Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/November 2012

← Oktober 2012 | November 2012 | Desember 2012 →

November 2012

Norrøne bokverk

Først tenkte jeg på denne bokserien som en liten, upretensiøs og kjapp etter-rakst etter det store arbeidet med Liste over islendingesagaene, men etterhvert begynte jeg å tenke at det kanskje kunne egne seg som God Liste. Jeg har opprettet 40 nye artikler, og utvidet noen andre. Jeg har fylt alle røde lenker, men har planer om å likevel utvide minst en av artiklene her ytterligere i framtida: Frostatingsloven. Hvis noen mener at denne lista er for kort til å være en god liste skal jeg forsøke å ta det som en mann, men det er muligens verdt å nevne at dette er den mest omfattende serien med sagalitteratur på norsk. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 01:21 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 01:21 (CEST)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 07:32 (CEST)
3. For Kjersti Lie (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 09:11 (CEST)
4. For JJ.Sandal (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 09:37 (CEST)
5. For PaulVIF (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 13:47 (CEST)
6. For Kaitil (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 21:46 (CEST)
7. For - Bjoertvedt (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 20:03 (CEST)
8. For Endrer til for-stemme etter forbedring. Haakon K (diskusjon) 28. okt 2012 kl. 01:54 (CEST)
9. For - Ranværing (diskusjon) 30. okt 2012 kl. 03:49 (CEST)
10. For Kåre-Olav (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 00:09 (CET)

1. Imot - Se kommentar under. Grrahnbahr (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 16:12 (CEST)

Har fjernet motstemmen, da de mest alvorlige invendingene med listen er utbedret. Grrahnbahr (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 15:04 (CEST)

1. Imot se kommentar Pkw (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 22:15 (CEST)

Kommentarer

En umiddelbar observasjon: Ingressen innledes med: «Norrøne bokverk er en bokserie utgitt av Det norske samlaget fra 1907». Av artikkelen ser vi at dette er ikke helt riktig. Jeg foreslår «Norrøne bokverk er en bokserie på 53 bind utgitt av Det norske samlaget. De fire første ble utgitt i 1907». Mvh Ranværing (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 04:17 (CEST)

Blir det tydeligere hvis vi endrer til «fra og med 1907» eller til «fra 1907 til 2003»? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 08:11 (CEST)

Jeg har vært inne og sett på endel av artiklene i listen. Uten at jeg har forsket grundig på saken: Er det ikke flere som skulle ha hatt info-boksen om sagalitteratur? mvh Kjersti Lie (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 09:11 (CEST)

Da jeg opprettet Mal:Sagalitteraturens sjangre var tanken min først og fremst å sortere og tydeliggjøre sjangerbegrep, slik at leserne får en overtydelig presisering av at særlig kongesaga, islendingesaga og fornaldersaga er ulike teksttyper, med ulike formål. Hvor mange steder det er naturlig å sette inn denne boksen er jeg ikke sikker på, jeg synes selv at jeg nesten har spredt den for mye. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 09:19 (CEST)

Kommentar: Må si jeg er noe skeptisk til en nominasjon av en artikkel (nominert som liste) som ikke inneholder en eneste referanse til tredjepart. Er serien aldri nevnt av relevant tredjepart? Er serien aldri omtalt i form av mottakelse eller anmeldelse i en avis? Hva er det som gjør bokserien relevant? Når setninger som «Bøkene etter 1990 er utgitt uten serienummer» står i teksten, burde det ikke i det minste vært en forklaring på hva som knytter disse til serien? Uten referanser til tredjepartskilder framstår artikkelen som original forskning. Det er også lenker i listen som ikke fører til det aktuelle objektet, eksempelvis Kongespeilet, Frostatingsloven og Gulatingsloven, som lenker til wikipediaartikler om verket/loven/begrepet i generelle vendinger, og uten referanse til Norrøne Bokverk, eller til den aktuelle utgivelsen. Listen mangler også tidspunkt for første utgivelse (evt når skrevet), noe jeg på grunn av listens innhold ville ha ansett som naturlig i denne sammenhengen, og også forfatter av originalverk, der hvor disse er kjent. Grrahnbahr (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 16:13 (CEST)

Jeg er litt usikker på hva en tredjeparts referanse skulle tilføre denne lista. Det er en realitet at bokserien finnes, og at den omfatter disse bøkene. Det kan bekreftes gjennom Norsk bokfortegnelse, ulike bibliotekkataloger osv. Min vurdering er at det ikke er serien i seg selv som er interessant, det interessante i en leksikon-kontekst er å bruke serien som en oversikt over et redigert utvalg sagatekster og annen norrøn middelalderlitteratur. Slik sett kan serien og lista sammenlignes med Mesterverk fra verdenslitteraturen og Verdens Hellige Skrifter; begge disse bokseriene er også GL, uten at det er brukt tredjeparts referanser til serien som sådann; derimot er det brukt et bredt og grundig spekter av kilder for å skrive artiklene om de enkelte bøkene som inngår i seriene.

Derfor er jeg heller ikke enig med Grrahnbahr i at noen av lenkene «ikke fører til det aktuelle objektet, eksempelvis Kongespeilet, Frostatingsloven og Gulatingsloven». De tre artiklene som nevnes er etter min mening det aktuelle objektet for lenken: tre middelaldertekster. Jeg innser at det kan oppfattes som en mangel ved artiklene at de ikke inneholder opplysninger om moderne utgaver, og spesielt utgaven i denne serien, så jeg har derfor tilføyd disse opplysningene nå.

Når det gjelder at «"Bøkene etter 1990 er utgitt uten serienummer" står i teksten, burde det ikke i det minste vært en forklaring på hva som knytter disse til serien»; så er det lett å peke på hva som knytter dem til serien: Forlaget har utgitt dem med opplysninger om at de tilhører serien.

Når det gjelder at Listen mangler også tidspunkt for første utgivelse (evt når skrevet) så er det mildest talt en uoversiktlig materie, for svært mange av disse tekstenes del. Når det gjelder f.eks. Bjarkemål så må diktet ha eksistert før 1030, men den forliggende versjonen er fra sist på 1100-tallet en gang. Sammenlignet med Liste over islendingesagaene er jeg enig i at det framstår som en mangel at denne lista ikke inneholder kolonner for når fortellingene er skrevet, og når de foregår. Noe av svaret på dét ligger i midt inne i forskjellen mellom denne bokserien og den andre lista, og i kjernen av sagalitteraturens ulike sjangre: islendingesagaene handler om historiske personer (eller later som om de gjør det), mens denne serien også inneholder andre teksttyper: fornaldersagaene foregår «i gamle dager», mens Eddadiktene og Kongespegelen er uten handling.

Forfatter av originalverk, som Grrahnbahr etterspør, er som hovedregel oppgitt i oversiktslista, der denne er allmennt kjent: Odd munk, Tore munk, broder Robert og Sturla Tordsson.

Hvis det er flere som er enige med Grrahnbahr og har forslag til forbedringer i lista eller de underliggende artiklene, så er jeg åpen for innspill. Hvis jeg har forstått ham rett, vil en kolonne med årstall for når verkene er skrevet, være et gode. Jeg kan forsøke å lage den. Etter min mening vil imidlertid en slik sammenstilt datering nærmere å være Original forskning enn det å lage en liste over bøkene, slik det er gjort nå.

Det føles etterhvert som et mønster at Grrahnbahr mener at mine forsøk på å lage gode lister enten ikke er lister eller ikke er gode nok. Hvis andre er enige med ham, så er det greit nok, da parkerer vi nominasjonen og lar det være med det. Hvis andre mener at Grrahnbahrs innvendinger er urimelig strenge, så er det greit om noen andre enn meg tar seg av den diskusjonen. Det er ikke særlig fristende å være sin egen forsvarsadvokat. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 18:08 (CEST)

Er uenig med Grrahnbahr. Artikkelen er ryddig, oversiktlig og faktabasert. Skulle ønske vi hadde en slik kapasitet som Bruker:Orland på heimskringla.no. En kolonne til med datering er ikke mulig. JJ.Sandal (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 21:35 (CEST)

Skjønner ikke hva Grrahnbahr vil med kritikken. Referanser til omtaler kunne kanskje gjort lista enda bedre, men nytteverdien til lista slik den framstår er god som gull. Rett og slett en god jobb av MH. Kaitil (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 21:54 (CEST)

Tittelen bør gis et prefiks som indikerer at dette dreier seg om et særskilt bokverk og ikke om norrøne bokverk generelt. Jeg stemmer likevel mot fordi a) Dette er ikke en liste men en omtale av et bokverk og som sådan er den lite utfyllende (selv om noen av enkeltbindene har egne artikler). b) Jeg er enig med ovenstående motstemme i at dette faktisk bærer preg av en slags originalomtale av verket. Det er ingen referanser eller sitater som berører verkets mottakelse, anvendelse eller fagligekvalitet - dette dreier seg om historisk litteratur. (Ref mottakelsen av Ibsens samlede). Pkw (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 22:15 (CEST)

Det er ballen som sparkes. Jeg skjønner frustrasjonen, for som bibliotekar sitter nominator utvilsomt med store kunnskaper om litteratur, men mener at krav om verifiserbar bør praktiseres også for fagpersoner. Skulle kanskje selv vært bedre på å stemme for på en del nominasjoner, men har ofte ikke gjort noe der hvor fortjente artikler og lister greit går gjennom. For eksempel på hvordan en liste for boksamling kan se ut: List of James Bond novels and stories. Potensialet er nok ikke det samme for denne serien som for James Bond, men jeg tror ikke vi legger listen for høyt ved å påstå at denne listen har betydelig potensiale, og jeg tror nominator har det som skal til for å innfri. Andre forslag til informasjon, er opplysninger om opplag, både størrelse og antall, er det kanskje noe som er karakteristisk i forhold til bokomslag, illustrasjoner osv. (jeg vet ikke hvor å finne alt dette, men Haugen har en helt annen tilgang og kunnskap på området). Annet forslag, men ikke noe must, er en navigasjonsmal i artiklene i listen, samt i hovedartikkel, som viser sammenhengen mellom artiklene. Grrahnbahr (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 22:48 (CEST)

Jeg skal se etter en gang til om jeg har noen kilder som kan si noe mer om seriens historie; men jeg vil igjen understreke at dette er ei liste over et redigert utvalg middelaldertekster; det er middelaldertekstene som er objektene i lista og det er de som er interessante. Utgivelsen av bøkene i løpet av 1900-tallet er ikke det mest interessante ved bøkene. Det følger forsåvidt samme mønster«liste-tenking» som serien Mesterverk fra verdenslitteraturen; det minst interessante ved Moby Dick er at Gyldendal utga den på 1970-tallet. Lista er interessant ved det at den synliggjør et redigert utvalg av middelaldertekster, eller som det heter i våre kriterier for gode lister: «et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier».

