Wikipedia:Kandidatsider/Kärnten

Kärnten

Ja, ja, ufint å nominere egne artikler. Likevel har jeg brukt mer tid på denne artikkelen enn på noen andre, så jeg tar sjansen på at den i hvert fall holder Anbefalt-nivå. Dette dreier seg ikke om en oversettelse, men jeg har hentet noe inspirasjon fra tysk og engelsk artikkel. Andreas Kolle (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 09:45 (CEST)

Anbefalt

1. For Andreas Kolle (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 09:45 (CEST)
2. For --M O Haugen (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 21:43 (CEST), med solid margin.
3. For PaulVIF (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 22:42 (CEST)
4. For Erik F. 13. mai 2014 kl. 12:35 (CEST)
5. For Ctande (diskusjon) 13. mai 2014 kl. 22:07 (CEST)
6. For Ranværing (d) 15. mai 2014 kl. 14:44 (CEST)
7. For − En fin artikkel som i det minste fortjener AA-status. − Sandip90 (diskusjon) 15. mai 2014 kl. 15:22 (CEST)
8. For Haakon K (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 09:42 (CEST)
9. For Men tror at med en litt lengre vurderings/dugnadsperiode vill kunne nå UA. Finn Rindahl (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 16:56 (CEST)

Utmerket

1. For --M O Haugen (diskusjon) 15. mai 2014 kl. 15:21 (CEST)
2. For Andreas Kolle (diskusjon) 15. mai 2014 kl. 15:23 (CEST)
3. For Ranværing (d) 15. mai 2014 kl. 15:41 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 09:42 (CEST)
5. For − Sandip90 (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 15:25 (CEST)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 21:45 (CEST)

Kommentarer

Jeg har kommentert denne artikkelen underveis i skriveprosessen også. Jeg synes den er bred, grundig og solid. Pent arbeid. Min eneste innvending er at den noen ganger gir mer detaljert informasjon enn nødvendig for å få et inntrykk av delstaten, f.eks. om arbeidsledighet, kriminalitet og skilsmisser. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 21:43 (CEST)

Det stemmer, og takk for hjelpen, M O Haugen. Ellers er jeg ikke sikker på om du ønsker jeg skal slette den for detaljerte informasjonen. Jeg sikter alltid på «Utmerket artikkel», så jeg prøvde det her også. Likevel ser jeg at nivået på disse artiklene er høyt, så jeg satset på Anbefalt. Andreas Kolle (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 22:12 (CEST)

Det er vanskelig å svare på. Det kreves enda bedre skjønn for å fjerne «overflødig» informasjon enn for å påpeke hull av manglende info. Når man leser om delstaten, med færre skilsmisser, flere troende, færre innvandrere og mindre kriminalitet, så får man et visst inntrykk av at Kärnten er «Østerrikes svar på Sogn og Fjordane», men det er en privat konklusjon med høy grad av Original Forskning. Sånn sett så har kanskje summen av alle de detaljerte opplysningene en verdi i alle fall? Jeg har flyttet et par tilfeller at utdypende tall over til fotnoter.
Et par andre små spørsmål: Jeg stusser på setningen: «Østerrikes avskaffelse av radiomonopol var imidlertid svært sent ute, og det var først mellom 1994 og 2004 at kampen mot private radiokanaler var tapt.»; går det an å omskrive dette slik at preget av «kamp» blir borte? Og her er et spørsmål på UA-nivå: finnes det et tall for graden av urbanitet? (dvs hvor mange som bor i byer); sjekk til sammenligning en:Demographics of Austria, som sier at 68% i landet som helhet bor i byer. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 08:57 (CEST)

Som en privat observasjon, støtter jeg din sammenlikning med Sogn og Fjordane (det er også færre partnerskap der, så muligens en dæsj bibelbelte?), men jeg har her bare presentert tallene uten konklusjon (bakgrunnen for tallene er vel at jeg ble henvist til malen for stater og fylker, og jeg tror det ble tatt opp der). Jeg støtter deg også hva gjelder dette med radio, jeg skal få ordnet det i løpet av dagen. Jeg skal også se på tall om graden av urbanitet, det ligger jo mange grafer tilgjengelig. At urbaniteten er lav, gir jo ellers seg selv, men det kommer kanskje an på når et urbant område er et urbant område. Skal som sagt se på det i løpet av dagen.Andreas Kolle (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 09:29 (CEST)

Etter masse jobb har jeg kommet til noen omtrentligheter. Det har ikke lykttes meg å se noen klare sammenhenger mellom tallene, og slik jeg leser Demographics of Austria, snakker de om urbanisasjoner eller byområder, og ikke byene i seg selv. Det gjør det hele litt vanskeligere. Problemet med å få sikre tall, er at jeg tror jeg må betale for dem. Er ikke helt der ennå. Så får du dømme om tallene jeg har lagt ut er presise nok.Andreas Kolle (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 22:39 (CEST)

Kudos for innsatsen, men for å være ærlig (og med fare for å virke utakknemlig) synes jeg at denne tilføyelsen er litt for preget av at det ikke er funnet noe entydig svar, men at teksten/forfatteren drøfter problemstillingen og foretar ulike beregninger for å finne et svar. Godt ment, men muligens forvirrende for lesere som ikke kjenner mitt spørsmål og denne diskusjonen. Hvis vi ikke finner noen entydig svar i noen kilde, så tror jeg av avsnittet kan forkortes noe, og eventuelt kan drøftingen legges i ei fotnote. (Dette med «byområder som strekker seg godt utenfor bygrensene» finnes i norsk statistikk også: tettstedet Oslo strekker seg lenger enn kommunen Oslo.) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. mai 2014 kl. 23:16 (CEST)

Enig. Fortkortelsen er gjennomført. Glemte i farten å si at jeg også ryddet opp i dette med radiomonopol.Andreas Kolle (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 06:28 (CEST)

Politikk - tabell

Rett under overskriften Politikk kommer en venstrestilt tabell som ikke har nok ludt runsdt seg. På min nettleser kommer brødteksten alt for tett på tabellen. Dessuten er etter mitt skjønn det sjelden pent eller vellykket med venstrestilte illustrasjoner eller tabeller umiddelbart under en overskrift. Bedre å flytte tabellene et avsnitt ned. Ctande (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 17:58 (CEST)

Jeg har nå knotet så mye med den tabellen at jeg bestemte meg for å flytte den til neste overskrift og på høyre side. Da fikk jeg i hvert fall unngått at skriften var så tett på tabellen. Så slapp vi den problemstillingen.Andreas Kolle (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 21:15 (CEST)

UA

Helt fantastisk. Bra jobbet. Skulle ønske det var gjort et like bra arbeid på alle delstatene. :-) Etter min mening burde denne artikkelen ha vært nominert til UA. Ranværing (d) 15. mai 2014 kl. 14:44 (CEST)

Jo, jeg tror også at UA er det rette her. Jeg ser ikke hva som mangler. Men setningen «I 1964 fikk Østerrike sin første og, per 2014 eneste, forbundskansler i Josef Klaus.» må vel være feil!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. mai 2014 kl. 15:21 (CEST)

Takk! Av og til skriver man ikke ned alt man tenker. Nå står det, mer korrekt: «I 1964 fikk Østerrike sin første og, per 2014 eneste, forbundskansler fra Kärnten i Josef Klaus.». Håper det hjalp. Andreas Kolle (diskusjon) 15. mai 2014 kl. 15:26 (CEST)

Sommeridrett

Avsnittet er litt rotete - særlig første del virker tilfeldig plassert. Setningen «Ellers har Østerrike glimrende lokaler for sandvolleyball og roing.» bør vel skrives om. (Artikkelen handler om Kärnten, ikke Østerrike, glimrende er POV og lokaler passer dårlig for utendørsidrett). --37.200.7.206 16. mai 2014 kl. 09:49 (CEST)

Enig. Fikset på noe av det. Er du mer konkret, kan jeg se på mer også.Andreas Kolle (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 10:15 (CEST)

