Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Mai 2014

April 2014 | Mai 2014 | Juni 2014

Mai 2014Rediger

Harry S. TrumanRediger

Et omfattende essay om en amerikansk president som fikk sin vakt i noen avgjørende år. Meget solid og pent, litt justert/utvidet i forhold til den engelske versjonen som det er oversatt fra. Når vi oversetter slike lange biografiske artikler fra en:wp er det alltid en risiko for at de store linjene blir borte i detaljer; denne gang vet jeg at Efloean (diskusjon · bidrag) er oppmerksom på akkurat den problemstillingen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. apr. 2014 kl. 19:58 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 22. apr. 2014 kl. 19:58 (CEST)
  2.   For PaulVIF (diskusjon) 23. apr. 2014 kl. 06:45 (CEST)
  3.   For H@r@ld (diskusjon) 24. apr. 2014 kl. 07:53 (CEST)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 29. apr. 2014 kl. 19:56 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 22. apr. 2014 kl. 19:58 (CEST)
  2.   For Grrahnbahr (diskusjon) 23. apr. 2014 kl. 03:24 (CEST)
  3.   For PaulVIF (diskusjon) 23. apr. 2014 kl. 06:45 (CEST)
  4.   For Ranværing (d) 23. apr. 2014 kl. 15:49 (CEST)
  5.   For H@r@ld (diskusjon) 24. apr. 2014 kl. 07:53 (CEST)
  6.   For Haakon K (diskusjon) 29. apr. 2014 kl. 19:56 (CEST)
  7.   For Sandip90 (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 11:06 (CEST)
  8.   For Imponerende! 3s (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 11:00 (CEST)
  9.   For // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 15:42 (CEST)

KommentarerRediger

«Bokstaven 'S.' stod ikke for et mellomnavn, ettersom Trumans foreldre ikke ble enige om det skulle være Shippe eller Solomon, etter henholdsvis farfaren Anderson Shipp Truman og morfaren Solomon Young.[5][6] Dette var en forholdsvis vanlig praksis blant irsk-amerikanere.[7]» Hva menes egentlig med den siste setninga? Var det vanlig prakisis blant irsk-amerikanere at foreldrene ikke ble enige om mellomnavnet? Kilden som er angitt, sier ingenting om dette. Haakon K (diskusjon) 25. apr. 2014 kl. 10:07 (CEST)

Jeg har omformulert til: «Slike forbokstaver uten mellomnavn var forholdsvis vanlig blant irsk-amerikanere.[4]» Den skal nå være anført med riktig kilde. Erik F. 25. apr. 2014 kl. 19:28 (CEST)

En så god artikkel fortjener naturligvis en bråte ekstrempirk, her til ingressen og teksten fram til politikken begynner. Veit ikke om jeg får tid til mer. Hilsen GAD (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 08:18 (CEST)

  • Splitt andre setning i to, ei om visepresident, ei om president.
  • "antok en internasjonalistisk politikk" – gammelmodig verbbruk
  • Siste setning, tredje avsnitt: Kan se ut som det er en direkte sammenheng mellom Berlin og Korea.
  • Ingress-setninga om Fair Deal henger noe i lufta.
  • "ble senere bror" – litt original formulering, og antakelig feil, ettersom forrige tidsangivelse er "han spøkte en gang".
  • Påstanden om at han var sørstatsbaptist, virker noe feilplassert, ettersom det da snakkes om en gutt på 6–8 år, som neppe har ei så bastant tru.
  • Uklart hvilke betydningfulle lidelser som preget Independence. Hvor vanlig var det med vann og strøm på 1890-tallet?
  • Trur "timeskriver" er en bedre beskrivelse av jernbanejobben. Av kilden kan det nesten se ut som han var lønnsansvarlig. Avisas "postkontor"? Bedre med "postavdeling", "postrom", "distribusjon"? (For øvrig en jobb på noen få uker, i følge en kilde, så neppe en grunn til å ha med ei rødlenke.)
  • 129. feltartilleri bør betegnes som feltartilleriregiment.
  • Opplysninga om at Truman gikk av som dommer, kommer noe overraskende. Stillinga nevnes først i neste kapittel.
  • Subjektsfeil i nest siste setning i familieavsnittet: Det var ikke Kemper som var nær ved å bli valgt.

Det burde komme en artikkel om Fair Deal... 3s (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 10:38 (CEST)

  • Siden Truman ville hatt fødselsdag i dag, kan det vel passe godt å avslutte prosessen i dag... 3s (diskusjon) 8. mai 2014 kl. 14:02 (CEST)
    • Godt poeng med dato, men jeg vil gjerne vente til noen (antagelig Erik) har kvittert ut at alle disse punktene ovenfor har blitt behandlet/vurdert. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2014 kl. 20:18 (CEST)
Jeg har vært på reise den siste uken, men etterkommet langt de fleste ønskene til 3s. Erik F. 8. mai 2014 kl. 23:28 (CEST)
Bare for å gi æren til riktig person. Jeg har kun sagt noe om Fair Deal. Resten tror jeg det er det GAD som står for. Mvh 3s (diskusjon) 9. mai 2014 kl. 14:30 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. mai 2014 kl. 09:44 (CEST)


Titanic: Music from the Motion PictureRediger

Dette har vokst til å bli en svært interessant artikkel. Vår (halv)nye bruker Torfilm (diskusjon · bidrag) har åpenbart begge beina i populærkulturen, men når han både kan lage biografier, artikler om filmer, og listeartikler om filmpriser, så er han i alle fall en anelse allsidig. Jeg har gitt ham noen råd om artikkeloppbygging, og synes for min egen del at artikkelens seksjon om form og innhold i musikken har blitt svært bra nå. M O Haugen (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 21:46 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. mai 2014 kl. 21:46 (CEST)
  2.   For 3s (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 10:35 (CEST)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 22:24 (CEST)