Opplysninger om opplagsstørrelse er ikke tilgjengelig; forlag offentliggjør ikke denslags (annet enn for de 15-20 bøkene du ser i annonser før jul). Opplysninger om antall utgaver er forsøkt samlet i artiklene om de enkelte verkene, se f.eks. Sambandsmennenes saga og Håkon Håkonssons saga. En navigasjonsmal kunne vært interessant - og jeg kan tenke en gang til på det, men disse tekstene har jo ikke så mye annet til felles enn at de er skrevet i Island/Norden mellom 1090 og 1400; på samme måte som Hamlet og Forbrytelse og straff heller ikke har annet til felles enn å være utgitt i samme serie. Illustrasjoner hadde det vært gøy å si noe om; serien har gjennom årene hatt tre ulike seriedesign, og særlig det eldste, som jeg tror at Carsten Lien sto bak, hadde det vært mulig å si noe om. Men så lenge vi ikke har mulighet til å gjengi bildene, så blir det litt tamt. Og igjen: dette er å dreie fokus vekk fra enkeltverkene, og mot serien som sådann. Hvis jeg skal bruke mye mer arbeidstid på dette, så tror jeg at wikipedia og våre lesere har mer nytte av at jeg utvider svake artikler som Ågrip og Frostatingsloven enn av at jeg skriver mer om Samlagets bokserie.

Til Pkw. Vi har etterhvert utviklet konsensus om at argumentet «Dette ser ikke ut som ei liste for meg» ikke er et gyldig argument for en motstemme. Jeg kan dokumentere og utdype det om nødvendig. Til dette med artikkelnavn: Vi har etterhvert mange artikler i Kategori:Bokserier som dreier seg «om et særskilt bokverk», selv om en uoppmerksom leser i verste fall må sjekke to ganger for å forstå at Mesterverk fra verdenslitteraturen, Klassiske bokverk og Religionens stormenn er serie med et definert utvalg bøker. Hvis vi skal endre artikkelnavnet, så må det være fordi det foreligger en reell fare for forveksling med noe annet.

Pkw tror også at denne kandidatprosessen handler om å vurdere hvor dekkende Samlagets utgivelse av bøkene er omtalt; det har aldri vært mitt fokus eller poenget med lista. En sammenligning: Når Liste over nobelprisvinnere er en God Liste på no:wp, så er det ikke fordi lista forteller utdypende om hvordan møtene i de ulike nobelkomiteene foregår, eller hvordan prismottagerne har blitt vurdert i samtid og ettertid. Fokus ligger på de opplistede enhetene; prisvinnere der og middelaldertekster her. I de 55-70 artiklene leksikonartiklene som er skrevet om de verkene som inngår i lista, så er det forsøkt å ta med det som Pkw etterspør: «referanser eller sitater som berører verkets mottakelse, anvendelse eller faglige kvalitet». Jeg har forsøkt å gjøre dette grundig, og hvis Pkw vil se nærmere på dette kan jeg foreslå f.eks. Odd munks saga om Olav Tryggvason, Tåtten om Norne-Gjest eller Sagaen om Fridtjov den frøkne; synes Pkw at jeg har fått med tilstrekkelig referanser og sitater der? For de to sistes vedkommende vil det antagelig være talende å sammenligne med referansebruken i de engelske søsterartiklene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 12:55 (CEST)

Haugen kan lage gode lister; det er ikke konsensus for at det ikke er lov å si at noe er en artikkel, og ikke en liste; nobelprisrelaterte lister er ikke sammenlignbare med denne. Skulle man statisk ha sett på det kriterier for god liste, ville jeg helt klart stemt nei på grunn av manglende illustrasjoner. Det ville vært lite konstruktivt, fordi jeg mener at det ikke er hovedproblemet med listen/artikkelen.

Liste over islendingesagaene er utrolig mye bedre enn denne, fordi den inneholder mer informasjon, og har et bedre oppsett. Verdens Hellige Skrifter har likheter med nominert artikkel/liste, men er bedre illustrert, og inneholder et minimum av referanser, samt mer informasjon.

Angående forfatter og tidspunkt forfattet: Jeg mener det er rimelig å kreditere Snorre Sturlason som forfatter for de verk han har skrevet, i en slik liste. Man vet ca nå han skrev sine verk, og er det noen man ikke vet, så vet man ikke.

Angående «dette ser ikke ut som ei liste for meg», se nominasjon for henholdsvis mygg og svermere. Er imidlertid enig i at kravet om at artikkelnavn skal inneholde liste, omtrent er avgjort i favør av det ikke er nødvendig. Jeg ser heller ikke grunn til å endre navn på artikkelen. Jeg mener nominerte artikkel er egnet som liste, men at innvendingen om at objektet er artikkel heller enn liste, er legitim, og bør tas til vudering (med andre ord, hva som er liste og hva som er artikkel bør kunne diskuteres).

Sammenligningen mellom den nominerte artikkelen, og Liste over nobelprisvinnere er irrelevant her, fordi informasjon om møtene i de ulike nobelkomiteene, og hvordan prismottagerne har blitt vurdert i samtid og ettertid, hører hjemme i eksisterende artikkel om Nobelprisen. Hadde nominasjonen dreid seg om artikkelen «Liste over utgivelser i Norrøne bokverk» eller lignende, og artikkelen «Norrøne bokverk» hadde eksistert som ren artikkel, hadde sammenligningen mellom «Liste over utgivelser i Norrøne bokverk» og «Liste over nobelprivinnere» kunne fungert. Jeg tror å inkludere listen i artikkelen, slik som her, er riktig i dette tilfellet, fordi emnet har begrenset potensial i forhold til artikler om nobelprisen og dens vinnere. Det fordrer jo også at et minimum av informasjon og referanser inkluderes i forbindelse med artikkel/liste.

Til ettertanke: hva skjer om artikler som dette slipper gjennom uten referanser, og uten krav om tilstrekkelig tyngde på både brødtekst og listen i seg selv? Da heter neste nominering for utmerket liste Absolute Music 27, inneholder en liten brødtekst, bilde av albumcover, og ingen referanser, og inneholder blålenke til artister og låter på plata. Ingen tviler på at plata noengang er sluppet, og artikkelen kan godt være skrevet av en med kompetanse innen musikk. Og man har etablert konsensus om at dette er tilstrekkelig. Grrahnbahr (diskusjon) 26. okt 2012 kl. 02:44 (CEST)

Bare et lite tips til Haugen: Hvis du vil ha en dialog med folk hjelper det å innta en vanlig høflig holdning. Mvh Pkw (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 18:43 (CEST)

Hei igjen, Pkw. Nå er vi 9 personer her som ser på dette som en liste over norrøne middelalderskrifter, og så er det du som mener at «Dette er ikke en liste men en omtale av et bokverk». Jeg synes det er et vanskelig synspunkt å argumentere mot. I «reglene» for kandidatprosessene heter det at De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.
Derfor er det med en viss rett at jeg ber deg om å gjøre nærmere rede for din motstemme, slik at kandidatprosessen kan komme videre. På hvilke måte er det at dette ikke er en liste!? Du kan gjerne begrunne ditt syn gjennom sammenligning med andre artikler/lister som allerede har blitt kåret til gode lister tidligere; mest sammenlignbar er antagelig Mesterverk fra verdenslitteraturen.
Dernest: Hva skal til for å gjøre denne lista mer listeaktig i dine øyne? Flere kolonner? En kolonne for datering av verkene har ovenfor blitt karakterisert som «ikke mulig»; en kolonne for originalforfatterne er mulig, men det er bare kjent for ca 7 av verkene. Hva med en kolonne som angir tekstsjanger? Blir den mer listeaktig av det, da? Jeg er nysgjerrig på dine tanker om dette. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. okt 2012 kl. 19:53 (CET)

Ut fra kriteriene for liste så synes dette for meg å oppfylle våre krav. Vedrørende referanser så er det haugevis med referanser til verket i f.eks Aftenposten, gjorde et kjapt søk i avisens arkiv og det fremkommer fra 1931 og utover. Jeg har ikke tilgang så fint om noen andre ordner det, men referanser bør ikke være noe problem. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 07:34 (CEST)

Jeg savner minst to ting for at denne skal bli ei god liste:

• Minst én referanse som bekrefter det som står i lista. (Det bør være lett å oppdrive.)
• Informasjonen i ingressen handler bare generelt om sagaer, men det sies nesten ingenting om selve bokserien, som jo er det artikkelen handler om. Det må i hvert fall spesifiseres hvilke kriterier som ligger til grunn for utvalget av verk, og dette må referansebelegges. Hvorfor er dette viktig? Fordi det ellers vil føre til, som Grrahbahr påpeker, at ei hvilken som helst liste hvor alle lenker er blå vil kunne utnevnes til God liste.
• Jeg ville også foretrukket at artikkelen flyttes til Norrøne bokverk (bokserie) for å klargjøre at artikkelen ikke handler om norrøne bokverk generelt, og bruke det nåværende artikkelnavnet som pekerside.

Forøvrig har det blitt lagt ned godt arbeid med underartiklene, all ære til Morten for det. Haakon K (diskusjon) 26. okt 2012 kl. 21:05 (CEST)

Referansene som «bekrefter det som står i lista» er fortløpende lenking til Bibsys, Sambok eller andre bibliotekkataloger; jeg synes det er overkill å lenke slik. Alle opplysningene i lista har referanser i enkeltartiklene.

Det å spesifisere «hvilke kriterier som ligger til grunn for utvalget av verk» er antagelig en umulig oppgave. Jeg har i alle fall ikke funnet noen navngitt serieredaktør, noe serieforord eller noen tilsvarende utgiverintroduksjon til serien som sådann. Det at serien ble utgitt gjennom 82-96 år, tyder også på at det må ha vært flere ulike redaktører gjennom tidene. Dette er imidlertid ikke spesielt for denne serien; min erfaring et at de fleste bokserier blir utgitt uten at redaktør/forlag begrunner sine valg.

Hvis det er mange som ønsker å flytte lista til et annet artikkelnavn, så må dere bare gjøre det. Jeg har tilsynelatende forgjeves forsøkt å peke på at det er forholdsvis unødvendig (forsåvidt som det ikke er noe annet artikkelnavn det kan forveksles med), og dertil i strid med gjeldende praksis: vi har svært mange artikler om bøker, bokserier, filmer og plater som har «potensielt forvirrende» navn.

Jeg har utvidet ingressen slik flere har etterlyst. Jeg håper at utvidelsen er tilfredsstillende, men har forsåvidt også noe mer litteratur underveis til det nye avsnittet. Noe av det kan muligens, men bare muligens, også kaste mer lys over utvalgskriteriene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. okt 2012 kl. 22:42 (CEST)

Har fjernet slettestemmen, etter en kraftig forbedring i forhold til verifisering av bokserien er på plass. Angående navn på artikkelen, foreslår jeg å beholde dagens navn, men med synlig lenke til pekerside eller annen mer aktuell artikkel, evt til kategori. Grrahnbahr (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 15:04 (CEST)

Oppsummering

La meg først få beklage at jeg har opptrådt uvanlig hårsår og kranglende i denne prosessen. Det var dumt av meg, og det har neppe gavnet prosessen.

Lista har stått til vurdering i 11 dager, det har vært tre motstemmer, med sine innvendinger. To av motstemmene er trukket etter at det er gjort forbedringer på artikkelen/lista. Den tredje motstemmen tilhører Pkw (diskusjon · bidrag), som på flere måter er blitt oppfordret til å se på lista på ny og begrunne sine innvendinger bedre, slik at de kan bli fulgt opp og føre prosessen framover.

Det forekommer nå og da at kandidatvurderinger avsluttes mens det fremdeles gjenstår {{Imot}}-stemmer. Framgangsmåten for kandidatvurderinger sier ingen ting om at alle motstemmer skal være fjernet, men sier derimot at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.». I denne artikkelens tilfelle er innvendingen dels imøtegått og dels innfridd, samtidig som den, til tross for oppfordringer, ikke inneholder konkretiseringer. Den soom ønsker å se på ytterligere presedens for dette resonnementet kan se på min oppsummering i denne kandidatprosessen.

Det er derfor, IMO, innenfor våre ordinære prosedyrer at jeg i beste mening avslutter slik:

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 07:50 (CET)

---

Enig, dette er ei veldig god liste!! Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 18:19 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Solen

Denne artikkelen er i Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha og har A-nivå på underprosjektet Astronomi. Den er en viktig komponent både i serien om solsystemet og som utdypende artikkel om stjerner. Den åpner også opp for andre potensielle AA/UA, deriblant om solflekkene og solformørkelse. Artikkelen har hatt svært mange bidragsytere siden den ble opprettet i 2004, og jeg er usikker på hvem den bør krediteres. Kanskje bør den krediteres wikipedia som sådan. I mail med Cocu mente han det var greit å foreslå den nominert. Ranværing (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 22:58 (CEST)

Utmerket

1. For Ranværing (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 22:58 (CEST)
2. For --M O Haugen (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 08:49 (CEST) Ryddig og velorganisert!
3. For Ctande (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 01:23 (CEST)
4. For - Bjoertvedt (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 20:09 (CEST)
5. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 20:56 (CET)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 2. nov 2012 kl. 19:08 (CET)
7. For Haakon K (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 01:59 (CET)

Kommentarer

Det mangler viktig informasjon her, først og fremst hvilke satellitter som observerer solen i dag. Den viktigste solobservasjons-satellitten i dag er den japanske Hinode-satellitten. Les om den her. Den eies og driftes av den japanske staten, og går i sirkumpolar bane med nedlasting av alle datene fra Svalsat på Svalbard. Bjoertvedt (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 20:09 (CEST)

Bra observert. Hinobe er tilføyd, og det var ikke minst viktig på norsk wp. Ranværing (diskusjon) 26. okt 2012 kl. 00:18 (CEST)

Nå skal alle nåværende og flere fremtidige satelitter være tilføyd. Ranværing (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 06:32 (CEST)

Har såvidt begynt gjennomlesning, virker som en meget solid artikkel. En liten sak, ingressen bør jo ideelt sett gi en oversikt og et sammendrag, men her synes jeg den er noe lang. Om det er mulig å forkorte den noe så tror jeg våre lesere vil sette pris på det. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. okt 2012 kl. 18:50 (CEST)

Har vært uten nettforbindelse i mer enn et døgn, og har derfor ikke fått tilføyd mer enn tre satelitter; ei heller gjort noe med ingressen. Ble avskåret fra å gjøre noe som helst (midt i nominasjonen!), og håper denne meldingen kommer frem. Ranværing (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 05:46 (CEST)

I og med at artikkelen er nominert til utmerket, så er det to ukers nominasjonsperiode, så vi har ennå endel tid. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 11:34 (CEST)

Etter å ha kommet inn i morges, falt nettet ut igjen til helt til ikveld. Diagnostiseringen viser null feil på PCen så det må være en sentral server. Det skal nok gå bra med tanke på tiden, men nevner det likevel her, i tilfelle noen har forsøkt å sende mail, etc. Og hvis noen synes jeg har vært «treg» med opprettinger, skyldes det også manglende nettforbindelse (grenseløst frustrerende). Ranværing (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 19:25 (CEST)

Har lest litt til og fra noen dager og har noen kommentarer.

