Ernst Ingmar Bergman (født 14. juli 1918 i Uppsala, død 30. juli 2007Fårö) var en svensk teater- og filmregissør. Han regnes som en av de viktigste filmskaperne i annen halvdel av det tyvende århundre.

Ingmar Bergman
FødtErnst Ingmar Bergman
14. juli 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Uppsala domkyrkoförsamling[4]
Død30. juli 2007[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Fårö församling[4]
BeskjeftigelseFilmregissør, sceneinstruktør, manusforfatter, dramatiker, skuespiller, filmprodusent, selvbiograf, filmskaper, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedStockholms universitet (1937–) (studieretning: kunst, litteraturvitenskap)
Palmgrenska samskolan
EktefelleElse Fisher (19431945)[5]
Ellen Bergman (19451950)[5]
Gun Bergman (19511959)[5]
Käbi Laretei (19591969)[6][5]
Ingrid von Rosen (19711995)[6][5]
Partner(e)Harriet Andersson
Liv Ullmann
FarErik Bergman
MorKarin Bergman
SøskenMargareta Bergman[6]
Dag Bergman
Barn
8 oppføringer
Lena Bergman
Eva Bergman[7]
Jan Bergman[7]
Anna Bergman[7]
Mats Bergman[7]
Maria von Rosen[7]
Daniel Bergman[7]
Linn Ullmann[6][7]
NasjonalitetSverige[8][6][9]
GravlagtFårö begravningsplats
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
16 oppføringer
Gullbjørnen (1958)
Erasmusprisen (1965)
Irving G. Thalberg Memorial Award (1970)
Goetheprisen (1976)
César-prisen (1984) (for: Fanny og Alexander)
BAFTA Academy Fellowship Award (1988)
Den europeiske filmprisen for livslang innsats (1988)[10]
Praemium Imperiale (1991)[11]
FIPRESCI
Sonningprisen
Gullpalmen (1997)
Hans Majestät Konungens medalj i guld av 12:e storleken i Serafimerordens band (1998)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Guldbaggen for beste regi (1964) (for: Tystnaden)[12]
Guldbaggen for beste manuskript (1992) (for: Den goda viljan)[13]
Guldbaggen for beste regi (1983) (for: Fanny og Alexander)[14]
Signatur
Ingmar Bergmans signatur

Biografi rediger

Hans mor, Karin Bergman (født Åkerblom), var sykepleier og kom fra en ansett overklassefamilie, mens hans far, Erik Bergman, var vikarprest, og hadde en betydelig enklere bakgrunn. Han begynte som adjunkt og sykehusprest i 1918 og ble i 1934 sogneprest i Hedvig Eleonora sogn på Östermalm i Stockholm. Bergman var det midterste av tre barn, han hadde en fire år eldre bror og en fire år yngre søster.

Flere av Bergmans verk omhandler hans egen oppvekst og det tidvis vanskelige forholdet mellom foreldrene. I mai 2011 ble det ut fra en DNA-analyse påstått at Ingmar ikke var biologisk sønn av Karin Bergman,[15] noe som skulle sette oppvekstskildringene i nytt lys. Dette er blitt imøtegått av slektforskere [16] liksom av nye DNA-analyser [17]

Ingmar Bergman vokste opp i et miljø med religiøse bilder og tanker. Frem til annen verdenskrigs slutt og oppdagelsen av Holocaust var Bergman påvirket av familiens politiske innstilling, nazistsympatisør – i likhet med flere av kollegene i teatermiljøet på den tiden.[18]

Arbeide og medarbeidere rediger

 
Ingrid Thulin og Bergman under innspillingen av Tystnaden.
 
Ingmar Bergman og Victor Sjöström i 1957 under en innspillingspause av Smultronstället.

Ingmar Bergman begynte sin teaterbane i 1937 som leder av Mäster Olofsgårdens teatervirksomhet i Gamla stan i Stockholm, men ble i 1940 regiassistent ved Operaen. Samme år ble han tilknyttet Svensk Filmindustri, først som manusforfatter, blant annet til filmen Hets (1944), som han også var regiassistent for. Snart virket han også som regissør. Fra denne tiden kom filmer som Kris og Det regnar på vår kärlek. Etter noen år som regissør i Helsingborg, Göteborg og Malmö ble Bergman stadig mer innstilt på å jobbe med film.

Bergman samlet et eget skuespillerlag som ofte medvirket i hans filmer. Noen av disse er Max von Sydow, Bibi Andersson, Harriet Andersson, Gunnar Björnstrand, Erland Josephson og Ingrid Thulin. Liv Ullmann ble med på laget sist av alle, men arbeidet lenge og nært med Bergman.

Bergman begynte allerede i 1953 å arbeide sammen med filmfotografen Sven Nykvist med filmen Gycklarnas afton, men først 1960 i filmen Jungfrukällan erstattet Nykvist helt Bergmans hovedfotograf fram til da Gunnar Fischer. Samarbeidet med Nykvist varte svært lenge, og de fikk et nært forhold. Forståelsen mellom dem var så god at de ofte trengte liten felles forberedelsestid før filminnspillingene.

Bergman foretrakk intuisjonen framfor intellektet i sitt regiarbeide og var aldri aggressiv i sin håndtering av skuespillerne. Han skal ha sagt at han tok et stort ansvar som regissør og måtte støtte sine skuespillere. Han beholdt likevel en distanse og kritikk til sitt arbeide under prosessen, og sa at man må holde seg nøytral og profesjonell når man bedømmer en dags filming.

Bergman hadde aldri problemer med finansieringen av sine filmer; han sa at han verken brydde seg om popularitet eller store filmbudsjetter. Hans filmer klarte seg ofte på små budsjetter.

 
Sven Nykvist og Bergman under innspillingen av Såsom i en spegel

Bergman brukte egne filmmanuskripter for de fleste av filmene han regisserte; ofte tok det måneder eller år fra idé til han begynte å skrive. Noen av hans tidigere filmer var basert på teaterstykker eller andre tekster, fordi det var enklest å gjøre det slik. I løpet av sin karriere lot han manuskriptene bli stadig friere; fra til å begynne med å ha vært konstruert ned til minste detalj lot Bergman ofte skuespillerne improvisere dialogen i sine senere filmer.

Persona er blant Bergmans mest kjente filmer, og kjennetegnes av at den er både eksistensiell og avantgardistisk. Den og Viskningar och rop anså Bergman selv for å være sine beste filmer, da de til det ytterste tøyer filmkunstens grenser. Viskningar och rop er for øvrig unik i sin kromatistiske komposisjon; farge og musikk samspiller her uovertruffent.

Nära livet regnes som Bergmans beste film. Handlingen foregår på en fødeavdeling på et stort sykehus. Selv uttalte han: «Jag mådde illa och tvangs relatera till egna erfarenheter som evigt handfallen, evigt eskaperande pappa[19] Da Nära livet gikk på kino i Bergen i 1958, var ble det ikke kjørte en eneste visning uten at en eller flere av publikum besvimte. Da åtte personer svimte av på én og samme visning, ble filmen tatt av plakaten, på tross av gode anmeldelser.[20]

Parallelt med filmarbeidet jobbet Bergman også innen teateret. I noen år på 1960-tallet var han også sjef for Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm. Det var for øvrig der han under en teaterøvelse i 1976 ble pågrepet av politiet, mistenkt for skattesvindel. Hendelsen vakte en enorm oppmerksomhet, også internasjonalt. Bergman ble frifunnet i domstolen, men valgte frivillig å setta seg selv i eksil i München i Tyskland, der han bodde frem til 1982, da han sammen med kona Ingrid vendte tilbake til Sverige etter seks år. I daværende Vest-Tyskland laget han filmer som Ormens ägg (1977), det lovpriste kammerspillet Höstsonaten (1978) og Ur marionetternas liv (1980).

I München arbeidet Bergman på Residenztheater, blant annet med en oppsetning av Strindbergs Drömspel.[21]

Ekteskap og barn rediger

Ingmar Bergman var gift fem ganger.

Bergman levde sammen med skuespilleren Liv Ullmann i perioden 1965-1970; sammen fikk de datteren Linn Ullmann.

Forhold rediger

Foruten forholdet til Liv Ullmann, hadde Bergman forhold over lengre tid med skuespillerne Harriet Andersson (1952–55) og Bibi Andersson (1955–59). Han falt endelig til ro med sin tidligere elsker Ingrid von Rosen og giftet seg i 1971. Hun døde av magekreft i 1995.

Den indiske regissøren Dheeraj Akolkar laget dokumentarfilmen Liv & Ingmar om Liv Ullmann og Ingmar Bergmans femårige forhold.

Død rediger

Bergman døde i hjemmet sitt på Fårö, 30. juli 2007, 89 år gammel. Han døde samme dag som den italienske filmskaperen Michelangelo Antonioni, som sammen med Bergman regnes som en av Europas største filmskapere noensinne.

Karriere rediger

Bergman studerte på Stockholms högskola 1937-40 og interesserte seg for teater, senere film. Bergmans filmer handler oftest om eksistensielle spørsmål, dødelighet og tro.

Bergman skrev som regel manuskriptene selv. I perioden 1960–84 var Sven Nykvist hans faste sjeffotograf.