KommentarerRediger

  • Fargevalgsammensetningen på sporlista bør nok endres noe da det var noe vanskelig å lese den mørkere blå teksten på svart bakgrunn. Mvh Migrant (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 18:11 (CEST)
Jeg vet ikke hvordan det er på din, men på min er det ikke svart bakgrunn, og fullt leselig... // Mvh Torfilm (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 20:56 (CEST)
Jeg tror det varierer med nettleser, og kanskje med versjoner. For meg er det slik: I Safari er sporlista hvit og grå på annenhver linje. I Firefox er den hvit og lyseblå. I Explorer er den lyseblå og svart. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2014 kl. 23:19 (CEST)
Ja, det varierer. Nå er ikke jeg en kildeekspert, så jeg vet ikke hvordan jeg får endra det. Noen som vet hvordan? // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 15:39 (CEST)
  • Heter det egentlig at en plate blir "sertifisert" til gull, platina osv på norsk? Dette blir brukt ofte i artikler på Wikipedia, men det har en dårlig klang i mine ører.
  • Filmtracks.com er en helt ukjent kilde for meg. Er dette en god nok kilde til å brukes som enekilde for hele avsnitett Musikk, tekst og komposisjon"? Jeg spør fordi jeg ikke vet. Mvh 3s (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 10:11 (CEST)
    • Jeg har hørt det flere steder, men det kan jo hende at det er et ord som passer bedre. Jeg ser at det har blant annet blitt brukt "salgstrofeer", men det er jo et substantiv. Å sertifisere noe betyr å bekrefte, bevitne; utstyre med sertifikat[1], så sånn sett tror jeg det kan brukes, om jeg har forstått det riktig, vel og merke. Om bedre norsk er å si at albumet ble gitt en platina, kan jeg godt bytte.
    • Jeg har jo selv lyttet til albumet flere ganger for å se om det stemmer, og det er visstnok den største siden for filmmusikk. Jeg er dårlig til å beskrive musikk, så jeg utnyttet Filmtracks.com, men jeg lyttet på musikken for å bekrefte at det var riktig. // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 15:39 (CEST)
      • Jeg har omskrevet sertifisert; jeg tror ikke vi sier det på norsk. Det burde være tilstrekkelig å at at albumet mottok eller ble tildelt et platinaalbum. Når det gjelder filmtracks.com, så var jeg også litt skeptisk - gitt at det er et énmannsnettsted. Men nettstedet har visst fått grei omtale, og jeg har også selv brukt blogglignende kilder (som her og her) når målet har vært å få en skriftlig og begrunnet besrkivelse av et kunstuttrykk uten at jeg må bruke mine egne ord. Den laaangsomme måten ville vært å skumlese maaange fagbøker om filmmusikk, for å se om noen av dem har kapitler om eller kommentarer til dette albumet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 19:29 (CEST)
        • Jeg er mer spørrende enn negativ til filmtracks.com, da jeg ikke har vært inne på siden og sett og heller ikke kjenner til den fra før. Primært lufter jeg spørsmålet uten noe ønsket resultat ut over refleksjonen. Mvh 3s (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 19:46 (CEST)
          • Jeg tror i alle fall den er pålitelig, og det virker som om den har rett da jeg hører på musikken ved siden av. // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 12:43 (CEST)

Jeg har fjerna årstalls- og datolenker som fører til artikler som ikke er relevante for denne artikkelen. Haakon K (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 22:24 (CEST)

Takk for hjelp! // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. mai 2014 kl. 21:29 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 09:00 (CEST)


Pakistanere i NorgeRediger

jeg nominerer herved Pakistanere i Norge som anbefalt artikkel. begrunnelse: jeg har brukt solide, vitenskapelige fagfellesvurderte kilder, publikasjoner fra statistisk sentralbyrå, bøker og andre sekundære kilder. jeg har formulert meg akademisk men lettfattelig. artikkelen har derfor god faglig tyngde. artikkelens svake side er kultur/media-biten. dette skyldes hovedsakelig mangelen på gode fagfellesvurderte artikler om emnet. på det personelige planet synes jeg at kultur/media er gørrkjedelige temaer. forhåpentligvis vil en aa-status bringe frem flere skribenter som kan rette opp situasjonen. en aa-status vil også sørge for at jeg kan gå løs på andre artikler på wikipedia som krever forbedringer. NordboerBonde (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 12:50 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For NordboerBonde (diskusjon) 6. mai 2014 kl. 12:50 (CEST)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 8. mai 2014 kl. 00:40 (CEST)
  3.   For Ctande (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 12:26 (CEST)
  4.   For M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 15:40 (CEST) Forbilledlig grundig i sin gjennomgang av relevant faglitteratur.
  5.   For Sandip90 (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 20:47 (CEST)
  6.   For // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 01:32 (CEST) Ser bra ut!
  7.   For PaulVIF (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 10:40 (CEST)
  8.   For Trurl (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 20:45 (CEST)
  9.   For --Kjetil_r 13. mai 2014 kl. 01:26 (CEST)

KommentarerRediger

Etter første gjennomlesning synes jeg artikkelen var interessant. Det er fortsatt litt som bør gjøres med språket, men jeg kan se om jeg kan hjelpe til litt med det. Jeg tror denne artikkelen fint kan ende opp som AA om flere hjelper til litt.

Til hovedforfatter: Jeg skulle gjerne sett litt mer om ulike religiøse retninger blant pakistanere i Norge i «Religion»-avsnittet. Ca. 20% av befolkningen i Pakistan er sjia-muslimer, gjelder det samme pakistanere i Norge? Hvor stor andel av norsk-pakistanere er ahmadiyya? Mvh. Kjetil_r 6. mai 2014 kl. 22:57 (CEST)

hei, godt spørsmål. utifra det jeg har lest er tallet på antall muslimer i norge basert på antagelser. dette skyldes at religiøs tilknytning ikke registreres her til lands. det man veit er at overveldende flertallet i pakistan er muslimer, og statistisk sentralbyrå antar at det også er tilfelle med norsk-pakistanere i norge. når det gjelder fordelinga mellom sunni og sjia: ettersom sjiamuslimer utgjør 15-20% av verdens muslimer, så antar man at det også er tilfelle i norge. det er derfor kari vogt legger mer vekt på moskèmedlemstall. ettersom 70% av alle muslimer i norge var registrerte medlemmer av moskèer i 1998, så kan man gjøre antagelser om antallet sjia-, sunni- og ahmadiyya-muslimer. boka til vogt, islam på norsk, oppgir menighetstall fra år 2000.
det man kan si med sikkerhet er at ssb oppgir at de fleste norsk-pakistanere er muslimer. vi veit også at de store norsk-pakistanske sufiorienterte moskèene hadde 15719 medlemmer i 1998, alle de andre norsk-pakistanske moskèene (deobandi, sjia, ahmadiyya og så videre) hadde 2735 medlemmer. merk at det var totalt 20924 pakistanske innvandrere og norskfødte etterkommere i 1998.
på en annen side: er det nødvendigvis slik at norsk-pakistanske moskèer kun har norsk-pakistanske medlemmer? kan man gjøre den antagelsen? vogt gjør det implisitt mht de norsk-pakistanske sufiorienterte moskèene (og kanskje andre også). jeg vurderte å skrive noe om tematikken men bestemte meg for å ta det på Islam i Norge-siden i stedet, hvor jeg føler at en slik utredning hører hjemme. spørsmålet er relevant for alle minoritetsgrupper som har opprinnelse i muslimske land. jeg leser på boka til vogt nå (og flere andre kilder ligger på vent), og skal begynne å skrive på islam-i-norge-siden etter at aa-statusen er sikret her :)--NordboerBonde (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 00:35 (CEST)

Kildelista må sorteres alfabetisk, eller er det svært vanskelig å finne fram. Haakon K (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 06:33 (CEST)

«Deltagerne betrakter, helt riktig, krav om assimilering som en konsekvens av feilslutninger.» Det å legge til «helt riktig» her er vel ganske så subjektivt? Haakon K (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 07:08 (CEST)

hei, forfatteren marta erdal mener det også. poenget er at deltagernes syn er i tråd med «den norske modellen for integrering». norske stat krever ikke assimilering på det kulturelle planet. erdal skriver at det er en typisk misoppfatning, og at deltagerne også så assimileringskravet som misoppfatning.--NordboerBonde (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 07:58 (CEST)
Da ville jeg tydeliggjort at det er i tråd med Erdals syn, for eksempel «helt riktig ifølge Erdal». Haakon K (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 08:04 (CEST)
da er det gjort. jeg tar kildesorteringa til slutt.--NordboerBonde (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 08:09 (CEST)
islamske retningerRediger

@kjetil, fylkesmannen oppgir medlemmstall for de forskjellige islamske menighetene/moskèene (sufi, sunni, sjia, ahmadiyya, deobandi og andre), og vi veit hvilken moskèer som er av «norsk-pakistanskt» opphav. kari vogt bruker også fylkesmanntall. dermed så kan man oppgi disse norsk-pakistanske moskèenes medlemstall, det vil være grei måte å gjøre det på, selv om medlemmer med andre bakgrunn også gjemmer seg bak talla. problem: jeg finner ikke de nyeste talla fra fylkesmannen på nett.--NordboerBonde (diskusjon) 8. mai 2014 kl. 13:22 (CEST)

medlemstallene fra sufimoskeene vs de andre, fra 1998, er nå nevnt. det var det beste jeg fant, og jeg kommer nok tilbake til det når jeg finner den riktige kilden mens jeg jobber med islam-i-norge-siden.--NordboerBonde (diskusjon) 9. mai 2014 kl. 22:22 (CEST)
ok, fant de nyeste tallene for forskjellige menigheter her [2]. oppdateringer kommer :) --NordboerBonde (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 14:20 (CEST)
da har jeg oppgitt medlemstall for en del forkjellige menigheter/moskeer i oslo, av pakistanskt opphav. disse gir antallsmessig pekepinn på hvilken islamske retninger norsk-pakistanere tilhører.--NordboerBonde (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 18:57 (CEST)
Hvor i Pakistan?Rediger

Dette er en flott artikkel, men jeg holder litt igjen fordi jeg savner noen ord om hvor i Pakistan (hoved-)innvandringen kommer fra. Og muligens burde da evt røde lenker (jeg tror det må bli en til distriktet Gujrat) være blå og disse underartiklene gjerne gjenspeile fenomenet. Det er jo særlig i disse hjemtraktene som har særlige bånd til og i en viss grad glede (i form av investeringer?) av Norge. Og litt sammenligning - om/at det betyr noe at opprinnelsesområdet er lite utbant, om/at den pakisatanske innvandringsprofilen til Norge er annerledes enn den til Storbritannia... Ctande (diskusjon) 9. mai 2014 kl. 21:13 (CEST)

hei,takk :) pakistanske innvandrerne kom i all hovedsak fra rurale strøkene rundt nord- og sentrale punjab, men spesielt kharian, som det allerede er lenket til. jeg kan godt linke til andre steder og men da må jeg låne boka til khan igjen. hovedforskjellen mellom norge og storbritannia er at nesten alle pakistanske innvandrerne i norge kommer fra bygda i punjab, mens de i storbritannia kommer fra bygda i kashmir. mitt inntrykk er at de fra punjab er smidigere og lar seg lettere integrere enn de fra kashmir. kashmir er konservativt og patriarkalsk selv etter pakistanske standarder. jeg føler at en diskusjon om forskjellige diasporaer ikke hører hjemme på denne siden, men på en ny side om pakistansk diaspora, som man har på den engelske wikipedian. det er et tema i seg sjøl med enorm litteraur.--NordboerBonde (diskusjon) 9. mai 2014 kl. 21:49 (CEST)
nå er det wikilinker til kharian, gujrat og punjab, under historiedelen---NordboerBonde (diskusjon) 9. mai 2014 kl. 22:01 (CEST)
lagt til lahore og rawalpindi. kilde kari vogt. trur gujrat, lahore og rawalpindi dekker det meste.--NordboerBonde (diskusjon) 9. mai 2014 kl. 23:09 (CEST)

Mye av det NordboerBonde sier her om innvandringsmønsteret stemmer godt med min egen erfaring fra hverdagen. Jeg har flere bekjente av pakistansk opprinnelse og de fleste av dem kommer fra Punjab-provinsen. De snakker en blanding av urdu og punjabi. Mine foreldre er fra den tilsvarende indiske Punjab, og jeg er nesten helt sikker på at de fleste indere og pakistanere i Norge stammer fra nettopp Punjab-regionen. Men dette er bare min personlige antagelse og jeg kan selvfølgelig ta feil. En kilde som beskriver dette interessante fenomenet hadde virkelig gjort seg bra. I Storbritannia er situasjonen en litt annen. Der stammer de fleste pakistanere som nevnt av NordboerBonde fra Kashmir, med Punjab på en god andreplass. Flertallet (~70%) av de pakistanske kashmirerne bosatt i Storbritannia tilhører Mirpur-samfunnet. Det bor relativt få pasjtunere med pakistansk bakgrunn i Storbritannia, og jeg vet ikke om det finnes noen nevneverdig gruppe i Norge. Men som sagt beveger vi oss mer mot de ulike etniske gruppene og det faller litt utenfor denne artikkelens fokus.

Når det gjelder artikkelen, holder den et godt språklig og faglig nivå. Jeg vil likevel avvente litt for å se forbedringene. − Mvh. Sandip90 (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 20:23 (CEST)

hei, takk for kommentar :) de fleste forbedringene er allerede gjort. den siste var om moskeer og medlemstall. du har helt rett angående punjabier. er av nordpunjabisk avstamning sjøl. pothoharibeltet. et ganske så «nomadisk» folkeslag :) --NordboerBonde (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 20:37 (CEST)
Da er min stemme også avgitt. Godt jobbet med artikkelen! Jeg ser frem til flere bidrag rundt lignende temaer fra deg. :) − Mvh. Sandip90 (diskusjon) 10. mai 2014 kl. 20:47 (CEST)
KastesystemetRediger

Jeg synes nå helt klart at artikkelen forsvarer AA-merking, og «stemmer» for.

Det er vel litt sent i prosessen å komme med ønsker for nye temaer som kan dekkes, men jeg savner stoff om kastesystemet blant pakistanere i Norge. Avisene skriver om dette fra tid til annet (for eksempel her), og jeg husker at jeg selv ble veldig overrasket over hvor sterkt dette systemet faktisk stod blant moderne norsk-pakistanere første gang jeg leste om det. Jeg forventer på ingen måte at noen tar tak i dette i løpet av kandidatprosessen, det var mest ment som et tips for en eventuell fremtidig utvidelse. Mvh. Kjetil_r 13. mai 2014 kl. 01:32 (CEST)

oki, takk :) bare noe ord om kastesystemet. mitt inntrykk er at det absolutt store flertallet av andregenerasjonen forkaster uvesenet, noe som også er skrevet masse om i flere «innvandrerbøker». har personlig aldri, heldigvis, vært borti noe sånt, selv etter titalls år. har temaet dukket opp så har man bare spøkt om det. å støtte kastesystemet vil fort gi en «idiotstempel» hos 2. og 3. generasjonen. det jeg har derimot lagt merke til er at kastesystemtankegangen kommer først og fremst til uttrykk når førstegenerasjonsforeldre misbilliger barnas ekteskapspartnere, og det er som regel disse som gjerne får barna til å oppgi kasten på f.eks nettdating. rett og slett fordi de er av høykaste, og er stolte av det. men kastesystemet mister terreng selv i pakistan, og vil svinne hen sammen med førstegenerasjonen. heldigvis. temaet bør absolutt ha en egen artikkel på wikipedia, ettersom kastesystemet kom til norge sammen med innvandrere fra sørasia; primært indere, pakistanere, og srilankere. kastetankegangen er ikke et spesifikt norsk-pakistanskt fenomen, på samme måte som rasisme, islamofobi ikke er et fenomen kun blant etnisk norske. rasisme er jo i bunn og grunn kastementalitet det også [3].
uansett, en artikkel om kastesystemet i norge skal bygges på fagfellesvurderte kilder, og ikke avisartikler og annet. jeg kan godt ta initiativet men først må jeg gjøre meg ferdig med islam-i-norge som jeg er hekta på nå :) --NordboerBonde (diskusjon) 13. mai 2014 kl. 08:06 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. mai 2014 kl. 19:11 (CEST)


KärntenRediger

Ja, ja, ufint å nominere egne artikler. Likevel har jeg brukt mer tid på denne artikkelen enn på noen andre, så jeg tar sjansen på at den i hvert fall holder Anbefalt-nivå. Dette dreier seg ikke om en oversettelse, men jeg har hentet noe inspirasjon fra tysk og engelsk artikkel. Andreas Kolle (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 09:45 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For Andreas Kolle (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 09:45 (CEST)
  2.   For --M O Haugen (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 21:43 (CEST), med solid margin.
  3.   For PaulVIF (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 22:42 (CEST)
  4.   For Erik F. 13. mai 2014 kl. 12:35 (CEST)
  5.   For Ctande (diskusjon) 13. mai 2014 kl. 22:07 (CEST)
  6.   For Ranværing (d) 15. mai 2014 kl. 14:44 (CEST)
  7.   For − En fin artikkel som i det minste fortjener AA-status. − Sandip90 (diskusjon) 15. mai 2014 kl. 15:22 (CEST)
  8.   For Haakon K (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 09:42 (CEST)
  9.   For Men tror at med en litt lengre vurderings/dugnadsperiode vill kunne nå UA. Finn Rindahl (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 16:56 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For --M O Haugen (diskusjon) 15. mai 2014 kl. 15:21 (CEST)
  2.   For Andreas Kolle (diskusjon) 15. mai 2014 kl. 15:23 (CEST)
  3.   For Ranværing (d) 15. mai 2014 kl. 15:41 (CEST)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 09:42 (CEST)
  5.   ForSandip90 (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 15:25 (CEST)
  6.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 21:45 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg har kommentert denne artikkelen underveis i skriveprosessen også. Jeg synes den er bred, grundig og solid. Pent arbeid. Min eneste innvending er at den noen ganger gir mer detaljert informasjon enn nødvendig for å få et inntrykk av delstaten, f.eks. om arbeidsledighet, kriminalitet og skilsmisser. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 21:43 (CEST)

Det stemmer, og takk for hjelpen, M O Haugen. Ellers er jeg ikke sikker på om du ønsker jeg skal slette den for detaljerte informasjonen. Jeg sikter alltid på «Utmerket artikkel», så jeg prøvde det her også. Likevel ser jeg at nivået på disse artiklene er høyt, så jeg satset på Anbefalt. Andreas Kolle (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 22:12 (CEST)
Det er vanskelig å svare på. Det kreves enda bedre skjønn for å fjerne «overflødig» informasjon enn for å påpeke hull av manglende info. Når man leser om delstaten, med færre skilsmisser, flere troende, færre innvandrere og mindre kriminalitet, så får man et visst inntrykk av at Kärnten er «Østerrikes svar på Sogn og Fjordane», men det er en privat konklusjon med høy grad av Original Forskning. Sånn sett så har kanskje summen av alle de detaljerte opplysningene en verdi i alle fall? Jeg har flyttet et par tilfeller at utdypende tall over til fotnoter.
Et par andre små spørsmål: Jeg stusser på setningen: «Østerrikes avskaffelse av radiomonopol var imidlertid svært sent ute, og det var først mellom 1994 og 2004 at kampen mot private radiokanaler var tapt.»; går det an å omskrive dette slik at preget av «kamp» blir borte? Og her er et spørsmål på UA-nivå: finnes det et tall for graden av urbanitet? (dvs hvor mange som bor i byer); sjekk til sammenligning en:Demographics of Austria, som sier at 68% i landet som helhet bor i byer. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 08:57 (CEST)
Som en privat observasjon, støtter jeg din sammenlikning med Sogn og Fjordane (det er også færre partnerskap der, så muligens en dæsj bibelbelte?), men jeg har her bare presentert tallene uten konklusjon (bakgrunnen for tallene er vel at jeg ble henvist til malen for stater og fylker, og jeg tror det ble tatt opp der). Jeg støtter deg også hva gjelder dette med radio, jeg skal få ordnet det i løpet av dagen. Jeg skal også se på tall om graden av urbanitet, det ligger jo mange grafer tilgjengelig. At urbaniteten er lav, gir jo ellers seg selv, men det kommer kanskje an på når et urbant område er et urbant område. Skal som sagt se på det i løpet av dagen.Andreas Kolle (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 09:29 (CEST)
Etter masse jobb har jeg kommet til noen omtrentligheter. Det har ikke lykttes meg å se noen klare sammenhenger mellom tallene, og slik jeg leser Demographics of Austria, snakker de om urbanisasjoner eller byområder, og ikke byene i seg selv. Det gjør det hele litt vanskeligere. Problemet med å få sikre tall, er at jeg tror jeg må betale for dem. Er ikke helt der ennå. Så får du dømme om tallene jeg har lagt ut er presise nok.Andreas Kolle (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 22:39 (CEST)
Kudos for innsatsen, men for å være ærlig (og med fare for å virke utakknemlig) synes jeg at denne tilføyelsen er litt for preget av at det ikke er funnet noe entydig svar, men at teksten/forfatteren drøfter problemstillingen og foretar ulike beregninger for å finne et svar. Godt ment, men muligens forvirrende for lesere som ikke kjenner mitt spørsmål og denne diskusjonen. Hvis vi ikke finner noen entydig svar i noen kilde, så tror jeg av avsnittet kan forkortes noe, og eventuelt kan drøftingen legges i ei fotnote. (Dette med «byområder som strekker seg godt utenfor bygrensene» finnes i norsk statistikk også: tettstedet Oslo strekker seg lenger enn kommunen Oslo.) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. mai 2014 kl. 23:16 (CEST)
Enig. Fortkortelsen er gjennomført. Glemte i farten å si at jeg også ryddet opp i dette med radiomonopol.Andreas Kolle (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 06:28 (CEST)
Politikk - tabellRediger

Rett under overskriften Politikk kommer en venstrestilt tabell som ikke har nok ludt runsdt seg. På min nettleser kommer brødteksten alt for tett på tabellen. Dessuten er etter mitt skjønn det sjelden pent eller vellykket med venstrestilte illustrasjoner eller tabeller umiddelbart under en overskrift. Bedre å flytte tabellene et avsnitt ned. Ctande (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 17:58 (CEST)

Jeg har nå knotet så mye med den tabellen at jeg bestemte meg for å flytte den til neste overskrift og på høyre side. Da fikk jeg i hvert fall unngått at skriften var så tett på tabellen. Så slapp vi den problemstillingen.Andreas Kolle (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 21:15 (CEST)
UARediger

Helt fantastisk. Bra jobbet. Skulle ønske det var gjort et like bra arbeid på alle delstatene. :-) Etter min mening burde denne artikkelen ha vært nominert til UA. Ranværing (d) 15. mai 2014 kl. 14:44 (CEST)

Jo, jeg tror også at UA er det rette her. Jeg ser ikke hva som mangler. Men setningen «I 1964 fikk Østerrike sin første og, per 2014 eneste, forbundskansler i Josef Klaus.» må vel være feil!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. mai 2014 kl. 15:21 (CEST)
Takk! Av og til skriver man ikke ned alt man tenker. Nå står det, mer korrekt: «I 1964 fikk Østerrike sin første og, per 2014 eneste, forbundskansler fra Kärnten i Josef Klaus.». Håper det hjalp. Andreas Kolle (diskusjon) 15. mai 2014 kl. 15:26 (CEST)
SommeridrettRediger

Avsnittet er litt rotete - særlig første del virker tilfeldig plassert. Setningen «Ellers har Østerrike glimrende lokaler for sandvolleyball og roing.» bør vel skrives om. (Artikkelen handler om Kärnten, ikke Østerrike, glimrende er POV og lokaler passer dårlig for utendørsidrett). --37.200.7.206 16. mai 2014 kl. 09:49 (CEST)

Enig. Fikset på noe av det. Er du mer konkret, kan jeg se på mer også.Andreas Kolle (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 10:15 (CEST)
Det ble bedre, men fortsatt er det rotete. Avsnittet er så lite at idrettene bør være samlet. Hvis første del er ment til å være en innledning, fungerer ikke det helt når avsnittet er så kort. Hvis du erstatter setningene med idretten som er omtalt blir det 1) Fotball. Sandvolleyball og roing. Ironman. Fotball, håndball og roing. 2) Sandvolleyball. Roing. Roing. 3) Håndball. Amerikansk fotball og basket. Sykling. 4) Eget underavsnitt om fotball. --37.200.7.206 16. mai 2014 kl. 12:21 (CEST)
Nå er det litt ryddigere.Andreas Kolle (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 14:58 (CEST)
DemografiRediger

Noe språkfiks: Befolkningen var i 2013 målt til..? Og "Gjennomsnittlig alder" skal vel være levealder. "Dette støttes av" virker litt Google translate. "Til gjengjeld dør det 10,3 per 1000 innbyggere"... årlig, antar jeg? Det samme gjelder "Det blir født 8,2 mennesker per 1000 innbyggere". Ssu (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 12:34 (CEST)

Jeg kan ikke kommentere om det virker Google Translate, fordi alt er faktisk mitt språk, ingenting er oversatt. Jeg synes uansett at bruken av presens ble feil fordi det viste til en undersøkelse i 2012, så nå skal det være på plass. Du har rett i at jeg mente levealder, men jeg har beholdt "gjennomsnittlig", fordi det kommer frem at det er et snitt av de to kjønnene.Andreas Kolle (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 14:58 (CEST)
Omplassering av historieseksjonenRediger

Jeg synes det ikke er gunstig å ha historiedelen såpass langt nede på siden, så jeg har flyttet den til der jeg mener det er mer naturlig å ha den (etter demografi og før politikk). Se gjerne på andre utmerkede artikler som Danmark og Polen for en idé om oppsett. Eventuelt kan historiedelen komme rett etter etymologi, slik den gjør i denne artikkelen. Hva mener du, Andreas? − Mvh. Sandip90 (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 15:23 (CEST)

Fungerer fint, det. Jeg pleier å ha historiedelen enda tidligere, men den står fint der den gjør.Andreas Kolle (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 00:21 (CEST)
SpørsmålRediger

Det jeg først og fremst lurer på er om det er en særlig grunn til at du bruker ordet landting og ikke landdag som oversettelse av ordet Landtag? Ting brukes i de nordiske land (med unntak for den svenske Riksdagen), mens landdag brukes om parlamentene i de sentraleuropeiske landene. --Trygve N. 18. mai 2014 kl. 15:15 (CEST)

Nei, si det. Jeg tror jeg hadde en grunn, men jeg kommer ikke på den. Det er byttet nå.Andreas Kolle (diskusjon) 18. mai 2014 kl. 18:06 (CEST)
Sånn er det, du kan jo bytte tilbake om du kommer på det igjen. --Trygve N. 18. mai 2014 kl. 19:11 (CEST)
Spm fra Finnrind ved gjennomlesingRediger
  1. Om slovenere i Kärnten: Nedgang fra 42K til 12K på 50 år er dramatisk - skulle gjerne visst noe om hvorfor/hvordan dette skjedde. Nedgang fra 16K til 12 siste 10 år synes jeg likevel ikke kan beskrives som «beskjeden nedgang», tross alt en nedgang på 25%
  2. Historie: Pannoianereer påfallende likt Pannonia - er det to forskjellige folk?

Kom ikke lenger i denne omgang, håper å få lest resten senere. Finn Rindahl (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 17:36 (CEST)

  1. Habsburg. "Etter at Rudolf IV av Østerrike døde, ble hans land delt mellom hans to sønner, der Albert tok erkehertugdømmet og Leopold de andre områdene, i 1379." - Var ikke Albert og Leopold yngre brødre? Rudolf døde i 65, årstallet 1379 må vel vise til Neubergtraktaten - kom ikke helt tydelig fram hva som skjedde når her.
  2. Forholdet mellom bondehær-tyrkere og adel er litt uklart for meg. Bondemobiliseringen kom som «et svar» på økte skatter - det høres ut som de mobiliserte mot adelen? Men så flyktet de fra/ ble nedkjempet av tyrkerne?
  3. "Bondeopprør fortsatte imidlertid, og da Kärnten ble befridd fra tyrkerne i 1483, var det bare for å bli erstattet i 1485 av Matthias Corvinus, den ungarske kongen som samtidig hadde forsynt seg av Wien og Steiermark" Var det et bondeopprør som befridde K. fra tyrkerne? MC hadde erobret Wien, Steiermark mm fra Fredrik 3, «forsynt seg av» høres rart ut.
  4. Mellomkrigtiden: «59,04 %, av disse svært mange slovenere som nylig hadde fått spesielle rettigheter» - kan se ut som om dette viser tilbake til en setning som har blitt redigert bort. Hva viser «disse» tilbake til? Hvilke spesielle rettigheter hadde slovenerne nylig (når?) fått?
  5. Mellomkrigstiden: er «alpeforbund» det samme som beskrives i alpeforening? Bør i tilfelle lenkes, dersom ikke - hva er alpeforbund?
  6. «Heimvernet» - hadde kanskje vært like greit å beholde det tyske navnet her?
  7. «maktkamp mellom Italias Benito Mussolini, Det tredje rike og Kongeriket Jugoslavia, der invasjon av Kärnten ble brukt som pressmiddel av sistnevnte.» - invaderte Jugoslavia Kärnten?
  8. « i 1938 overga Arnold Sucher delstaten til nazistene.» - dette handler vel om at v Pawlowski overtok etter Sucher som Landeshauptmann ifb. Anschluss. «Overga» gir inntrykk av organisert motstand/selvstendighet, det var det vel ikke snakk om?
  9. Høyrebølge, Hypo AA: Språklig pirk -en bank kan ikke synke (derimot verdi, omsetning, aksjekurs), en undersøkelse kan ikke «anse». Beskrivelsen «brukt banken som en egen sparegris» fant jeg heller ikke dekket ved kjapp lesing av kilden (Spiegel)
  10. Hele historiedelen er vel flyttet i artikkelen - det virker fornuftig men skaper også litt uklarhet. I seksjonen "Høyrebølge og nyere tid" henvises det til en rekke politiske partier bare ved forkortelser, disse forklares ikke før i påfølgende seksjon «Politikk».
  11. Politikk: "Allerede 29. september 2013 var det parlamentsvalg, og i denne tapte SPÖ og Team Stronach mest med omtrent 5 % hver, mens BZÖ gikk mest frem" Noen problemer her - setningen om parlamentsvalg kommer midt i en diskusjon om landdag, ordet "allerede" virker for meg litt unødvendig. Den oppgitte kilden sammenligner med forrige parlamentsvalg i 2008, BZÖ gikk der tilbake med 27%, FPÖ, SPÖ og Grønne fram m hhv 10,3, 4,3 og 4,6 . Å sammenligne med resultat fra landdagsvalg tidligere på året virker mindre relevant for meg - jeg har i alle fall ofte stemt annerledes ved lokalvalg enn ved stortingsvalg.
  12. Media: «opphold under Ausschluss» - skulle dette være «Anschluss»?

Ganske mange nye spm her, av varierende viktighet. Postet på forskjellige klslett 20. mai. Finn Rindahl (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 15:16 (CEST)

Fortløpende svarRediger
  1. Jeg vet selv ikke om hvorfor den store forandringen skjedde. Jeg har prøvd å unngå original forskning, og har fokusert på at det ikke er snakk om etniske, men lingvistiske krav, altså hvem som bruker slovensk til dagligtale. Likevel sitter jeg ikke med nok data eller analyser til å kunne trekke noen konklusjon. Jeg har imidlertid forandret på ordlyden slik at den ikke lenger involverer «beskjeden nedgang».
  2. Vanskelig å si. Likevel leser jeg det jeg skriver i retning av at pannoianerne ble fordrevet av taurisci. Slik jeg forstår det, er nåværende Steiermark den delen av Østerrike der pannoinerne for det meste holdt seg etter at taurisci holdt på. Men at de hadde et godt forhold, vises når de to samarbeider om å prøve å ta Istria fra romerne. Vet ikke om dette hjalp, men håper det.

Fortsett gjerne med spørsmål, det er både interessant og utfordrende å svare. Andreas Kolle (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 19:08 (CEST)

  1. Jo, du har rett. De var yngre brødre. Slurvefeil av den sytgge sorten. Traktaten inkludert nå.
  2. Bøndene mobiliserte både mot tyrkerne (hovedmålet) og mot den passive adelen (delmålet). Jeg håper dette ble klarere nå.
  3. Enig i at dette er rotete. Har ryddet noe opp i det nå. Håper det hjelper.
  4. Jeg husker ikke i farten. Jeg mener å husker at det var flere slovenere i folkeavstemningen enn bosatt i Kärnten. Uansett betyr det lite. I kilden står det nå (den forandrer seg) at 50% av de som stemte for var slovensktalende. Jeg lar den ligge nå, og konsentrerer meg om litt vagere begreper. Jeg tror setningen er mindre kontroversiell nå.
  5. Det er litt pinlig, men jeg kan ikke huske å ha skrevet om alpeforbund. Har innført alpeforening og lenket.
  6. Greit for meg.
  7. Feil ordlegging. Korrigeres.
  8. På den ene siden var dette ikke gjennomført korrekt, og dermed overga han makten enda han hadde retten til å beholde den. På den andre siden er dette lite nøye for meg.
  9. Side 2: «It appears that the Carinthia-based HGAA, controlled by the state government and more or less Haider's house bank, was practically looted.». Dette synes jeg støtter min mening.
  10. Dette ble flyttet som forslag av andre. Jeg kan godt forandre på forkortelsene, men jeg avventer til vi har bestemt oss for hvordan layout blir. Slik slipper vi unødvendig gjentakelse.
  11. «Allerede» handler om at det vanligvis er lengre avstand mellom parlamentsvalg enn landdagsvalg. Det kan hende at man stemmer markant forskjellig mellom lokalvalg og parlamentsvalg, men jeg mener (og det står jeg for) at det er relevant for å forstå Kärntens poltitiske bevegelse, som er ganske varierende. Det skilte bare et par måneder mellom de to valgene, og man rakk knapt å bli misfornøyde med det sittende regimet. I Norge skiller det alltid to år, her skilte det noen måneder. Når fotnoten som viser tallene for parlamentstallet kommer rett etter fotnoten som viser til landsdagsvalget, mener jeg at intern referanse til forrige valg er på siden: Den viser at for eksempel SPÖ gikk tilbake 5% fra fotnote 89 til fotnote 90. At fotnotene internt sammenlikner med tilsvarende valg fire eller fem år tidligere, er på siden av spørsmålet.
  12. Ja, det skulle stå «Anschluss». Min feil.

Takk for konstruktiv tilbakemelding for å gjøre artikkelen bedre. Håper jeg har svart tilfredsstillende.Andreas Kolle (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 23:55 (CEST)

Takk for raske og grundige svar, absolutt tilfredsstillende. Det av og til enklere å vise enn å beskrive, jeg gjorde en endring i artikkelen i forhold til det jeg prøvde å påpeke ved p.11, men still meg gjerne tilbake om du er uenig. Finn Rindahl (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 09:58 (CEST)
SkiltstridenRediger

Jeg finner artikkelens avsnitt om «Høyrebølge og tilbakeslag» noe uklar. Når man leser den tyske artikkelen om Ortstafelstreit, fremgår det ihvertfall at striden i utgangspunktet (1970-tallet) dreide seg om hvorvidt skilt i den del av landet med størst innslag av slovensktalende innbyggere, skulle skrives også på tysk. Det var Bruno Kreisky som ikke var noen høyreradikaler, som fikk vedtatt tospråklige skilt. Før nazistene innførte sin rasisme var forholdet mellom tysktalende og slovenstalende godt. Det var det vel også etter krigen, men skiltstriden fortsatte med stort engasjement.

Det fremgår videre i samme avsnitt at «De anstrengte forholdene mellom tysk-østerrikere og slovensk-østerrikere kan forklare hvorfor Jörg Haiders høyrepopulistiske parti BZÖ ble populært». Det er mulig at det var et slikt anstrengt forhold mellom folkegruppene, men kanskje gjaldt det bare veiskiltene. Uansett sier vel den aktuelle referansen intet om en slik strid mellom innbyggerne, bare noe om østerrikernes vanskelige forhold til utlendinger. I prinsippet altså en strid mellom tysktalende og slovakisktalende østerrikere mot andre statsborgere. Jeg kan for lite om østerriksk politikk til å forklare Haiders fremgang, men for denne påstand bør det eventuelt finnes andre referanser. --Trygve N. 20. mai 2014 kl. 00:21 (CEST)

Jeg har begynt å se på det du tar opp. Jeg støtter ikke din definisjon av Ortstafelstreit, og særlig ikke Ortstafelsturm, men nye kilder kan få frem poenget ditt klarere. Imidlertid har jeg prøvd å moderere forholdet dem imellom noe. Jeg har også nevnt the spanner in the works Kärntner Heimatsdienst, men hopper midlertidig over Sturm. Det får bli til en utdypende artikkel. Andreas Kolle (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 06:47 (CEST)
Annen verdensrig og tiden etterpåRediger

Her var det såpass mye jeg stusser på at jeg har kopiert hele teksten minus referanser hit, og så lagt egne kom/spm i teksten i kursiv.

Kärnten ble lenge spart for krigens brutaliteter,må vel bety at det ikke var direkte krigshandling i K. før 43, og at det ikke var fangeleire i området. Jeg formoder at menn fra K. deltok i krigføring og hadde tapstall tilsv andre områder i T/Ø men mot slutten av 1943 fikk de allierte kontroll over flyplassen i Friuli, og utførte bombetokt. Klagenfurt ble noe skadet, mens Villach fikk store skader under bombeangrepene. Før krigens formelle slutt ble tiden brukt av nazistene til å overføre makten til kristendemokrater og sosialdemokrater, som etter litt frem og tilbake lyktes i å ta over makten i området.Brukte virkelig Nazistene all sin tid før krigens formelle slutt til å overføre makt til krdem og sosdem?? Vil tro at det som menes er at noe slikt som at «Nazistpartiet sørget i krigens siste dager for å få overført den politiske makten i Kärnten til kristendemokrater og sosialdemokrater». Den reelle makten i området hadde formodentlig britene. Kärnten ble også en uenighet mellom britiske styrker og Den jugoslaviske folkebefrielseshæren, en partisangruppe som hadde som mål å gjøre Kärnten til del av Titos Jugoslavia.«ble en uenighet» klinger dårlig. De Jugoslaviske partisaner hadde vel på dette tidspunkt «som mål» å skape «Titos Jugoslavia», inkludert å nedkjempe/straffe Ustasja, royalister m.fl. Men vel verdt og nevne dersom det sto partisanavdelinger innenfor Kärntens grenser før/etter krigens slutt. (jfr også neste setning om tilbaketrekning Britene tok kontroll over Kärnten. De jugoslaviske partisanene ble senere under kontroll av Sovjetunionen, som trakk dem tilbake.Var virkelig de Jugoslaviske partisanene på noe tidspunkt under direkte Sovjetisk kontroll? Før partisanene trakk seg tilbake, rakk de imidlertid å gjennomføre Bleiburg-massakren, der en rekke flyktninger fra partisanene hadde prøvd å overgi seg til de britiske troppene, som igjen sa at de hadde å overgi seg til partisanene. Partisanene viste liten nåde.Kjapp skumming av andre Wikipedia-artikler gir meg inntrykk at at det som skjedde var at væpnede avdelinger som hadde kjempet med tyskerne, mot partisane, etter krigens slutt forsøkte å overgi seg til britene heller enn partisanene, og derfor krysset grensen til Kärnten. Britene sendte dem (og endel sivile flyktinger) tilbake, og den største utvisningen skjedde gjennom Bleiburg. Et stort antall, både stridende og sivile, ble så henrettet av partisane - slik jeg forsto det fant henrettelsene hovedsaklig sted i dagens Slovenia (altså ikke «før partisanene trakk seg tilbake». Har som sagt bare lest kjapt om dette, forbehold om at jeg har misforstått.

Etter at den allierte okkupasjonen av Østerrike tok slutt i 1955, var det relativt få problemer i Kärnten.Medførte okkupasjonen spesielt store problemer i K.? Høres ellers veldig hyggelig ut at det har relativt få problemer i K. siden 1955 :) Her bør det presiserer hva som var problematisk før og uproblematisk etter 1955 I 1964 fikk Østerrike sin første og, per 2014 eneste, forbundskansler fra Kärnten i Josef Klaus. Han startet flere reformer, men tapte valget i 1970. (sitat artikkel slutt)

Håper jeg ikke framstår for kritisk her, men dette avsnittet framstår etter min mening som langt mindre klart og velformulert enn det øvrige jeg har lest av artikkelen til nå. Finn Rindahl (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 14:25 (CEST)

Det er vanskelig å svare på et stort avsnitt med innskutte kommentarer, men jeg skal prøve: Først stemmer det at menn fra Kärnten ble med i krigføring og hadde tapstall, men jeg skriver da om området Kärnten. Nazistene brukte selvfølgelig ikke all sin tid til overføringen, men dette lukter flisespikking.
Bleiburg er komplisert. Den engelske artikkelen om byen Bleiburg beskriver: «In May 1945, Bleiburg was the initial location of a series of war crimes, in the course of which Yugoslav Partisans executed thousands of Croatian Home Guard and Ustaše, Slovene Home Guard and Serbian Chetnik troopers, as well as civilians, who had surrendered to the British forces in Allied-occupied Austria, only to be forcibly repatriated in the Operation Keelhaul.» (min kursiv). Jeg kan godt se nøyere på det, men Bleiburg, som ligger i Østerrike, var åsted for en stor nedslakting. Så noe skjedde i Østerrike.
Personlig mener jeg at det var fortsatte gnisninger mellom østerrikere og slovenere, men det ble også reagert på. Jeg avventer å rette opp dette poenget til vi føler at vi har tatt oss av de andre poengene dine, som jeg opplever som sterkere. Andreas Kolle (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 06:35 (CEST)
Enig i at noe av kommentarene mine er flisespikking, og et helt avsnitt med innskutte kursivkommentarer ble noe uoversiktlig. Dersom jeg finner tid til det i dag kan jeg prøve å gjøre noen omformuleringer selv. Stryker uansett motstemmen min nå. Finn Rindahl (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 10:15 (CEST)
Prøvd meg på en større omformulering - mitt hovedanliggende var å få tydeligere fram relasjonen mellom Jugoslavia og Kärnten etter fredsslutningen. Splittet derfor i et avsnitt om dette, og et avsnitt om Bleiburgmassakren. Om hovedbidragsyter ikke synes dette ble en forbedring må han gjerne tilbakestille/endre. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 12:53 (CEST)
Nei, synes den så fin ut. Fikk det hele til å bli litt mer oversiktelig.Andreas Kolle (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 15:14 (CEST)
Forskjellige kommentarerRediger

I ingressen er det høyeste fjellet skrevet Großglockner, mens i selve artikkelen står det et sted Grossglockner, hva er korrekt? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 20:36 (CEST)

Da jeg lærte tysk, lærte vi at mellom to vokaler skulle det være ss, og mellom to konsonanter/en konsonant og en vokal skulle det være ß. Det bør, i følge de reglene, tilsi at ß er det riktige her, mens det for eksempel blir mer riktig å skrive Essen. TorbjørnS (ʦ) 21. mai 2014 kl. 20:59 (CEST)
Den tyske artikkelen sier Großglockner, og det gjør også de norske. Jeg tok en rask søk/erstatt, så nå skal alle ha ß. Andreas Kolle (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 22:32 (CEST)

Denne setningen: «Hohe Tauern er også en nasjonalpark med guidede turer.»

I og for seg grei nok, alle vet jo hva en guide er, men det er jo et engelsk ord, kan vi finne noe passende norsk? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 21:40 (CEST)

Avsluttende kommentar: Synes det er en meget god og interessant artikkel og bør vel passere kravet til utmerket med god margin. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen, men det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva artikkelen omhandler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2014 kl. 00:14 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. mai 2014 kl. 13:08 (CEST)