Det ble bedre, men fortsatt er det rotete. Avsnittet er så lite at idrettene bør være samlet. Hvis første del er ment til å være en innledning, fungerer ikke det helt når avsnittet er så kort. Hvis du erstatter setningene med idretten som er omtalt blir det 1) Fotball. Sandvolleyball og roing. Ironman. Fotball, håndball og roing. 2) Sandvolleyball. Roing. Roing. 3) Håndball. Amerikansk fotball og basket. Sykling. 4) Eget underavsnitt om fotball. --37.200.7.206 16. mai 2014 kl. 12:21 (CEST)

Nå er det litt ryddigere.Andreas Kolle (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 14:58 (CEST)

Demografi

Noe språkfiks: Befolkningen var i 2013 målt til..? Og "Gjennomsnittlig alder" skal vel være levealder. "Dette støttes av" virker litt Google translate. "Til gjengjeld dør det 10,3 per 1000 innbyggere"... årlig, antar jeg? Det samme gjelder "Det blir født 8,2 mennesker per 1000 innbyggere". Ssu (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 12:34 (CEST)

Jeg kan ikke kommentere om det virker Google Translate, fordi alt er faktisk mitt språk, ingenting er oversatt. Jeg synes uansett at bruken av presens ble feil fordi det viste til en undersøkelse i 2012, så nå skal det være på plass. Du har rett i at jeg mente levealder, men jeg har beholdt "gjennomsnittlig", fordi det kommer frem at det er et snitt av de to kjønnene.Andreas Kolle (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 14:58 (CEST)

Omplassering av historieseksjonen

Jeg synes det ikke er gunstig å ha historiedelen såpass langt nede på siden, så jeg har flyttet den til der jeg mener det er mer naturlig å ha den (etter demografi og før politikk). Se gjerne på andre utmerkede artikler som Danmark og Polen for en idé om oppsett. Eventuelt kan historiedelen komme rett etter etymologi, slik den gjør i denne artikkelen. Hva mener du, Andreas? − Mvh. Sandip90 (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 15:23 (CEST)

Fungerer fint, det. Jeg pleier å ha historiedelen enda tidligere, men den står fint der den gjør.Andreas Kolle (diskusjon) 17. mai 2014 kl. 00:21 (CEST)

Spørsmål

Det jeg først og fremst lurer på er om det er en særlig grunn til at du bruker ordet landting og ikke landdag som oversettelse av ordet Landtag? Ting brukes i de nordiske land (med unntak for den svenske Riksdagen), mens landdag brukes om parlamentene i de sentraleuropeiske landene. --Trygve N. 18. mai 2014 kl. 15:15 (CEST)

Nei, si det. Jeg tror jeg hadde en grunn, men jeg kommer ikke på den. Det er byttet nå.Andreas Kolle (diskusjon) 18. mai 2014 kl. 18:06 (CEST)

Sånn er det, du kan jo bytte tilbake om du kommer på det igjen. --Trygve N. 18. mai 2014 kl. 19:11 (CEST)

Spm fra Finnrind ved gjennomlesing

1. Om slovenere i Kärnten: Nedgang fra 42K til 12K på 50 år er dramatisk - skulle gjerne visst noe om hvorfor/hvordan dette skjedde. Nedgang fra 16K til 12 siste 10 år synes jeg likevel ikke kan beskrives som «beskjeden nedgang», tross alt en nedgang på 25%
2. Historie: Pannoianereer påfallende likt Pannonia - er det to forskjellige folk?

Kom ikke lenger i denne omgang, håper å få lest resten senere. Finn Rindahl (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 17:36 (CEST)

