Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-30

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Noe statistikk for de siste månedene

Måned	Total	Artikler	Redigeringer	Brukere
Tall for bokmål og riksmål
Mai	264 021	110 738	2 316 490	45 837
Juni	276 228	114 504	2 458 489	48 863
Juli	285 588	118 016	2 572 499	50 731
Tall for nynorsk
Mai	57 132	22 123	339 427	2 426
Juni	59 624	23 100	365 243	2 557
Juli	61 329	24 075	383 523	2 639
Tall for samisk
Mai	3 839	1 888	19 911	211
Juni	4 208	2 140	21 926	220
Juli	4 329	2 229	23 243	224

På grunn av nedetid på maskinen som henter ut statistikken så blir det en forskyvning i hvor måneder starter og stopper. Skiftet er plassert på den syvende klokken ni hver måned. I mai og juni har bokmål ligget på noe over 3500 artikler hver måned, noe som må være ganske bra i måneder med såpass mye fridager og ferietid. En må huske på at deler av disse månedene hadde særdeles fint vær sørpå! I mai passerte samisk 2000 artikler og er nå oppe i 2229 artikler. Nynorsk er på vei mot 25K og når dette skrives har de 24 076 artikler. Vær klar over at tilvekst er mer enn bare antall nye artikler. Det er også en vedvarende aktivitet på eldre artikler, og ettersom totalantallet øker så blir det stadig fler artikler som brukerne skriver på. — Jeblad 7. jul 2007 kl. 22:59 (CEST)

At «dybden» (som angitt i listen over Wikipediaversjoner) øker synes jeg også er et bra tegn, selv om vi har noe igjen før vi når de «store og seriøse» som dewiki. En faktor som bidrar til økt «dybde» og bedre kvalitet, både direkte og indirekte er prosessen frem mot anbefalt/utmerket. Jeg ser ofte at ved gjennomgang av artikler til anbefalt/utmerket bringer det meg over til underliggende artikler, med små og større endringer der. Ulf Larsen 8. jul 2007 kl. 14:32 (CEST)

Det hadde nok vært lurere å måle tilvekst i antall millioner tegn (MB) på aktiviteten på Wikipedia. Da hadde vi fanget opp at antall artikler øker og at vi derfor sprer oss på stadig fler felt. — Jeblad 8. jul 2007 kl. 14:43 (CEST)

Et godt eksempel på en tidligere artikkel som er blitt betydelig utvidet er Henrik VIII av England som nå, i min mening, er blitt en bedre artikkel enn den tilsvarende på engelsk. Hadde denne blitt hakket opp i de enkelte faktorer hadde vi hatt minst 100 flere artikler - hvis antallet alene hadde vært det eneste gode. Det er forøvrig Cnyborg er som har kvalitetsforbedret denne. All ros til ham. Og alle andre som bidrar. --Finn Bjørklid 8. jul 2007 kl. 14:53 (CEST)

I det hele tatt har vi svært grove verktøy for å måle vår fremgang. Antall artikler er så grovt at jeg lenge har ment at vi bør fjerne det fra hovedsiden - å ha en artikkelteller der gir den informasjonen en vekt den ikke har. «Dybde» er noe bedre, men fremdeles meget grovt. Antall artikler i forhold til antall brukere av språket er noe vi gjerne kunne hatt en oversikt over, men det gir fremdeles ikke noen indikasjon om kvalitet. Vi har sikkert hundre artikler om Harry Potter og ennå ingen artikkel om f.eks Nederlands historie. Så jeg vil påstå at CapLex fremdeles er bedre enn oss (de er jevnere) og tror ikke vi slår de mht kvalitet/jevnhet før neste år - og Store norske leksikon tar det sikkert 3-4 år før vi passerer mht kvalitet/jevnhet. Ulf Larsen 8. jul 2007 kl. 20:11 (CEST)

Selvfølgelig er ikke stoffet jevnt. Dette er jo fordi alle skriver om det de liker/ er interessert i. SNL har en sentral redatør, vi kan vel ikke ha det samme, men i det minste en form for kordinator som kunne sett hvor behovet for forbedring lå. Mvh Snoddy 8. jul 2007 kl. 20:41 (CEST)

Det er klare grunner til at stoffet ikke er «jevnt», sammenlignet med CapLex og SNL, men det er uansett viktig at vi er oppmerksom på det og ikke henger oss unødig opp i tall som antall artikler. Et slikt tall sier ikke så mye om kvaliteten på leksikonet. Ulf Larsen 8. jul 2007 kl. 21:23 (CEST)

Tilveksten sier ganske mye om aktiviteten på Wikipedia. Kvaliteten på Wikipedia er mye vanskeligere å vurdere, og selv om vi normaliserer over antall bidragsytere eller antall aktive bidragsytere eller hva vi måtte finne på så er dette et svært vanskelig problem. Bare det å formulere hva som måles i en diger klump med fritekst er et kjempestort problem. — Jeblad 8. jul 2007 kl. 21:44 (CEST)

Det er om lag 350 artikler i kategorien Harry Potter og underkategorier. Jeg mener det er et kvalitetstegn for wikipedia som viser at vi tar på alvor et fenomen i dagens ungdomskultur, som forresten strekker seg til godt voksne også. (Jeg gleder meg til neste bok i serien, for eksempel). Det er neppe noe annet sted på norsk som har så omfattende kunnskap om dette som wikipedia, som i tillegg gir lenker til tilsvarende stoff på andre språk. Nå skal vi i tre uker ha Tour de France på TV hver dag, Caplex har 9 linjer, vi har artikler om hver etappe og tar mål av oss å ha artikler om alle syklistene også. Jeg mener at et nettleksikon av vår type må speile det som er aktuelt i tiden. Artikkeltelleren på forsiden er en fin indikator på veksten vår selv om den naturligvis ikke sier alt. Jeg synes at Johns meldinger om statistikk er interessante. Jeg hadde også likt godt å få noe statistikk på hvor mange oppslag det er i wikipedia. Vi ser at det er nesten 2,6 millioner redigeringer for juni, men hvor mange er det som er inne og leser noe uten å redigere. Det hadde vært interessant å vite noe om, er det mulig å få vite noe om det? --Harald Haugland 8. jul 2007 kl. 21:58 (CEST)

Takk til Jeblad som legger ut tall og data som forteller noe om utvikling og fremgang. Statistikk gir dessuten mulighet til tolkninger og å stille hypoteser. Min egen teori er at selve antallet artikler også er viktig i en oppbygningsfase - som norsk wikipedia er inne i nå. Det betyr noe for besøk og gjenbesøk at folk får tilslag - det gir grunnlag for etablering av vanemønstre - og for rekruttering av aktive, skrivende brukere. Og jo flere brukere, desto større kunnskapstilfang. Kvalitet bygges over tid. Kvaliteten kommer. Jeg synes ikke vi skal ha krampefokus på alt vi ennå ikke er, men glede oss over hva vi er i ferd med å bygge opp og få til. God sommer. Skriv mer! mvh 91 8. jul 2007 kl. 22:10 (CEST)

Statistikk er moro. Takk til Jeblad for å dele slikt med oss. Tron Øgrim pleide å glede seg over slikt som dette og rope gratulerer og beste hexer i store bokstaver til alle for wiki-milepæler her og der. Mye vil gjerne ha mer. Det er morsomt å sammenligne oss med andre nordiske wikier, helst på områder hvor vi leder eller går framover (vi har flere lange artikler, mener jeg å tro). Det er også interessant å se på områder hvor vi er sterke, slik Harald Haugland peker på, og det er like interessant å se på områder hvor vi er svake, jfr Ulf Larsen, og hvor vi kan sette inn et støt. La meg tippe, jeg tror ikke vi er spesielt dårlige på historie egentlig, selv om vi ikke har fått inn alle nasjoners historie (vi har Islands historie dog!), men jeg tror vi ikke er sterke på kjemi og medisin for å nevne to ting, skjønt kan vi kvantifisere slike antagelser? --Finn Bjørklid 9. jul 2007 kl. 01:16 (CEST)

Sammenligning størrelse

Språk	Brukere (mill.)	Art.	Brukere/art.	Art./(1000 brukere)
Engelsk	500	1 882 000	266	3,76
Esperanto	2	86 000	23	43,00
Tysk	120	610 000	196	5,08
Fransk	290	525 000	552	1,81
Polsk	46	402 000	114	8,74
Japansk	127	391 000	324	3,08
Nederlandsk	28	317 000	88	11,32
Norsk	4,5	119 000	38	26,44
Nynorsk	0,5	24 000	20	48
Italiensk	70	321 000	218	4,59
Portugisisk	209	272 000	768	1,3
Svensk	9	239 000	37	26,55
Finsk	6	122 000	49	20,33
Spansk	500	253 000	1 976	0,50

Jeg har lånt denne fra svensk Wikipedia, brukeren Grillo. Skal oppdatere den så tall for andre språk blir tilsvarende norsk, dvs status pr. 13. juni, men selv om det er noen endringer så gir det et visst bilde, syns jeg... Ulf Larsen 13. jul 2007 kl. 22:41 (CEST)

Har lagt inn korrekte artikkeltall pr. 12. juni, men de språk som er merket * er ikke kalkulert om på basis av nye tall, sitter med Microsofts enkle kalkis (gidder ikke lage noe regneark på det). Ulf Larsen 13. jul 2007 kl. 22:53 (CEST)

Legg inn esperanto også… Jon Harald Søby 13. jul 2007 kl. 22:53 (CEST)

Det var det, oppdatert - de nordiske språkene ligger jo godt an, vi gjør altså en stor innsats, relativt sett! Og som JHS påpeker så ligger Esperanto på topp! Ops, glemte nynorsk, tar det nå! Ulf Larsen 13. jul 2007 kl. 23:21 (CEST)

Relativt sett er altså nynorsk det mest aktive prosjektet her, sett i forhold til brukere - har da gått ut fra at en halv million benytter nynorsk (er ikke sikker på det tallet). Gratulerer til vårt aktive søsterprosjekt! Ulf Larsen 13. jul 2007 kl. 23:27 (CEST)

Idemyldring (brainstorming) på Kristiania, Oslo S (gamle østbanen), lørdag 14.

