Wikipedia:Stilmanual/Organismer/Flertall

Regelen at artikler om grupper av arter (men ikke om enkelte arter) skal få titler i flertall, kan begrunnes som følger:

1. Naturlige grupper av arter har en nokså annen «værensform» enn de fleste andre enheter man kjenner fra det daglige liv. De fleste artikler i wikipedia handler – for å bruke ontologiens faguttrykk – enten om universalia (klasser eller kategorier i filosofisk forstand) eller om koherente partikularia (individer eller singulariteter i filosofisk forstand). Eksempler på det førstnevnte er artikler som elv, fjell, lege eller planet. Her er det berettiget å bruke entall i tittelen, fordi man, ved å forklare hva som utgjør klassen, også har forklart hva som er typisk for klassens medlemmer. Eksempler på koherente partikularia er artikler som Donau, Glittertind, Albert Schweitzer, eller Saturn. Her er det i hvert fall berettiget å bruke entall, fordi det bare fins ett eneste eksemplar av hver av dem.
   Naturlige grupper av arter er imidlertid verken universalia (selv om de ved første øyekast ser ut til å være akkurat det) eller koherente partikularia. De er sammensatte partikularia – som ikke «holdes sammen» av verken kohesjon, geografi, kausalitet eller informasjonsflyt mellom delene, men utelukkende av historie. Det fins f.eks. bare én gruppe pattedyr – og i den forstand er den et partikulare (den har oppstått bare én gang i historien ett sted på kloden; når alle dens arter har dødd ut, er den borte for alltid; og det fins ingen pattedyrart som kan sies å representere gruppen som helhet). Men pattedyrartene er per i dag uavhengige enheter (hver for seg også partikularia), som ikke utgjør noen koherent enhet. De utgjør bare en enhet fordi de kan føres tilbake på en felles stamart. Derfor er de partikularia som utgjøres av mange mindre enheter. Dette kommer til uttrykk ved at de får flertallsnavn.
   Dette argumentet er det viktigste – og kanskje eneste, i den forstand at de resterende argumentene bare illustrerer eller forklarer betydningen av dette første (og litt metafysiske) argumentet.
2. Å bruke entall fører til unødvendig innviklete definisjoner: Å definere f.eks. aper som «en delgruppe av pattedyr» er en del enklere enn å definere ape som «en representant for gruppen aper, som i sin tur er en delgruppe av pattedyrene.»
3. De vitenskapelige navnene på grupper er alltid flertallsord, f.eks. Aves (fugler, flertall av latin avis = «fugl»), Holocephali (helhodefisker, flertall av latinisert gresk holocephalus = «helhodet»), Insecta (insekter, flertall av latin insectum = «snørt inn») osv.
4. Andre leksika – i den grad de i det hele tatt er konsistente – bruker også flertallsord på organismegrupper. (Blant wikipediaer er det ulik praksis – på tysk praktiseres f.eks. flertallsregelen, på engelsk entall.)
5. Norsk wikipedia bruker også flertallstitler på andre artikler om sammensatte partikularia. Eksempler er romanske språk, USA eller De forente nasjoner. (Derimot brukes entall f.eks. for fransk språk, delstaten Alaska eller medlemslandet Norge. Dette er det samme skillet som mellom gruppe og art.)
   Det er altså faktisk ikke tilfellet at flertallsregelen for organismegrupper bryter med norsk wikipedias øvrige politikk. Som sagt er sammensatte partikularia noe ganske uvanlig, men de få som omhandles i norsk wikipedia, har stort sett fått titler i flertall.
6. Til slutt: det er heller ikke tilfellet at navnepolitikken for organismegrupper endres ved denne flertallsregelen, den bare standardiseres. Før denne regelen hadde blitt gjort tilgjengelig for kommentering, fantes det så godt som ingen artikler som denne regelen hadde hatt relevans for. De aller fleste artikler om organismegrupper med entallstittel ble faktisk skrevet etter at flertallsreglene (ved at ingen motforestillinger ble ytret) hadde blitt «vedtatt». Heller ikke tre forsøk på å få eventuelle motstandere av flertallsregelen til å formulere en begrunnelse på Tinget, har resultert i et eneste motargument. Dermed praktiseres regelen nå slik den er beskrevet i stilmanualen for organismer.