1. Habsburg. "Etter at Rudolf IV av Østerrike døde, ble hans land delt mellom hans to sønner, der Albert tok erkehertugdømmet og Leopold de andre områdene, i 1379." - Var ikke Albert og Leopold yngre brødre? Rudolf døde i 65, årstallet 1379 må vel vise til Neubergtraktaten - kom ikke helt tydelig fram hva som skjedde når her.
2. Forholdet mellom bondehær-tyrkere og adel er litt uklart for meg. Bondemobiliseringen kom som «et svar» på økte skatter - det høres ut som de mobiliserte mot adelen? Men så flyktet de fra/ ble nedkjempet av tyrkerne?
3. "Bondeopprør fortsatte imidlertid, og da Kärnten ble befridd fra tyrkerne i 1483, var det bare for å bli erstattet i 1485 av Matthias Corvinus, den ungarske kongen som samtidig hadde forsynt seg av Wien og Steiermark" Var det et bondeopprør som befridde K. fra tyrkerne? MC hadde erobret Wien, Steiermark mm fra Fredrik 3, «forsynt seg av» høres rart ut.
4. Mellomkrigtiden: «59,04 %, av disse svært mange slovenere som nylig hadde fått spesielle rettigheter» - kan se ut som om dette viser tilbake til en setning som har blitt redigert bort. Hva viser «disse» tilbake til? Hvilke spesielle rettigheter hadde slovenerne nylig (når?) fått?
5. Mellomkrigstiden: er «alpeforbund» det samme som beskrives i alpeforening? Bør i tilfelle lenkes, dersom ikke - hva er alpeforbund?
6. «Heimvernet» - hadde kanskje vært like greit å beholde det tyske navnet her?
7. «maktkamp mellom Italias Benito Mussolini, Det tredje rike og Kongeriket Jugoslavia, der invasjon av Kärnten ble brukt som pressmiddel av sistnevnte.» - invaderte Jugoslavia Kärnten?
8. « i 1938 overga Arnold Sucher delstaten til nazistene.» - dette handler vel om at v Pawlowski overtok etter Sucher som Landeshauptmann ifb. Anschluss. «Overga» gir inntrykk av organisert motstand/selvstendighet, det var det vel ikke snakk om?
9. Høyrebølge, Hypo AA: Språklig pirk -en bank kan ikke synke (derimot verdi, omsetning, aksjekurs), en undersøkelse kan ikke «anse». Beskrivelsen «brukt banken som en egen sparegris» fant jeg heller ikke dekket ved kjapp lesing av kilden (Spiegel)
10. Hele historiedelen er vel flyttet i artikkelen - det virker fornuftig men skaper også litt uklarhet. I seksjonen "Høyrebølge og nyere tid" henvises det til en rekke politiske partier bare ved forkortelser, disse forklares ikke før i påfølgende seksjon «Politikk».
11. Politikk: "Allerede 29. september 2013 var det parlamentsvalg, og i denne tapte SPÖ og Team Stronach mest med omtrent 5 % hver, mens BZÖ gikk mest frem" Noen problemer her - setningen om parlamentsvalg kommer midt i en diskusjon om landdag, ordet "allerede" virker for meg litt unødvendig. Den oppgitte kilden sammenligner med forrige parlamentsvalg i 2008, BZÖ gikk der tilbake med 27%, FPÖ, SPÖ og Grønne fram m hhv 10,3, 4,3 og 4,6 . Å sammenligne med resultat fra landdagsvalg tidligere på året virker mindre relevant for meg - jeg har i alle fall ofte stemt annerledes ved lokalvalg enn ved stortingsvalg.
12. Media: «opphold under Ausschluss» - skulle dette være «Anschluss»?

Ganske mange nye spm her, av varierende viktighet. Postet på forskjellige klslett 20. mai. Finn Rindahl (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 15:16 (CEST)

Fortløpende svar

1. Jeg vet selv ikke om hvorfor den store forandringen skjedde. Jeg har prøvd å unngå original forskning, og har fokusert på at det ikke er snakk om etniske, men lingvistiske krav, altså hvem som bruker slovensk til dagligtale. Likevel sitter jeg ikke med nok data eller analyser til å kunne trekke noen konklusjon. Jeg har imidlertid forandret på ordlyden slik at den ikke lenger involverer «beskjeden nedgang».
2. Vanskelig å si. Likevel leser jeg det jeg skriver i retning av at pannoianerne ble fordrevet av taurisci. Slik jeg forstår det, er nåværende Steiermark den delen av Østerrike der pannoinerne for det meste holdt seg etter at taurisci holdt på. Men at de hadde et godt forhold, vises når de to samarbeider om å prøve å ta Istria fra romerne. Vet ikke om dette hjalp, men håper det.