• Ingressen er fortsatt lang, den er også teknisk og med mange tall som ikke sier oss legfolk så mye. Den er åpenbart oversatt fra en:wp som vi bør huske på kan vise til simple:wp om noen klager på kompleksitet. Vi kunne kanskje tilsvarende vist til nn som har en kort og god artikkel. Akkurat den kan forresten fungere som en fin ingress, i likhet med ingressene i sv/da-artiklene. Ingressen på de:wp er etter min smak for kort.
• Avsnittet om solas livssyklus ville blitt mer oversiktlig om det ble delt opp i korte underavnitt, f.eks. sola som protostjerne, hovedseriestjerne, rød kjempe, hvit dverg, planetarisk tåke.
• Ranværing og andre har gjort en kjempejobb med å forbedre den temmelig direkte oversatte teksten, men det gjenstår mye arbeid for at artikkelen skal bli så leservennlig som stoffet tillater. Siden jeg ikke vet hvem som har gjort hva tar jeg sjansen på å være litt streng. Fra det siste avsnittet:
  • Mange ord er direkte oversatt uten at det blir feil, bare lite leservennlig. Eksempel: lesion er kanskje gangbar engelsk, men lesjon smaker medisinsk terminologi; skade er et greit norsk ord.
  • «Solens lysstyrke kan forårsake smerter ved å se direkte på den med det blotte øye, selv om å gjøre det en kort periode vanligvis ikke er skadelig for normale ikke-utvidete øyer.» Ordet «den» viser tilbake til «solens lysstyrke», mens ordet it i originalsetningen «The brightness of the sun can cause pain from looking at it […]» korrekt viser tilbake til sola. Denne typen feil florerer i kjappoversettinger fra engelsk, så vær obs. Ellers skal øyer selvsagt være øyne her (og to andre steder i samme avsnitt). «ikke-utvidete» øyne er ikke bra, men jeg har ikke nok kunnskap om øyet til å komme med et fornuftig alternativ på kort varsel. Siden diluted betyr «svekket», «utvannet» (dict.org: reduced in strength or concentration or quality) er jeg usikker på om «utvidet» er korrekt. Oversetting er ikke så enkelt som mange tror, en viktig forutsetning er at oversetteren behersker fagområdet, og det gjør ihvertfall ikke jeg i dette tilfellet, så ta dette med en klype salt: «pupiller som allerede er tilpasset et skarpt lys».
  • Neste setning, «Å se direkte på solen forårsaker fosfene visuelle artefakter og midlertidig delvis blindhet», er ikke leservennlig. Kanskje er «visuell artefakt» gangbar fagterminologi for øyemedisinere, men uansett vil «synsforstyrrelse» fungere bedre for oss legmenn. Ordet fosfen er lenket, så jeg aksepterer den, men et norsk ord som lenkes til fosfen ville gitt bedre leseflyt. «Å se direkte på solen kan forårsake fosfene synsforstyrrelser, temporært også delvis blindhet.»
  • Samme avsnitt: «Under soloppgang og solnedgang dempes sollyset av Rayleigh-spredningen og Mie-spredningen fra en spesielt lang passasje gjennom jordens atmosfære,[…]» burde skrives om. Eksempelvis «Sollyset spres og dempes under solopp- og nedgang [og på høye breddegrader] siden lyset da har en lengre vei gjennom atmosfæren.» Rayleigh og Mie kan enten nevnes i en egen setning eller tas med i en fotnote.
  • Samme avsnitt: «[…] og solen er noen ganger tilstrekkelig svak til å kunne ses behagelig med det blotte øyet eller trykt med optikk». «Trykt» er en av flere skrivefeil i avsnittet, men det viktige her er at «behagelig» er en litt for ukritisk oversetting av comfortably.
  • Samme avsnitt: «Det fører også til solbrenthet og har andre medisinske effekter […]». «Effekter» er sjelden noen god oversettelse av effects og burde kanskje inn i liste over falske venner. Akkurat her ville «virkning» være bedre; noe omskrevet «Ultrafiolett lys forårsaker også solbrenthet og gir andre medisinske virkninger som økt produksjon av vitamin D.»
  • «Det ultrafiolette lyste svekkes betydelig av ozonlaget, slik at mengden UV-lys varierer sterkt med breddegradene og har vært delvis ansvarlig for mange biologiske tilpasninger,». Foruten enda en skrivefeil oppfatter jeg at «ansvarlig for» på norsk har en noe snevrere og mer personlig betydning enn det engelske responsible for. «Føre til», «forårsake» er mange ganger en grei erstatning.

Jeg er usikker på hvor mye feiloversettelser og feil fagterminologi som er igjen i artikkelen, men den usikkerheten må bort og artikkelen må bli mer lesbar før jeg kan gå god for en UA; jeg må rett og slett skjønne hva som står der og bli i stand til å vurdere innholdet. Jeg tror vi har en del UA-merkede artikler med lignende problemer, og min tanke er å senke lengdekravet til AA, døpe UA om til GA (god artikkel) og starte på ny frisk med tom UA. Fordelen er at vi kan få mer oppmerksomhet om kortere artikler, noe som kan bli en fin motivasjon og innfallsport for bidragsytere som ønsker å skrive kvalitetsartikler og det vil gjøre det lettere å vurdere artiklene under nominasjonsprosessen. Vi kan også tillate oss å bli steinharde på kravene til UA-artikler. Kaitil (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 13:50 (CEST)

Har rettet opp skrivefeil i kapittelet om observasjon, og delt kapittelet om solens livssyklus opp i mindre deler. Denne artikkelen ble i hine dager oversatt fra engelsk (ikke av meg). Jeg har lagt ned arbeid i å forbedre den, og få den nominert til UA, fordi artikkelen er såpass sentral. Et tema enhver wp liksom «må ha». Endringer i reglene om AA/UA ønsker jeg ikke ta her, men det er sikkert mange UA som bør rettes opp med hensyn til språket. Ranværing (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 19:25 (CEST)

Har «barbert ned» ingressen en god del. Ranværing (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 21:47 (CEST)

Jeg synes ingressen er passende stor nå, godt jobbet Ranværing! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. okt 2012 kl. 20:13 (CET)

Dette er kanskje et spørsmål av mer allmenn karakter: Hvem skal en utmerka artikkel være utmerka for? Vi har i det siste hatt mange astronomi-artikler til vurdering, og de jeg har sett litt på, har innholdsmessig absolutt virka patente – men akk, så teknisk tunge. På meg virker de å høre mer hjemme i et astronomileksikon enn i et konversasjonsleksikon. Jeg trur de fleste lesere vil falle fra i løpet av få linjer – og er en slik artikkel da utmerka? Om det er mulig å skrive riktig OG samtidig lett(ere) forståelig, veit jeg imidlertid ikke.

Så kommer i tillegg det flere her har sagt noe om: at språket ikke er det beste.

En ting er omfattende bruk av fremmedord og faguttrykk. Nesten alle er lenka til artikler der de sikkert forklares, men det er tungvint med for mange klikk. Kan vi si at sola er kuleforma i stedet for sfærisk? Bevegelsesenergi istf kinetisk energi? Påvirkninga fra andre himmellegemer istf perturbasjonen?

Og så er det sammenhengen i teksten. I kapittelet om egenskaper gir jeg opp relativt fort. De to første setningene går greitt, men så butter det. Det kommer noen setninger om rotasjon. De to første av disse inneholder tre årsaksuttrykk («siden», «forårsakes», «på grunn av»). Da er det vanskelig å holde styr på hva som skyldes hva. Og hva er «den bevegende massen», som «frakter en del av solens vinkelmoment»? Hva er et vinkelmoment (ikke lenka) og hvordan fraktes det? Hva er en «bratt temperaturgradient» – betyr det noe mer enn at stiger eller synker kraftig? Og når gradientene står i flertall, betyr det da at det er flere av dem?

Så kommer ei setning om sentrifugaleffekten. Når det står «18 millioner ganger svakere», antar jeg at det betyr «en attenmilliondel av», men hva vil det si i praksis at sentrifugalkrafta er bittelita i forhold til overflategravitasjonen? Det må være et poeng ved å fortelle dette, og det poenget skjønner jeg ikke.

I neste avsnitt snakkes det om «høyt fravær» av f.eks gull, i seg sjølv en rar uttrykksmåte. Slik jeg leser det, tilhører sola ei gruppe stjerner som er rik på metaller. Imidlertid har sola likevel lavere mengde (høyt fravær) av noen stoffer enn stjerner i ei gruppe som er forventa å ha lite sånne stoffer. OK, det er kanskje mulig. Men hvorfor - og hva betyr det i praksis? Hvorfor er dette en egenskap som er viktig å meddele? I neste setning står det så at «disse grunnstoffene er ... produsert av ...». Disse grunnstoffene er da de som mangler? Som sagt, jeg skjønner ikke stort av dette.

Og det er en god del mer av samme slaget. Det byr meg veldig mot å kritisere en tekst som noen frivillig har nedlagt så mye arbeid i, men jeg er altså i sterk tvil om særlig mange lesere vil ha glede av en artikkel som dette. Hilsen GAD (diskusjon) 29. okt 2012 kl. 22:11 (CET)

La meg først si noe generelt om denne artikkelen og de øvrige planetartiklene. Jeg ser på dem som portaler til andre emner, på samme måte som f.eks. artikkelen om periodesystemet. Det er sikkert ikke så vanskelig å lage en tabellarisk oversikt over 118 grunnstoffer – men samtidig lenker jo denne tabellen til 118 artikler. Jeg nevner dette, fordi det forekommer meg at noen kan synes at enkelte astronomiartikler er for korte til å være UA. Det er mulig jeg har feiltolket signaler, men er f.eks. artikkelen om Saturn for kort? Det som gjør Saturn UA i mine øyne er ikke lengden på selve artikkelen, men at den åpner for mange, mange flere artikler – «alt om Saturn». Det som gjør Saturn UA er dens kontekst, på samme måte som gode lister.

Og så kan det diskuteres hvor «spennende» lesning dette blir. Planetartiklene er fulle av naturvitenskapelige fakta, fulle av tørre fakta om fysikk og kjemi. Og dermed også en terminologi som er hentet fra disse fagfeltene. Vi kommer ikke utenom dette. Og hvem appellerer det til?

Jeg tenkte på dette selv, og fant at det måtte være langt mer spennende å omdanne artikkelen om Shoemaker-Levy 9 til UA. Dette var et drama som opptok mange – i hvert fall har jeg det ennå i minne om et drama som figurerte i nyhetene. Det var første gangen vi fikk se en kollisjon i solsystemet på direkten, og hvis wp hadde eksistert i 1994 ville artikkelen ha vært fluelim på temmelig mange lesere. Men i stedet valgte jeg altså å jobbe med å få den langt mer «kjedelige» Jupiter som UA...

Disse artiklene er grunnleggende byggeklosser og inngangsportaler til mange andre emner, som sikkert vil interessere mange mye mer. Et «kjedelig» arbeid som likevel «bare må» gjøres, men som på sikt vil bære frukter. Jeg tror bl.a. artikkelen Solflekk har potensiale til å skape en samfunnsdebatt om årsakene til f.eks. globale temperatursvigninger, som mange tilskriver CO2. Men foreløbig ofret jeg det store «engasjementet» for legge ned arbeidet i en generell (og mer tørr) artikkel om Solen. Ranværing (diskusjon) 30. okt 2012 kl. 02:12 (CEST)

Til GADs kommentar: Til det gamle spørsmålet «for hvem?» så er svaret «flest mulig». Hvordan er det mulig med kompliserte emner? Ved en god ingress og ved så enkelt og godt språk som mulig, uten at vesentlige sammenhenger utelates. De punktene GAD har tatt opp mht språket bør absolutt sjekkes og utbedres, men samtidig mener jeg vi både må akseptere og ikke være redd for å løfte tunge emner. Med en kort og svært generell ingress og gode seksjonsoverskrifter så bør vi både kunne nå de som vil ha en helt enkel oversikt og de som ønsker mer. Jeg synes ellers det er helt på sin plass å stille slike spørsmål som GAD gjør, det bidrar til å løfte artikkelen. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. okt 2012 kl. 08:19 (CET)

Har omskrevet en del setninger som GAD viste til. Ranværing (diskusjon) 30. okt 2012 kl. 15:34 (CEST)

Takk til Ranværing for svar om hva han tenker rundt disse grunnleggende astronomiartiklene. Det kunne blitt en interessant diskusjon, men dette er neppe stedet. Takk også for en del omskrivinger. En del er blitt klarere, men fortsatt er mye uklart. Jeg skal nevne noe:

1) «Siden solen består av plasma og ikke er et fast legeme, roterer den raskere ved ekvator enn ved polene.» Ordet «siden» impliserer et årsaksforhold. Er det slik at sola må rotere raskere ved ekvator fordi den består av plasma? Eller er det, som det står i setninga etter, fordi de store temperaturforskjellene frambringer konveksjoner? Jeg tenker også at «rask» er et hastighetsbegrep. «Raskere» vil derfor si med høyere hastighet, flere meter per sekund. Er det ikke da slik at også det faste legemet jorda roterer raskere ved ekvator enn ved polene? (Mulig jeg er på tynn is her.)

Endret formuleringen. Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 01:00 (CEST)

2) «Massen frakter en del av vinkelmomentet mot klokken, sett fra den ekliptiske nordpolen, og omfordeler dermed vinkelhastigheten.» Nå er «vinkelmomentet» blålenka, men med henvisning til «vinkeldiameter», som etter det jeg skjønner er et tillempa størrelsesmål for astronomiske objekter sett fra jorda. Det er vanskelig å skjønne hvordan dette kan fraktes av massen. Det engelske verbet er for øvrig «carries», som ikke bare har betydninga transportere. Som setninga står, kan den også leses som at denne fraktinga skjer mot klokka, men av den engelske utgaven framgår det at «mot klokken» (counter-clockwise) referer til «vinkelmomentet» og ikke til transportretninga. (Om det i praksis betyr noe, aner jeg ikke.)

Vinkelmoment er lenket feil og må lenkes til drivmoment. (Forøvrig en pussig betegnelse, tilsvarende artikkel på nn heter vinkelmoment) Det er vinkelmomentet som har retning mot klokka. Jeg har store problemer med å forstå denne setningen, og er ingen ekspert på sola, men min tolkning er: Vinkelmomentet er en bevart størrelse. Tenk på lærebokeksemplet med kunstløperen som roterer. Når hun løfter armene ut fra kroppen, blir rotasjonshastigheten lavere fordi vinkelmomentet må bevares. Akkurat det samme skjer på sola. Når en partikkel beveger seg bort fra solas sentrum, blir rotasjonshastigheten til partikkelen lavere. Uregelmessigheter i massestrømmene gjør at rotasjonshastigheten for ulike deler av soloverflaten varierer. Trurl (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 01:06 (CET)

3) «Dette antydes av en lav mengde med tunge grunnstoffer i solsystemet, slik som gull og uranium, relativt til deres fravær i Populasjon II-stjerner (fattige på tunge grunnstoffer).» Den engelske utgaven sier: «This is suggested by a high abundance of heavy elements in the Solar System, such as gold and uranium, relative to the abundances of these elements in so-called Population II (heavy element-poor) stars.» «Abundance» betyr «overflod». En-wp har en egen artikkel om «Abundance of the chemical elements», som på svensk har den nøytrale tittelen «Elementens förekomst». Jeg heller sterkt mot å mene at den norske og den engelske teksten har stikk motsatt betydning.

Rettet opp setningen. Ranværing (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 17:09 (CEST)

4) «Disse grunnstoffene skyldes mest sannsynlig endergone reaksjoner fra en supernova, eller transmutasjon gjennom nøytronabsorpsjon i en massiv andregenerasjons stjerne.» Er dette ei forklaring sagt på to måter, eller er det to ulike forklaringer? Om det siste er tilfellet, er det rart å bruke uttrykket «mest sannsynlig». Verbet «skyldes» er også snodig.

Delte opp setningen uten å favorisere en av de to teoriene. Ranværing (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 17:00 (CEST)

5) «tettheten av gassen faller eksponentielt med økende avstanden fra sentrum». Den engelske utgaven modifiserer dette til å gjelde «in its outer parts».

Endret formuleringen. Ranværing (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 19:29 (CEST)

6) «solen er ugjennomsiktig for elektromagnetisk stråling» – menes det «ugjennomtrengelig»? Er det snakk om stråling fra sola eller mot sola?

Endret formuleringen. Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 01:43 (CEST)

7) Overflatetemperaturen er et sted angitt til 5800 K, et annet til 5700 K og i infoboksen til 5778 K. I forbindelse med svart legeme er ytterligere to tall oppgitt, men det er muligens for noe annet.

De andre tallene var omtrentlige anslag, som er endret konsevent til 5778 K. Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 01:34 (CEST)

8) «Analyser av data fra SOHO-oppdraget favoriserer en raskere rotasjonshastighet i kjernen enn i resten av strålingssonen.» --> «Analyser av data fra romfartøyet SOHO bekrefter en raskere rotasjonshastighet i kjernen enn i resten av strålingssonen.» ???

Har skiftet ut setningen. Ranværing (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 16:54 (CEST)

9) «Energien som produseres av fusjon i kjernen, ferdes gjennom mange påfølgende lag ut til fotosfæren, før den forsvinner ut i rommet som sollys eller kinetisk energi av partikler.» Dette er sikkert riktig, men det er vel nokså sjølsagt at om noe produseres i kjerna og ender opp ute i rommet, da må det gå gjennom resten av sola først.

Det kan synes banalt, men synes likevel det er greit å nevne. Ranværing (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 19:24 (CEST)

10) «Massen blir ikke ødelagt for å skape energi, men bæres bort innenfor utstrålt energi som beskrevet i masseenergiloven.» --> «Denne massen blir ikke ødelagt gjennom at energi dannes. En kan heller si at den transporteres bort i den utstrålte energien, slik det beskrives i masseenergiloven.»

Har skiftet ut setningen. Ranværing (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 16:49 (CEST)

11) Energiproduksjonen i sentrum av sola sammenliknes med «reptil metabolisme». Et morsomt begrep, hadde vi bare ant noe om reptilenes forbrenning. Men den tilhørende fotnota nøyer seg med å si noe om menneskets kaloriinntak. Sammenlikninga i neste setning med en komposthaug burde vel ha en referanse.

12) De to siste avsnitta om kjerna («Gammastrålingen ...») er et godt eksempel på at artikkelen er mer skrevet for dem som kan dette fra før enn for dem som vil lære noe. Her finner vi opplysninger om at partikler bruker svært forskjellig tid fra kjerna til overflata. Dette er spennende og burde kunne skrives slik at det lokker nybegynnere inn i stoffet. I stedet er det gjort overteknisk og vanskelig tilgjengelig. (For all del: Jeg har ikke kompetanse til å gjøre dette bedre, og jeg forventer ikke at andre frivillige her skal ha det. Det er bedre at det står som det står, enn at det ikke står i det heile tatt. Men utmerka synes jeg ikke det er.)

Jeg slutter der i denne omgang. Hilsen GAD (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 16:31 (CET)

Vedrørende infoboksen, jeg har sjekket noe av verdiene mot tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia og dels virker det som det er forskjeller og dels noe som er uklart.

Gjennomsnittsavstand fra jorden er angitt som 1,496×108 mens det vel skal være 10 i åttende, mulig det er forsøkt satt opp slikt, men virker mer som 108 for meg. Dette fortsetter nedover i infoboksen, se f.eks på baneegenskaper, fysiske egenskaper osv. I gjennomsnittlig tetthet er det på engelsk angitt 1.408×103 mens denne artikkelen kun angir 1,408.

En sak jeg stusser på er forholdet volum, masse og overflategravitasjon i forhold til jorden. Mens volumet er 1,3 mill x jorden er masse 0,3 mill mens gravitasjon er 28 x jorden. Hvordan henger det sammen, kunne jo tro at ut fra forholdet over at det ikke var så mye større, eller er det jeg som resonnerer feil? Tallene er forøvrig identisk i Wikipedia på norsk og engelsk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 17:06 (CET)

Volum er tetthet ganger masse. Solen er mye større enn jorden, men har mye lavere tetthet, så forholdet stemmer (1,4 x 10^3 kg/m3 x 1.4 x 10^18 x km3 x 10^9 m3/km3 ≈ 1.9 x 10^30 kg). Overflategravitasjonen er litt mer vrient å beregne, men grunnen til at den ikke er høyere har nok med tettheten å gjøre. En svært kompakt stjerne med samme masse ville hatt mye høyere overflategravitasjon. – Danmichaelo (δ) 3. nov 2012 kl. 15:30 (CET)

Tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia begynner med en seksjon om navnet, burde ikke den være oversatt, det er vel også interessant for oss? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 18:32 (CET)

Tilføyde et avsnitt om etymologi. Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 03:18 (CEST)

Er lenkinga fra «germansk tolkning» til «Interpretatio graeca» riktig? GAD (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 06:03 (CET)

Endret det til «germansk adopsjon og oversettelse» (adoptere andre lands guder) Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 14:18 (CEST)

Oversettelsen av denne billedteksten:

«Bilde av solen som avslører den glødende naturen av plasmaforbindende regionene ved ulike magnetiske polariteter.»