Foreslår en samling på Kristiania, Oslo S (gamle østbanehallen), lørdag 14. - jeg har tenkt å være der fra ca. kl 18 - 22. Kjetil R. har sagt seg interessert, og andre er velkomne. Vi kan jo lufte ideer for Wikimedia Norge over et par øl. Ulf Larsen 9. jul 2007 kl. 20:35 (CEST)

Da kan jeg som ett tema melde at gårsdagens antall artikler som har ord som lenker til pekersider i no:Wiki utgjorde presist 5 000 numre - neste side var tom. Hvis dette er problematisk, bør noen tenke tanker om det. Kan det være en ide i noen tilfeller med mere utspekulerte pekere? enkelte begreper er gjengangere så mange steder at det blir dagsjobbing av bare å stokke inn ett ord eller begrep på ørtenogfemti steder. Ta en halvliter på DEN dere! God storming - ikke send restene nordover - teltet mitt liker ikke så mye vind. (;;=())--Bjørn som tegner 10. jul 2007 kl. 00:34 (CEST)

Jeg tok ikke den, men undres om det eventuelt kan avhjelpes ved et av forslagene jeg har kommet med, nemlig midler til en eller flere programvareutviklere. Slik jeg leser hva ABM-utvikling kan gi støtte til ser utvikling av programvare til å være en av de. Vi har jo den vinkelen der at flere andre prosjekter utenfor vårt «område» har tatt i bruk Mediawiki, en utvikling av programvaren vil følgelig komme flere enn oss til gode. Ulf Larsen 10. jul 2007 kl. 08:49 (CEST)

Jeg antar det er lista på Spesial:Pekere det er snakk om. ZorroIII 10. jul 2007 kl. 09:29 (CEST)

Jeg kommer ikke. På det tidspunkt kommer jeg antagelig til å befinne meg på en bro de har planer om å bygge over den bredeste av kanalene i Venezia. (De bygger den forøvrig hvert år på den tiden, men tar den ned igjen med en gang.)

Gode ideer trenger vi. Bare koordiner det med Wikimedia Norge slik at ikke flere forskjellige kommer uavhengig av hverandre til samme interessent og skaper inntrykk av kaos. God sommer også til dere som tilbringer den i det (forstår jeg) våte nord. Haros 10. jul 2007 kl. 09:00 (CEST)

For å ta det første sist: helt enig og det er vel en viktig grunn til at vi har etablert Wikimedia Norge. Det er også derfor jeg har lagt ut noen ideer på diskusjonssiden til brukerforeningen, og jeg er ihvertfall innforstått med at eventuelle søknader om midler fra ABM-utvikling må koordineres med Wikimedia Norge. Ulf Larsen 10. jul 2007 kl. 09:32 (CEST)

Var inne og så på det Bjørn nevnte, etter at jeg forsto det utfra ZorroIIIs forklaring. Var ikke engang klar over at vi hadde en liste over det... Mulig jeg er teit, eller mulig dette er slikt som vi kan ta opp på brukerseminar, om vi får støtte til kursing av brukerne fra ABM-utvikling eller andre.

Mer enn noengang tror jeg på at basis for det vi gjør her fortsatt vil være frivillig innsats, men at denne massive frivillige innsatsen kan forsterkes ved enkle grep og små økonomiske tilskudd + noen få dedikerte «koordinatorer». Ulf Larsen 10. jul 2007 kl. 10:33 (CEST)

Skal en få til noe med disse folka må en ha konkrete prosjekter som henges opp i aktuelle kulturinstitusjoner. For eksempel kan vi lage et prosjekt hvor vi og Lokalhistorisk institutt gjør en utviklingsjobb for lettere å få tilgang til digitaliserte middelalderdiplomer fra en felles database. (Vi har faktisk en wikipedant som jobber med digital integrasjonsproblematikk.) Et annet eksempel er å gå sammen med Fortidsminneforeningen om fotodokumentasjon av middelalderbyggverk. (Fortidsminneforeningen er ikke flink når det gjelder å frigi stoff.) Et tredje er å samarbeide med Riksantikvaren for å få tilgang til bilder fra SEFRAK[1]. (Kjempestor billedbase over norske faste kulturminner) Før idémyldringen blir for omfattende bør vi bringe på det rene hvem vi kan samarbeide med og på hvilket grunnlag. Stikkord her er samarbeid med norske kulturinstitusjoner innen arkiv, bibliotek og museum. — Jeblad 10. jul 2007 kl. 12:27 (CEST)

Minner ellers om at Fritt ord også er aktuell for søknader om støtte. De deler ut store summer til norsk kulturliv, avisen Morgenbladet har blant annet fått et titalls millioner og Store norske leksikon fikk ti millioner for den utgaven de gir ut nå. Jeg vil tro det er mulig at vi kan få en million, dersom vi har et godt prosjekt til høsten, og med Wikimedia Norge har vi nå en plattform. Ulf Larsen 11. jul 2007 kl. 16:53 (CEST)

Fikk en presisering fra ABMu om å minne alle på at slike søknader må forankres i de ABM-institusjoner som er søknadsberettiget. Dette er prosjektpenger som primært går til ABM-institusjoner, men også andre typer kulturinstitusjoner (som f.eks NLI) er aktuelle søkere. NLI jobber for tiden med et wikiprosjekt og der er det muligheter for felles fremstøt. ABMu får ofte gode ideer inn som de ikke kan støtte, siden denne forankringen mangler. Budsjettene som etterhvert klekkes ut, bør ikke inneholde kjøp av maskinvare etc, pluss at det må legges inn en betydelig post med egne midler. Disse kan gjerne være i form av arbeidskraft etc, altså det som dekkes av ordinær lønn i en vanlig virksomhet. Så det kreves ikke nødvendigvis friske midler. Det vil si at bidrag innen tekstproduksjon og annen innholdsproduksjon vil regnes med som egenkapital. Er det noe vi har mye av så er det bidragslyst! — Jeblad 11. jul 2007 kl. 17:15 (CEST)

Har snakket med Hanne Vårland i Fritt Ord og hun mener vi er godt innenfor rammene av tilskudd fra dem. Hun presiserer imidlertid at det er opp til styret i Fritt Ord å godkjenne, eventuelt avvise søknader. Skal vi rette en søknad til dem så må den være konkret, ha vedlagt budsjett, spesifisere annen støtte, osv. Vi vil ikke få driftstøtte. — Jeblad 12. jul 2007 kl. 14:07 (CEST)

Dette er vel som forventet, og positivt. At vi selv må dekke daglig drift er vel tilnærmet en selvfølge, og det ser ikke ut til å være noe stort problem. Om jeg tolker indikatoren på innsamlingssiden rett så har vi til nå i år fått inn over 1,4 mill. USD - og det kun med en innsamlingsrunde - resten (omlag 400 tusen USD) har kommet via lenken med Donasjoner til venstre.

Når det gjelder prosjekter så syns jeg stabile versjoner peker seg ut, dersom vi kan finne egnede, interesserte programmerere til det i Norge (alternativt utlandet). For å utrede et slikt prosjekt må vi involvere Wikimedia sentralt, men de bør eventuelt gjøres oppmerksom på at det er mulig tilgang på midler til å drive et prosjekt, dersom behovet er der. Et annet prosjekt er universell innlogging, noe som vil ha videre betydning enn bare forenkling av brukerkonto for den enkelte (se diskusjonen om problemene på Commons over).

Så hva gjør vi? For min del prøver jeg å prate med flest mulig, man vet aldri hvem som har mulighet til å gjøre noe (dvs har innsikt & interesse). Så flest mulig bør la ordet gå rundt og be eventuelle håpefulle å ta kontakt med styret i Wikimedia Norge, dersom de er klar for å søke midler til et prosjekt knyttet til Wikimedia/Wikipedia. Ulf Larsen 12. jul 2007 kl. 15:26 (CEST)

Jeg foreslår helt konkret at det søkes om 200 000 for kursing/workshop av/for bidragsytere i Norge. Beløpet vil dekke planlegging av kurs, leie kurslokale og refusjon reise/overnatting, hvis det er behov for det (behovsprøvd). Dersom det kjøres et kurs i Oslo så kan f.eks Jeblad og andre utarbeide noe forberedende materiale, og man kan leie et passende kurssted for en dag. Slike som meg som er i området kan «hive meg på», mens andre som bor lenger vekk kan eventuelt få dekket reise + en natt på hotell (dersom de ikke har noen å bo hos). Dette bør vi klare å legge inn en søknad om innen første runde, dvs 1. august - hvis det er stemning for det og Wikimedia Norge er oppe og går. Ulf Larsen 12. jul 2007 kl. 15:44 (CEST)

Ut fra informasjon jeg har mottatt så virker det som stabile versjoner blir drevet frem av Wikimedia Tyskland, de har visstnok også en lønnet programmerer som arbeider med det. Vel og bra, men vi har det ikke før vi har det - og vi har det ikke. Og trenger vi det? Ja! Så siden vi kan få tilgang til midler fra flere hold så bør vi ta kontakt med Wikimedia Tyskland og høre om de kan trenge noen oljekroner - skal ikke se bort fra at det kan sette fart i prosessen.

Så er det felles innlogging på alle prosjektene, igjen fra mottatt informasjon er det ferdig utviklet, men avventes implementering pga problemer med kolliderende identiteter. Igjen - norske oljekroner! Hva jeg mener er at vi kan støtte utredning av hvordan det best kan gjennomføres, dersom vi får prosjektmidler til det. Uansett så er felles innlogging noe som er overmodent - dette er på en måte som hver og en velger hvilken side av veien hun/han vil kjøre på - og jo lenger vi venter med det jo verre blir det (les flere brukere og flere kolliderende identiteter).

Begge disse to prosjektene (felles innlogging og stabile versjoner) har vært under arbeid lenge, begge er svært viktige, og vi bør både trykke på for å få de gjennomført og bidra med prosjektmidler, dersom det er en mulighet for det. Så jeg fastholder det jeg skrev over at vi tar kontakt med Wikimedia sentralt og dels presser på for å få begge gjennomført/dels klargjør at vi muligens kan få prosjektmidler for å arbeide med det, om det er noe poeng. Ulf Larsen 12. jul 2007 kl. 16:25 (CEST)

Det ser ikke ut som det er særlig interesse for et treff i morgen så for min del har jeg gjort andre avtaler, må bruke tiden når jeg en sjelden gang er i Oslo. Ulf Larsen 13. jul 2007 kl. 11:57 (CEST)

Jeg kommer til å være der, og jeg vil vel tro at en del komemr til å dukke opp selv om de ikke forhåndsanmelder sin ankomst. — Jeblad 13. jul 2007 kl. 13:06 (CEST)

Jeg hadde tenkt å ta turen, jeg burde kanskje ha skrevet det eksplisitt. Men men, det kommer vel flere sjanser til å treffes og diskutere WM Norge. --Kjetil r 13. jul 2007 kl. 13:10 (CEST)

Navnekonvensjoner og flertallsformer

Jeg kom over et par eksempler der det å følge en navnkonvensjon som sier at alt skal være oppført i entall blir feil. Alkohol bør ligge under en flertalsform da artikkelen tar for seg alle former for Alkholer og ikke bare Etanol som er det stoffet folk flest tenker på ved betegnelsen alkohol. Det samme gjelder Eterisk olje som også omhandler en gruppe oljer som har kjemiske likheter. Jeg syns konvensjoner kan være nyttig, men la oss ikke bruke dem som en tvangstrøye slik at innholdet i Wikipedia blir feil i forhold til de kildene vi bør og skal bygge på. Jeg er helt sikker på at det finnes en rekke andre eksempler på dette på Wikipedia.--Nina 10. jul 2007 kl. 14:53 (CEST)

Ett par assosiasjoner:«Sandwichøy er en hvilken som helst av flere øyer i gruppen Sandwichøyene» og tilsvarende innledninger for andre grupperinger der det blir meningsløst å bruke entall. De britiske øyer er velkjent. Finnes entallsform som dekker, er det like logisk å bruke den («Vestindia» for «De vestindiske øyer»( dog som #Redir?)) som hovedform.

Nina har rett: svært få regler overlever uten unntak - men regler er like fullt viktige å ha.--Bjørn som tegner 10. jul 2007 kl. 15:09 (CEST)

Legg artiklene på flertallsformer og bruk ubestemt entall som omdirigering. — Jeblad 10. jul 2007 kl. 16:53 (CEST)

I slike tilfeller som dette kan det være lurt å se på hva proffe leksikografer/encyklopedologer gjør. I SNL er gruppen beskrevet under alkoholer, mens alkohol er en kort sak med henvisning til etanol. Dette stemmer vel også med de vi gjør med dyr og planter; grupper omtales under flertall mens enkeltarter er under entall; det virker rimelig at grupper av kjemiske stoffer omtales som flertall mens de enkelte stoffene er under entall. Om ubestemt entall i dette tilfeller bør være en omdirigering til alkoholer er jeg usikker på, jeg tror de fleste som slår opp på det leter etter etanol, og da vil de uansett finne en lenke til alkoholer raskt. Cnyborg 10. jul 2007 kl. 18:55 (CEST)

To små tips, det finnes ikke bare EN funksjonell gruppe i organisk kjemi. Skal dere forandre amin til aminer og etc? Tips nr to les Harold Hart, Lesilie E. Craine, David J. Hart, Christopher M. Hadad (2007) Organic Chemistry, A short course – Houghton Mifflin Company. ISBN 0-618-59073-0. og se hvordan de navngir de funksjonelle gruppene der. Jeg og Nina har diskutert, her. Fredrifj 10. jul 2007 kl. 19:17 (CEST)

Må legge til at vi ikke diskuterer de forskjellige stoffene i gruppen, men EN gruppe. Altså entallsform. Fredrifj 10. jul 2007 kl. 19:19 (CEST)

Jeg er ikke kjemiker, så jeg påstår ikke å ha noen kunnskap om dette utover det en stakkar med samfunnsfaglig linje fra vgs klarer å pådra seg, men det er et par spørsmål som melder seg. For det første, er engelsk bruk direkte overførbar til norske forhold? Det er ganske store forskjeller på de to språkene i hvordan vi navngir ting. For det andre, her kommer vel også leksikografiske tradisjoner inn; der er det en tradisjon for å bruke flertallsnavn på grupper, fordi artikkelen ikke omtaler et alkohol, men flere alkoholer. SNL og Caplex bruker både alkoholer og aminer som oppslagsord, jeg regner da med at det er gjennomgående der at gruppene har oppslagsord i flertallsform. For det tredje virker det rimelig gjennomført at UiO i materiell for kjemistudiet bruker flertallsformen alkoholer, og det samme mønsteret dukker opp fra andre institusjoner ved et søk på alkoholer (jeg tar forbehold for at det er praktisk talt umulig å få noe fornuftig ut av et søk på alkohol, ettersom det gir så mye underlige treff). Lenken til utdanning.no som Silje har oppgitt virker også rimelig klar. Cnyborg 10. jul 2007 kl. 19:45 (CEST)

Søk på google, sesam og andre søkemotorer vil gi helt feil bilde av bruksmønster fordi disse søkemotorene bruker steaming og omskrivingsregler for å redusere antall former av et ord. — Jeblad 10. jul 2007 kl. 20:31 (CEST)

Jo, antallet treff betyr ikke noe, men når man går inn på sidene ser man hva det dreier seg om. Cnyborg 10. jul 2007 kl. 21:42 (CEST)

Etter å sett litt rundt på ulike leksikon og artikler på wikipedia, ser jeg det blir brukt flertall for Insekter og Fugler, da er det på sin plass også benytte flertall for funksjonelle grupper. Fredrifj 11. jul 2007 kl. 21:29 (CEST)

En grundig redegjøring for hvorfor vi bruker flertall for grupper av organismer finnes på Wikipedia:Stilmanual/Organismer/Flertall. Kanskje noen som behersker mengdelæren, gramatikken og logikken kan utvide denne til å gjelde flere områder. - Soulkeeper 13. jul 2007 kl. 00:51 (CEST)

«Data- og videospill» til bare «Videospill»?

Skrev et innlegg her der jeg spurte om vi skal fjerne «data-» og bare kalle det for videospill i kategorier osv. Var vel ikke så mange som hadde den siden på overvåkingslista så jeg prøver igjen her. Zaarin 10. jul 2007 kl. 16:01 (CEST)

Støtter den, «videospill» dekker fint begge begrepene. Termen «Data- og videospill» er som du allerede har påpekt før meg, litt tung å bruke. - Bricklayer (snakk · @) 10. jul 2007 kl. 19:16 (CEST)

Noen ønsker å kalle det for Elektroniske spill (se Diskusjon:Elektroniske spill). —Helland 11. jul 2007 kl. 14:12 (CEST)

Han skriver i artikkelen at å kalle det dataspill er begrensende (er vel litt POV?), noe jeg kan være enig i, men elektroniske spill blir igjen for generelt. Elektroniske spill er jo alle spill med et elektronisk element, men et videospill blir spilt ved at brukeren ser hva som skjer på en skjerm. Derfor ordet "video" fra latinsk for "jeg ser". Videospill kan vel kalles en underkategori av elektroniske spill, men jeg tror det er bedre at de blir separert enn at vi lemper alle sammen i samme kategori. Zaarin 11. jul 2007 kl. 14:27 (CEST)

Enig med Zaarin, ikke få duppeditter og brettspill av eller med elektroniske elementer. Btd 11. jul 2007 kl. 15:03 (CEST)

Da går det en botjobb som omnavner alle aktuelle kategorier. Men en liten utfordring gjenstår - hva gjør man med tomme kategorier i slike flytteprosesser? Man kan enten slette eller legge inn en omdirigering. Se liste på Bruker:ZorroIII/videokategorier. ZorroIII 12. jul 2007 kl. 09:10 (CEST)

Hvis de er tomme så kan de vel slettes..? Zaarin 12. jul 2007 kl. 10:24 (CEST)

Spørsmålet er om man skal ta hensyn til interwikilenker på andre språk som ikke er oppdatert. ZorroIII 12. jul 2007 kl. 20:40 (CEST)

Godt poeng. :) Zaarin 13. jul 2007 kl. 12:52 (CEST)

Helse vs. Helsevesen

Jeg tenkte å opprette et hierarki av kategorier for helse/helsevesen i forskjellige land. Jeg ser det finnes kategorier som Kategori:Helse etc. Jeg tenkte at Kategori:Helsevesen med underkategori Kategori:Helsevesen per land og deretter underkategorier på formen Kategori:Helsevesenet i USA, Kategori:Helsevesenet i Norge etc. ville være en bra form. Er dette en god idé? Hva er eventuelt best av Helse i Norge/Helse i USA i forhold til Helsevesenet i Norge/Helsevesenet i USA etc.? På engelsk wikipedia bruker de sistnevnte, og jeg synes det virker fornuftig. — Galar71 12. jul 2007 kl. 11:05 (CEST)

Enig. Statlige etater og private helseforetak må skilles som egen kategori. Generelt om helse med pekere, samt sykepleie og vitenskap om helse blir egen kategori. Helsevesenet etter område blir en tredje kategori. --SOA 12. jul 2007 kl. 13:24 (CEST)

Jeg er enig i at «Helsevesenet i Norge», etc er mest dekkende. Helse er noe annet enn helsevesen, og helse er (om muligens forskjellig mellom svært forskjellige kulturer) omtrent det samme i USA og her. Med mindre du vil skrive om helsetilstanden til befolkningen i de forskjellige landene da... -- SLB (diskusjon) 12. jul 2007 kl. 15:37 (CEST)

I utgangspunktet ville jeg kategorisere helsevesen, så mao. de fleste organisasjoner, organer, sykehus, eventuelt artikler om selve organiseringen av helsevesen per land, i kategoriene med "Helsevesen(et)" i navnet. Det finnes allerede en del kategorier rundt "Helse", og "Helse" og "Helsevesen" vil jo her føre en rekke duplikater, noe som neppe blir noe problem, så ja... Det jeg synes er fornuftig å gjøre er å opprette kategorier rundt "Helsevesen" per land. Det er noen få artikler om "Helse" per land, og jeg vet ikke helt, men føler kanskje at de blir litt vel altomfattende? — Galar71 12. jul 2007 kl. 19:38 (CEST)

Jeg syntes ikke at «Helsevesen» er et god kategori utenfor Norge. Kjetil2006 12. jul 2007 kl. 20:03 (CEST)

Hvorfor ikke? Jeg tenker meg noe ala det som finnes på engelsk wikipedia under "Healtcare per country", "Healthcare in Norway" osv. Helsevesen beskrives av Ordnett.no som «samfunnets organer til styrking av folkehelsen og forebyggelse og behandling av sykdom, til attføring, pleie og omsorg». Bokmålsordboka har forøvrig en henvisning til Helsetjenester, der det beskrives nogenlunde det samme. — Galar71 12. jul 2007 kl. 22:36 (CEST)

"Healtcare" kategoriseres vel under omsorg, mens «helsevesen» blir noe slikt som "health entity" på engelsk. Grunnen til at jeg ikke vil blande inn helsevesen under andre land, er at det er store kulturelle forskjeller som fører til at vi ikke kan ha kategori på generelt grunnlag. Kjetil2006 12. jul 2007 kl. 23:03 (CEST)

«Helsevesen» på engelsk kan være både «healthcare (system)» (jfr. amerikanernes evige debatt om «national vs. private healthcare») og «health service» (jfr. Storbritannias National Health Service). «Health entity» er muligens en direkte oversettelse, men jeg har aldri hørt uttrykket i bruk. Alle land har helsevesen av et eller annet slag, selv om det er enorme forskjeller i både modeller, finansiering og dekningsgrad (se en:Health care systems). -- SLB (diskusjon) 12. jul 2007 kl. 23:14 (CEST)

""health entity" kan vel benyttes for «helseforetak», mens "healthcare system" kan beskrive helseordninger. Jeg mener at vi bør skille mellom helseinstitusjoner og helseordninger. Uansett, så er vel det viktigste å få til en løsning på kategorisering som alle kan leve med Kjetil2006 12. jul 2007 kl. 23:32 (CEST)

Det er klart det bør skilles (i hvert fall i artikler, kanskje senere også i kategorier) mellom helseinstitusjoner (sykehus, etc) og helseordninger (offentlig/privat finansiering, etc), men jeg mener fremdeles "helsevesen" er en dekkende fellesbetegnelse for begge. -- SLB (diskusjon) 13. jul 2007 kl. 10:26 (CEST)

Har også sett Health care oversatt som Helseomsorg. Tror likevel ikke dette er noe videre brukt ord på norsk, og at Helsevesen i utgangspunktet vil kunne omfatte alle private og offentlige institusjoner og program som har med helse å gjøre, slik som Medicare i USA, alle sykehus (private og offentlige) etc, såvel som kanskje røde kors og andre typer helserelaterte organisasjoner? — Galar71 13. jul 2007 kl. 11:18 (CEST)

Vi har noe som heter "Helse og omsorg", men da er det snakk om helsetjenester i kommunene (helsestasjon, legevakt, hjemmesykepleie, etc). -- SLB (diskusjon) 13. jul 2007 kl. 12:06 (CEST)

Wikipedia størst

46,8 millioner unike gjester i måneden gjør at Nielsen/Netratings mener nettsiden er den største innen kategorien nyheter og informasjon. [2][3] Tallene er opp fra 23 millioner i mai måned ifjor. For oss som driver med det her er det tydelig at vi stadig oftere støter på oss selv som kilde i forskjellige aviser og nettsteder. — Jeblad 9. jul 2007 kl. 13:42 (CEST)

46,8 millioner? Wow, det er mange mennesker! Alexanderkg 9. jul 2007 kl. 18:30 (CEST)

Siden er som en levende amøbe, den vokser konstant

Max Kalehoff visemarkedssjef i Nielsen Buzzmetrics

Noe som er ganske interessant er at vi holder vår 9. plass på Alexa, på tross av at det er sommer og skoleferie. Rundt jul gikk trafikken som kjent kraftig tilbake, sannsynligvis pga skoleferie. At vi nå holder stillingen vil jeg tro betyr at vi ytterligere har konsolidert vår posisjon som en av de viktigste stedene på nettet. Ulf Larsen 9. jul 2007 kl. 17:13 (CEST)

Som et «svar» på kåring av verdens syv nye underverker har Dinside startet en kåring av Norges 7 underverk; de fleste referansene til underartikler der er til Wikipedia (14 av 21), morsomt! Ulf Larsen 9. jul 2007 kl. 18:20 (CEST)

Omtalen av Lærdalstunnelen er direkte avskrift, uten referanse. ZorroIII 11. jul 2007 kl. 01:54 (CEST)

Maiistatistikken fra Comscore viser at vi stadig øker, vi har en 6. plass og har 214 millioner unike besøkende. I det hele tatt meget imponerende, og veksten viser ingen tegn til å stoppe opp, på tross av at det er sommer og skoleferie... Klarer vi en plass blant de tre største neste år? Uansett, gratulerer til alle hardt arbeidende entusiaster! Ulf Larsen 13. jul 2007 kl. 16:46 (CEST)

En side ved det at vi er store er at vi når langt ut, på godt og vondt. Vår artikkel om global oppvarming ligger for eksempel øvers på søkesidene til Google, det vil nok bety at det kan bli endel oppmerksomhet rundt den etterhvert. Og Aftenposten kan melde at Mimir Kristjansson blir hetset, på Facebook og på norsk Wikipedia. Ulf Larsen 13. jul 2007 kl. 18:59 (CEST)

En annen avis har vært i kontakt med meg om hets av Mimir Kristjansson og hets på Wikipedia generelt; det kommer antagelig noe i morgen eller mandag (jeg kommer tilbake med opplysninger om hvilken avis det gjelder, vil ikke foregripe begivenhetenes gang). Det er ikke spor etter noen slik trakassering som han beskriver i historikken (det er et tilfelle av infantil sjikane, men det var en admin som ryddet opp det, ikke han selv), så jeg har også sendt en epost til ham for å forsøke å finne ut hva det dreier seg om; det virker jo som om det er alvorlig siden han går ut slik med det, og da hadde det vært bra å finne det slik at vi eventuelt kan rydde opp i historikken. Cnyborg 14. jul 2007 kl. 02:51 (CEST)

Artikkelverdighet.

Ble tilfeldigvis oppmerksom på en artikkel som er nominert for sletting. Artikkelen Infostrada omhandler et mindre selskap i telekommunikasjonsbransjen. Det har eksistert i 13 år. Det virker som om årsaken til at artikkelen kreves slettet er at det dreier seg om et lite selskap, og at slike artikler kan oppfattes som en form for reklame. Da ringer det noen alarmbjeller hos meg. Hvor går grensen på wikipedia for selskaper som fortjener artikler? «Gyldendals store» har for eksempel artikler om enmannsbedrifter (smier) og andre småbedrifter. På wikipedia er det for eksempel også artikler om personer som på et eller annet tidspunkt har spilt gitar i et band. Er det noen regler for dette på no:wiki? --Friman 11. jul 2007 kl. 23:34 (CEST)

Det er umulig å trekke opp knivskarpe grenser for hvilke firmaer som skal inkluderes og hvilke som ikke skal. Definisjonen av notabilitet kan bare presiseres opp til et visst punkt, det vil ofte måtte ende opp med diskusjoner. Guaca 11. jul 2007 kl. 23:41 (CEST)

Det finnes et utkast til retningslinjer på Wikipedia:Stilmanual/Bedrift. Det har vært annonsert her på Tinget flere ganger, men så langt er det svært få som har vist interesse for å delta i å lage en stilmanual slik at vi får dette på plass. Inntil flere kommer inn i den diskusjonen er vi dømt til å gjenta slettediskusjoner og spørsmål her gang på gang. Cnyborg 11. jul 2007 kl. 23:55 (CEST)

Notabilitet for bedrifter er svært vanskelig. Er Hennes & Mauritz notable? de har en artikkel som omtaler firmaet. Hva med de som driver med rafting i Sjoa? Ingen av firmaene som driver med dette [4] dette er omtalt. Det er bare omtalt i en kort setning at Sjoa (elv) er et av Europas flotteste områder for rafting. Et annet eksempel; vi har noen selskaper som driver med utvikling av referanseimplementasjoner for internasjonale standarder, for øyeblikket vet jeg om tre slikeData Design System, TraceTracker og Ovitas. De to første har alle vært oppe for sletting, den siste er ikke omtalt. Slik kan en holde på. problemet er at vi mangler klare kriterier for hva som skaper notabilitet og hva som bare gir et firma omsetning i en helt ordinær bransje. — Jeblad 12. jul 2007 kl. 00:42 (CEST)

Når det gjelder stilmanualen det er referert til (Wikipedia:Stilmanual/Bedrift), synes jeg denne ser fornuftig ut. Diskusjonssiden er imidlertid helt tom. Det kontroversielle i denne manualen er vel nettopp problemet med notabilitet. Det er vel forskjell i notabilitet på Statoil og «Steinrøysa skrot og skrammel» i indre Odalen. - Eller er det egentlig det? Etter min mening bør wikipedia ha rom for alle artikler som er lesverdige å gir informasjon - så lenge artiklene er saklige, og gir informasjon som noen kan ha bruk for. Artikkelen om Hennes & Mauritz synes jeg er svært dårlig, bortsett fra den historiske innledningen. Det står ingenting om hvordan bedriften er organisert, antall forretninger, hvor mange den sysselsetter eller omsetningen. Mitt poeng er at det må være artikkelens innhold som teller, ikke størrelsen på bedriften. Jeg ser heller ikke noe problem i at ansatte i en bedrift lager en artikkel om bedriften, så lenge den er saklig og tilfredsstiller kravene til innhold forøvrig. Tvert imot vil vel en slik person ha den beste tilgang til korrekte opplysninger. Dette er jo nettopp en styrke ved wikipedias oppbygging. Hvis det ikke settes noen krav til bedriftens notabilitet ut fra størrelse og mediaomtale, vil det heller ikke bli ørkesløse diskusjoner om dette temaet. --Friman 12. jul 2007 kl. 01:10 (CEST)

Det som er trøblete med firmaer er at en enmannsbedrift kan være notabel så det holder, mens en bedrift på 1000 personer knapt er kjent for andre enn de som jobber der. Notabilitet for bedrifter følger ikke antall ansatte, men på ett elelr annet nivå så har bedriften så mange ansatte at den blir kjent på grunn av sine ansatte. Det er ikke det siste som skaper problemer, det er når «Steinrøysa skrot og skrammel» viser seg å være «Vazelina bilopphøggeri» og en eller annen nominerer den for sletting at problemene oppstår. Slike har vi hatt en del av og veldig ofte blir diskusjonene intense fordi noen ikke vet at bilopphuggeriet er reelt og drives av trommisen Arnulf Paulsen i Vazelina Bilopphøggers. — Jeblad 12. jul 2007 kl. 02:02 (CEST)

Store deler av Vazelina Bilopphøggers er «copyvio» fra Vazelina Bilopphøggers og burde vært slettet. --85.165.3.158 12. jul 2007 kl. 22:28 (CEST)

Overført diskusjonen her til Wikipedia-diskusjon:Stilmanual/Bedrift. --Friman 14. jul 2007 kl. 04:31 (CEST)

Nye styremedlemmer klare

Resultatet fra styrevalget i Wikimedia Foundation er nå klart. Følgende tre personer fikk styreplass:

1. Eloquence (Erik Möller)
2. Mindspillage (Kathleen Walsh)
3. Frieda (Frieda Brioschi)

Se e-postlisten for mer informasjon. Kjetil r 13. jul 2007 kl. 13:06 (CEST)

Det var veldig like stemmetall! — Jeblad 13. jul 2007 kl. 13:10 (CEST)

To av mine tre.--Harry Wad (HTM) 13. jul 2007 kl. 19:35 (CEST)

Det var rundt 40 stemmer som skilte tredje og sjette (!) plass i valget, noe som går for å bevise at hver stemme teller. Det bør også nevnes at Wikipedia på bokmål hadde tredje høyest stemmeoppslutning av alle wikipediene (i prosent av antall stemmeberettigede vel å merke), kun slått av Wikipedia på italiensk og polsk (som begge hadde egne kandidater i valget). Godt jobba, folkens! Jon Harald Søby 14. jul 2007 kl. 02:07 (CEST)

Elever mobber på Wikipedia

Overskrift fra Dagsavisen, Elever mobber på Wikipedia, bra intervju med Chris, men vi har et problem her. Det som vel er den beste løsningen er stabile versjoner, altså at alt som legges inn og som ikke er skrevet av godkjente bidragsytere blir «satt på vent» inntil det er sjekket av admin eller andre frivillige. Jeg tror det hadde vært klokt av oss å prioritere dette, og at vi her i det norske wikimiljøet gjør det vi kan for å få ordnet dette. Dersom vi kan finne interesserte programmerere burde det og være mulig å søke prosjektmidler for å arbeide med det. Konsekvensen av å ikke gjøre noe er stadige drypp av negative oppslag, ikke all reklame er god reklame. Ulf Larsen 15. jul 2007 kl. 10:12 (CEST)

Du har nok rett i det du sier. Det skjer ikke sjelden at unger skriver tull om hverandre her, kanskje har det utartet til ren mobbing av og til. Men samtidig er vi raske til å fjerne sånt tull, og til dels også å ta det opp med skoler, etter det jeg forstår, så jeg er litt usikker på hvor stort problemet er. Men vi skal helt klart ikke lukke øynene for at det skjer. Blue Elf 15. jul 2007 kl. 10:36 (CEST)

Dette må taes på alvor, trist at elever blir hengt ut på Wikipedia. - Bricklayer (snakk · @) 15. jul 2007 kl. 11:10 (CEST)