Fortsett gjerne med spørsmål, det er både interessant og utfordrende å svare. Andreas Kolle (diskusjon) 19. mai 2014 kl. 19:08 (CEST)

1. Jo, du har rett. De var yngre brødre. Slurvefeil av den sytgge sorten. Traktaten inkludert nå.
2. Bøndene mobiliserte både mot tyrkerne (hovedmålet) og mot den passive adelen (delmålet). Jeg håper dette ble klarere nå.
3. Enig i at dette er rotete. Har ryddet noe opp i det nå. Håper det hjelper.
4. Jeg husker ikke i farten. Jeg mener å husker at det var flere slovenere i folkeavstemningen enn bosatt i Kärnten. Uansett betyr det lite. I kilden står det nå (den forandrer seg) at 50% av de som stemte for var slovensktalende. Jeg lar den ligge nå, og konsentrerer meg om litt vagere begreper. Jeg tror setningen er mindre kontroversiell nå.
5. Det er litt pinlig, men jeg kan ikke huske å ha skrevet om alpeforbund. Har innført alpeforening og lenket.
6. Greit for meg.
7. Feil ordlegging. Korrigeres.
8. På den ene siden var dette ikke gjennomført korrekt, og dermed overga han makten enda han hadde retten til å beholde den. På den andre siden er dette lite nøye for meg.
9. Side 2: «It appears that the Carinthia-based HGAA, controlled by the state government and more or less Haider's house bank, was practically looted.». Dette synes jeg støtter min mening.
10. Dette ble flyttet som forslag av andre. Jeg kan godt forandre på forkortelsene, men jeg avventer til vi har bestemt oss for hvordan layout blir. Slik slipper vi unødvendig gjentakelse.
11. «Allerede» handler om at det vanligvis er lengre avstand mellom parlamentsvalg enn landdagsvalg. Det kan hende at man stemmer markant forskjellig mellom lokalvalg og parlamentsvalg, men jeg mener (og det står jeg for) at det er relevant for å forstå Kärntens poltitiske bevegelse, som er ganske varierende. Det skilte bare et par måneder mellom de to valgene, og man rakk knapt å bli misfornøyde med det sittende regimet. I Norge skiller det alltid to år, her skilte det noen måneder. Når fotnoten som viser tallene for parlamentstallet kommer rett etter fotnoten som viser til landsdagsvalget, mener jeg at intern referanse til forrige valg er på siden: Den viser at for eksempel SPÖ gikk tilbake 5% fra fotnote 89 til fotnote 90. At fotnotene internt sammenlikner med tilsvarende valg fire eller fem år tidligere, er på siden av spørsmålet.
12. Ja, det skulle stå «Anschluss». Min feil.

Takk for konstruktiv tilbakemelding for å gjøre artikkelen bedre. Håper jeg har svart tilfredsstillende.Andreas Kolle (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 23:55 (CEST)

Takk for raske og grundige svar, absolutt tilfredsstillende. Det av og til enklere å vise enn å beskrive, jeg gjorde en endring i artikkelen i forhold til det jeg prøvde å påpeke ved p.11, men still meg gjerne tilbake om du er uenig. Finn Rindahl (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 09:58 (CEST)

Skiltstriden

Jeg finner artikkelens avsnitt om «Høyrebølge og tilbakeslag» noe uklar. Når man leser den tyske artikkelen om Ortstafelstreit, fremgår det ihvertfall at striden i utgangspunktet (1970-tallet) dreide seg om hvorvidt skilt i den del av landet med størst innslag av slovensktalende innbyggere, skulle skrives også på tysk. Det var Bruno Kreisky som ikke var noen høyreradikaler, som fikk vedtatt tospråklige skilt. Før nazistene innførte sin rasisme var forholdet mellom tysktalende og slovenstalende godt. Det var det vel også etter krigen, men skiltstriden fortsatte med stort engasjement.