Verk rediger

Filmer rediger

Originaltittel År Norsk tittel År Merknader
Hets 1944 Torment 1945 Manus
Regi: Alf Sjöberg
Kris 1946 Kris 1947
Det regnar på vår kärlek 1946 Ungt blod 1947
Skepp till India land 1947 Skip til Indialand 1950
Kvinna utan ansikte 1947 Kvinnen uten ansikt 1948 Manus, med Gustaf Molander
Regi: Molander
Musik i mörker 1948 Musikk i mørket 1948
Hamnstad 1948 Havnebyen 1949
Eva 1948 Eva 1949 Manus, med Gustaf Molander
Regi: Molander
Fängelse 1949 Livets fengsel 1949
Törst 1949 Tørst 1950
Till glädje 1950 Til glede 1950
Sånt händer inte här 1950 Sånt hender ikke her 1951
Medan staden sover 1950 Synopsis
Sommarlek 1951 Sommerlek
Frånskild 1951 Fraskilt 1952
Kvinnors väntan 1952 Kvinners venten 1953
Sommaren med Monika 1953 Sommeren med Monika 1953
Gycklarnas afton 1953 Gjøglernes aften 1953
En lektion i kärlek 1954 En lektion i kärlek 1954
Kvinnodröm 1955 Kvinnedrøm 1955
Sommarnattens leende 1955 Sommernattens smil 1956
Sista paret ut 1956 Siste par ut 1957
Det sjunde inseglet 1957 Det syvende segl 1958
Nattens ljus 1957 Nattens lys 1958 Ukreditert manusbidrag
Manus og regi: Lars-Eric Kjellgren
Smultronstället 1957 Jordbærstedet 1958
Nära livet 1958 Nära livet 1958
Ansiktet 1958 Ansiktet 1959
Jungfrukällan 1960 Jomfrukilden 1960 Oscar-pris 1961 for beste fremmedspråklige film
Djävulens öga 1960 Djevelens øye 1961
Såsom i en spegel 1961 Som i et speil 1962 Oscar 1962 for beste fremmedspråklige film
Lustgården 1961 Lustgården 1962 Manus, med Erland Josephson
(begge under psevdonymet «Buntel Eriksson»)
Regi: Alf Kjellin
Nattvardsgästerna 1962 Nattverdgjestene 1963
Tystnaden 1963 Tystnaden 1963
För att inte tala om alla dessa kvinnor 1964 För att inte tala om alla dessa kvinnor 1964
Persona 1966 Persona 1966
Riten 1968 ' 1968
Vargtimmen 1968 Vargtimmen 1968
Skammen 1968 Skammen 1968
En passion 1969 En pasjon 1970
Beröringen 1971 The Touch 1971
Viskningar och rop 1972 Hviskninger og rop 1973 Sven Nykvist fikk Oscar for beste fotografi
Scener ur ett äktenskap 1973 Scener fra et ekteskap 1981 Også som TV-serie
Ansikte mot ansikte 1976 Ansikt mot ansikt
The Serpent's Egg 1977 Ormens egg 1978
Höstsonaten 1978 Høstsonate 1978
Aus dem Leben der Marionetten 1980 Fra marionettens liv 1981
Fanny och Alexander 1982 Fanny og Alexander 1982 Oscar i 4 kategorier
Karins ansikte 1984 Kortfilm
Dokument Fanny och Alexander 1986 Dokumentar
Den goda viljan 1991 Den gode viljen 1992 Manus
Regi: Bille August
Også som TV-serie
Söndagsbarn 1992 Søndagsbarn 1992 Manus
Regi: Daniel Bergman
Trolösa 2000 Troløs 2000 Manus
Regi: Liv Ullmann

Filmer for TV rediger

År Originaltittel Norsk tittel År Merknader
1975 Trollflöjten Tryllefløyten 1976
1984 Efter repetitionen
1992 Markisinnan de Sade
1993 Backanterna
1995 Sista skriket
1996 Enskilda samtal Fortrolige samtaler 1997 Manus
Regi: Liv Ullmann
Også som kinofilm
1997 Larmar och gör sig till I klovnens nærvær
2003 Saraband Sarabande 2003

Bøker rediger

År Originaltittel Norsk tittel År Merknader
1987 Laterna magica Laterna magica 1987 Selvbiografi
Oversatt av Siri Ness
1990 Bilder Bilder 1991 Om egne filmer
Oversatt av Axel Amlie
2004 Tre dagböcker Tre dagbøker 2007 Med Ingrid og Maria von Rosen

Priser (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Sveriges dödbok 1830-2020, oppført som Bergman, Ernst Ingmar, besøkt 26. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e The Peerage person ID p21923.htm#i219225, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118509519, besøkt 27. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 4. mai 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 37732, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 5. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Guldbaggen.se, «Bästa regi 1964: Ingmar Bergman / för Tystnaden», besøkt 30. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Guldbaggen.se, «Bästa manus 1992: Ingmar Bergman / för Den goda viljan», besøkt 30. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Guldbaggen.se, «Bästa regi 1983: Ingmar Bergman / för Fanny och Alexander», besøkt 31. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Eva Hernbäck, «Ingmar Bergman var inte biologisk son till Karin Bergman», DN.se (Dagens Nyheter AB 25.5.2011, besøkt 26.5.2011)
  16. ^ «Nya turer i mysteriet kring Bergman» DN.se 4.6.2011, besøkt 21.1.2013.
  17. ^ «Bergmans dna tillhörde labbtekniker» Arkivert 20. april 2013 hos Wayback Machine. Ny teknik 19.10.2011, besøkt 21.1.2013.
  18. ^ Ingmar Bergman, Laterna magica (Norstedt, Stockholm 1987)
  19. ^ Nära livet, Cinemateket
  20. ^ Kjetil Kopren Ullebø: «Besvimte av Bergman», Bergens Tidende 19. februar 2011
  21. ^ «Bergman lights up the Munich stage» New York Times 5. juni 1977

Eksterne lenker rediger