-kan forbedres, jeg forsøkte, men må dessverre overlate saken til mer kyndige. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 20:55 (CET)

Den engelske originalsetningen: «this image of the Sun reveals the filamentary nature of the plasma connecting regions of different magnetic polarity.», altså omlag «dette bildet av sola viser hvordan den trådlignende plasmaen binder sammen områder med ulik magnetisk polaritet.» Den ukjente oversetteren har oversatt omtrent ord for ord, trolig uten å forstå setningen fullt ut, med det resultat av vi som leser forstår like lite. Jeg respekterer alt arbeidet som er lagt ned og har ikke lyst til å stemme mot, men korte stikkprøver som den Ulf tar opp her avslører at den sannsynligvis ikke fortjener UA. Ellers er min mening at de som forstår engelsk like godt kan lese den gode engelske artikkelen, mens de som ikke kan lese engelsk sannsynligvis er best tjent med en kort, enkel og forståelig tekst. Mvh Kaitil (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 06:47 (CET)

Jeg mener det er flere grunner til at vi bør ta oss tid til å oversette slike tekster så korrekt som mulig, hvis ikke vil Wikipedia på bokmål/riksmål være på et nivå under Wikipedia på engelsk. Samtidig må det både være bra oversatt og faglig holdbart. Når det gjelder bra oversettelse kan mange av oss bidra, enten ved å rette feil direkte, eller om så ikke er mulig, nevne det på kandidatsiden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 08:14 (CET)

Den såkalte «trådlignende plasma» er fotosfæriske fakler (protuberans), som vi har en egen artikkel om. Riktignok er dette en ord-for-ord oversettelse, men jeg håper det er nettopp slike ting som denne nominasjonen luker ut. Endret det til «Solplasmaens fotosfæriske fakler forbinder områder med ulik magnetisk polaritet.» Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 14:29 (CEST)

Denne setningen:

«Siden det indre av solen er strålingspådrevet og ikke konvektiv (se egenskaper over), har ingen av fusjonsproduktene fra kjernen steget til fotosfæren.»

Stusser på strålingspådrevet, holder det ikke med kun strålingsdrevet, eller noe tilsvarende? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 11:13 (CET)

Endret det til strålingsdrevet. Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 15:01 (CEST)

Denne setningen:

«Det ble gjennomført betydelige undersøkelser, men å fastsette mengden av noen jerngruppeelementer (for eksempel kobolt og mangan) var vanskelig før 1978 på grunn av de hyperfine strukturene.»

Tilsvarende setning på engelsk ender med «because of their hyperfine structures.», det kan synes relativt identisk mht innhold, men jeg undres om det kan ligge noe mer der. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 12:01 (CET)

La inn en lenke til hyperfinstrukturer. Ranværing (diskusjon) 2. nov 2012 kl. 13:09 (CEST)

Her er to tilsynelatende avvikende utsagn om samme, først fra ingressen:

«I kjernen fusjoneres 620 millioner tonn hydrogen per sekund.»

Mens under Hovedseriestjerne står følgende:

«Hvert sekund omdannes mer enn fire millioner tonn materie til energi i kjernen, og produserer nøytrinooer og solstråling.»

620 millioner tonn eller 4 millioner tonn, det er jo ganske stor forskjell, hva er korrekt? Ser ut som det er samme i tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 15:00 (CET)

Er rettet til 4,26 millioner tonn (≈ 4,3 i artikkelen om kjernen). Ranværing (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 15:21 (CEST)

Det er vel noe vi bør legge inn referanse på? Eventuelt også melde tilbake til samme artikkel på engelsk, eller endre der også? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 15:47 (CET)

Jeg lurer på om det ikke er snakk om to forskjellige ting. Tallet 620 millioner går igjen på nettet, men i mange sammenhenger ser det ut til å være henta fra wiki, så da er vi jo like langt. Men et sted finner jeg følgende: «The sun fuses 620 million metric tons of hydrogen per second into 616 million metric tons of helium. About 4 million tons of mass go "missing" every second.» Er det noen som har så mye peil at de kan si om dette er fornuftig? Og hva bør i så fall den norske teksten være? Hilsen GAD (diskusjon) 1. nov 2012 kl. 23:21 (CET)

Det er absolutt snakk om to forskjellige ting: 620 millioner tonn hydrogen fusjoneres til tyngre grunnstoff og forblir i sola, mens de 4 millioner tonnene er den massen som omdannes til strålingsenergi, dvs den massen som sola mister. Fra den engelske artikkelen (som ser ut til å være korrekt oversatt): «the Sun releases energy at the mass-energy conversion rate of 4.26 million metric tons per second, 384.6 yotta watts (3.846×1026 W),[1] or 9.192×1010 megatons of TNT per second. This mass is not destroyed to create the energy, rather, the mass is carried away in the radiated energy, as described by the concept of mass-energy equivalence». Kortversjonen er E = mc². Dessverre har jeg ikke tid nok til å bidra så mye på wp for tida, så jeg må begrense meg til slike korte og uforpliktende kommentarer. Kaitil (diskusjon) 2. nov 2012 kl. 06:49 (CET)

Har lagt inn begge tallene i ingressen. Slik at det ikke oppstår flere misforståelser om dette på et senere tidspunkt, av senere lesere. Ranværing (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 14:32 (CEST)

Jeg velger å stemme for utmerket, selv om ikke alle punktene jeg har tatt opp er dekket (tenker spesielt på infoboksen). I tillegg savner jeg norsk litteratur, må vel finnes minst en bok på norsk om solen? Det er også noe «rusk» helt nederst på siden, rett før kategorier, virker som en referanse eller mal som ikke fungerer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. nov 2012 kl. 19:12 (CET)

Var en tiltenkt lenke til System Abundances and Condensation Temperatures of the Elements av Katharina Lodders. Referansen finnes lenger opp, og ble tenkt slettet av meg – før nettet datt ut på fjerde døgnet. Ranværing (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 19:21 (CEST)

Lenken er forøvrig slettet av andre. Ranværing (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 19:21 (CEST)

Referansen som for tida er i note 23 (Nasa – Sun) ser dessverre ut til å ha gått heden i forrige uke. Nasa opplyser at de ikke lenger har rettigheter til å viderebringe materialet. Er det mulig å skaffe «levende» referanser, tru? Hilsen GAD (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 13:02 (CET)

Har fikset dette. Cocu (d) 7. nov 2012 kl. 22:59 (CET)

Opprettet artikkelen hyperfinstruktur. Retter opp så mye jeg kan, av tilbakemeldingene på denne siden. Har fått tilgang igjen, etter at nettet har vært nede mer eller mindre konstant i tre dager. Ranværing (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 14:15 (CEST)

Egenskaper. Det jobbes med teksten, og det er jo bra. Jeg sliter imidlertid fortsatt med å forstå det som skrives. Det står nå at den differensielle rotasjonen «skyldes at konveksjon i massen beveges av bratte temperaturgradienter fra kjernen og utover». Nå er jo konveksjon strømninger, altså bevegelse, så det virker rart å si at konveksjonen beveges av noe. Kanskje menes det «drives av»? Av den engelske teksten kan det imidlertid se ut som det er to ulike ting, nemlig at at differensialrotasjonen skyldes dels konveksjon og dels bevegelser av masse pga kraftig temperaturreduksjon. Jeg veit som sagt ingenting om dette, men prøver å skjønne noe.

Så er det dette med vinkelmomentet. Det er fortsatt tungt og uklart, og det framgår ikke av teksten hva slags praktisk betydning det har. Setningene er dessuten plassert som et innskudd i det som står om rotasjon. Det skiller forklaringa av differensiell rotasjon fra opplysningene om rotasjonshastighet, noe som er uheldig. Mitt primære forslag er derfor å stryke de to setningene om vinkelmoment og vinkelhastighet. Sekundært bør de flyttes til etter rotasjonshastighet.

Teksten bør i så fall gjøres klarere. «En del av massen fraktes i denne retningen» (altså mot klokka). Hvor fraktes resten av massen? I den engelske teksten er ikke «en del» knytta til massen, men til vinkelmomentet – altså: den massen som flytter seg pga temperaturgradienten (også uklart) «carries» (flytter, endrer, bærer, ???) en del av vinkelmomentet, noe som fører til endra vinkelhastighet. Men fortsatt svært gåtefullt. Hilsen GAD (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 22:34 (CET)

Endret «beveges av» til «drives av», fordi det er smør på flesk å si at en konveksjon (en bevegelse), beveges av noe. I tillegg sletter jeg setningen om massen. Vinkelmomentet (drivmomentet) går mot klokken – det er en vektor som er et produkt av treghetsmoment og rotasjonshastighet. Og rotasjonshastigheten er ca. 25,6 dager ved ekvator og 33,5 dager ved polene. Disse to setningene henger i hop. Hvordan massen forskyves av rotasjonen og treghetsmomentet må formuleres bedre, hvis det skal med. Ranværing (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 23:23 (CEST)

Jeg arbeider meg sakte nedover. Noe er pirk, annet er mer alvorlig.