Det fremgår videre i samme avsnitt at «De anstrengte forholdene mellom tysk-østerrikere og slovensk-østerrikere kan forklare hvorfor Jörg Haiders høyrepopulistiske parti BZÖ ble populært». Det er mulig at det var et slikt anstrengt forhold mellom folkegruppene, men kanskje gjaldt det bare veiskiltene. Uansett sier vel den aktuelle referansen intet om en slik strid mellom innbyggerne, bare noe om østerrikernes vanskelige forhold til utlendinger. I prinsippet altså en strid mellom tysktalende og slovakisktalende østerrikere mot andre statsborgere. Jeg kan for lite om østerriksk politikk til å forklare Haiders fremgang, men for denne påstand bør det eventuelt finnes andre referanser. --Trygve N. 20. mai 2014 kl. 00:21 (CEST)

Jeg har begynt å se på det du tar opp. Jeg støtter ikke din definisjon av Ortstafelstreit, og særlig ikke Ortstafelsturm, men nye kilder kan få frem poenget ditt klarere. Imidlertid har jeg prøvd å moderere forholdet dem imellom noe. Jeg har også nevnt the spanner in the works Kärntner Heimatsdienst, men hopper midlertidig over Sturm. Det får bli til en utdypende artikkel. Andreas Kolle (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 06:47 (CEST)

Annen verdensrig og tiden etterpå

Her var det såpass mye jeg stusser på at jeg har kopiert hele teksten minus referanser hit, og så lagt egne kom/spm i teksten i kursiv.

Kärnten ble lenge spart for krigens brutaliteter,må vel bety at det ikke var direkte krigshandling i K. før 43, og at det ikke var fangeleire i området. Jeg formoder at menn fra K. deltok i krigføring og hadde tapstall tilsv andre områder i T/Ø men mot slutten av 1943 fikk de allierte kontroll over flyplassen i Friuli, og utførte bombetokt. Klagenfurt ble noe skadet, mens Villach fikk store skader under bombeangrepene. Før krigens formelle slutt ble tiden brukt av nazistene til å overføre makten til kristendemokrater og sosialdemokrater, som etter litt frem og tilbake lyktes i å ta over makten i området.Brukte virkelig Nazistene all sin tid før krigens formelle slutt til å overføre makt til krdem og sosdem?? Vil tro at det som menes er at noe slikt som at «Nazistpartiet sørget i krigens siste dager for å få overført den politiske makten i Kärnten til kristendemokrater og sosialdemokrater». Den reelle makten i området hadde formodentlig britene. Kärnten ble også en uenighet mellom britiske styrker og Den jugoslaviske folkebefrielseshæren, en partisangruppe som hadde som mål å gjøre Kärnten til del av Titos Jugoslavia.«ble en uenighet» klinger dårlig. De Jugoslaviske partisaner hadde vel på dette tidspunkt «som mål» å skape «Titos Jugoslavia», inkludert å nedkjempe/straffe Ustasja, royalister m.fl. Men vel verdt og nevne dersom det sto partisanavdelinger innenfor Kärntens grenser før/etter krigens slutt. (jfr også neste setning om tilbaketrekning Britene tok kontroll over Kärnten. De jugoslaviske partisanene ble senere under kontroll av Sovjetunionen, som trakk dem tilbake.Var virkelig de Jugoslaviske partisanene på noe tidspunkt under direkte Sovjetisk kontroll? Før partisanene trakk seg tilbake, rakk de imidlertid å gjennomføre Bleiburg-massakren, der en rekke flyktninger fra partisanene hadde prøvd å overgi seg til de britiske troppene, som igjen sa at de hadde å overgi seg til partisanene. Partisanene viste liten nåde.Kjapp skumming av andre Wikipedia-artikler gir meg inntrykk at at det som skjedde var at væpnede avdelinger som hadde kjempet med tyskerne, mot partisane, etter krigens slutt forsøkte å overgi seg til britene heller enn partisanene, og derfor krysset grensen til Kärnten. Britene sendte dem (og endel sivile flyktinger) tilbake, og den største utvisningen skjedde gjennom Bleiburg. Et stort antall, både stridende og sivile, ble så henrettet av partisane - slik jeg forsto det fant henrettelsene hovedsaklig sted i dagens Slovenia (altså ikke «før partisanene trakk seg tilbake». Har som sagt bare lest kjapt om dette, forbehold om at jeg har misforstått.

Etter at den allierte okkupasjonen av Østerrike tok slutt i 1955, var det relativt få problemer i Kärnten.Medførte okkupasjonen spesielt store problemer i K.? Høres ellers veldig hyggelig ut at det har relativt få problemer i K. siden 1955 :) Her bør det presiserer hva som var problematisk før og uproblematisk etter 1955 I 1964 fikk Østerrike sin første og, per 2014 eneste, forbundskansler fra Kärnten i Josef Klaus. Han startet flere reformer, men tapte valget i 1970. (sitat artikkel slutt)

Håper jeg ikke framstår for kritisk her, men dette avsnittet framstår etter min mening som langt mindre klart og velformulert enn det øvrige jeg har lest av artikkelen til nå. Finn Rindahl (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 14:25 (CEST)

Det er vanskelig å svare på et stort avsnitt med innskutte kommentarer, men jeg skal prøve: Først stemmer det at menn fra Kärnten ble med i krigføring og hadde tapstall, men jeg skriver da om området Kärnten. Nazistene brukte selvfølgelig ikke all sin tid til overføringen, men dette lukter flisespikking.

Bleiburg er komplisert. Den engelske artikkelen om byen Bleiburg beskriver: «In May 1945, Bleiburg was the initial location of a series of war crimes, in the course of which Yugoslav Partisans executed thousands of Croatian Home Guard and Ustaše, Slovene Home Guard and Serbian Chetnik troopers, as well as civilians, who had surrendered to the British forces in Allied-occupied Austria, only to be forcibly repatriated in the Operation Keelhaul.» (min kursiv). Jeg kan godt se nøyere på det, men Bleiburg, som ligger i Østerrike, var åsted for en stor nedslakting. Så noe skjedde i Østerrike.

Personlig mener jeg at det var fortsatte gnisninger mellom østerrikere og slovenere, men det ble også reagert på. Jeg avventer å rette opp dette poenget til vi føler at vi har tatt oss av de andre poengene dine, som jeg opplever som sterkere. Andreas Kolle (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 06:35 (CEST)

Enig i at noe av kommentarene mine er flisespikking, og et helt avsnitt med innskutte kursivkommentarer ble noe uoversiktlig. Dersom jeg finner tid til det i dag kan jeg prøve å gjøre noen omformuleringer selv. Stryker uansett motstemmen min nå. Finn Rindahl (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 10:15 (CEST)

Prøvd meg på en større omformulering - mitt hovedanliggende var å få tydeligere fram relasjonen mellom Jugoslavia og Kärnten etter fredsslutningen. Splittet derfor i et avsnitt om dette, og et avsnitt om Bleiburgmassakren. Om hovedbidragsyter ikke synes dette ble en forbedring må han gjerne tilbakestille/endre. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 12:53 (CEST)

Nei, synes den så fin ut. Fikk det hele til å bli litt mer oversiktelig.Andreas Kolle (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 15:14 (CEST)

Forskjellige kommentarer

I ingressen er det høyeste fjellet skrevet Großglockner, mens i selve artikkelen står det et sted Grossglockner, hva er korrekt? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 20:36 (CEST)

Da jeg lærte tysk, lærte vi at mellom to vokaler skulle det være ss, og mellom to konsonanter/en konsonant og en vokal skulle det være ß. Det bør, i følge de reglene, tilsi at ß er det riktige her, mens det for eksempel blir mer riktig å skrive Essen. TorbjørnS (ʦ) 21. mai 2014 kl. 20:59 (CEST)

Den tyske artikkelen sier Großglockner, og det gjør også de norske. Jeg tok en rask søk/erstatt, så nå skal alle ha ß. Andreas Kolle (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 22:32 (CEST)

Denne setningen: «Hohe Tauern er også en nasjonalpark med guidede turer.»

I og for seg grei nok, alle vet jo hva en guide er, men det er jo et engelsk ord, kan vi finne noe passende norsk? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2014 kl. 21:40 (CEST)

Avsluttende kommentar: Synes det er en meget god og interessant artikkel og bør vel passere kravet til utmerket med god margin. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen, men det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva artikkelen omhandler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2014 kl. 00:14 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. mai 2014 kl. 13:08 (CEST)

---