006 26. jan 2008 kl. 23:20 (CET)
14. Imot Jeg skjønner at det kan være praktisk å ha enkelte spesielle språk (nynorsk, svensk, dansk, engelsk eller flere) øverst, men jeg skjønner ikke at det skal være upraktisk å måtte scrolle litt ned for å finne dem i ei alfabetisk liste. Så lang tid tar det ikke, og alfabetet kan vi. Blue Elf 27. jan 2008 kl. 00:09 (CET)
15. Imot Noorse 27. jan 2008 kl. 00:11 (CET)
16. Imot Hvorfor forandre på noe som funker? For øvrig er det ikke sånn at alle som har norsk som hoved/morsmål forstår f.eks. svensk bedre enn f.eks. engelsk, osv. -- SLB (diskusjon) 27. jan 2008 kl. 00:14 (CET)
17. Imot - Nei. Alexanderkg 27. jan 2008 kl. 00:21 (CET)
18. Imot - --Nina 27. jan 2008 kl. 00:50 (CET)
19. Imot Jeg har gitt min mening lengre oppe, men jeg skjønner ikke hvorfor det er som om å gjøre å skille seg ut, samt å skape mer arbeid for de som skriver artikler. — Erik (d · b · @) 27. jan 2008 kl. 01:07 (CET)
20. Imot. Jeg ville gått med på nynorsk - dansk - svensk - alle andre språk alfabetisk, men det fremlagte alternativet kan jeg ikke stemme for. - Soulkeeper 27. jan 2008 kl. 01:32 (CET)
21. Imot. Gir begrunnelse under, men i hovedsak går det på at jeg helst ville hatt rekkefølgen engelsk, dansk, svensk, tysk, nynorsk... neida, la oss sortere etter en internasjonal standard (og det er vel det som er valgt nå)! nsaa 27. jan 2008 kl. 09:31 (CET)
22. Imot Ulf Larsen 27. jan 2008 kl. 10:19 (CET)
23. Imot Ctande 27. jan 2008 kl. 10:26 (CET)
24. Imot Shauni 27. jan 2008 kl. 12:16 (CET)
25. Imot --Finn Bjørklid 27. jan 2008 kl. 12:53 (CET)
26. Imot, Btd 27. jan 2008 kl. 14:05 (CET)
27. Imot -- Hans-Petter 27. jan 2008 kl. 19:16 (CET)
28. Imot Grrahnbahr 27. jan 2008 kl. 21:26 (CET) Liker ikke avstemning på sånne ting, diskusjon er mye bedre, men når det først er avstemning, så...
29. Imot mali 27. jan 2008 kl. 21:58 (CET) Alfabetisk er nøytralt og på den måten unngår vi endeløse diskusjoner om hvilke språk som skal være prioritert.
30. Imot Bevegelsesmengde 27. jan 2008 kl. 23:34 (CET) Dette vert ikkje intuitivt for dei som bruker wikipedia lite, medan dei som som bruker wikien mykje veit kvar på lista dei finn "sine" språk.
31. Imot – Jeg mener at alle bør klare å finne frem selv når det sorteres alfabetisk. Det tar maks ett sekund å finne frem til språket man leter etter. Mvh Tpb 28. jan 2008 kl. 00:59 (CET)

Det er en dårlig idé å ha en rekkefølge uten et intuitivt system. Jeg er for å fremheve språk som nordmenn forstår, men i såfall burde vi skille ut de språkene fra resten av listen på en måte (de kunne være i kursiv eller halvfet). Dette er et spørsmål som heller burde løses gjennom en programvareendring enn gjennom sorteringen av iw i alle artiklene. Kph 26. jan 2008 kl. 22:46 (CET)

Jeg bare lurer på, jeg har inntrykk av at det til en viss grad er slik at skandinaviske språk allerede kommer først, selv om dette ikke er konsekvent. --Odd Eivind 26. jan 2008 kl. 22:52 (CET)

