Sånt hender ikke her

Sånt hender ikke her (svensk tittel: Sånt händer inte här) er en svensk dramafilm fra 1950 regissert av Ingmar Bergman. I hovedrollene ser vi Signe Hasso, Alf Kjellin og Ulf Palme.

Sånt hender ikke her
orig. Sånt händer inte här
Sånt hender ikke her
Nordmannen Waldemar Brøgger skrev romanen som filmen bygger på
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1950
Prod.landSverige
Lengde84 min.
SpråkSvensk
Bak kamera
RegissørIngmar Bergman
ProdusentHelge Hagerman
(produksjonsleder)
ManusforfatterHerbert Grevenius
Basert påWaldemar Brøggers roman Inom 12 timmar 11.20-23.20
MusikkErik Nordgren

Herbert Stèen
(eksportversjonen)
SjeffotografGunnar Fischer
KlippLennart Wallén
Foran kamera
MedvirkendeSigne Hasso
Alf Kjellin
Ulf Palme
Prod.selskapAB Svensk Filmindustri
Eksterne lenker

Det litterære forelegget var den norske forfatteren Waldemar Brøggers roman Inom 12 timmar 11.20-23.20, som aldri hadde blitt utgitt i Norge, kun i Sverige. Boken ble omarbeidet til filmmanus av Herbert Grevenius.

Filmen ble spilt inn mellom 6. juli og 19. august. Innendørsscenene ble spilt inn i Filmstaden i Råsunda og den nå revne kinoen Lejonungen på Södermalm og utendørsscenene på andre steder i Stockholm.

Filmen hadde premiere på kinoen Röda Kvarn i Stockholm 23. oktober 1950. Den ble utgitt i England i årsskiftet 1952-1953 under tittelen High Tension og i Vest-Tyskland i 1959 med tittelen Menschenjagd.

Bakgrunn og ettertidRediger

Med den forestående svenske filmkrisen i tanken besluttet produksjonsselskapet Svensk Filmindustri å lage en internasjonalt kommersiell film. Valget av skuespillere ble også gjort med hensyn til dette. Hollywood-baserte Signe Hasso, som hadde suksess i utlandet, og den lovende unge skuespilleren Alf Kjellin ble signert til å spille hovedrollene. Kjellin hadde allerede innledet en karriere i USA. Hasso hadde ikke spilt i en svensk film på ti år.

Herbert Grevenius tok imot oppdraget om å adaptere Brøggers spionroman til film, Bergman skulle føre regien. Bergman, som var motvillig overfor prosjektet, antok at det ville hjelpe ham økonomisk.[1][2] Filmen ble en økonomisk fiasko.

Bergman sa i ettertid at han distanserte seg fra Sånt hender ikke her og var skamfull over den. Hans hovedinnvending var ikke det anti-kommunistiske budskapet i filmen, men den «lettsindige intrigen» i manuset med tanke på den virkelige skjebnen til eksilbaltere, som han kom i kontakt med under begynnelsen av innspillingen.[2] Bergman har sagt at han gjorde «feil film». Han har også forklart at filmen ble laget under pressede forhold, hvor dårlig privatøkonomi var årsaken til at han påtok seg prosjektet.

HandlingRediger

Atkä Natas, borger i den fiktive diktaturstaten Liquidatzia, søker etter sin hustru, rettskjemikeren Eva. Hun bor i Sverige, hvor hun utgjør en del av den lille, men aktive gruppen eksilanter. På en bryllupsfest blant disse blir Vera fortalt av politiførstebetjent Almkvist at en kvinnelig flyktning har begått selvmord som følge av de truslene som diktaturets agenter har utsatt henne for. Vera, som tidligere har vært sammen med Almkvist, betror ham sin uro.

Natas møter Vera på hennes hotellrom. Han er en mann som har vært beredt til å gå makthavernes ærend for å overleve. Natas har tjenestegjort som sjef for en konsentrasjonsleir og latt tusentalls av mennesker blir henrettet. Vera giftet seg med ham for å beskytte sine foreldre. Natas forteller iskaldt at han har angitt dem og at de har blitt deportert.

Natas vil også gi amerikanerne stjålne, hemmelige dokumenter i utbytte for politisk asyl. Dokumentene oppbevarer han i en koffert. Vera stikker ham en sprøyte med bedøvelsesmiddel i nakken hans om natten for å drepe ham, angivelig som hevn for hans forræderi mot hennes foreldre. En lege på hotellet konstaterer at han er død, muligens drept.

Legen tar feil. Liquidatzias agenter tar seg inn på hotellrummet och fører bort Natas, som egentlig bare er bedøvet. Når han kommer til seg igjen blir han under tortur tvunget til å erkjenne at han har mistet kofferten med dokumentene. Han blir beordret om å finne den og hjelpe til med å uskadeliggjøre Vera.

Almkvists følelser for Vera har våknet på ny. Han arresterer henne ikke for mord, men bringer henne med seg til sitt hjem i en forstad, hvor Natas plutselig viser seg. Han lykkes med list å ta fra politimannen så vel tjenestepistol som koffert. Agentene, som skygget Natas, trenger seg inn og mishandler Almkvist. De bortfører Vera i sin bil med kurs mot havnen, hvor en lastebåt skal bringe henne og ektemannen tilbake til Liquidatzia. Omtåket prøver Almkvist å kjøre til byen med bil

I et ubevoktet øyeblikk klarer Natas å komme seg ut fra agentenes bil med kofferten, men de er ham snart i hælene. Innestengt på Katarinahissens gangbro velger han heller å styrte i døden enn å bli tatt. Almkvist minnes navnet på en båt som agentene snakket om: MROFNIMOK GADFYN. Almkvist og kollegaene i politiet ankommer havnen og gjennomsøker lastebåten. Takket være en liten hund oppdager de Vera, som ligger gjemt i en livbåt. Hun blir satt fri.

RollelisteRediger

(I utvalg)

  • Signe Hasso - Vera Irmelin, rettskjemiker, flyktning
  • Alf Kjellin - Bjørn Palmqvist, kriminalførstebetjent
  • Ulf Palme - Atka Natas, agent
  • Gösta Cederlund - Provinsiallege
  • Yngve Nordwall - Lindell, detektiv
  • Hannu Kompus – Flyktingprest
  • Sylvia Tael – Vanja, flyktning
  • Els Vaarman – Flyktingkvinne, møtetaler
  • Edmar Kuus – Leino, alias Sander, angiver
  • Helene Kuus – Flykting, kvinne i bryllupet
  • Rudolf Lipp – «Skuggan»
  • Segol Mann – Agent for Liquidatzia
  • Willy Koblanck – Agent for Liquidatzia
  • Gregor Dahlman – Agent for Liquidatzia
  • Gösta Holmström – Agent for Liquidatzia
  • Ivan Bousé – Agent for Liquidatzia
  • Stig Olin – Ung mann i forstaden

ReferanserRediger

  1. ^ High Tension i Stiftelsen Ingmar Bergman
  2. ^ a b Ingmar Bergman: Bilder, Kiepenheuer und Witsch, Köln 1991, ISBN 3-462-02133-8, S. 252–254

KilderRediger