Max von Sydow
Max von Sydow (født Carl Adolf von Sydow; født 10. april 1929 i Lund i Sverige, død 8. mars 2020[12] i Provence[13]) var en svensk-fransk skuespiller og regissør. Han ble i 2002 fransk statsborger.[14]
Max von Sydow | |||
---|---|---|---|
Født | Carl Adolf von Sydow 10. apr. 1929[1][2][3][4] ![]() Lund[5] ![]() | ||
Død | 8. mars 2020[6][7][8][4]![]() Seillans, Frankrike[5] ![]() | ||
Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
Utdannet ved | Katedralskolan (–1947), Dramatens elevskola (–1951)![]() |
||
Ektefelle | Catherine Brelet (1997–2020)[9]![]() |
||
Far | Carl Wilhelm von Sydow![]() |
||
Mor | Maria Margareta, Friherrinna Rappe[10]![]() |
||
Barn | Cedric Brelet von Sydow![]() |
||
Nasjonalitet | Sverige (1929–2002), Frankrike (2002–2020)![]() |
||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (2012), Donostia-prisen (2006), Litteris et Artibus (1978), Svenska Akademiens teaterpris (1968), Den europeiske filmprisen for beste skuespiller (1988)[11], Sitges Grand Honorary Award (2016)
![]() |
||
Aktive år | 1948–2018 | ||
IMDb | IMDb | ||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Max von Sydow var sønn av professor Carl Wilhelm von Sydow og friherrinnen Greta Rappe.
Etter artium (1947) gikk von Sydow på Dramatens elevskola (sammen med blant andre Jan-Olof Strandberg, Allan Edwall, Margaretha Krook, Ingrid Thulin, Yvonne Lombard og Jan Malmsjö) 1948–1951.
KarriereRediger
Han ble så ansatt ved byteateret i Norrköping-Linköping 1951–1953. von Sydow er spesielt kjent for sitt samarbeid med den svenske filmskaperen Ingmar Bergman. På slutten av 1950-tallet dro han stor nytte av Bergmans dramatiske evner,[trenger referanse] for eksempel i teateroppsetninger som Peer Gynt, Misantropen, Värmlänningarna, Sagan og Faust. De to sistnevnte gjestspilte med stor suksess i Paris og London.[trenger referanse] I 1958 ble han tildelt utmerkelsen Thaliapriset. I årene 1960–1972 var han igjen ved Dramaten og kom igjen tilbake dit en periode i årene 1988–1994.
I de filmene som fulgte ble han Bergmans særlige tolker av eksistensiell kamp og grubling,[trenger referanse] som i Vargtimmen, Nattvardsgästerna, Jungfrukällan, Såsom i en spegel, Skammen, En passion, Nära livet, Ansiktet og Beröringen. Rollen som korsfareren som spiller sjakk med døden i Det sjunde inseglet vakte internasjonal oppmerksomhet.[trenger referanse]
Han er kjent fra en rekke amerikanske filmer, blant annet Exorcisten (1973), superskurken Ernst Stavro Blofeld i James Bond-filmen Aldri si aldri (1983), Hannah og hennes søstre (1985), Judge Dredd (1995), Minority Report (2002) og Robin Hood (2010) og i nordisk sammenheng fra filmer som Utvandrerne, Nybyggerne, Pelle Erobreren og Hamsun, den svenske tv-serien Utvandrerne og Game of Thrones.
Han fremstilte Jesus i filmen The Greatest Story Ever Told, og dessuten Satan i filmen Needful Things, og er dermed den eneste skuespiller som har fremstilt begge disse skikkelsene på film.[trenger referanse]
EkteskapRediger
Han var 1951–1979 gift med Christina «Kerstin» Olin (1926–1998) og var fra 1997 og til sin død gift med den franske dokumentarfilmmakeren Catherine Brelet.[12]
Filmografi (utvalg)Rediger
- 1951 – Frøken Julie, stallgutt
- 1957 – Det syvende segl, Antonius Block, ridder
- 1965 – Mannen fra Nasaret, Jesus
- 1966 – Hawaii, Reverend Abner Hale
- 1971 – Utvandrerne, Karl-Oskar
- 1971 – Eplekrigen, Roy Lindberg
- 1972 – Nybyggerne, Karl-Oskar
- 1973 – Exorcisten, Pater Lancaster Merrin
- 1976 – Makten og dens pris
- 1978 – Brass Target – Jakten på nazigullet, Shelley/Webber
- 1980 – Lyn Gordon, keiser Ming
- 1983 – Aldri si aldri, Ernst Stavro Blofeld
- 1985 – Hannah og hennes søstre, Frederick
- 1987 – Pelle Erobreren, Lasse Karlsson
- 1991 – Europa, forteller (stemme)
- 1992 – Sterk berøring, komponist Henry Kesdi
- 1993 – Noe for enhver, Leland Gaunt
- 1995 – Judge Dredd, Chief Justice Fargo
- 1995 – Citizen X, Dr. Alexandr Bukhanovsky
- 1996 – Hamsun
- 2002 – Minority Report, Director Lamar Burgess
- 2005 – Heidi, Uncle Alp
- 2009 – Solomon Kane, Josiah Kane
- 2010 – Shutter Island, Dr. Naehring
- 2010 – Robin Hood, Sir Walter Loxley
- 2011 – Ekstremt høyt & utrolig nært, leieboeren
- 2015 – Star Wars: The Force Awakens
- 2018 – Kursk som som admiral Vitalij Petrenko
Priser (utvalg)Rediger
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Max-von-Sydow, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015615, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79226, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b fichier des personnes décédées[Hentet fra Wikidata]
- ^ ABC (spansk avis), www.abc.es, besøkt 9. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Paris Match, «Max von Sydow est mort»[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Guardian, «Max von Sydow, star of The Exorcist and The Seventh Seal, dies aged 90»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 5. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Shoard, Catherine (9. mars 2020). «Max von Sydow, star of The Exorcist and The Seventh Seal, dies aged 90». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mars 2020.
- ^ Rasmus Karlsson, Mica Söderlund, Rosanna Berg. «Max von Sydow är död – blev 90 år gammal». Aftonbladet (svensk). Besøkt 9. mars 2020.
- ^ «Han bryter med Sverige». Aftonbladet (svensk). Besøkt 10. april 2019.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Max von Sydow på Internet Movie Database
- (sv) Max von Sydow i Svensk Filmdatabas
- (da) Max von Sydow på Filmdatabasen
- (da) Max von Sydow på danskefilm.dk
- (da) Max von Sydow på danskfilmogtv.dk
- (da) Max von Sydow på Scope
- (fr) Max von Sydow på Allociné
- (en) Max von Sydow på AllMovie
- (en) Max von Sydow hos Turner Classic Movies
- (en) Max von Sydow hos The Movie Database