De som legger det inn manuelt følger ikke altid den alfabetiske rekkefølgen. Det vil imidlertid bli rettet opp at roboter når disse legger inn nye iw-lenker. Haros 26. jan 2008 kl. 22:54 (CET)

Tror jeg har sett noen steder en slags henvisning til at skandinaviske artikler skal kommer først, slik at robotene kan ta hensyn til dette. Det er egentlig en god ide, men jeg er usikker på om vi bør gå lengre enn til nynorsk, dansk og så svensk. Deretter kunne vi kanskje ta det alfabetisk. --Odd Eivind 26. jan 2008 kl. 23:01 (CET)

Roboter ignorerer skanwiki-kommentarer, det eneste de bryr seg om er en liste som følger med pywikipedia-rammeverket. En pywkipedia interwiki-robot sorterer interwiki-lenkene etter lista som gjelder for aktuelt prosjekt, samt legger alle interwikiene nederst. Blir vi enige om en annen rekkefølge må vi sørge for å få oppdatert disse listene. ZorroIII 27. jan 2008 kl. 12:13 (CET)

Kun på forsiden, siste endringer og her. Kph: Hva hvis det var mulig å sette sammen et hack som lagde en ekstra boks, imellom „verktøy“ og „på andre språk“? it: har et slikt hack for de forskjellige prosjektene på italiensk, noe lignende med scanwiki-iw-er er vel mulig? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 26. jan 2008 kl. 22:56 (CET)

Det syns jeg ville være en mye bedre løsning enn en liste som bruker forskjellige prinsipper for sortering uten at prinsippene fremgår tydelig. Jeg har lenge vært for tettere integrasjon mellom no: og nn:, og mellom de skandinaviske utgavene i det hele tatt. Kph 26. jan 2008 kl. 23:06 (CET)

Jeg er veldig for konsensus, og støtter fullt og helt H92 sitt forslag om et «hack» hvor viktige språk får en interwiki foran røkla. Hva som er viktige språk kan diskuteres her. Dersom det virkelig er konsensus for et slikt forslag, og det er teknisk mulig (ZorroIII?) trekker jeg mitt forslag til avstemning, som tross alt viser at det ikke er konsensus for å fortsette dagens politikk. Hogne (nn) 27. jan 2008 kl. 00:29 (CET)

Jeg er mot å bruke alle mulige slags javascript-hack for å endre utseendet på Wikipedia (et unntak er om mulig scriptet som skjuler infobokser). Slike script bør i så fall være frivillig å kjøre. Om vi vil prioritere viktige språk kan vi jo bare endre rekkefølgen som botene bruker til en rekkefølge hvor disse viktige språkene er prioritert opp. ZorroIII 27. jan 2008 kl. 12:13 (CET)

Vel, sr: har jo hacket inn et transkriberingsverktøy (riktignok med bugzilla innblandet), så alt er vel mulig? Men dersom dette ikke er mulig, vil jeg gå imot forskjellig sortering innenfor én boks. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 27. jan 2008 kl. 00:35 (CET)

Samisk

Hvorfor står «Sámegiella» over språk som fransk og spansk når det gjelder iw-lenker fra Tinget i dag? Jeg er ganske sikker på at det er flere av dem som benytter norsk bokmål som også kjenner til spansk og/eller fransk enn som kjenner til samisk. Kjetil2006 26. jan 2008 kl. 23:36 (CET)

Samisk er jo et urspråk i Norge. Synes egentlig det er greit at det kommer høyt oppe. --Odd Eivind 26. jan 2008 kl. 23:39 (CET)

Dette går over alle støvleskaft! Først er det scanwiki, deretter hvor mange som forstår språkene, og nå hva som er urspråk? Dette vil kun føre til inkonsekventheter og tull. Beklager en litt aggressiv tone, men dette blir rett og slett for rotete! — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 26. jan 2008 kl. 23:46 (CET)