Problemet er neppe stort, men det er der. Med vår stadig økende størrelse så vil vi få mer oppmerksomhet og dersom det er mulig å stoppe dette helt så bør det gjøres. Stabile versjoner vil sannsynligvis fjerne det, og er en av flere gode grunner til at vi bør ha stabile versjoner på plass så raskt som mulig. Desverre har det latt vente på seg (tror stabile versjoner har blitt diskutert/arbeidet med i snart to år). Dette innlegget er derfor et forsøk på å få fokus på stabile versjoner, at det er viktig og at vi bør gjøre det vi kan for å få det gjennomført. Igjen - jeg tror at for vår del hjelper det ikke hvor lite problemet er, når vi blir så store at selv få innlegg hos oss kan få store konsekvenser for de det gjelder. Ulf Larsen 15. jul 2007 kl. 11:16 (CEST)

Denne - Mimir Kristjansson - Wiki-historikken er et eksempel på udokumentert personomtale som bare blir liggende og etterlater ingen tvil om at administratorer må fjerne slikt for godt og ikke bare la det bli værende i historikken.... (Og min link til dette nå bør bli rød eller føre ingensteds hen fortere enn svint.) Hvorvidt slik historikk slettes for evig og alltid når det gjelder skole-elever eller andres mobbing av hverandre vet ikke jeg, - får bare håpe at administratorene gjør nettopp det? Bidrag fra tilfeldige IP-adresser bør absolutt settes på vent slik Ulf Larsen skriver foran her. OK at adm. oppdager ting rask, men det er vel mange eksempler på feilopplysninger som er blitt liggende, og slik opprydning i gamle synder er det ofte vanskeligere å oppdage enn hvis de ble tatt før de ble lagt endelig inn. Shark 15. jul 2007 kl. 12:32 (CEST)

På Ikkepedia har vi også problem med mobbing, og vi sletter det omtrent like fort, og de slås hardt ned på. Satt selv i flere timer og fjernet søppel etter at vi fikk omtale på dagbladet.no i mai, og da ble minst 10 IP-adresser og brukere blokkert for ubestemt/evig tid. Vi har hatt mobbing med bruk av fullt navn, sjikane av personer med downs syndrom, MS, homofile, jøder, svarte etc. etc. Det har gått ganske mye bedre nå, og det virker som det ikke er annet å gjøre enn å blokkere/advare de som er igjen, det er etter min egen erfaring ikke særlig enkelt å få en mobber til å skrive ordentlig. Kunne jo vært en ide at nye artikler må bli godkjent av admin før de blir synlige for alle, selv om jeg ikke aner hvordan man skal få til det.

I tillegg vil jeg si adjø, og takk for mitt korte opphold her på Wikipedia, begrunnelsen for min Wikipensjonering finner du på Bruker:Sosekopp på Ikkepedia, men som en slags pensjonsordning skal jeg prøve å skrive en artikkel i måneden e.l. Au revoir, und auf wiedersehen! :-p --Sosekopp 15. jul 2007 kl. 13:15 (CEST)

Det er infantile innlegg på nesten alt av av politikere, og status er at vi (administratorene) tilbakestiller uten å slette historikken. Bakgrunnen er dels at det tar mer tid å slette i omfattende historikk og dels at slik infantil «humor» har så liten injurierende evne at det er meningsløst å legge mye arbeid i det. Enkelte omtalte personer mener fra tid til annen at tildels marginale uttalelser skal fjernes for godt og da gjør vi det. Vi vil derimot som hovedregel kun slette permanent innlegg som angriper navngitte personer og som hevder at disse har begått straffbare handlinger, eller hvor innlegget er av en slik art at det utløser straffeansvar for den som har lagt det inn eller kan utløse erstatningssøksmål mot Wikipedia. Hvis personen er i en slik rolle at vedkommende er kjent med eller bør være kjent med at at en artikkel om personen er vedvarende mål for trolling så er nok lista høyere for når vi sletter permanent. Er det en ukjent person på en skole så ligger lista svært lavt før aktuelle innlegg slettes og det tas kontakt med isp (netttilbyder) eller skolen for å stoppe uvesenet. Hvis slikt blir fulgt opp mot isp så går det en epost til abuse contact (kontaktadresse ved misbruk) om forholdet, hva som har skjedd og når. I noen tilfeller har det medført opphør av vedkommendes kundeforhold hos den aktuelle isp.

Der en personartikkel blir utsatt for udokumenterte påstander, ikke minst hvis det er en kjent person, så vil det postes en mal {{blp}} på diskusjonssiden. Det et klart signal om at trolling er uakseptabelt og at personomtaler må gis referanser. I disse tilfellene kan relativt harmløse påstander bli fjernet om de er udokumenterte. Når det gjelder Mimir Kristjansson så er han kjent for aksjonsformer som er såpass «uvanlige» at det skal nok litt mer enn infantil trolling til for å gi denne artikkelen status som en som trenger spesielt ettersyn. En artikkel som omtaler en helt ukjent person i samme ordelag vil antakelig bli hurtigslettet. For de som måtte lure på nivået på aktivitetene så er sletteloggen et sted å få et innblikk i hva som skjer. Ellers er [Spesial:Siste_endringer] interessant lesning, ikke minst når en filterer ut det som ikke er godkjent og ikke er av registrerte brukere og er innom på lista i skoletiden. — Jeblad 15. jul 2007 kl. 15:00 (CEST)

Hvilke muligheter har administratorer til aa slette enkeltinnlegg i historikken, og hvor havner da dette? Er det f.eks. mulig for administratorer aa gaa tilbake og lese den delen av historikken? Jeg har flere ganger revertert innlegg der jeg har foelt at det kanskje kunne vaere en ide aa faktisk slette fra historikken, men jeg visste ikke at det fantes noen mulighet for det, selv for admins. — Galar71 15. jul 2007 kl. 17:30 (CEST)

Det er to måter å slette i historikken, men kun en er tilgjengelig på bokmålspedia. Denne måten sletter ved å merke artikler eller revisjoner som slettet. De er da fortsatt tilgjengelige for administratorer. Slik sletting er en av de mest sentrale oppgavene til en administrator. Alternativet er en slettemetodikk som flytter slettede versjoner ved å flytte de over i en egen oversikt som ingen andre enn brukere med spesielle rettigheter har tilgang til. I begge tilfellene medfører en sletting at en artikkel eller revisjon «forsvinner» for bruekre flest. Fordi dette gjør bidragsprosessen mindre transparent så prøver en vanligvis å unngå dette i størst mulig grad. — Jeblad 15. jul 2007 kl. 18:52 (CEST)

Takk til Jeblad for svar ovenfor her. Problemet med mobbing er nok stort for dem det går ut over, men det høres ut som dette behandles forsvarlig av dere. Shark 15. jul 2007 kl. 19:22 (CEST)

Ellers er det automatiske Programvareagenter som følger med på utsatte artikler, følger med på kjente IP-adresser og brukere som begår vandalisme og legger inn sjikane, vasker bidrag på bakgrunn av kjente gode bidragsytere og så videre. I sum gjør dette at relativt få administratorer kan følge med på mye, men vi trenger nok flere av Einar Myhre, Hauglander, og lignende supermoppere utover høsten. ;) — Jeblad 15. jul 2007 kl. 19:42 (CEST)

Utfordring: Noen som kan lage en infoboks for verneområder?

Er det noen som tar utfordringen å få denne infoboksen fra engelsk over til norsk: http://en.wikipedia.org/wiki/Template:Infobox_Protected_area Jeg har holdt på litt med nasjonalparker (norske og US) i det siste, og denne boksen ser fin ut, men er altfor komplisert til at jeg skjønner noe av hvordan den er laget. Muligheten for å ha kart med «locator dot» er en viktig del av det hele. Er det noen som tar utfordringen i sommervarmen/sommerregnet? mvh, Apple farmer 17. jul 2007 kl. 00:20 (CEST)

Jeg har knotet litt med slikt, og kommet til at det går mye kjappere å lage slike lokaliseringskart i Inkscape enn å trøble med malene. Dersom det bare er snakk om å tegne en prikk på et kart er det bare å levere bestillingen her ;-) Finn Rindahl 17. jul 2007 kl. 00:48 (CEST)

Det går ikke kjappere å lage individuelle filer/bilder enn å angi koordinater til en mal. http://en.wikipedia.org/wiki/Template:Superimpose er forresten malen med overlayfunksjonen. Btd 17. jul 2007 kl. 00:58 (CEST)

Et prosjekt som ser ut som det er dødt bruker maler med «locator dot», se Steilene naturhavn og Mal:Infoboks naturhavn. Malen er litt omfattende men når den først er igang så er den svaært grei å bruke. I tilfellet med naturhavner så var det et poeng at en både skulle ha bilde, oversiktskart og lokalkart. For et verneområde holder det kanskje med et enkelt kart? Eller kanskje en kan lage en standardmal som kan brukes sammen med rammeverket for infobokser, en slags «Infoboks kart»? Det burde være enkelt å trekke ut de delene som tegner ringen på toppen av kartet. Ringen er forøvrig en gjennomsiktig svg-fil så den kan byttes ut med andre sumboler om det er ønskelig. Kanskje et verneområde bør ha symboler for å angi hvor informasjonstavler er og hvor det er parkeringsplasser. — Jeblad 17. jul 2007 kl. 01:04 (CEST)

