Max von Sydow

Max von Sydow
Max von Sydow Cannes 2016.jpg
Født10. april 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LundRediger på Wikidata
Død8. mars 2020[5][6][7]Rediger på Wikidata (90 år)
Provence[8]Rediger på Wikidata
Ektefelle Catherine Brelet (19972020), Christina Olin (19511979)Rediger på Wikidata
Far Carl Wilhelm von SydowRediger på Wikidata
Barn Cedric Brelet von SydowRediger på Wikidata
Utdannet ved KatedralskolanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fjernsynsskuespiller, filmregissør, regissør, teaterskuespiller, filmskuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sverige (19292002), Frankrike (2002–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen (2012), Donostia-prisen (2006), Litteris et Artibus (1978), Svenska Akademiens teaterpris (1968), European Film Award for Best Actor (1988)[9]Rediger på Wikidata
Aktive år19572018
IMDbIMDb

Max von Sydow (født Carl Adolf von Sydow; født 10. april 1929 i Lund i Sverige, død 8. mars 2020[10] i Provence[11]) var en svensk-fransk skuespiller og regissør. Han ble i 2002 fransk statsborger.[12]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Max von Sydow var sønn av professor Carl Wilhelm von Sydow og friherrinnen Greta Rappe.

Etter artium (1947) gikk von Sydow på Dramatens elevskola (sammen med blant andre Jan-Olof Strandberg, Allan Edwall, Margaretha Krook, Ingrid Thulin, Yvonne Lombard og Jan Malmsjö) 1948–1951.

KarriereRediger

Han ble så ansatt ved byteateret i Norrköping-Linköping 1951–1953. von Sydow er spesielt kjent for sitt samarbeid med den svenske filmskaperen Ingmar Bergman. På slutten av1950-talet dro han stor nytte av Bergmans dramatiske evner,[trenger referanse] for eksempel i teateroppsetninger som Peer Gynt, Misantropen, Värmlänningarna, Sagan og Faust. De to sistnevnte gjestspilte med stor suksess i Paris og London.[trenger referanse] I 1958 ble han tildelt utmerkelsen Thaliapriset. I årene 1960–1972 var han igjen ved Dramaten og kom igjen tilbake dit en periode i årene 1988–1994.

I de filmene som fulgte ble han Bergmans særlige tolker av eksistensiell kamp og grubling,[trenger referanse] som i Vargtimmen, Nattvardsgästerna, Jungfrukällan, Såsom i en spegel, Skammen, En passion, Nära livet, Ansiktet og Beröringen. Rollen som korsfareren som spiller sjakk med døden i Det sjunde inseglet vakte internasjonal oppmerksomhet.[trenger referanse]

Han er kjent fra en rekke amerikanske filmer, blant annet Exorcisten (1973), superskurken Ernst Stavro Blofeld i James Bond-filmen Aldri si aldri (1983), Hannah og hennes søstre (1985), Judge Dredd (1995), Minority Report (2002) og Robin Hood (2010) og i nordisk sammenheng fra filmer som Utvandrerne, Nybyggerne, Pelle Erobreren og Hamsun, og den svenske tv-serien Utvandrerne.

Han fremstilte Jesus i filmen The Greatest Story Ever Told, og dessuten Satan i filmen Needful Things, og er dermed den eneste skuespiller som har fremstilt begge disse skikkelsene på film.[trenger referanse]

EkteskapRediger

Han var 1951–1979 gift med Christina «Kerstin» Olin (1926–1998) og var fra 1997 og til sin død med den franske dokumentarfilmmakeren Catherine Brelet.[10]

Filmografi (utvalg)Rediger

Priser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger