Åpne hovedmenyen

Innhold

Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2019

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august

Biografi i idrettsartikler?Rediger

Jeg har lagt merke til at flere artikler på Wikipedia om idrettsutøvere handler om antall medaljer de har vunnet, hvilken sport de deltar i, land og navn - men ellers er artiklene ganske korte med få opplysninger. Da er spørsmålet mitt om hvor viktig det er at idrettsartiklene skal utvides og hvor sentralt biografien er. Med det mener jeg bakgrunnen: barndom/oppvekst, familie, utdanning og annen informasjon. Jeg har lagt merke til at de fleste artiklene som omhandler musikere, skuespillere, malere, andre kunstnere og vitenskapsfolk har med slike biografiske opplysninger. Ofte blir det knyttet opp til hvordan det påvirker karrieren deres også. De fleste artiklene om idrettsutøverne har ikke det. Er det meningen, er det en uskreven regel, er det mindre viktig eller er det en tilfeldighet? Selv har jeg ikke noe erfaring med det, så derfor spør jeg dere. Hva synes dere? Snorken123 (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 15:21 (CEST)

Jeg vil tro, uten at jeg kan si det med sikkerhet, at det skyldes at selve idrettsprestasjonene som er tatt med er det enkelt å finne belegg på, mens for den personlige biografien er det vanskelig. Haros (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 16:11 (CEST)
Skjønner. En annen ting jeg har lagt merke til er at mange idrettsartikler om utøvere er bare et par setninger lange og ikke alle har vunnet noe heller verken i OL eller ellers, så jeg forstår ikke hvorfor det skal regnes som relevant for Wikipedia. Dessuten er mange av artiklene veldig korte og mangelsfulle på bare et par setninger hver. Et eksemel er Suela Mëhilli. Synes ikke slike artikler burde kvalifiseres for Wikipedia. Snorken123 (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 17:57 (CEST)
Enig anngående det siste. OL-deltakere som har en veldig perifer plassering burde ikke har egen biografi.--Ezzex (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 19:40 (CEST)

Det burde lages en avstemning på Wikipedia om de burde beholdes eller ikke. Mest sannsynlig ville ikke halvparten av artiklene brukeren lagde kvalifiseres. Snorken123 (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 20:28 (CEST)

Nå er det som regel en grunn for deltagelse i de olympiske leker, hvor man har kvalifisert seg via nasjonale OL-komiteer og internasjonale uttak. Så de aller fleste OL-deltagere har jo nasjonale meritter/nasjonale mesterskapsmedaljer eller rangert som de beste i sitt eget land. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 31. jul. 2019 kl. 20:37 (CEST)

Ååå, og allikevel har enkelte av de lite mediadekning og det kommer lite opp når jeg prøver å søke på dem på nettet? Pussig! Jeg tror nok at jeg og Wikipedia har ulike meninger om denne saken. Men siden de regnes som de beste i landet, så gir det kanskje en smule mening allikevel da. Snorken123 (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 20:45 (CEST)

Relevans er en ting og tynn biografier er en annen ting. Vi har lav terskel for å inkludere idrettsutøvere og dersom dette ellers ikke er særlig profilerte personer sier kildene ofte lite om idrettsutøverens bakgrunn. Det er naturligvis ønskelig med noe bakgrunnsinformasjon, men mangel på slik info er for så vidt ikke noe akutt problem. Det viktige er at biografien viser frem hva som gjør personen relevant i offentligheten. Vennlig hilsen Erik d.y. 31. jul. 2019 kl. 18:17 (CEST)
Skjønner. Tynn biografi er ikke hovedproblemet med mange av disse artiklene, men heller det at flere av dem ikke har vunnet noe særlig i verken OL, VM, EM eller andre store konkurranser. Noen kan ha kommet på 60 eller 100 plass, og til og med nesten siste plass. Jeg ser ikke grunnen til relevans hvis de er under gull, sølv og bronse. Men det er vel kanskje bare jeg som er litt for nøye på det? Jeg forstår blant annet ikke at alle som deltok i OL burde få en egen artikkel ettersom de aller fleste er under gull, sølv og bronse. Det står ingentim om at Suela Mëhilli vant noen medaljer, men det står at hun ble nummer 60 i storslalåm. Alt dette blir nevnt på to setninger. :/ Snorken123 (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 18:25 (CEST)

Lurte litt på om jeg skulle si noe her, og hadde egentlig lyst å la være. Men hallo. Vi diskuterer her altså om vi skal slette 29 017 artikler (OL-deltakere som ikke har medalje). Videre vil linjen Snorken legger seg på gjøre at vi må slette så og si alle fotballspillere vi har på prosjektet (14 540 artikler minus 23 spillere hvert andre år som vinner EM eller VM) siden de ikke har noen medaljer i OL, VM eller EM. I tillegg til alle håndballspillere, skiløpere og annet som ikke kvalifiserer til medaljekravet. Det er hva jeg ville kalt en snøball, så bare la oss avslutte denne diskusjonen med en gang. --- Løken (diskusjon) 1. aug. 2019 kl. 00:47 (CEST)

Signerer Løken. Selv om jeg har null interesse for idrett er det ingen tvil om at svært mange har det, og at vi har mye å tjene på å ha en fyldig dekning av emnet. Ulf Larsen (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 20:04 (CEST)
Siden flertallet er for det og flere ønsker et demokratisk samfunn på Wikipedia, så får de bare bli. Jeg kan støtte et demokrati, også et direkte et. Jeg endrer fremdeles ikke min mening om at utøvere som ikke har vunnet trenger en egen side. Dette handler ikke bare om stubbs, men også at noen som ikke har hatt en større betydning tar plass. Wikipedia er ikke ment for å promotere eller reklamere for ukjente som ønsker oppmerksomhet, men heller å opplyse om berømte med spesiell status. Det er lett for at siden kan misbrukes. :) -- Snorken123 (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 23:16 (CEST)
Jeg har jo skrevet «en del» sportsbigrafier, og støtter Erik d.y., det er vanskelig å finne bakgrunnsinfo, familie etc, og ofte også fødeby. Jeg velger likevel å skrive artiklene, selv om noen blir korte. Jeg tenker at når det er mesterskap så er informasjonen tilgjengelig, så jeg prøver å sikre informasjon for framtiden. Man vet aldri hvem av utøverne som blir stjerner i framtiden, da synes jeg det er verdt lagringsplassen å lage en liten artikkel med basis info, som man kan bygge på senere. Jeg mener fortsatt at f.eks land-artiklene våre skriker mer etter oppdateringer og påfyll... Ssu (diskusjon) 10. aug. 2019 kl. 14:11 (CEST)
Enig med siste taler. Artikler om land er noe av det viktigste WP har. Noen artikler er veldig gode, men dessverre en del som har tynne, ubalanserte og til dels utdaterte. Her er det mye å ta tak i! Konkurranse, kanskje? Vennlig hilsen Erik d.y. 10. aug. 2019 kl. 14:47 (CEST)
Personlig synes jeg det er bedre å ha en kort (to the point, men ikke substubb) artikkel om et subjekt enn en rødlenke. For meg er terskelen lavere for å utvide en eksisterende artikkel enn å opprette en ny fra bunnen. Dessuten; Wikipedia har ikke liten plass – Det er ikke et papirleksikon. Er subjektet relevant, skal det ha plass.  – Desoda [D] [B] 10. aug. 2019 kl. 15:10 (CEST)
Jeg synes dette er noe av sjarmen med Wikipedia, og noe av gleden med den gravejobben vi driver med; å finne en litt ukjent utøver, fra et fjernt land, men som har prestert noe nasjonalt eller internasjonalt, i regionale mesterskap som vi aldri hører noe om her hjemme, f.eks South Pacific Mini Games eller noe tilsvarende. Jeg føler da at jeg løfter fram personer som får lite oppmerksomhet i pressen, men som trolig har høy status i hjemlandet. Ssu (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 10:57 (CEST)

Det hender når jeg kjeder meg at jeg går igjennom kategorier for personartikler som mangler nøyaktig fødsels- eller dødsdato, for å forsøke å finne disse. Veldig mange av artiklene i slike kategorier er idrettsutøvere aktive for hundre år siden eller så, og slike artikler er ofte korte og kun oppgir navn og medaljer vunnet i en eller annen konkurranse.

Nekrologer i avisarkiver er ofte gode kilder til fødsels- og dødsdato, og når jeg finner en slik blir det også gjerne til at jeg utvider biografidelen av artikkelen. Et litt tilfeldig valgt eksempel er denne[1], som i 11 år fra 2007 bare sa at han vant Holmenkollmedaljen og representerte IF Liv fra Hønefoss. I 2018 la jeg til stoff om jobben hans utenfor idretten, og også mer om idrettskarrieren.

Det jeg vil frem til er: En artikkel kan være enkel i mange år, men på ett eller annet tidspunkt er det gode muligheter for at noen helt andre legger til mer stoff. Det er dette som er Wikipedia-modellen, og vi må vokte oss for å forlange at en artikkel er perfekt fra dag én. Hilsen Kjetil_r 11. aug. 2019 kl. 11:42 (CEST)

Godt oppsummert. Håper vi kan få til en forbedring av land-artikler snart...   Ssu (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 12:01 (CEST)
Det er vel helst sine bragder som utøver en person innenfor sport huskes for. Rekorder, mesterskap osv... Slike artikler må vi ha og ingen grunn til å ikke sette pris på det arbeidet enkelte brukere gjør på dette området. Og norske idrettsutøvere før 1910 finnes med info for fødselsdato på https://histreg.no/ Historisk befolkningsregister. Mvh Pmt (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 13:13 (CEST)
Takk for klargjøringen @Kjetil r: Den motsatte trenden har (for) lenge rådet her på Wikipedia. Fra sidelinja har jeg sett hvordan artikler enkelte brukere mener er undermåls nådeløst ble dumpet i oppretters brukernavnrom og hjelp fra andre for å forbedre dem blokkert. Perfeksjon ble krevd av nybegynnere fra første dag, og ingen skulle vise hvordan ved å hjelpe til med artiklene. Kan vi stole på at denne trenden nå blir stoppet? (Nei, jeg snakker ikke om vedkommende som diskuteres i denne tråden på Torget nå.) 88.95.217.128 11. aug. 2019 kl. 14:03 (CEST)

Lange artiklerRediger

Flere har stilt spørsmål ved om vi har artikler som er for lange. Selv om jeg tviler på at det er et problem, tror jeg det kan være gunstig å diskutere det, og eventuelt avklare hva som er for langt, for deretter å få det inn i f.eks stilmanualen.

Jeg tror (understreker tror, har ikke noe data på det) at i de fleste oppslag på lengre artikler er det kun ingressen som blir lest. Om det er rett, så er det viktig å ha en passe kort ingress (ikke over ett skjermbilde), som kan leses på maksimalt 4-5 minutter. Artikkelen om den første verdenskrig er blant de lengste vi har, men ingressen der tilfredsstiller kravet over.

Ved eventuell innføring av begrensninger, hvor langt er for langt? Skal det bestemmes en maksimal lengde, f.eks 200 tusen tegn? I så fall må det f.eks fra artikkelen om første verdenskrig fjernes rundt 160 tusen tegn (den er på nesten 360 tusen tegn). Jeg gjorde et enkelt forsøk med å fjerne en hel hovedseksjon - Enkeltsaker - og da forsvant om lag 160 tusen tegn.

For å avslutte, så er jeg skeptisk til noen bestemt grense på artiklenes lengde, men det synes som det er noe som bør diskuteres. Ulf Larsen (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 16:20 (CEST)

[For langt, over 2k!] Tviler på om det er mulig å definere noen hard grense, men det er nok av artikler på Spesial:Lange sider som mangler klare definisjoner. De er essays om et tema, og ikke typiske leksikonartikler. Første verdenskrig er ikke spesielt ille, men det er seksjoner i den som jeg har problemer med å forstå hvorfor er i en hovedartikkel og ikke flyttes ut i underartikler.
PDF-ene som lages nå settes med en nokså liten font. Kinesisk kirkehistorie var på 122 sider høsten 2008 og er nå på 60 sider [2] uten at størrelsen er endret vesentlig. Det vil si at Første verdenskrig som nå er på rundt 40 sider [3] var på rundt 80 sider slik utskriften var tidligere. Hvis en bruker anslagene for innleveringsarbeider ved høyskoler og universitet så tilsvarer Første verdenskrig 150 sider og Kinesisk kirkehistorie 230 sider. Til sammenligning bruker UiA 80–120 sider for en masteroppgave på 60 studiepoeng og 50–80 sider for en på 30 studiepoeng.[4] Vi har ikke et lagringsproblem, men når artikler passerer 50 sider, og leseren forventer definisjoner, så er det litt vanskelig å forholde seg til essay som nærmer seg eller er på over 100 sider.
Problemet som oppstår med lange essays er at definisjonen forsvinner, og etter hvert som artikkelen eser ut blir det mer og mer vanskelig å ha en klar formening om hva temaet egentlig er. Etter hvert får en da problemer med å koble artikler fordi artiklene får mindre og mindre til felles. Den eneste reelle definisjonen av artikkelinnholdet er et oppslagsord som tolkes forskjellig på prosjektene. Flyttes mer ut i spissede artikler så blir det enklere for lesere å slå opp i artiklene, men det går kanskje ut over motivasjonen til skribenter. — Jeblad 4. aug. 2019 kl. 18:35 (CEST)
Ofte trekkes for korte artikler fram som et problem. Personlig vil jeg heller ha flere korte artikler en en lang. Mulig jeg fortsatt er for opphengt i hva et tradisjonelt oppslagsverk er, men jeg foretrekker å ha ting som skrevet ut blir maks en A4-side. Petter Bøckman (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 18:54 (CEST)
Lange artikler stiller store krav til struktur. Personlig satte jeg pris på Encyclopedia Britannicas inndeling i Micropedia og Macropedia, og lot meg til tider besnære av sistnevnte. Skal jeg være ærlig, var det imidlertid bare en sjelden gang at jeg faktisk tok meg tid til å lese det som stod der. Det har litt å gjøre med situasjonen når man slår opp i et leksikon. Først og fremst vil man ha det grunnleggende, den lille puslespillbiten som mangler i ens kunnskapsbilde, streken mellom prikkene eller hva jeg skal kalle det. First things first. Oppslaget må gjerne inneholde mer også, og det kan være interessant å lese om det man ikke en gang visste at man lurte på. Men det er en luksus man unner seg når man har overskudd til det. Hvis det ikke sørges for at leseren finner det h*n er ute etter, uten å bruke masse tid på å lete i teksten, har leksikonet sviktet sin oppgave. Lange essays kan man finne andre steder; lange leksikonoppslag er bra bare hvis de klarer å kombinere disse oppgavene. Så altså: Ja, gjerne begge deler, men kom til poenget og ta det derfra. Vinguru (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 19:50 (CEST)
(Kollisjon) Jeg hører med blant de som foretrekker kortere artikler fremfor lange. Jeg tror at en oppsummering på en side eller så om første verdenskrig ville vært nyttig. At det så også burde være utfyllende artikler er en annen sak. Disse kan med fordel være så spesifikke på tema som mulig. Skyttergravskrigen i Flandern er verd en egen artikkel fx. Britannica i den klassiske ca 30 bind store utgaven hadde både korte og lange utfyllende artikler om mange emner. Vi bør lage de korte der hvor vi i dag har lange artikler, men ikke ved at vi sletter stoff. Jeg er ikke sikker på om ingressen fungerer slik at folk leser den, jeg vet ikke, men mistenker at mange ser at her er det enorme mengder stoff, og gir opp. Haros (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 20:12 (CEST)
Når en artikkel blir så lang som den om første verdenskrig, stilles det som Vinguru er inne på, store krav til å skape oversikt. Det synes jeg nok Ulf har klart ganske godt. Etter min oppfatning er det viktig å ha forklarende overskrifter (ikke bare årstall), korte setninger (ikke mer enn 22 ord), relativt korte avsnitt (5-6 linjer) og ikke for mange avsnitt i hvert kapittel. Av og til blir kapitlene for lange slik som det om Kvinners innsats og rolle. Ni avsnitt under en kapitteloverskrift blir for mange, og da kunne man nok løst det ved en spesialartikkel. Også den artikkelen ville blitt lang, forøvrig!
Men Første verdenskrig er et sammenhengende tema, så man kommer ikke utenom å påvise denne sammenhengen. Gode overskrifter gir oversikt i innholdsfortegnelsen. Etterhver blir vår produksjon så stor at det heller ikke gir god nok hjelp. Kanskje vi henger litt etter med hensyn til design for å skape oversikt over lange artikler eller større områder. Jeg leser mye i dette oppslagsverket: LEMO. Artiklene der er meget små og konsentrerte, men hele tiden er det mulig å holde oversikten ved å gå ned på siden på Kapittelüberblick. --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 20:57 (CEST)
Store og viktige tema fortjener omfattende dekning, utfordringen er å brekke ut underartikler fra hovedartikkelen. Et tema som første verdenskrig må nødvendigvis dekkes av en hovedartikkel støttet av utdypende spesialartikler. Artikkelen er nå meget solid men er trolig så lang at det bør vurderes å lage noen underartikler. I utgangspunktet en kjedelig jobb å lage underartikler, men jeg har også erfaring med at er givende: I underartikler trenger man i mindre grad å holde igjen på detaljer. Når man så skal gjengi et resyme i hovedartikkelen blir det samtidig tydeligere hva som faktisk er hovedpoengene i hvert deltema. Jeg har jobbet en del med holocaust og den er langt oppe på listen over lange (selv om jeg har laget noen underartikler). Hovedutfordringen for et så stort tema er å lage en god struktur, og for holocaust har jeg slitt med å finne et godt oppsett. Jeg er neimen ikke sikker på hva som er for lange artikler, men med struktur (avsnitt, generøst med overskrifter) tåles det mer. Når et knippe artikler dekker et tema, er det nyttige med enkel og tydelig navigering mellom artiklene. Generelt tror jeg dette handler om balanse mellom overblikk og detalj. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. aug. 2019 kl. 22:31 (CEST)

Jeg tenker at en god løsning kan være å ha noen underartikler for spesielle hendelser som trenger mer utdypning, men at en hovedsakelig forholder seg til en hovedartikkel. I store emner slik som verdenskrigene, revolusjonene og lignende mener jeg at å ha detaljefulle og utdypende artikler er absolutt passende. Det går an å ha større mellomrom mellom hvert avsnitt, flere bilder inn, flere punkter (overskrifter, underoverskrifter) og en god struktur. Hvis man har en enkel introduksjon til emnet og oversikt i begynnelsen, og en mer detaljert beskrivelse litt lengre nede vil det fungere godt. I flere leksikon trengs en flere bøker og sider, mens Wikipedia kan en bare bla gjennom siden uten å måtte bla i papiret. Snorken123 (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 23:11 (CEST)

I forbindelse med denne diskusjonen kan det kanskje være oppklarende å lese denne hjelpeartikkelen på engelsk Wikipedia: Article size. Et stykke ned gis konkrete anbefalinger om hva som er passende størrelse, volum der oppdeling bør vurderes og maksimalt omfang. Personlig har jeg den siste tiden begynt å tenke på 100 kB som som maksimal størrelse (for det jeg skriver om i alle fall). Det kan være fler gode grunner til det:
  • Lettere for våre lesere å finne motivasjon til og lese hele artikkelen om den er passe stor (sannsynligvis noe under 100 kB).
  • Lettere å få andre wikipedianer med på kandidatprosess om artikkelen har passe lengde (sannsynligvis 100 kB, og 200 kB er (alt) for mye tekst).
At en artikkel vurderes til å være for stor betyr sannsynligvis ikke at noe tekst må fjernes, men at tekst overføres til en annen (under) artikkel. Når dette er sakt er jeg åpen for at dette bare bør være veiledende, altså ikke absolutte grenser. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. aug. 2019 kl. 17:01 (CEST)

Som forventet etterlyser flere av innleggene kortere artikler (Jeblad, Petter Bøckman, Haros og Frankemann), sistnevnte foreslår en veiledende grense på 100 tusen tegn. Det er selvfølgelig mulig, men med gjeldende artikkel om første verdenskrig så blir det en ganske kraftig barbering, samme vil være tilfelle med artikkelen om Holocaust.

Noen av innleggene åpner for lengre artikler (Vinguru, Trygve Nodeland og Snorken123, mens Erik d.y. etterlyser flytting av stoff til underartikler. Sistnevnte er jeg ikke imot, og f.eks er Vestfronten (første verdenskrig) vesentlig lenger enn det som står om denne fronten i hovedartikkelen. Samtidig må en jo ha noe, ellers blir det et så distansert blikk at man har vanskelig for å forstå noe som helst. Seksjonen om kvinners innsats og rolle skal jeg se om jeg kan beskjære ved å flytte stoff over i underartikkel. Samtidig er det også et enormt tema, som omhandler millioner av kvinner i en rekke land over flere år, og et fenomen som både for samtid og ettertid må ha fremstått som ganske eksepsjonelt (som kvinnelige lokomotivførere, noe som i Norge ikke kom før i 1980-årene).

Ingressen for artikkel om første verdenskrig er ganske nøyaktig 5 tusen tegn (med mellomrom), og i et rolig tempo leser jeg den på fire minutter. Slik sett har vi både en kort og en lang artikkel om første verdenskrig. Legg til infoboksen til høyre for ingressen, og de helt sentrale fakta er lett tilgjengelig. Legg til en omfattende innholdsfortegnelse, og eventuelt interesserte bør enkelt kunne gå rett til f.eks kvinners innsats og rolle.

Haros kommentar om ingressen blir forstått som et sammendrag ga meg noe å tygge på. Hvis så ikke er tilfelle, da har jeg utvilsomt et problem. Om struktur på lengre artikler ser jeg de som tre deler (ingress, en godt strukturert hoveddel - altså passe med overskrifter/seksjoner, og en siste del for kilder/eksterne lenker, som peker ut av Wikipedia). Hvis flertallet av leserne ikke forstår at de kan klare seg med å lese ingressen, da ramler hele byggverket. Jeg tillater meg å betvile påstanden, da jeg mener det må være ganske opplagt at våre lengre artikler begynner med et sammendrag, men jeg er ikke sikker. At Store norske leksikon ikke har noe klart slikt format (dvs. de har, men det står ikke ut, som hos oss, i og med at de ikke har underoverskrifter som danner innholdsfortegnelse) kan muligens også bidra til at ingress = sammendrag ikke blir oppfattet. Jeg tror det hadde vært nyttig for oss å prøve å finne ut mer om dette, dvs. hvordan artiklene leses. Ulf Larsen (diskusjon) 5. aug. 2019 kl. 21:12 (CEST)

Korte, konsise artikler er bra der det passer for tema og kildegrunnlag. Det er kult å få vite akkurat det som trengs om et tema på ett skjermbilde. Men så har vi altså noen tema der artiklene nødvendigvis må være av en viss lengde, verdenskrigene for eksempel, eller USA. Holocaust må ha en viss lengde, men er i nåværende stand for lang og dertil ubalansert, det står på min ambisiøse jobbeliste å brekke ut underartikler på en måte som gjør hovedartikkelen balansert. På grunn av stoffmengden og kompleksiteten har artikkelen i tillegg til ingressen en seksjon Holocaust#Hovedtrekk_ved_holocaust. Jeg har alltid regnet ingressen som et sammendrag (gjengivelse av hovedpunktene), slik at ingressen skal kunne leses uavhengig av brødteksten. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. aug. 2019 kl. 21:44 (CEST)
(kollisjon igjen)
Som jeg sa, vet jeg ikke. Men hvis jeg ser på meg selv når jeg søker informasjon på Wikipedia er det som regel ett eller annet helt spesifikt jeg er ute etter. Ikke bare slikt som man kan tenkes finne i infobokser, men også annet konkret. Dernest kommer å finne ut hva i all verden er egentlig dette. Slikt som jeg kom over forleden - hvorfor har vi en artikkel om en statsborger i UK som var politiker mens en-wiki ikke har noen artikkel om ham. I det tilfellet skummet jeg den relevante delen og fant ut av det.
Begge disse bruksmønstrene tror jeg er vanlige, men aner selvsagt ikke om de er de vanligste. Jeg tror langlesningen ofte vil komme hvis man blir fanget inn og vil vite mer. Jeg tror ikke jeg er alene om å ha vandret fra oppslagsord til oppslagsord i et leksikon, ei heller å ha startet med det i papirleksikontiden. Nå er neppe vi som er såpass opphengt i leksikon at vi bidrar her de mest representative brukerne for å si det mildt.
Men jeg tror at om vi tenkte på de grundige dekkede temaene som en samling artikler med en inngangsport og veileder samt en hel rekke spesialiserte artikler som stadig kan vekke lyst til å grave videre. Ikke i den rekkefølgen som en forfatter av en "lineær" artikkel hadde tenkt seg, men som en oppdagelsesreise. En biografi om en person kan da fortelle at han var med i første verdenskrig, og lenke til det slaget han kanskje falt i. Der finner leseren kanskje at det kunne være spennende å lese mer om den delen av krigen osv.
Det er på ingen måte lett å få til, men jeg tror noe slikt kunne være godt for leserne, og jeg mistenker - mistenker - at en del ville kunne la seg lokke til å lese mer enn om de skal lese artikkelen som om det var en bok. Haros (diskusjon) 5. aug. 2019 kl. 22:08 (CEST)
Ps. Jeg argumenterer ikke for at tema skal behandles mindre grundig, men at det kan/bør deles opp i leservennige biter. Haros (diskusjon) 5. aug. 2019 kl. 22:12 (CEST)
Min oppfatning er at vi leser det vi er interessert i. Jeg er interessert i første verdenskrig, men ikke alt ved den. Det betyr for meg at jeg ønsker raskt å få en oversikt over hvilke temaer artikkelen løfter frem. Forklarende overskrifter er da hensiktsmessig.
Spesialartikler løser problemet med at et kapittel i artikkelen blir for langt. Men det løser ikke mitt ønske om å holde meg til temaet, ved å kunne komme raskt tilbake. LEMO som jeg viste til ovenfor har løst det, på en god måte. Hele tiden har jeg mulighet til å navigere meg tilbake til temaet ved å trykke meg ned til innholdsfortegnelsen. Vi har også tilløp til dette, med navbokser i høyden og bredden. Det er kanskje noe å tenke på også for artikkelen om første verdenskrig. Det jeg tenker på er en navboks som inneholder innholdsfortegnelsen, ikke en oversikt over temaer knyttet til krigen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. aug. 2019 kl. 08:48 (CEST)
Denne navboksen skal altså være i spesialartiklene og vise vei tilbake til artikkelen om første verdenskrig, eller en av de andre spesialartiklene. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. aug. 2019 kl. 08:52 (CEST)

Siden spørsmålet om ingressen forstås av leserne som et sammendrag er såpass viktig, har jeg begynt å forhøre meg med ulike kolleger og bekjente. Ideelt sett burde man hatt en undersøkelse på det, men det er et større prosjekt.

Så langt er tilbakemeldingen at leserne forstår at ingressen er et sammendrag, dvs. at de primært leser ingressen, skaffer seg oversikt, og deretter gåt videre om de mener de trenger noe mer. Jeg skal forhøre meg videre utover høsten og forsøke å nå ut til ulike grupper. Ulf Larsen (diskusjon) 8. aug. 2019 kl. 16:49 (CEST)

Jeg skal ikke mase mer, men et lite eksempel: Europavei 6 (Norge) var etter hvert en lang artikkel som også var vanskelig å redigere på grunn av omfanget. Den ble delt opp geografisk i håndterbare biter med mer detaljer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2019 kl. 17:25 (CEST)

@Ulf Larsen Ingen ting er bedre enn om min mistanke om at ingressene ikke fungerer så bra vi ønsker, er feil. Haros (diskusjon) 9. aug. 2019 kl. 00:33 (CEST)
Forhørte meg senest i dag om dette, og igjen fikk jeg tilbakemelding at ingressen fungerer, når den er bra. Hva vedkommende jeg snakket med i dag derimot påpekte var at han syntes at ingressene ofte ikke var gode nok, følgelig måtte han også lese deler av artikkelen for å få tak i det han trengte. For meg bekrefter det noe jeg har ment lenge, at vi bør legge mye arbeide i å lage gode ingresser.
Samtidig er jo dette anekdotisk, dersom en mener det er vesentlig å avklare det, så burde vi hatt forskning om det. Ulf Larsen (diskusjon) 17. aug. 2019 kl. 22:48 (CEST)
 
Histogram for antall seksjoner rullet inn i synsfeltet av testgruppen, vs. seksjoner åpnet av kontrollgruppen. Et tall på "0" horisontalt (lengst til venstre) angir at kun ingressen leses.
Dette er for lesing på mobil, men jeg antar lesing i ordinær nettleser har samme trend. m:Research:Collapsed vs uncollapsed section view on mobile web. — Jeblad 18. aug. 2019 kl. 22:11 (CEST)

Et konkret forslag, kanskjeRediger

Mikhail GorbatsjovKonstantin TsjernenkoJurij AndropovLeonid BresjnevNikita KhrusjtsjovJosef StalinVladimir Lenin 

Det er vel bred enighet om at artikler kan bli for lange og samtidig at god struktur løser dette problemet et stykke på vei. Så til Trygves gode innspill: WP har gode verktøy for navigering mellom artikler, men (så vidt jeg har fått med meg) ikke så gode verktøy for navigering innad i lange artikler. Om jeg forstår Trygve rett etterlyser han verktøy for å hoppe mellom deler av artikkelen vha lenker, altså uten scrolling. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2019 kl. 12:27 (CEST)

Det er vel helt uproblematisk å lenke innad i en lengre artikkel. TommyG 8. aug. 2019 kl. 12:30 (CEST)
Programvaren mangler mekanismer for å vedlikeholde interne lenker (fragmentlenker, navngitte ankre) på sider. Prosjekter som har brukt slike har satt opp ekstra malverk for å få stabile ankerpunkt. Vi har en mal {{anker}} for slik navigering. — Jeblad 8. aug. 2019 kl. 13:01 (CEST)
Jeg har nok uttrykt meg noe uklart, slik jeg nå ser at Erik skriver. En så stor artikkel som Første verdenskrig består av flere, selvstendige temaer. Det er litt tilfeldig om vi tar alle temaene inn i artikkelen, de fleste av dem, eller bare ett. Dersom dere går opp og ser på mitt eksempel fra LEMO, vil dere se at første verdenskrig er oppdelt i en rekke underkategorier og små artikler. Selv om man går til en av underartiklene, er det hele tiden mulig å holde «tråden», som er «første verdenskrig». Artikkelen om Erster Weltkrieg er på seks avsnitt, hvorav ett avsnitt er det sentrale, de fem påfølgende er utdypende. I tillegg til dette finnes seks kapitler. Ett av dem, Kriegsverlauf, har 58 «underkapitler», samtlige med gode, forklarende overskrifter. Går man inn på «Der Frieden von Brest-Litowsk 1918», men vil tilbake til Kriegsverlauf, er det bare ett skritt til siden. Erster Weltkrieg ligger på tidslinjen helt øverst. På denne måten blir det ikke nødvendig med scrolling. Kanskje kan vi lage slike artikkelsamlinger med de midler vi har, men det er i første omgang en annen måte å tenke på. Navboksene kan vi kanskje bruke, ikke som tilfeldige påminnelser om andre temaer, men som en del av en samling av artikler, under én overskrift, for eksempel Første verdenskrig, Den europeiske union, etc.--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2019 kl. 15:05 (CEST)
Overført til artikkelen om første verdenskrig hos oss, ville ingressen utgjort hovedartikkelen, mens de øvrige kapitlene ville fremkommet i en navboks som var vann- eller loddrett, eller kanskje begge deler. Poenget er at leseren ikke skal miste motet, men samtidig gis en overskrift over et definert tema.--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2019 kl. 15:46 (CEST)
Takk, da har jeg misforstått litt. Jeg så for meg at innholdsfortegnelsen for artikkelen hele tiden kunne ligge synlig i skjermbildet som en slags navboks for slik lett å hoppe mellom tema innad i artikkelen (i stedet for å scrolle). Det Trygve skisserer er muligens noe av samme tanken, med den forskjell at det som er seksjoner på WP er underartikler på LeMO? Hvor lett er det å få til slike ting med nåværende rammeverk i WP? Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2019 kl. 16:20 (CEST)
En samling mindre artikler i én enkelt artikkel er ikke en typisk leksikonartikkel. En kan argumentere med at det fortsatt er en encyklopedisk artikkel, men oppslagsmekanismen (aka «leksikon») vil halte. Wikidata kan fungere sammen med slike artikler, men ikke med det nåværende malverket.
Mer aktiv bruk av tidslinjer har vært foreslått tidligere, og vi har også verktøy for å vise slike (mw:Extension:EasyTimeline), men det er svært få som har brukt det i artikler. Jeg vet ikke egentlig hvorfor, men tror vel det er fordi det er nokså vanskelig å sette opp tidslinjer. Har lagt inn et eksempel på en meget enkel tidslinje ute til høyre.
Det er ikke klart hvordan slike tidslinjer skal settes opp og brukes, men jeg tror det riktige vil være at tidslinja holdes i nettleserruta mens en er i seksjonen som bruker tidslinja. Dette er ikke implementert nå, tidslinja ruller ut på samme vis som andre bilder.
Tidslinjer er en av tingene som vi kan skape fra oppføringer inne på Wikidata, men det forutsetter at det er et reelt ønske om å bruke slike. — Jeblad 8. aug. 2019 kl. 21:30 (CEST)
Slik jeg tenkte meg det hele, var det en serie med enkeltartikler om små deler av temaet. De kan greit kobles sammen med navigasjonsmaler som vi allerede bruker for artikler som har noe felles. Slik jeg forstår Erik d.y. ville han hatt den navigasjonsmalen øverst, og det skulle vel være mulig. Det vil imidlertid skille seg fra det vi har i dag, og hvis vi skulle ønske oss å knytte personer relatert til det hele kanskje det blir vanskelig. Ut over det virker det som om tankene til Trygve Nodeland ikke er så fjernt fra mine. Min ide er igrunnen å gå vekk fra den begrensningen som en bok legger på oss, ved at forfatter/redaktør lager en slags hovedvei gjennom temaet. I stedet ser jeg for meg et sted leseren kan gå på oppdagelsesferd og stadig oppdage noe nytt og derved selv lage sin egen vei gjennom landskapet. Det er sikkert vanskeligere å få det til enn den kronologiske historiefortellingen, men jeg forestiller meg at den kan gi leserne noe mer. Haros (diskusjon) 9. aug. 2019 kl. 00:28 (CEST)
«En vandring i landskapet uten grenser» sier Haros; det er en vakker tanke, og det tør være et fint mål å realisere muligheten. Korte eller lange artikler, vi gjør uansett et valg på leserens vegne. Formålet er å få ham til å lese, og gå videre. Jeg er enig i at bokens format ikke bør legge begrensninger på oss. Men jeg tror nok at forfatterne vil ha «boken» i sitt hode likevel. Det jeg mener er at de ønsker å sette artikkelen inn i en sammenheng. Første verdenskrig er en slik «sammenheng». Dersom vi skulle dele Ulfs artikkel opp i 48 artikler (ikke prøv!) ville det være behov for å kunne holde tråden. Klarer vi å holde interessen hos leseren oppe, er det fint, slik jeg ser det. «LEMO-metoden» er for det formålet en god metode. Alltid en kort vei tilbake til et orienteringspunkt. Det er noe å tenke på. Men, som de sier på SNL: Den første setningen i artikkelen er den viktigste. Og jeg vil tilføye at tenk slik for alle avsnitt; hvert og ett av dem må formes slik at leseren glemmer tid og sted, og lokkes videre ut i kunnskapens landskap, hvor det til og med finnes trær!--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. aug. 2019 kl. 14:11 (CEST)

Vi burde eksperimentere mer, prøve ut ulike saker. Tekstene ligger jo der, og kan vris og vendes. Hvis noe fungerer så kan en f.eks tenke seg at selve oppdateringen av artikkelen skjer i «den egentlige artikkelen», mens ulike maler osv. benyttes for å vise teksten på andre måter, f.eks i en alternativ artikkel, Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug. 2019 kl. 10:56 (CEST)

Helgerydding? (døde lenker)Rediger

Dersom noen har lyst til å rydde litt så har vi også denne: Kategori:Artikler med døde eksterne lenker. Tips: kopier lenken som er "død", og søk etter den på Wayback Machine eller Archive today, kanskje den ligger arkivert der, så kan man bytte ut død lenke med arkivert versjon. Tips 2: Dersom du ser overskriften på artikkelen i referansen så kan man også google denne (med hermetegn"), ofte publiseres artikler i flere medier, så da kan man finne en tilsvarende artikkel. F.eks. IAAF la om url'ene sine for en del år siden, men døde lenker finnes som regel med samme innhold men med ny url... God helg! Ssu (diskusjon) 10. aug. 2019 kl. 14:18 (CEST)

Har "redda" og lagt inn igjen et par levende lenker som hadde blitt erstatta av en bot med daue, statiske lenker. Det er ok med sånne statiske lenker når det er gamle ting det handler om, men sånn som med feks Setesdalsheiene blir det bare tull og utdatert. Da er det bedre å ta bryet med å sjekke nettstedet det opprinnelig var lenka til føre det legges inn lenker som antagelig er forelda før de legges inn. 88.95.217.128 11. aug. 2019 kl. 04:06 (CEST)
24000 sider, ser eg. Hadde det vore mogleg å sortert desse artiklane etter popularitet og ikkje alfabetisk? Trondtr (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 21:18 (CEST)
@Trondtr: Vet ikke, tror du bør spørre noen andre. 88.95.217.128 12. aug. 2019 kl. 14:14 (CEST)
@Trondtr: Jeg vet heller ikke om noen slik muliget, men ville helt klart være av interesse. Jeg kan imidlertid gi deg en liste over artikler i kategorien som er redigert etter en gitt data. Petscan er god til slike ting, men har ikke funnet noe som kan gi antall ganger lest i et tidsintervall eller lignende der. Forøvrig er dette en problemstilling som også gjelder lenker brukt som referanser på Wikidata. Haros (diskusjon) 12. aug. 2019 kl. 16:06 (CEST)
@Trondtr: Denne lenken gir en liste av 11520 av disse artiklene sortert med mest besøkte side først. Ettersom kategorien har mer enn 20000 sider, så er det en del som er utelatt, men det er mange nok med mange besøk til at det burde hjelpe. Siden er nokså tung å produsere og spyr ut en liste med meldinger om sider som ikke kunne kontaktes, men dukker opp med litt tålmodighet. Haros (diskusjon) 13. aug. 2019 kl. 19:54 (CEST)
Til Ssu: Godt initiativ, men det bør også legges inn på prosjektportalen - Prosjektportalen - så finner forhåpentligvis flere det. Ulf Larsen (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 21:36 (CEST)

Har lagt det inn i portalen, men ser ikke ut til å fungere. Noen som kan fikse, f.eks Haros? Ulf Larsen (diskusjon) 13. aug. 2019 kl. 12:37 (CEST)

Du mangler ett kolon etter det jeg kan se. Haros (diskusjon) 13. aug. 2019 kl. 13:04 (CEST)
Til Haros: Takker, da har jeg lagt inn det manglende tegn, så får vi håpe at massene river seg løs fra Facebook og hiver seg over døde eksterne lenker på Wikipedia! Ulf Larsen (diskusjon) 13. aug. 2019 kl. 23:20 (CEST)

StatistikkRediger

Hvordan ligger det an med antall bidrag og nye brukere og eventuelt brukere som ikke har bidratt siste året. (ikke aktive brukere)? på wikipedia på norsk Mvh Pmt (diskusjon) 13. aug. 2019 kl. 14:33 (CEST)

Noe statistikk her. Ulf Larsen (diskusjon) 13. aug. 2019 kl. 23:07 (CEST)
Mer her, ny for meg. Ulf Larsen (diskusjon) 13. aug. 2019 kl. 23:09 (CEST)
Om jeg leser tallene rett, så går det altså ikke så veldig bra (dvs. en nedgang i ulike måltall), men hei, dette er ikke en bedrift, vi er ikke ansatt, og vi har ingen reklame. Vi kunne slått oss på rosablogging og tjent kroner på positiv omtale av ulikt, men vi bidrar altså til folkeopplysning. Legg til at vi ikke får noen statstøtte (som så godt som all annen «frivillig virksomhet» får i dette landet), og bidragsyterne stort sett er overlatt til seg selv, så kan vi vel være sånn måtelig fornøyd med vår lille kunnskapsdugnad. Ulf Larsen (diskusjon) 13. aug. 2019 kl. 23:18 (CEST)
Over siste året har vi hatt en liten bedring i nye brukere og muligens aktive skribenter, men vi vet lite om nye skribenter fordi den nye statistikkløsningen mangler dette utdraget. Skal vi vite noe om den egentlige ståa så må vi ha trender for migrering mellom kohortene, spesielt vandring fra nye brukere og til nye skribenter. Det du spør om er migrering ut av aktive skribenter og til døde skribenter, eller det motsatte av «skribentbevaring» («editor retention»), som er tall vi mangler. Det har vært litt vanskelig å få statistikk-folka interessert, for å si det forsiktig. — Jeblad 13. aug. 2019 kl. 23:41 (CEST)

For tidlig?Rediger

Hvis en sak blir kjent på nyhetene, som for eksempel terrorisme, når er det anbefalt å starte å skrive en artikkel og hvor lenge bør en minst vente? Da artikkelen om "moskeangrepet i Bærum" ble opprettet, mente flere av brukerne at artikkelen ble for tidlig opprettet. Flere av brukerne har nevnt at generelt sett bør Wikipedia være et statisk leksikon fremfor et nyhetsorgan som oppdateres for ofte. Det er også uenigheter om å ha troverdige gode kilder er nok, eller om ventetid også er sentralt ettersom noe kan "endre seg" når en får nye opplysninger og nyhetene blir oppdatert. Noen ganger kan nyhetene gjøre feil. Tanker? Hva er reglene her? :) --- Snorken123 (diskusjon) 13. aug. 2019 kl. 23:49 (CEST)

Ingen knivskarpe regler. Men et leksikon skal jo presentere etablerte fakta i en eller annen forstand, derfor vil jeg si at en fornuftig men upresis kjøreregel er å "holde litt igjen". Vent til ting utkrystalliseres seg som nokså sikkert så unngår vi at det blir en nyhetskanal. Det handler både om hvor raskt vi bør opprette artikkel og hva som legges inn. Wikipedia er ikke statisk, vi skriver om ting som er i endring feks levende personer, politikk og land. Men det er forskjell på å stadig oppdatere (legge til nye opplysninger/utvide artikkelen) og stadig endre det som allerede ligger inne (feks at opprinnelig melding viste seg å være feil og korrigeres etter 1 time eller 2). Dødsfall feks skriver vi ofte om så snart det er offentlig kjent i pålitelig kilde. Når det er massiv og intens dekning (der mye info uansett er offentlig i løpet av 1-2 dager) som hendelsen i Bærum er det større grunn til å opprette en artikkel raskt, enn saker der det kommer ut litt informasjon over lang tid. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2019 kl. 00:10 (CEST)
Signerer Erik d.y.. Når det gjelder pressen så haster det, de skal tjene penger ved å være først. Vi her på Wikipedia bør kun se på hva som er god folkeopplysning, og det haster ikke. La det gjerne gå noen dager og en uke, eller mer. Og tenk på om det hadde vært deg, eller dine, som hadde vært involvert, hva hadde du da synes om det som ble skrevet?
Samtidig som vi bør dekke hendelser som moskeangrepet i Bærum, så bør vi alltid huske at svært mange leser oss, og svært mange stoler på oss. Dersom vi skriver noe som er feil, så kan det ha svært negative konsekvenser. Følgelig bør vi, samtidig som vi dekker viktige emner, ikke falle for fristelsen til å være i front, det bør vi overlate til andre media. Ulf Larsen (diskusjon) 14. aug. 2019 kl. 01:00 (CEST)
Ved noen hendelser der avisene faller over hverandre for å dekke saken mest mulig og hvor resultatet blir en forvirrende og kakafonisk mediedekning, kan Wikipedia være en god kilde til en konsistent og balansert oppsummering av hendelsesforløpet. F.eks. husker jeg at avisene den 22. juli 2011 og de påfølgende dagene var et nærmest ugjennomtrengelig virvar av stadig nye opplysninger, vinklinger og spekulasjoner, mens Wikipedia fungerte som en forholdsvis oversiktlig, balansert, og sist men ikke minst fortløpende oppdatert oversikt over alle de betydelige aspektene ved saken. Det kan godt hende at dette ikke er Wikipedias primære formål, men man kan ikke stikke under en stol at Wikipedia på sitt beste kan gjøre en utrolig god jobb med slike saker. Men det forutsetter at saken har tilstrekkelig sterk og umiddelbar samfunnsinteresse til at redigeringsarbeidet tiltrekker seg dyktige og etterrettelige bidragsytere, og det i stort nok antall og med stort nok engasjement til at de kan korrigere hverandre og gjøre hverandre bedre. - Soulkeeper (diskusjon) 14. aug. 2019 kl. 01:14 (CEST)
Enig med Soulkeeper. Vi skriver utfra opplysningene som er tilgjengelige, skjærer gjennom spekulasjoner, og presenterer sentrale fakta på en komprimert og konsis måte. På det beste er Wikipedia særdeles velegnet for oppgaven. På det verste klarer vi ikke engang bli enige om historiske fakta som har blitt gjennomanalysert i akademiske publikasjoner. — Jeblad 14. aug. 2019 kl. 02:03 (CEST)

Dette er Wikinews-stoff. Wikinews burde vært inkubator for Wikipedia. Hvorfor ble den lagt ned? 88.95.217.128 14. aug. 2019 kl. 11:12 (CEST)

Ingen aktivitet over uker og måneder? — Jeblad 14. aug. 2019 kl. 11:16 (CEST)
... uker og måneder og år! Kimsaka (diskusjon) 14. aug. 2019 kl. 11:31 (CEST)
Jeg er enig med Soulkeeper i vurderingen av 22. juli-saken, og jeg la merke til det den gangen. Jeg tror at disposisjonen ble drøftet på ting eller torg, og deretter fulgt. Kildene var mange, men det er jo bare en fordel, når mange og gode bidragsytere trår til. Akkurat den saken fremstår imidlertid for meg som et unntak fra hovedregelen om at artikler om aktuelle hendelser er blant de dårligste vi har. Men, dersom hendelsen er oppsiktsvekkende nok, kommer artikkelen uansett. Det nytter ikke å sette «sperrefrist» på Wikipedia.
Kanskje bør man være oppmerksom på ensidigheten i kildetilfanget i en slik situasjon, nemlig at det kun er pressen, kanskje med tillegg av offentlige eller private informasjonskontorer. Når det er gått en tid, kommer uavhengige analytikerne, vitenskapelige vurderinger osv. Da blir kildefundamentet sterkere for en leksikonartikkel. Pressen arbeider under tidspress, og er kanskje ikke like nøye med uttrykkelig å rette feilene fra i går. Det bør vi være oppmerksom på når vi bruker det som ble skrevet i går, som kilde. Pressen holder dessuten gjerne opp et mulig faktum som en påstand, slik at den skal bli etterprøvet av andre. Det er en del av deres oppgave i et demokrati. Men når en slik påstand blir overført til et leksikon, kan den lett blir tolket som «sannhet», i betydningen et faglig prøvet og verifisert faktum. Det var ikke nødvendigvis meningen, sett fra presseorganets side. Jeg har nevnt et slikt mulig feilgrep fra både pressens og vår side på diskusjonssiden til den aktuelle artikkel. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. aug. 2019 kl. 09:35 (CEST)