Den funker på greske steder, f.eks. Korint, malen der er Mal:Infoboks by Hellas. Haros fikset den slik at den virket. Shauni 17. jul 2007 kl. 01:13 (CEST)

En artikkel av Ezzex ble slettet uten diskusjon

Jeg opprettet artikkeløen "Kritikk av Holocaust" tidligere i dag og allerede i løpet av en time ble den fjærnet uten noen som helst begrunnelse. DETTE FINNER JEG MEG IKKE I. En forklaring takk. --Ezzex 12. jul 2007 kl. 16:25 (CEST)

Det var jeg som slettet artikkelen, da den så ut til å være et forsøk på å omgå konsensus i artikkelen Holocaust. Mer utfyllende forklaring finner du på en:Wikipedia:Content forking. - Soulkeeper 12. jul 2007 kl. 16:28 (CEST)

Du fjernet oghså samtidig flere linker siden tidligere - da den var en del av Holocaust-artikkelen. Venligst gjennopprett min artikkel snarest!--Ezzex 12. jul 2007 kl. 16:30 (CEST)

Det er jeg ikke sikker på om jeg bør. Jeg anser fortsatt artikkelen som en POV-fork. Jeg kan imidlertid legge innholdet inn på din diskusjonsside, hvis det hjelper. - Soulkeeper 12. jul 2007 kl. 16:32 (CEST)

hva er/betyr POV-fokl ?--Ezzex 12. jul 2007 kl. 16:41 (CEST)

Det kan du lese på en:Wikipedia:Content forking. - Soulkeeper 12. jul 2007 kl. 16:42 (CEST)

Innholdet som var i artikkelen før sletting ligger nå i Bruker:Ezzex/Kritikk av Holocaust. Vennligst ikke opprett den i artikkelnavnerommet igjen. -- SLB (diskusjon) 12. jul 2007 kl. 16:33 (CEST)

Ezzex: Vennligst ikke bruk versaler i overskriften eller i hele setninger. Dette oppfattes som uhøflig av oss andre, og fører til at du ikke blir tatt seriøst. --Kjetil r 12. jul 2007 kl. 16:37 (CEST)

Bryr med fint lite om hva du mener om akkurat det. Vet da godt at du driver å forfølger meg er på wiki--Ezzex 12. jul 2007 kl. 16:39 (CEST)

Wikipedia:Ta ting i beste mening – Det er vanlig høflighet og nettikette å unngå dette. Btd 12. jul 2007 kl. 16:44 (CEST)

Jeg er høfflige mot de som er høfflige mot meg. Stalkere liker jeg ikke.--Ezzex 12. jul 2007 kl. 16:47 (CEST)

Kan ikke se noe behov for en egen artikkel om dette, det bør inn i selve artikkelen om Holocaust og Soulkeeper har derfor handlet korrekt - essensielle deler av en artikkel skal ikke dras ut i egne artikler. Ulf Larsen 12. jul 2007 kl. 16:50 (CEST)

Sier meg enig i det, påenget er at denne teksten ble fjerner fra artikkelen om Holocaust. Holocaust-artikkelen er låst, ingen ville delta i diskusjonen om teksten etter mitt siste innlegg - og derfor la jeg det ut som egen artikkel med noen endringer --Ezzex 12. jul 2007 kl. 16:55 (CEST)

Kan ikke den legges inn i artikkelen Holocaust da?--Harry Wad (HTM) 12. jul 2007 kl. 16:56 (CEST)

Det var nettopp det jeg gjorde i utgangspunktet, men så ble teksten fjernet.--Ezzex 12. jul 2007 kl. 16:58 (CEST)

Jeg er svært mistilpass med det som var denne seksjonen fordi vedkommende som forfekter dette synet (ikke skribenten!) er i klart mindretall, og hele argumentasjonen synes å dreie seg om denne personens påståtte fortolkning. Det er svært få (en person er kjent) som hevder at det kun var jøder i de tyske utryddelsesleirer. Det er også ytterst få som hevder at tidligere grusomheter rettferdiggjør nye grusomheter. Hele seksjonen er i høyden verdig en mindre parentes, langt mindre dominere en artikkel om et såvidt alvorlig tema. Når det på diskusjonssiden blir hevdet at dette hendte for så lenge siden at det ikke lengre er så «farlig» å presentere kritikk er det ikke bare en ufarliggjøring av et av historiens største drapsorgier, det er også en ufarliggjøring av å være unøyaktig i det leksikonet vi skriver. — Jeblad 12. jul 2007 kl. 17:06 (CEST)

Bruker Ezzex forsøker å omgå en låsing av artikkelen om Holocaust. Han får bidra til en konstruktiv diskusjon der og ikke forsøke å omgå det ved å opprette nye artikler, det er ikke slik vi løser uenigheter her. Så vennligst fortsett diskusjonen på rett sted, der den hører hjemme. Ulf Larsen 12. jul 2007 kl. 17:09 (CEST)

Tja, selv vil jeg være litt forsiktig med slike beskyldninger. Muligens vil han bare minne folk om at det faktisk er kritikk vedrørende dette og at det ikke bare dreier seg om jøder. Muligens er jeg naiv.--Harry Wad (HTM) 12. jul 2007 kl. 19:01 (CEST)

Hvem bør være forsiktig med hvilke beskyldninger? Bruker Ezzex selv går svært «høyt på banen», og han fortjener å parkeres kontant. Ingen kan beskylde meg for å være en heiagjeng for jødene, men vi har faktisk visse regler her mht hvordan artikler bygges opp og gehalten i de - og de må bruker Ezzex som oss andre følge. Igjen - han får fortsette diskusjonen på debattsiden til artikkkelen om Holocaust, det er der dette hører hjemme. Ulf Larsen 12. jul 2007 kl. 21:58 (CEST)

Legger til at det heller ikke er en beskyldning, Ezzex sier selv at han opprettet forken for å omgå låst hovedartikkel. Btd 12. jul 2007 kl. 23:09 (CEST)

Det er jo ingen unnskyldning at andre kommer med beskyldninger, som jeg sier så vil JEG være litt forsiktig med beskyldninger her inne. Har oppdaget at noen er så hårsåre at det nesten går mot det latterlige. Som det sies så skal man ta ting i beste mening her inne, det gjør jeg også med det Ezzex skriver. Låsingen av artikkelen kan også sees på som en makt demonstrasjon i en diskusjon. Her er det flere sider av denne saken, muligens både 4 og 5. --Harry Wad (HTM) 12. jul 2007 kl. 23:13 (CEST)

Må si meg enig det du skriver her. Jeg oppfattet låsingen som et forsøk på å kvele kritikk og debatt om Holocaust fra personer som har et altfor følelsesmessig forhold til hendelsen. Først ble teksten fjernet fra artikkelen og så når jeg forsøkte å delta i debatten skjedde de ingen ting. Jeg misstenker at dette er et forsøk fra enkelte brukere til å kvele en hver kritisk syn på Holocaust. Kritikken av begrepet kommer fra flere kjente historikere og skulle være nogså kjent. Må også påpeke at ikke enhver setning trenger dokumentasjon da enkelte ting ligger i sakens natur. Synes videre det var utrolig frekt å bare slette hele greia da jeg ikke lnger har egen PC og derfor ikke være her hver dag.--Ezzex 16. jul 2007 kl. 14:33 (CEST)

Ezzex: Låsingen var et forsøk på å få en diskusjon på diskusjonssiden om hvordan denne redigeringskrigen kan løses. Alle andre motiver du eller andre måtte tillegge meg for låsingen er feil. Jeg har helt sist skrevet hva man bør gjøre i en slik situasjon. Nå ser jeg du har bidratt på diskusjonssiden og det er fint. Hvis dere som er involvert i debatten om innholdet avklarer det kan siden låses opp igjen uten noe problem. Haros 18. jul 2007 kl. 23:30 (CEST)

Hvis jeg ikke husker feil artikkel var det jeg som låste den etter en redigeringskrig. På dette området har vi detaljerte regler og jeg fulgte disse reglene så godt jeg var istand til. Jeg forstår meg ikke på deg, i det ene øyeblikket er det mangler på regler som er problemet. Når reglene brukes er det en maktdemonstrasjon. Hva er din agenda? Forøvrig har jeg av prinsipp ikke blandet meg i debatten om hvordan artikkelen skal være ettersom jeg har låst den. Jeg har min mening om det, det er ikke til å unngå, men når jeg låser artikkelen stiller jeg meg utenfor den diskusjonen fordi jeg ikke både vil være part i saken og låse. Haros 12. jul 2007 kl. 23:40 (CEST)

Haros, jeg tror du bør lese det jeg skriver, ikke tolke og gjette deg til hva jeg eventuelt mener. --Harry Wad (HTM) 13. jul 2007 kl. 00:04 (CEST)

Det du skriver er «Låsingen av artikkelen kan også sees på som en makt demonstrasjon i en diskusjon.». Det jeg gjør er å forklare at låsingen ikke har vært en del av diskusjonen, men å stoppe en redigeringskrig helt etter reglene. Det er du som introduserer ordet «makt demonstrasjon» og det er disse hersketeknikkene dine jeg reagerer på. Så skriver du også etter at jeg har gitt denne denne forklaringen «Det at en gruppe av admin involverer seg så sterkt og låser artikkelen er lite "stilfullt"». Jeg leser det du skriver. Jeg er meg bekjent ikke en «gruppe admin» og jeg har ikke involvert meg i artikkelen. Jeg kunne hatt et syn på hvordan denne teksten kunne vært forbedret, men har etter min låsing av artikkelen satt meg selv utenfor den diskusjonen. Den burde forøvrig tas på den artikkelens diskusjonsside ikke på Tinget. Ezzex har fått invitasjon til å delta i den hvilket h*n dessverre ikke har gjort. Det ser imidlertid ut for meg som om det er konsensus for at noe om kritikk av begrepet skal inn, men ingen har funnet formen på denne kritikken slik at den får en rimelig plass i artikkelen. Haros 13. jul 2007 kl. 08:53 (CEST)

Ezzex, jeg tror ikke at det hjelper din sak å beskylde folk for å forfølge deg og kalle dem stalkere. — H92 (d/t · b/c · @) 12. jul 2007 kl. 23:53 (CEST)

• Artikkelen omhandler shoah mer en holocaust og vitner om at man ikke helt forstår hva man skriver om. Nazististene drepte vel anslagsvis 25 millioner sivile i systematiske massedrap. Det at artikkelen dreier seg 90% om jødene, er litt "diskriminerende" mot de andre. Shoah er ordet som "skal" brukes om jødeutryddelsen er mer og mer akseptert i dag. Jehovas vitner var også en gruppe som skulle utryddes sammen med mange andre. Vi her i Norge ville jo heller ikke ha jøder inn i landet. På Wp skal vi være objektive og ikke ta parti, men belyse saken fra flere sider. Slik mangel på objektivitet ser jeg også i artikler om trossamfunn, man skriver ikke om protester mot den katolske kirke og om massedapene som utføres i guds navn. Heller ikke om maktarrogansen og overgrepene vår egen statskirke har utøvet. Vi har ”fredet” visse grupperinger her på Wp, slikt er uønsket etter min mening. Det at en gruppe av admin involverer seg så sterkt og låser artikkelen er lite "stilfullt" --Harry Wad (HTM) 12. jul 2007 kl. 23:48 (CEST)

Nå spinner det ut av kontroll igjen... se http://www.google.com/search?&q=define:+holocaust – jøder, jøder, jøder. Caplex ser også ut til å være rammet av "lite stilfulle" redaktører. Btd 13. jul 2007 kl. 00:09 (CEST)

Det er en pov-fork såvidt jeg kan se, og det er uheldig. Vi har noen slike og det har alltid falt svært uheldig ut. Hva som var bakgrunnen for denne forken spiller mindre rolle, vi har regler på det og vi bør følge de så vi unngår flere av de klare problemartiklene vi har hatt tidligere. Om en forker for å hevde at ene eller andre folkegruppen ble mer eller mindre utsatt for forfølgelser er ravende likegyldig. Hvis en ikke klarer å forholde seg til at et vanlig begrep er brukt på dette massedrapet, og klarer å forholde seg til at det er ille at alle ble drept, inklusive enkelt mennesker fra nasjonaliteter vi aldri har hørt om, så bør en seriøst vurdere om en evner å skrive om dette stoffet. — Jeblad 12. jul 2007 kl. 23:51 (CEST)

Ezzex - det du burde ha gjort, var å gå til artikkelens diskusjonsside og foreslå at det lages en side «Kritikk av Holocaust» og en se også på Holocaust artikkelen som henviser til den. Det kan tenkes det ville medført at den teksten du ønsker inn ville kommet med på en måte som var akseptabel for andre. Det var for at eventuelle slike løsninger som alle kan leve med skulle diskuteres at jeg låste siden. Haros 13. jul 2007 kl. 09:18 (CEST)

Artikkelforgrening

For å få på plass noe som vil gjøre slike diskusjoner som dette lettere i fremtiden har jeg oversatt fra en:Wikipedia:Content forking og opprettet det som Wikipedia:Artikkelforgrening. Det ville være fint om andre kikker og forbedrer, og at vi eventuelt kan få det inn som en retningslinje/en del av stilmanualen. Cnyborg 13. jul 2007 kl. 15:24 (CEST)

Bra!--Harry Wad (HTM) 13. jul 2007 kl. 19:09 (CEST)

Byline og brukernavn

I {{byline}} brukes det navnet på fotografen, ikke en lenke til brukerkonto. Det er en del som lenker til sin brukerkonto og slik lenking mellom navnerom bør vi unngå. Lenker til brukerkontoer for fotograf og opplaster og lignende kan gjerne stå på billedsiden men unngå å sette det i byline. Her skal det stå fullt navn, pseudonym eller ingenting. — Jeblad 18. jul 2007 kl. 11:23 (CEST)

Din småflekkete rødhai !!

Småflekket rødhai

Nei, overstående fungerer kanskje ikke helt som utskjelling ennå, men det kan fort endre seg. Rødhai har slått seg ned i Oslofjorden og satt tyggemerker i armen på en dykker, i følge Aftenposten. Vi har «småflekkete rødhai» på ønskelisten, men kanskje de av oss som har greie på slikt kan dytte denne artikkelen lengre opp på lista? Dykkeren selv (Kjetil Palmquist) har gitt Aftenposten et flott bilde av rødhaien, og kanskje er dette en veldig hyggelig mann som også vil donere et tilsvarende bilde til Wikipedia? --Finn Bjørklid 18. jul 2007 kl. 13:23 (CEST)

Tja, her er det mange muligheter. Vi kan bruke de som allerede ligger på Commons, evt ta kontakt med disse fiskerne... Dessuten virker det som om det heter Småflekket rødhai ifølge google–søk. Shauni 18. jul 2007 kl. 13:31 (CEST)

Se der ja, der har det kommet opp en fersk artikkel, din småflekket rødhai! Takk til Soulkeeper for rask respons! --Finn Bjørklid 18. jul 2007 kl. 19:11 (CEST)

Noe rart med {{reflist}}

Kan noen klare å finne ut hva som har skjedd med {{reflist}}. Den viser nå to koloner default, og spesifiserer du to kolonner viser den tre. Se Maldiskusjon:Reflist. nsaa 18. jul 2007 kl. 14:49 (CEST)

Ser ut til at feilen ligger i hvordan <references/> tolkes? Her har jeg null peiling. Noen som vet hva som feiler? nsaa 18. jul 2007 kl. 15:07 (CEST)

I den globale css-koden ligger følgende kode som styrer utseende for referanselista:

.references {
  font-size:90%;
  column-count:2;
  -moz-column-count:2;
}

{{reflist}} setter inn en <div> med oppsett for n kolonner rundt referansene. Tilsammen blir det rot, kodene snakker i munnen på hverandre. ZorroIII 19. jul 2007 kl. 00:10 (CEST)

Jeg er (ennå) ikke så veldig inne i monobook.css, men ser at koden lagt inn 2007-07-09 er årsaken til at <references /> ikke lenger fungerer slik den skal. Ser at den engelske Monobook.css ikke inneholder denne koden. Skal endringene gjort 2007-07-09 tilbakestilles? (jeg kjenner ikke funksjonaliteten godt nok til å ta vurderingen) nsaa 19. jul 2007 kl. 00:55 (CEST)

Bør tilbakestilles. Enkelte referanselister er helt ødelagt, blant annet Konspirasjonsteorier_om_11._september#Referanser. --Kjetil r 19. jul 2007 kl. 01:17 (CEST)

Har tilbakestilt endringene av 9. juli (la inn melding om det på diskusjonssiden også). Guaca 19. jul 2007 kl. 01:32 (CEST)

Jeg er sterkt imot at det opprettes maler for å «fikse» ting som bør og skal gjøres i stylesheets. Dette utløser merarbeid, og istedenfor at malsnekrere bruker masse tid på å «fikse seg rundt problemer med maler» så bør de lære seg hva som står i standardene til W3C. — Jeblad 19. jul 2007 kl. 01:36 (CEST)

Du har rett i det, men man skal da ikke ha 90 % størrelse per def. som referanseskrift, samt to koloner som default? nsaa 19. jul 2007 kl. 01:44 (CEST)

Det virker som om denne diskusjonen føres på to steder nå, Maldiskusjon:Reflist og her... Be aware! Noorse 19. jul 2007 kl. 01:46 (CEST)