Personlig syns jeg at det er en skam at vi ikke har lenke til den samiske på forsiden. --Harry Wad (HTM) 26. jan 2008 kl. 23:50 (CET)

Jeg er enig i at man bør lenke til samisk på forsiden, men jeg syntes ikke at vi skal legge samisk foran andre språk på iw-lenker. Hva med finsk da? Hva med urdu og andre fremmedspråk som er morsmålet til mange som skriver på norsk bokmål? Kjetil2006 26. jan 2008 kl. 23:55 (CET)

Jeg er også enig i samisk på forsiden. Og for å følge opp det Kjetil sier, in worst case scenario sitter vi igjen med en liste som er sortert etter hva vi i Norge kan snakke, og det blir rett og slett på trynet. Worst case scenario, altså. Men, hvor går grensen med språk som taes ut av alfabetisk sortering og settes øverst? Bare den uklarheten taler til fordel for den alfabetiserte sorteringen vi i dag har. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 27. jan 2008 kl. 00:00 (CET)

Jeg mener jo at språkene bør stå alfabetisk, så den saken er vel klargjort. Ellers mener jeg at samisk har en særstilling i Norge sammenlignet med urdu og spansk.--Harry Wad (HTM) 27. jan 2008 kl. 00:04 (CET)

Et viktig poeng er at dette ikke er Wikipedia for Norge, men Wikipedia på norsk (bokmål). Samisk er knyttet opp til norsk fordi de aller fleste som bruker samisk sprog forstår også norsk. Det samme vil egentlig gjelde for finsk. Spansk er et verdensprog, som mange, med norsk som morsmål forstår. Urdu og andre minioritetsprog er morsmålet til veldig mange som benytter norsk. Kjetil2006 27. jan 2008 kl. 00:15 (CET)

Hele denne saken er kompleks. Hvorfor skal nynorsk komme først? For de fleste riksmålsbrukere er vel dansk nærmere enn nynorsk (det har jeg fått dunket inn i hodet fra jeg var liten av nynorskleiren). Jeg foretrekker i hvert fall selv å lese dansk og engelsk før jeg begir meg ut på nynorsk. Det er mange dimensjoner man kan trekke ut noen språk på. Hvor finnes det mest stoff som er lett tilgjengelig for de fleste norskspråklige? engelsk, tysk, fransk, spansk. etc .... Nei la oss beholde en sortering basert på språkkodene som benyttes før Wikipedia (nl før no.wikipedia etc. ) nsaa 27. jan 2008 kl. 09:31 (CET)

Nå er jo dette bokmål-wikipedia, ikke riksmålswikipedia. Riksmål er ikke lengre noe anerkjent norsk skriftspråk. Så vidt jeg husker er vel riksmål slik bokmål var fram til 20-eller 30-tallet, nærmest en slags variant av dansk. Bokmål ligger derimot klart nærmere nynorsk. Selv har jeg lest en hel bok yten å merke at den var på nynorsk. Noe tilsvarende hadde vært helt utenkelig når det gjelder dansk. --Odd Eivind 27. jan 2008 kl. 16:23 (CET)

Riksmål er sidestilt med bokmål på Wikipedia. Kjetil2006 27. jan 2008 kl. 20:15 (CET)

Skal du være helt presis så har vel flertallet av de bidragsyterne som deltok på avstemminga på denne utgaven av wikipedia sidestilt riksmål og bokmål, men utelukket nynorsk. Wikipedia som sådan mener vel fint lite om norsk rettskriving. --Ekko 27. jan 2008 kl. 20:21 (CET)

Wikipedia bør ikke ha skrivefeil, og det blir det jo dersom man ikke holder seg til et anerkjent skriftspråk. --Odd Eivind 27. jan 2008 kl. 20:26 (CET)

Kødder du? Wikipedia burde da holde seg til gjeldende skriftnormer. Riksmål er ikke offisiell skriftnorm i Norge og kan derfor ikke regnes for å være norsk. Dette er jo norsk (bokmål) wikipedia og da burde man skrive på norsk! --Odd Eivind 27. jan 2008 kl. 20:23 (CET)

Riksmål og bokmål er sidestilt på Wikipedia. Dette er Wikipedia på bokmål/riksmål. Jeg kjenner ikke til om Wikipedia på nynorsk tillater høgnorsk. Kjetil2006 27. jan 2008 kl. 21:13 (CET)

Nå har jeg uansett ennå til gode å se en artikkel som er skrevet på riksmål. Selv Aftenposten har vel sluttet med det. --Odd Eivind 30. jan 2008 kl. 17:48 (CET)

Nei. Dvs. dersom noen ønsker å skrive høgnorsk merkes artikkelen som det og får en peker fra artikkelen på normert nynorsk, se. f.eks. Joachim Nielsen. I vanlige artikler må og kan folk bruke de formene de finner i ordlistene med gjeldende rettskriving. Ekko 27. jan 2008 kl. 21:29 (CET)

Også riksmål er norsk! ;) Det kan se ut som om dette kun er boksmålspedia fordi det kun står „Norsk (bokmål)“ i interwikien. Det synes jeg burde byttes til „Norsk (bokmål/riksmål)“, men det er nå det. Legg også merke til at de fleste formene som kun er lov på riksmål, er lov på bokmål også, med unntak av blant annet tyve, tredve og førr (tidligere var det heller ikke lov å skrive syv på bokmål). Den største forskjellen fra bokmål er at alle substantiv som ikke er intetkjønn, bøyes som hannkjønn. „Boken“ ikke „boka“, men „jenta“ er lov. Ubestemt artikkel ei finnes heller ikke på riksmål. Riksmål har heller ikke radikale former som „språka“, det heter „språkene“, eventuelt „sprogene“. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 27. jan 2008 kl. 21:41 (CET)

Hva stemmer vi over? En alternativ avstemning: nynorsk, dansk, svensk og så alfabetisk

Det synes å være uenighet om hva vi stemmer for. Jeg merker meg at enkelte som har stemt hhv. for og mot faktisk er enig med hverandre. Det gjelder de som går inn for først nynors, deretter dansk, svenslk og så alfabetisk. Jeg tror det ville være lettere å få aksept dersom man hadde lansert dette som et altarnativ. Det er så vidt jeg kan se den linjen nynorsk wikipedia har lagt segpå. Det burde ikke være så veldig forvirrende. Det er kun snakk om tre språk som plasseres foran de andre. Jeg lanserer derfor under en avstemning om dette alternativet --Odd Eivind 27. jan 2008 kl. 06:39 (CET)

Man må få diskutert mer før man kan ta en slik avstemning. Hvorfor skal vi begrense oss til tre språk? Og hvorfor skal nynorsk først? (to dimensjoner som bør være diskutert en del før man kan ta fatt på en evt. avstemning).nsaa 27. jan 2008 kl. 09:35 (CET)

Det er flere alternativer som kunne vært diskutert og eventuelt stemt over. La meg nevne noen få muligheter:

• Nynorsk, dansk samt språkene med over 100 000 artikler først, så alfabetisk.
• Flytte språkene med utmerkede artikler først.
• Flytte språkene med stubbmerkede artikler bakerst.
• Kombinere de to foregående.
• Skandinaviske språk først, så øvrige germanske språk, så latinske, så slaviske, så resten.

Det kan være gode argumenter for og mot alle disse samt sikkert en del andre alternativer. Jeg setter imidlertid ikke opp noen avstemning over noen av disse fordi mange forhastede avstemninger ikke er nyttig. Avstemningen over var forhastet og din her er det definitivt. Haros 27. jan 2008 kl. 11:29 (CET)

Støtter Haros i dette. -- SLB (diskusjon) 27. jan 2008 kl. 11:46 (CET)

Helt enig med Haros. Jeg er en av dem som kunne stemt for dette forslaget, men en avstemning startet midt i en annen avstemning (som også er prematur) kan umulig lede noen vei. Jeg tillater meg derfor å avslutte avstemningen nedenfor, slik at andre brukere ikke skal bruke av sin tid på å stemme. - Soulkeeper 27. jan 2008 kl. 12:08 (CET)

Dersom du ser nøyere etter, vil du se at avstemningen over nå i praksi er avsluttet, ved at et overveldende flertall har stemmt mot --Odd Eivind 27. jan 2008 kl. 16:09 (CET)

Avstemmingen burde egentlig være følgende: Skal vi forandre slik at iw-lenkene ikke lenger sorteres alfabetisk? (for eller mot) Om avstemmingsresultatet tilsier at flertallet vil forandre på sorteringen, da bør man komme til enighet om hvordan man skal sortere. Blir man ikke enige, så bør man ikke endre fra dagens ordning. Kjetil2006 27. jan 2008 kl. 13:54 (CET)

Nynorsk først burde være temmelig opplagt, rett og slett fordi det er det andre norske skriftspråket og det som er umiddelbart mest forståelig foir bokmålbrukere. Deretter dansk er også logisk, da dansk skriftspråk ligger nærmere norsk enn hva svensk gjør. Disse tre er, sammen med bokmål, så like hverandre at de egentlig kan regnes som fire skriftvarianter av det samme språket. De er innbyrdes forståelig. Derfor kan man raskt og enkelt oversette mellom dem. --Odd Eivind 27. jan 2008 kl. 16:05 (CET)

Avstemning om nynorsk, dansk, svensk og så alfabetisk

1. For --Odd Eivind 27. jan 2008 kl. 06:39 (CET)

Avsluttet. - Soulkeeper 27. jan 2008 kl. 12:08 (CET)

Utheving av enkeltspråk

Hvert enkel interwiki-lenke har en unik CSS-ident, vi kan derfor endre utseende på lenkene (men ikke endre rekkefølgen) med å endre i CSS-koden. Jeg har lagt inn en test av dette, nynorsk, dansk og svensk står nå uthevet. Gå for eksempel til USA og trykk ctrl-f5 (eller tilsvarende) for å oppfriske cache. Uthevingen gjør det litt enklere å finne lenkene, men ikke mye. ZorroIII 27. jan 2008 kl. 13:19 (CET)

Det er hva jeg kaller en vinn–vinn-situasjon (så lenge sorteringen er lik). De som deretter vil ha det „vanlig“ igjen, kan rette det med sin egen monobook.css. I og med at vi uthever scanwiki-språkene, er det jo rimelig at samme forslag legges frem på nn:, da: og sv:? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 27. jan 2008 kl. 14:22 (CET) edit H 27. jan 2008 kl. 14:27 (CET)

Jeg tillot meg å flytte lenkene opp. Slik det ser ut nå, med nn, da og sv i fet skrift øverst, synes jeg godt vi kunne gjøre det. Jeg tror det er best å holde oss til skandinavisk, så vi unngår diskusjoner om hvilke andre språk som skal med. Begrunnelsen for å ta med nynorsk, dansk og svensk må være at det er normalspråk som er gjensidig forståelige med norsk (b/r) og hører til vårt eget språkområde. Kph 27. jan 2008 kl. 14:28 (CET)

Vær oppmerksom på at neste bot som er innom USA-artikkelen vil sette lenkene tilbake der de var. USA ble valgt som eksempel fordi den har MANGE iw-lenker. Også iw'er til nn, da og sv fra andre artikler er nå uthevet. ZorroIII 27. jan 2008 kl. 14:43 (CET)

Flott ting. Jeg mener dog at vi bør utheve engelsk siden det i 95 % av tilfellene er her man finner mest stoff om området (mitt førstevalg når jeg skal sjekke). Evt. også tysk siden dette har vært sett på den wikien med best kvaliteter(?). nsaa 27. jan 2008 kl. 15:04 (CET)

Det er bare å endre i Mediawiki:Monobook.css, men ikke uthev alt for mange, da forsvinner vitsen. ZorroIII 27. jan 2008 kl. 18:23 (CET)

Konklusjon?

Nå er avstemningens stilling 7 20. Selvfølgelig skal avstemningen vare til 1. februar, men det ser altså ut til at flertallet ønsker å beholde den nøytrale, alfabetiserte sortering vi i dag har? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 27. jan 2008 kl. 22:08 (CET)

Nå er det sånn at vi ikke starter avstemninger før diskusjonen er avsluttet og man er enig om å ha en avstemning. Denne avstemningen var helt prematur, forutsetningene har stadig endret seg underveis, og jeg har ikke deltatt i den.

Det er bedre å starte forfra på bunnen av tinget, gjøre ferdig diskusjonen og lage noen gjennomtenkte forslag til hvordan vi kan ha det, og deretter evt. ha en avstemning.

Selv synes jeg det ser bra ut med nn, da og sv i fet skrift øverst, foran afrikaans, alemannisch, aragonés, angelsaksisk, astarianu osv. Vi har en lang tradisjon for samarbeid mellom disse 4 utgavene. Kph 27. jan 2008 kl. 22:15 (CET)

Enig, arranger en ny avstemming hvor vi stemmer for å ha nn, sv og da øverst, og ikke alle de nevnt i avstemmingen ovenfor. --EivindJ 27. jan 2008 kl. 22:19 (CET)

Jeg er for så vidt enig, og var først skeptisk til å ha en avstemning i det hele tatt. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 27. jan 2008 kl. 22:23 (CET)

Jeg er motstander av at vi skal fremheve specielle utgaver av Wikipedia med henblik på sprog. Dog vil jeg vente på en avstemming. Kjetil2006 27. jan 2008 kl. 22:29 (CET)

Jeg synes de nevnte språkene godt kan stå i uthevet skrift, men da bør engelsk også utheves! Men jeg synes at det bør være én standard sortering for språk på alle wikipedia-sider. Altså alfabetisk etter det latinske alfabetet. Jeg blir alltid like forvirret når jeg er inne på en nynorsk artikkel og prøver å se om den finnes på bokmål. Særlig hvis dette er artikkel med mange iw-lenker, og jeg skroller først ned for å finne norsk (bokmål) blant språkene sortert på n, og må skrolle opp igjen. Hvis vi innfører dette vil danskene og svenskene bli like forvirret når de går inn på bokmålsartikler. Likeledes engelskmenn med norskkunnskaper (eller omvendt), og alle andre som bruker iw-lenkene aktivt til oversettelsesarbeid, kryssreferanser, etc. Kjidel 28. jan 2008 kl. 21:51 (CET)

Et litt mer billedskjønt Wikipedia...

(Denne tråden arkiveres eller slettes ved første anledning.) Nok en etterfølger er på plass... Chickipedia --Löschung 24. jan 2008 kl. 14:33 (CET)

Fint bilde av Angelina...--Odd Eivind 24. jan 2008 kl. 14:42 (CET)

Bortsett fra de pene bildene har de også satt opp Mediawikien sin litt kult. Prøv å rediger på en av damene, feks http://www.chickipedia.com/index.php/Special:EditData/Addarticle/Dayna_Devon. ZorroIII 24. jan 2008 kl. 15:18 (CET)

Det var jo litt fancy. :) --Löschung 24. jan 2008 kl. 15:46 (CET)

Greia heter Semantic MediaWiki. Noe for WP? ZorroIII 25. jan 2008 kl. 13:50 (CET)

Litt utenom: Bruker:Orjanlothe legger for tiden stor innsats i å få lagt inn bilder til allerede herværende artikler. Det innebærer at også denne trauste lefsa blir forskjønnet. Bra jobba så langt - håper at det fortsetter.--Bjørn som tegner 24. jan 2008 kl. 21:06 (CET)

«Can't contact the database server: All servers busy» Awww! -- SLB (diskusjon) 24. jan 2008 kl. 23:03 (CET)

Jeg tror dette er en type crowdsourcing som fungerer fordi det engasjerer tilstrekkelig mange og fordi det gir en kapital i en subgruppe å kunne vise til arbeider på et slikt nettsted. — Jeblad 25. jan 2008 kl. 03:47 (CET)

Plutselig fikk jeg en intenst lyst til å forlate den gamle trauste bokmål/riksmåls wikipediaen........ Reinhard Heydt 25. jan 2008 kl. 10:58 (CET)

Du har ikke pene nok ben, så hold deg her du! — Jeblad 25. jan 2008 kl. 12:06 (CET)

Noen som kan fikse/lage logo for teningkast ?

(Denne tråden arkiveres eller slettes ved første anledning.) Jeg tenker på de terningkastene som brukes i filmanmeldelser.--Ezzex 25. jan 2008 kl. 20:27 (CET)

Kan du ikke benytte noen av de du finner lengst nede på denne listen da?

[6] Hogne (nn) 25. jan 2008 kl. 20:34 (CET)

takker for tipset--Ezzex 25. jan 2008 kl. 21:00 (CET)

Alternativt kan du bruke stjerner, {{Rangering-6}}. ZorroIII 25. jan 2008 kl. 20:58 (CET)

Vi har visst gjort det samme ... {{Rating-6}} (og {{Rating-5}}, {{Rating-10}}). Det er alltid fordel å opprette iw-lenker slik at vi unngår dobbeltarbeid.

{{Rating-6|1}} gir , {{Rating-6|2}} gir , {{Rating-6|4.3}} gir , {{Rating-6|6}} gir

{{Rating-5|4.3}} gir

{{Rating-10|4.3}} gir Mal:Rating-10 nsaa 26. jan 2008 kl. 00:06 (CET)

Her har du dem. Det finnes alternativer der de er snudd. Ellers så er stjernene fine de også, men det kommer kanskje litt an på sammenhengen når de brukes? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 25. jan 2008 kl. 21:03 (CET)

Jeg lagde noen terninger i gamle dager

Vennlig hilsen --Jarvin 25. jan 2008 kl. 21:16 (CET)

Husk på at vi ikke gir subjektive bedømmelser, heller ikke ved å gi filmer terningkast. Subjektive bedømminger av denne typen er point of view. Vi kan referere hva andre aviser mener, men da må vi sannsynliggjøre hva som er et representativt utvalg, ikke hva anmeldelser skribenter mener er «riktig» å viderebringe. I en annen sammenheng ble det påvist at når anmeldelser ble sitert så var det en tendens til at de ble polarisert på bakgrunn av hva skribenten mente. Det gjør at jeg tror vi skal være litt varsomme med å bruke slikt, og om vi bruker det så bør det diskuteres hvordan vi skal bruke de. Vi kan for eksempel si at vi referer anmeldelser i bestemte aviser hvis de finnes. Vi kan også si at vi referer de to beste og de to verste anmeldelsene. Vi bør imidlertid ikke la det stå åpent at en enkelt vilkårlig anmeldelse blir stående alene. — Jeblad 25. jan 2008 kl. 23:52 (CET)

Det er kun basert på filmanmeldelser i større aviser osv.--Ezzex 29. jan 2008 kl. 00:44 (CET)

Nyregistrerte brukere kan ikke lenger flytte sider

Slik har det vært på en.wiki og fr.wiki lenge, og nå er det standard på alle Wikimedia-wikiene. Se bugzilla:12071. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 24. jan 2008 kl. 19:41 (CET)

Det foregår også diskusjon om å gjøre tilsvarende med opplasting (unntatt Commons). — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 24. jan 2008 kl. 20:33 (CET)