Egenskaper. «I dette laget er gassene for kjølige eller tynne til å stråle noen betydelig mengde lys». Jeg leser den engelske teksten som at det er utafor («above which») dette laget (fotosfæren) at egenskapene er som her beskrevet.

Endret setningen. Ranværing (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 23:31 (CEST)

Kjerne. Jeg ville helst hatt overskriftene om de ulike laga i bestemt form (kjernen, osv). Men det er vel en smakssak.

Benytter nå bestemt form i hele avsnittet. Ranværing (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 23:18 (CEST)

Er det slik at proton-proton-kjeden er en reaksjon, sånn at det vil være smør på flesk å si at «reaksjoner i proton-proton-kjeden oppstår ...». Det virker i hvert fall lettere tilgjengelig. Jeg er også litt skeptisk til verbet «oppstår», men er usikker på alternativet (starter, igangsettes, skjer ...).

Er endret til «proton-proton-kjeden pågår ...» Ranværing (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 23:18 (CEST)

Avsnittet om nøytrinoenes transporttid er uklart, ettersom det ikke er forklart godt hvorfor 10.000–170.000 år blir til 30.000.000 år. Og om dette i praksis betyr at det lyset vi ser i dag, er skapt for 30 millioner år sia, så er jo det ei fascinerende opplysning som burde stå i klartekst.

Sist i avsnittet virker verbet «oppdaget» malplassert, ettersom poenget jo er at de ikke blei oppdaga.

Endret setningen. Ranværing (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 23:36 (CEST)

Strålingssone. Jeg har prøvd å omskrive og forenkle dette avsnittet noe. Fint om noen sjekker om det har blitt noe feil. (Setninga om horisontale skjær var feil oversatt.) Jeg reagerer litt på ordet «tachocline». Jeg har ikke funnet det på norsk andre steder. Andre ord på -cline har norsk form på -klin.

Fra artikkelen tachocline: «Begrepet tachocline ble til i en artikkel av Edward Spiegel og Jean-Paul Zahn i 1992[1] med analogi til termoklin.» Det er adoptert i wp på mange språk (tysk, fransk, spansk, portugisisk); jeg ville ikke personlig ha endret det til f.eks. «tachoklin» hvis dette blir en språklig nyskapning. Jeg endret teksten til uthevet og i parantes – slik: (tachocline). Da fremgår det at det er et fremmedspråk. Ranværing (diskusjon) 8. nov 2012 kl. 15:42 (CEST)

Har – igjen – vært nesten uten nett på tredje døgnet, noe som har sabotert det meste av mine bidrag i denne prosessen. Leverandøren fant 6. nov feil på nettforbindelsen (støy på internettlinjen), men ikke hos andre i samme område. Ranværing (diskusjon) 8. nov 2012 kl. 15:42 (CEST)

Har omskrevet setningen om tachocline, og gjort den mer begripelig. Ranværing (diskusjon) 9. nov 2012 kl. 15:01 (CEST)

Jeg har også prøvd å regne på forholdet mellom temperaturgradienten og adiabaten – og får ikke talla til å stemme med påstanden i teksten (som jeg heller ikke gjenfinner i referansen). Men her er jeg på om mulig enda mer tynn is enn før. Hilsen GAD (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 22:35 (CET)

Konveksjonssonen. «med andre ord er den tilstrekkelig ugjennomsiktig» – til hva? Om dette bare er ei dublering av foregående setning, foreslår jeg at den strykes, da den i så fall er mer forvirrende enn oppklarende.

Strøket. Cocu (d) 7. nov 2012 kl. 22:59 (CET)

Fotosfæren. Teksten sier at mengden H^--ioner øker. Den engelske sier det motsatte.

Rettet. Cocu (d) 7. nov 2012 kl. 22:59 (CET)

«Fotosfæren ... er noe mindre ugjennomsiktig enn luft på jorden.» Dette impliserer at vår luft er ugjennomsiktig, og generelt er vel ikke det tilfelle?

Tok bort sammenligningen med luften på jorden. Cocu (d) 7. nov 2012 kl. 22:59 (CET) 

«Sollys har omtrent et spektrum som et sort legeme som indikerer at temperaturen er 5 778 K». Dette virker upresist, som om alle sorte legemer har denne temperaturen. Den engelske teksten er noe annerledes, uten at jeg skjønner særlig mye av den heller. GAD (diskusjon) 6. nov 2012 kl. 11:00 (CET)

La til en fotnote i et forsøk på å klargjøre dette. Cocu (d) 7. nov 2012 kl. 22:59 (CET)

Det ser ut som det jobbes jevnt med artikkelen, men savner fremdeles at dette blir sett på:

Gjennomsnittsavstand fra jorden er angitt som 1,496×108 mens det vel skal være 10 i åttende, mulig det er forsøkt satt opp slikt, men virker mer som 108 for meg. Dette fortsetter nedover i infoboksen, se f.eks på baneegenskaper, fysiske egenskaper osv. I gjennomsnittlig tetthet er det på engelsk angitt 1.408×103 mens denne artikkelen kun angir 1,408.

Om noen kan se på det så er det fint. Forøvrig synes jeg GADs kritiske kommentarer og Ranaværings utrettelige arbeide fortjener honnør! Jeg har dessverre ikke så mye mer jeg kan bidra med, men håper at artikkelen til sist kan løftes til utmerket. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov 2012 kl. 17:40 (CET)

Det er rart at du ser det som «1,496×108» hos deg, hos meg ser det helt riktig ut. Talla inneholder malen {{e}}. Ser du 108 eller 10 i åttende her, Ulf?: ×10⁸. Haakon K (diskusjon) 6. nov 2012 kl. 17:57 (CET)

Hos meg er det fint leselig med Explorer, Firefox og Opera. Chrome sliter imidlertid litt. En kan så vidt se at eksponenten er litt mindre og litt høyere, men da skal en nok være obs. Hilsen GAD (diskusjon) 6. nov 2012 kl. 18:04 (CET)

Det er Chrome som er problemet hos meg, MSIE og Firefox viser det riktig. Samtidig så viser Chrome det riktig på utgaven på enwiki, så synes å være mulig å få det korrekt i Chrome også. I tillegg så er vel Chrome så mye brukt at vi bør sørge for å ha det riktig? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov 2012 kl. 20:59 (CET)

Selvsagt bør dette ordnes, men dette er vel ikke en feil ved artikkelen? Det er en feil ved programvaren i forhold til noen nettlesere, og det kan ikke hefte ved denne artikkelen spesielt som en mangel? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. nov 2012 kl. 22:10 (CET)

Det ser ut til at det er et eller annet med {{Infoboks rad}} som gjør at det ser slik ut i noen nettlesere. Jeg gjorde et forøk med å kutte ut {{e}}. Ser det bedre ut nå? Gjennomsnittlig tetthet er rettet opp. Cocu (d) 6. nov 2012 kl. 23:48 (CET)

Den endringen gjorde susen i min Google Chrome på Windows 7, nå ser jeg samme som jeg ser i MSIE og Firefox. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. nov 2012 kl. 15:25 (CET)

Hei. Noen flere spørsmål m.v.

1) I innledninga på «Egenskaper» står det at sola har differensiell rotasjon «fordi konveksjon i massen drives av bratte temperaturgradienter fra kjernen og utover». I avsnittet om strålingssonen, som etter det jeg skjønner er den største sonen, står det at «temperaturgradienten er mindre enn verdien til den adiabatiske temperaturendringen, og kan derfor ikke drive konveksjon». Umiddelbart ser ikke dette ut til å henge i hop, men det kan saktens være riktig likevel.

2) Setninga «Dette kan skyldes endergone reaksjoner ...». På grunn av mange omskrivinger er det nå uklart hva «dette» viser tilbake på.

Endret «dette» til «den store forekomsten» (av tyngre grunnstoffer). Og i neste setning – endret «det» til «den» («den kan også skyldes»). Ranværing (diskusjon) 13. nov 2012 kl. 15:05 (CEST)

3) «en raskere rotasjonshastighet i kjernen enn i resten av strålingssonen». Dette tyder på at kjernen er en del av strålingssonen, men det virker ikke slik på teksten for øvrig.

Rettet. Ranværing (diskusjon) 13. nov 2012 kl. 14:35 (CEST)

4) Jeg skjønner fortsatt ikke hva «reptil metabolisme» innebærer. Og sammenlikninga med en komposthaug bør ha en referanse (både på norsk og engelsk). Trenger «volumetrisk varme» ei lenke?

5) «og ekspanderer noe mot vekten av de ytre lagene» - uklart hva dette betyr.

6) Denne ekspansjonen «reduserer fusjonshastigheten og korrigerer perturbasjonen». Vår artikkel om perturbasjon er svært kort: «Pertubasjon er et begrep som brukes innen astronomi for å beskrive hvordan et himmellegemes omløpsbane påvirkes av andre legemers gravitasjon.» Vanskelig å skjønne hvordan dette henger sammen.

7) «med en tidsskala på 30 000 000 år». Uklart. Vår definisjon av tidsskala er «et uttrykk som viser til den grad av nøyaktighet man velger når et sett av hendelser skal tidsfestes».

Endret til «periode». Ranværing (diskusjon) 13. nov 2012 kl. 14:50 (CEST)

8) «Dette er også tiden solen bruker på å stabiliseres hvis hastigheten på energigenereringen i kjernen plutselig endres.» Hvorfor nevnes dette? Er det noe som faktisk skjer, eller er det ei teoretisk betraktning? På engelsk ser det ut som det er det siste («were suddenly to be changed»).

Endret. Ranværing (diskusjon) 13. nov 2012 kl. 14:45 (CEST)

9) «Escape» er oversatt med «flykte». Er det ikke «unnslippe» som er det vanlige uttrykket?

Endret. Ranværing (diskusjon) 13. nov 2012 kl. 14:35 (CEST)

10) «Den synlige overflaten – fotosfæren – er laget under hvor solen blir opakt for synlig lys». Utydelig. Er ikke fotosfæren over de opake laga? Hilsen GAD (diskusjon) 12. nov 2012 kl. 15:25 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. nov 2012 kl. 01:00 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Kongepokalvinnere i friidrett for kvinner

Ryddig, velorganisert, pent illustrert og med gode referanser. Pent arbeid av Chell Hill (diskusjon · bidrag) og flere andre, og en velkommen oppfølger til Wikipedia:Kandidatsider/Kongepokalvinnere i friidrett for menn, som vi vurderte i fjor høst. Mvh . M O Haugen (diskusjon) 18. nov 2012 kl. 15:13 (CET)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. nov 2012 kl. 15:13 (CET)
2. For Haakon K (diskusjon) 18. nov 2012 kl. 22:12 (CET)
3. For - Bjoertvedt (diskusjon) 20. nov 2012 kl. 18:34 (CET)
4. For - Mr. Hill (diskusjon) 21. nov 2012 kl. 00:29 (CET)
5. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 21. nov 2012 kl. 19:14 (CET)
6. For - Ranværing (diskusjon) 22. nov 2012 kl. 03:58 (CET)
7. For - Kaitil (diskusjon) 25. nov 2012 kl. 22:49 (CET)

1. Imot - se kommentar. Grrahnbahr (diskusjon) 23. nov 2012 kl. 19:20 (CET)

Kommentarer

Litt forvirrende at noen av årstallenkene i tabellen går til artikler om norgesmesterskap og andre ikke. Er det egentlig noe vits i å lenke årstalla hvis de går til en artikkel som ikke handler om friidrett? Haakon K (diskusjon) 18. nov 2012 kl. 22:03 (CET)

Enig i det. Jeg er i gang med å lage små artikler for hvert NM. Jeg kommer nok ikke til å ta meg tid til å fylle i alle resultater slik bl.a. Bruker:Ssu og Bruker:Cavernia så flott har gjort for NM på 2000-tallet. Jeg vil følge omtrent samme mal som jeg har brukt for NM på 90-tallet. Etter hvert som de artiklene blir klare vil jeg bytte ut årstallslenkene i begge kongepokallistene. - mvh Mr. Hill (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 00:17 (CET)

Det høres bra ut. Haakon K (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 00:27 (CET)

Jeg må si meg enig i Haakon Ks kommentar. Konkurransen som i all vesentlighet skaper grunnlaget for utdelingen av kongepokalen, bør være representert med artikkel her. Grrahnbahr (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 03:06 (CET)

Det er et arbeid som er på gang. Det samme gjelder Kongepokalvinnere i friidrett for menn, som allerede er merket som god liste. - Mr. Hill (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 14:07 (CET)

Hva med lik benevnelse på gren under prestasjon og eventuelt internlenke på siste eller første gang nevnt i tabellen ? Mvh --Migrant (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 19:56 (CET)

Takk for innspill Migrant. Nå skal det være rettet opp. 80 meter hekk får egen artikkel i løpet av kvelden. - Mr. Hill (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 21:29 (CET)

Apropo 80m hekk vinner 1951 Jorun Nygaard het Askersrud i 1951 ifølge NMlista for 80m hekkvinnere men er kanskje mere kjent som idrettsutøveren Jorun Tangen, selv om hun het Jorun Nygaard når hun døde tidligere i år. Denne personen er omtalt i avsnittet ovenfor med etternavnet Askersrud men i tabellen som Jorun Tangen (Nygaard). Hun har vel også flere NM-titler med etternavnet Tangen. Hvilke navneløsninger bør foretrekkes hvor ? PS. Mener selvfølgelig at artikkelnavnet personen ligger på er helt som det bør være.

Legger også merke til at utøverne dobbel-lenkes når de har vunnet pokalen flere ganger men på klubb-kolonnen er det både og ?

Og hva med en samletabell-oversikt for hvem som har 2 eller flere kongepokaler under hovedtabellen ? Mvh --Migrant (diskusjon) 20. nov 2012 kl. 16:28 (CET)

Det har kommet gledelig mange gode innspill til forbedring av lista her. Det må vi alle sette pris på. Heldigvis er ingen av dem ledsaget av motstemmer med begrunnelsen "ikke god nok - ennå". Denne kommentaren må derfor sees som en føre-var-bemerkning og som en prinsipiell tanke: det som var godt nok som god liste i oktober 2011, bør være godt nok i november 2012 også. Det er nødvendig for at disse kandidatprosessene skal kunne fungere forutsigbart. Ingen kritikk av noen part fra min side, altså. Bare en tanke. Og om mulig en oppfordring om å komme med for-stemmer. Mvh og med ønske om en god kveld til alle, M O Haugen (diskusjon) 20. nov 2012 kl. 20:49 (CET)

@Migrant: Jeg har brukt det navnet utøveren hadde ved tildeling, med personens endelige/gjeldende etternavn i parentes. Dette er en problemstilling vi ikke har på mennenes liste :). I prisboksene som følger artiklene er det gjeldende navn som nyttes. Vedr navnelenker har jeg latt alle stå lenket.. Hva er ønskelig?

Jorunn Askersrud Tangen Nygaard gjør det litt vanskelig for oss - hun het Askersrud når hun vant pokalen, er nok best kjent som Tangen, og forlot oss som Nygaard. Jeg tenker at Tangen er vanskelig å bruke..

En samletabell kan være spennende - eller den kan gjøre listen uoversiktlig.. Jeg ser ikke helt for meg hvordan det blir. Er det OK om jeg lar det ligge? - Mr. Hill (diskusjon) 21. nov 2012 kl. 00:28 (CET)

Har valgt å stemme mot, inntil utbedringene er på plass (er vel fare for arkivering i løpet av helgen, om ikke). Med fare for å gjenta meg selv: Jeg mener at det at konkurransene som ligger til grunn, mangler artikler, er av avgjørende betydning i denne sammenhengen. At en lignende artikkel gikk gjennom i fjor, mener jeg ikke kan ha avgjørende betydning, da man for eksempel kan ha vært forhindret fra å komme med forslag til utbedring, eller at man kan ha endret oppfatning av hva en god liste består i. Grrahnbahr (diskusjon) 23. nov 2012 kl. 19:25 (CET)

Jeg er uenig med Grrahnbahr; både fordi jeg mener at dette er en liste over kongepokalvinnere, ikke over NM i friidrett, og fordi jeg mener at det er demotiverende, ubehagelig og uforutsigbart for alle som arbeider med kandidatartikler når lista for hva som er bra nok skal legges høyere for hver ny kandidatnominasjon. --M O Haugen (diskusjon) 24. nov 2012 kl. 13:19 (CET)

Det er et omfattende og uvanlig krav Grrahnbahr stiller. Jeg er i som sagt gang med oppgaven, men vil ikke gjøre det fort og gæli. - Mr. Hill (diskusjon) 25. nov 2012 kl. 15:20 (CET)

Ut fra krav til gode lister kan jeg ikke se at det er noe krav at underliggende artikler av den type som Grrahnbahr etterlyser skal være med, og følgelig er det ikke en relevant motstemme. I tillegg vil jeg si at det allerede synes å være lagt ned et stort arbeide i listen, sammenlign gjerne med tilsvarende hos Store norske leksikon eller hos nettstedet friidrett.no, listen vi har her er jo vesentlig bedre. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov 2012 kl. 22:30 (CET)

Hadde lenkingen blitt korrigert, ville listen ha blitt dominert av røde lenker. Er det liste over land i Afrika, og hovedstedene er inkludert i listen, forventer man å finne en artikkel om hovedstaden i det aktuelle landet, selv om listen er over land i Afrika. Jeg foreslår å fjerne lenking til årstall, slik at disse blir svarte, dersom disse er irrelevante for listen. Det er inkonsekvensen som blir feil, hvor lenkingen er tilfeldig delt mellom årstall og NM-arrangementer. Grrahnbahr (diskusjon) 26. nov 2012 kl. 19:53 (CET)

Det er ikke et problem å fjerne årstallslenkene, men det vil likevel bli inkonsekvens - da mellom ingen lenker og lenker. Er det bedre? - Mr. Hill (diskusjon) 26. nov 2012 kl. 20:29 (CET)

Det er i slike situasjoner at Mal:ikkerød kommer til sin rett. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 09:56 (CET)

Enig med Grrahnbahr og foreslår at lenking til årstall som går til generelle sider om året fjernes. Jeg vil anta at leserne tror slike lenker gir utfyllende informasjon, når de ikke gjør det så er vi best tjent med å fjerne de, tror jeg. Ellers vil jeg gi honnør for en meget bra liste! At vi kan dekke slike emner, så bra, det tror jeg gir stor uttelling. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 15:47 (CET)

{{ikkerød}} er tilført listen. NM-artiklene kommer etter hvert (når jeg får tid til det innimellom årstallsflikkingen ;)- Mr. Hill (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 16:09 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 23:55 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside