Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juni 2014

← Mai 2014 | Juni 2014 | Juli 2014 →

Juni 2014

Tysklands politiske system

Vår erfarne bruker Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) har laget mange fine artikler om tyske emner tidligere. Denne gangen en bred og grundig gjennomgang av politisk system i Tyskland. Slike gjennomarbeidede artikler viser Wikipedia på sitt beste, og gjør at vi både blikt brukt og verdsatt. Takk for innsatsen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 09:28 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 09:28 (CEST)
2. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 10:22 (CEST)
3. For Fint at diagrammene er oversatt også. Haakon K (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 22:44 (CEST)
4. For Se kommentar. Erik F. 8. jun. 2014 kl. 22:33 (CEST)
5. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 12:37 (CEST)
6. For - Bjoertvedt (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 20:06 (CEST)
7. For - PaulVIF (diskusjon) 11. jun. 2014 kl. 23:06 (CEST)
8. For - Toll! --Kaitil (diskusjon) 13. jun. 2014 kl. 09:45 (CEST)

Kommentarer

Interessant og viktig artikkel, jeg tar noen punkter etterhvert som jeg leser artikkelen. I ingressen står denne setningen:

«Etter valget i 2013 har Tyskland en regjeringskoalisjon mellom CDU/CSU og SPD, med CDUs leder, Angela Merkel, som forbundskansler.»

I seg selv er det jo helt greit, men i og med at ingressen i en slik artikkel vel bør være ganske tidløst, så er det kanskje vel detaljert? Eventuelt kan det kanskje legges inn noe tilsvarende hva som står i samme artikkel på engelsk:

«There is a multi-party system that, since 1949, has been dominated by the Christian Democratic Union (CDU) and the Social Democratic Party of Germany (SPD).»

Eller ikke nevne det i ingressen, slik tyskspråklig Wikipedia synes å ha gjort. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 20:57 (CEST)

Jeg er enig, uten videre. Setningen som jeg tror jeg har modifisert i flere omganger, kan fjernes uten erstatning noe slag. --Trygve N 6. jun. 2014 kl. 21:39 (CEST)

Et par mindre punkter:

• Tabellen under Overblikk over de offentlige organer synes jeg gir en god oversikt, men den fjerde raden (med hvit bakgrunn) tok jeg ikke umiddelbart. Kanskje en tanke å legge en eller annen svak bakgrunnsfarge der også?
• Det virker som en rekke underliggende artikler er skrevet og det er bra, men da jeg sjekket Forbundskansleren kom jeg til en pekerside. I og med at det er en ganske sentral del av det politiske systemet så burde det vel vært en mer utfyllende artikkel (se kommentar på diskusjonsside).
• Ved sjekk av underliggende artikler så jeg også etter «tilbakelenking» og der virker det som det kan gjøres noe mer, enten ved å lenke til denne artikkel i «løpende tekst» eller sette inn seksjoner med Se også og legge det der.

Jeg vil understreke at punktene over er «finpuss» og absolutt ikke noe hinder for at artikkelen blir anbefalt, jeg velger også å legge kommentarer inn fortløpende etterhvert som jeg leser gjennom artikkelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 22:17 (CEST)

Takk for din grundige gjennomgåelse. Jeg har lenket Forbundskansler til Tysklands kanslere som er den relevante artikkel. Jeg er enig i at artikkelen Forbundskansler kan gjøres til pekerside. Jeg skal prøve å gjøre det, selv om det «tekniske» ikke er min spesialitet. Det samme gjelder fargene, men vi får se hvilken farge de tyske kommunene kommer ut med til slutt! Videre oppfatter jeg at du mener det skal tilbakelenkes fra de underliggende artikler til artikkelen Tysklands politiske system. Det synes jeg i så fall er en god ide, og som jeg skal gjennomføre. --Trygve N 8. jun. 2014 kl. 11:27 (CEST)

Jeg har gjort om forbundskansler til pekerside, om selve artikkelen skal hete «Forbundkansler (Tyskland)» eller «Tysklands forbundskansler» overlater jeg til den som eventuelt oppretter artiklene, men den første varianten er muligens mest iht våre generelle retningslinjer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. jun. 2014 kl. 11:37 (CEST)

I infoboksen, helt øverst, ligger det i og for seg en henvisning til den artikkelen vi her behandler. Den henvisningen er imidlertid kanskje ikke så tydelig, så jeg legger den inn i et Se også avsnitt i tillegg.--Trygve N 8. jun. 2014 kl. 11:51 (CEST)

Fin og oversiktlig artikkel!

Konstitusjonsdomstolens rolle framstår kanskje som noe mer begrenset enn den i virkeligheten er. Type lovprøvingsrett og omfang bør nevnes, nå er bare borgernes rett til å klage tatt med.

Artikkelen nevner den frihetlig-demokratiske grunnordningen, forbud å motarbeide den og kravet om at partienes indre organisasjon skal være demokratisk oppbygd. Kanskje kunne da også Verfassungsschutz nevnes i denne sammenheng, som et organ som også er satt til å verne om den frihetlig-demokratiske grunnordningen?

Delstatenes rolle og kompetanse: først nevnes delstatenes sterke stilling (ingressen: sentral rolle), deretter at "makten tilligger delstatene" (seksjon Føderalstaten), og så den sterkt begrensede lovgivningskompetanse delstatsparlamentene sies å ha (seksjonen Den lovgivende makt (delstatsnivå): Delstatsparlamentet, mangler for øvrig nesten helt kilder). Her ville jeg forvente en nærmere beskrivelse av hvilke saksfelt som er reservert for forbundnivået, hva delstatenes lovgivende forsamlinger kan bestemme over og hvilke saksfelt delt lovgivningskompetanse gjelder for, samt rolle- og oppgavefordeling når det gjelder implementering av offentlig politikk.

Første seksjon under den utøvende makt heter forbundsregjeringen. Kan dette avsnitte spisses litt? Forholdet til lovgiver virker ensidig, vanligvis pleier en regjering å utøve betydelig innflytelse over et parlaments arbeid gjennom framleggelse av lovforslag, budsjettforslag, osv. Avsnittet har med to momenter som gjelder domstoler, det hører kanskje bedre hjemme annetsteds? Samtidig er det også med eksempler på forvaltningsorganer ut over forbundsregjeringen i betydningen forbundskansleren og forbundsministrene.

I seksjonen Lokalforvaltningen kunne det vært interessant å vite mer om hva dette er, enn hva det ikke er. Denne delen er nå litt for knapp til at man får grep om hvordan organiseringen er og hva som kjennetegner kommunalforvaltningen i Tyskland.

Håper hovedbidragsyter har anledning til å vurdere/se på dette. Vennlig hilsen, – Ordensherre (diskusjon) 8. jun. 2014 kl. 14:54 (CEST)

Jeg støtter Ordensherres etterlysning av oppgaveportefølje for føderasjon, delstater og lokalforvaltning. Noe om portefølje kan nok sakses fra Tysklands lokalforvaltning, uten å gå for mye i detalj i denne oversiktsartikkelen, som forøvrig er veldig god. I likhet med Ordensherre savner jeg også noe mer beskrivelse av forholdet parlament–regjering. I et parlamentarisk system praktiseres ikke maktfordelingsprinsippet i sin reneste form, og den reelle makten flyttes i større grad fra parlament til regjering. I et land med positiv parlamentarisme og investitur, som Tyskland, er det naturlig å anta at regjeringens posisjon blir enda sterkere, idet mindretallsregjeringer ikke forekommer. Går det an å si noe om graden av embedsmannsstyre, som et vedheng til domstolenes aktive rolle? Erik F. 8. jun. 2014 kl. 22:33 (CEST)

Denne setningen i ingressen:

«Tysklands føderale institusjoner og oppgavefordelingen mellom forbund og delstatene er regulert i landets grunnlov, kalt Grundgesetz.»

Jeg måtte lese den et par ganger før jeg tok det, hadde det vært en forbedring om det i stedet sto «mellom forbundsstaten og delstatene»?

Ellers synes jeg denne artikkelen er i ferd med å bevege seg mot utmerket. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 10:55 (CEST)

Jeg har lagt inn maler for utdypende artikkel - {{utdypende artikkel|Artikkelnavn}} - da det gir et enhetlig inntrykk på tvers av artikler osv. Jeg støtte imidlertid på et mindre problem, ved Forfatningsdomstolen var det umulig å «maskere» uten å lage en ny lenke, følgelig står det Bundesverfassungsgericht. Det kan eventuelt gjøres en manuell løsning der, malen kan modifiseres, eller det kan stå slik. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 11:50 (CEST)

Synes det er en meget god og interessant artikkel og bør vel passere kravet til anbefalt med god margin. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen, men det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva artikkelen omhandler.

Jeg har valgt å stemme for, selv om jeg ikke er ferdig med gjennomlesing og kommentarer, da det videre peker frem mot utmerket.

En noe større sak er å sette det hele i en sammenheng. Jeg har sett på tilsvarende artikler på tysk, engelsk og svensk og det synes som denne i stor grad bygger på tilsvarende på tysk. Ingen av de tre språkversjonene har noen første seksjon med bakgrunn, engelsk kommer nærmest, med en hva jeg anser for detaljert opplisting over Tysklands nyere politiske historie. Hva jeg savner er en seksjon etter ingressen hvor bakgrunnen for dagens tyske politiske system skisseres med svært bred pensel. For oss 50+ er det vel rimelig klart at det har noe å gjøre med Tysklands totale nederlag i 1945, men jeg tror ikke vi bør ta for gitt at alle våre lesere vet det.

Med andre ord et svært kort overblikk over de foregående katastrofer som la grunnlaget for hvordan dangens Tyskland er skrudd sammen politisk. Noen korte setninger om keiserdømmet, nederlaget i første verdenskrig og Weimar med diktaturet som vokste ut av det bør holde som en plattform. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 12:49 (CEST)

Denne setningens avslutning:

«Grunnlovens artikkel 79 beskytter menneskeverdet, selve kjernen i menneskerettighetene, den tyske føderalstaten og dessuten artikkel 20.»

-forstår jeg ikke, kanskje det blir mer klart om innholdet i artikkel 20 skisseres? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 15:51 (CEST)

Bruken av grunnlov og Grundgesetz synes bør systematiseres, i seksjonen Føderalstaten står f.eks følgende: «Grunnlovens artikkel 30 bygger på at makten tilligger delstatene, med mindre noe annet følger av Grundgesetz.», mens i seksjonen Grunnlovens geografiske virkeområde står det slik: «Grundgesetz Artikkel 23 slo i 1949 fast...», samme for Artikkel/artikkel. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 17:49 (CEST)

Setningene under står i seksjon for Den lovgivende makt (delstatsnivå): Delstatsparlamentet:

«Delstatenes lovgivningskompetanse er sterkt begrenset. Etter flere endringer av den føderale grunnloven er delstatenes lovgivningskompetanse innskrenket.»

Det virker som de beskriver det samme, de kan kanskje slås sammen? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 18:45 (CEST)

Under seksjon for Lokalforvaltningen er denne setningen:

«Folkerepresentasjonen på kommunalt plan er ikke lovgivende forsamlinger selv når de lager generelle regler og forskrifter.»

Den synes uklar, fint om den blir presisert. Kan f.eks «selv» fjernes, eventuelt komma benyttes, eller utvides? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 18:52 (CEST)

Takk for innsiktsfulle og krevende spørsmål. Det er veldig hyggelig. Jeg skal gjøre noen forsøk på å oppnå forbedringer.--Trygve N 9. jun. 2014 kl. 23:25 (CEST)

Jeg har gjort grønnfargen i oversikten over offentlige organer litt mindre skrikende. Håper det er greit. Haakon K (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 02:02 (CEST)

For vurdering til anbefalt vil jeg understreke at jeg ikke anser det jeg har nevnt over som noe hinder, det bør følgelig ansees som forslag som muligens kan forbedre artikkelen, ikke krav mht endringer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jun. 2014 kl. 18:56 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2014 kl. 19:08 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Johan Augustinussen

I denne artikkelen er Finnrind (diskusjon · bidrag) på hjemmebane, og skriver om en kollega fra henfarne dager. Ingen uunnværlig kjendis i det store bildet av Norgeshistorien, men en viktig person lokalt. Og dessuten er det godt mulig å lese den som et case fra 1800-tallet; dette er et liv og en karriere som kanskje er representativt for de tidlige stortingsrepresentantene. Dette forholdet mellom sentrale aktører og interessante case har vi jo sett i kandidatprosessene tidligere i vår også, sjekk Bruker:Efloeans artikler om Charles L. McNary (kandidatprosessen her) og Harry S. Truman (kandidatprosessen her)

Nominasjonen til UA kan sees som en prøveballong. Hva mer kan man kreve for at artikkelen skal regnes som Utmerket? Det er et åpent, utforskende spørsmål uten prestisje involvert. Finn har sagt at han vil «ta en eventuell underkjennelse med godt humør.» . M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2014 kl. 20:14 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2014 kl. 20:14 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2014 kl. 20:14 (CEST)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 31. mai 2014 kl. 21:30 (CEST)
3. For Ranværing (d) 1. juni 2014 kl. 02:15 (CEST)
4. For Arbeid med en imponerende dybde, detaljrikdom og presisjonsnivå, etter mitt skjønn. Erik F. 1. jun. 2014 kl. 19:54 (CEST)
5. For Et veldig bra arbeid. Bjoertvedt (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 16:24 (CEST)
6. For Interessant og velskrevet. --Trygve N 4. jun. 2014 kl. 21:01 (CEST)
7. For En strålende kombinasjon av lokalhistorie og nasjonalhistorie. Slike artikler er Wikipedia på sitt aller beste. 3s (diskusjon) 5. jun. 2014 kl. 09:19 (CEST)
8. For --Kaitil (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 09:47 (CEST)
9. For Haakon K (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 22:34 (CEST)
10. For --Pmt (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 13:28 (CEST)
11. For PaulVIF (diskusjon) 16. jun. 2014 kl. 14:00 (CEST)

Kommentarer

Denne setningen:

«Han var en av de valgte sognemenn som skrev under fullmakten til valgmennene fra Nesna i 1814.»

Om mulig bør det presiseres hvilket valg det var, riksforsamlingen eller Stortinget i 1814. Det synes ellers som det er en solid kandidat til utmerket. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. mai 2014 kl. 00:39 (CEST)

Såvidt jeg kan skjønne av kilden var dette til riksforsamlingen, trass i at det for Nesnas del var undertegnet 3. juni 1814. Skal presisere. Finn Rindahl (diskusjon) 31. mai 2014 kl. 02:06 (CEST)

Denne setningen:

« og i et senere brev til Bang uttaler Augustinussen seg svært negativt om det han kaller «Jaabækianisme» og «Sverdrupianisme».»

Hvem Bang er det snakk om, Anton Christian Bang? Bør kanskje skrives ut i så fall, siden han nevnes en del før i teksten og det ikke er sikkert at leseren husker det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. mai 2014 kl. 21:05 (CEST)

Det er Anton Christian Bang ja, men ettersom han nevnes med fullt navn i slutten av forrige avsnitt (fint du splittet i to avsnitt her forresten) og ingen annen Bang omtales i artikkelen synes jeg «Bang» holder her. Men endre det om du vurderer annerledes. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 31. mai 2014 kl. 21:17 (CEST)

Den er god, det står greit slik. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. mai 2014 kl. 21:35 (CEST)

Avsluttende kommentar: Et par småting, i seksjonen er det brukt kursiv for navn, er det iht stilmanual? Det er noen få «røde lenker», hadde vært bra å få dekket så mange som mulig for nominasjonen avsluttes.

Ellers synes det som de avsluttende seksjonene er noe ulikt hva vi ellers har brukt. Ikke noen stor sak for min del, men samtidig gjør det at et visst enhetlig preg på artiklene etterhvert viskes noe ut. Det er vel en pågående debatt hva de ulike seksjonene skal kalles og inneholde, men jo lenger vi utsetter den jobben, jo mer blir det å rydde senere.

Må ellers si at jeg stusser over at Augustinussen fikk Jaabæk så i vrangstrupen, skulle tro de hadde en god del til felles mht bakgrunn osv. Om det hadde vært noe mer å få tak i om det så hadde det vært interessant. Jeg ser ellers at det er en artikkel om Augustinussen på nynorsk, men ikke noe på engelsk, det burde den godeste Finnrind ta grep om. En sak er at det kan være mange norsk-amerikanere som kan ha interesse av denne artikkelen, i tillegg er jo engelskspråklig Wikipedia «navet» for videre oversettelser andre språkversjoner.

Synes det er en meget god og interessant artikkel og bør vel passere kravet til utmerket med god margin. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen, men det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva artikkelen omhandler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. mai 2014 kl. 21:29 (CEST)

Takk for god og grundig gjennomlesing og konstruktive innspill. Jeg har fjernet kursivering av navn i seksjon om familie - husker ikke hvorfor jeg la det inn. Enig i at utviklingen mht Jaabæk er interessant, men tror jeg har vridd ut det som var i det jeg fant av kilder om dette. En dypere analyse av diktet om Stortingets sammensetning blir nok original forskning.

Dette med hvordan seksjoner med siterte kilder, annen litteratur og eksterne lenker skal organiseres og benevnes er jeg helt enig i at vi trenger en avklaring om. I tidligere runder har vi imidlertid ikke fått noen enighet om det, og jeg har en liten følelse av at samarbeidsklimaet på nowiki for tiden ikke er gunstig for å gjenåpne en tidligere fastlåst diskusjon. Så lenge det er et markert skille mellom det som faktisk er sitert (brukt som kilde) og eventuelle andre ressurser lagt til av andre (per dagens versjon er alt som er listet brukt, og alt som er brukt listet) er jeg åpen for forslag om omstrukturering her. Se ellers en liten forhåndsdiskusjon om dette her. Å lage en engelsk versjon av denne er nokså langt nede på gjøremålslista mi er jeg redd. Det faste forbeholdet ditt er for meg velkjent, og for min del helt uproblematisk. Takk igjen for arbeidet med denne artikkelen. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 31. mai 2014 kl. 22:18 (CEST)

Endret noe av framstillingen i avsnittet «Barndom og oppvekst», betrakt det som et forslag og tilbakestill gjerne. Se på setningene:

«Johan hadde sju søsken, men fem døde som barn. Bare han og den fire år eldre broren Ole vokste opp.»

Matematikken er feil, så var det sju eller åtte barn i ungeflokken? Enklere vil det også bli om det skrives: «Det var x barn i ungeflokken, av disse var det bare Johan og Ole som nådde voksenalder». --Kaitil (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 08:41 (CEST)

Skal sjekke kilden og presisere denne. Finn Rindahl(diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 13:39 (CEST)

Omskrevet, de var sju søsken og Johan var yngst. Takk for at du oppdaget denne Kaitil. Finn Rindahl (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 13:47 (CEST)

Jeg trodde vaksinen mot sykdommen kopper ble kalt «koppevaksine», altså ikke «koppervaksine». Et Googlesøk støtter min antakelse, men det finnes også en del tilfeller av «koppervaksine», så jeg retter ikke noe som kan være rett (eller langsomt i ferd med å bli det). Kaitil (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 09:46 (CEST)

Tror jeg omskriver denne til «vaksinasjon mot kopper». Finn Rindahl (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 13:39 (CEST)

Tabellen i avsnittet Stortingets samlinger burde vel ha en setning sohm forteller at dette er en tabell over de komiter Augustinussen satt i.mvh --Pmt (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 13:28 (CEST)

Jeg har satt inn en overskrift i tabellen. Men jeg er usikker på om tabell-kolonnen Kommentarer er nødvendig; den gir oss bare et overdrevent (?) detaljnivå om sykdomsforfall. Det er kanskje tilstrekkelig at slikt finnes i mer spesialiserte kilder? Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 20:56 (CEST)

Hva med å legge til lenke til folketellingene (1865 og 1875) med å bruke malen {folketelling} mvh --Pmt (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 09:54 (CEST)

Takk for kommentarer og beklager sen respons fra meg. Flott at det ble lagt til overskrift. Jeg synes i grunn «kommentar»-kolonnen har livets rett, men godtar selvfølgelig å fjerne den om flere er enige med M O Haugen her. Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva Pmt foreslår mtp folketellingene, men legg det gjerne til om det er noe du mener vil forbedre artikkelen. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 17:40 (CEST)

(til marg) La inn en lenke via mal:folketelling til Folketellingen 1865 under avsnittet Nettsteder, aviser og annet. Hans datter Kristense ble forøvrig født i 1846 i hht samme folketelling. (sønnene er nevt med fødselsår, men ikke datteren :) )

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. jun. 2014 kl. 20:02 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Watch Dogs

Har oversatt denne fra engelsk, og tror den kan være god nok til å bli anbefalt her. Det er flust med kilder/referanser, og jeg har også prøvd å finne norskspråklige kilder som kan supplere de engelskspråklige. Deler av artikkelen er skrevet i seine nattetimer (også kalt «morgen» av sånne derre A-mennesker), så språksjekk og korrektur mottas med takk. Jon Harald Søby (diskusjon) 19. jun. 2014 kl. 05:45 (CEST)

Anbefalt

1. For Jon Harald Søby (diskusjon) 19. jun. 2014 kl. 05:45 (CEST)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun. 2014 kl. 21:48 (CEST)
3. For Haakon K (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 23:40 (CEST)

Kommentarer

Synes det er en interessant artikkel og bør vel passere kravet til anbefalt. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen, men det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva artikkelen omhandler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun. 2014 kl. 21:49 (CEST)

Er det nødvendig at en såpass liten tabell som lista over priser og prisnominasjoner er skjult som standard? Haakon K (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 23:40 (CEST)

Enig. jeg har endret det. M O Haugen (diskusjon) 26. jun. 2014 kl. 18:47 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. jun. 2014 kl. 18:47 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Leonid Bresjnev

Definisjonen på «historie» er vel ting som hendte før du ble født!? Efloean (diskusjon · bidrag) er fremdeles en ung mann, men å dømme etter de biografiene han jobber med her på Wikipedia, kan man tro at han har vært med på hele 1900-tallet. Jeg tror han har hatt en Færøyenefase, en heimbygdsfase, en sørkoreansk fase og nå en kald krig-fase. Og han bearbeider stoffet fra studiene til gode artikler. Jeg tror at det finnes noen setninger her som kan strammes opp og bli tydeligere, men i det store og hele må vel dette være en UA!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 16:58 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 16:58 (CEST)
2. For Ctande (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 21:57 (CEST)
3. For PaulVIF (diskusjon) 16. jun. 2014 kl. 11:31 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 08:24 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 16:58 (CEST)
2. For Ctande (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 21:57 (CEST)
3. For PaulVIF (diskusjon) 16. jun. 2014 kl. 11:31 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 08:24 (CEST)
5. For - Bjoertvedt (diskusjon) 19. jun. 2014 kl. 19:26 (CEST)
6. For - Ranværing (d) 20. jun. 2014 kl. 06:24 (CEST)
7. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun. 2014 kl. 21:33 (CEST)

Kommentarer

Her er det veldig mye bra, men noen språklige uklarheter og inkonsekvenser som jeg skal se mere på når jeg får tid. Blant annet i ingressen og i selve biografien blir noe hengende i luften. PaulVIF (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 17:41 (CEST)

Skjønte ikke helt følgende setning: «Bresjnev steg i gradene i partiapparatet helt til 1952, da Josef Stalin oppdaget hans dyktighet.» Det ble et brudd i den indre logikken i fremstillingen. Jeg har endret den til: «Josef Stalin ble etter hvert oppmerksom på hans dyktighet, og han steg i gradene fram til 1952 da han ble medlem av kommunistpartiets sentralkomiteen. Etter reorganiseringen som fulgte etter Stalins død i 1953 ble han sjef for det politiske arbeidet i hæren og marinen, før han ble hentet tilbake...». Fjern eller omarbeid om dette ikke er riktig, PaulVIF (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 17:56 (CEST)

Endret setningen «Mot slutten av krigen ble Bresjnev den fremste politiske kommissæren i Den fjerde ukrainske front, som gikk inn i Praha etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945.» Det kan godt være at kilden utrykket seg slik, men innmarsjen i Praha var ikke noen «walk in the park», og henviser til Praha-offensiven. De tyske styrkene fortsatte å kjempe etter at Tyskland formelt hadde kapitulert. PaulVIF (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 18:02 (CEST)

Er litt usikker på hva som ligger i «en upålitelig lederstil». Ser at på den engelske utgaven sies det at beskyldningen gikk på «voluntarism and immodest behavior». Kanskje ikke så lett å oversette direkte, men kanskje «uforutsigbar lederstil», eller «upålitelig lederstil» er bedre? bare et forslag, har ikke endret artikkelen. PaulVIF (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 18:12 (CEST)

Takk for disse korrigeringene. Innmarsjen i Praha sikter naturligvis til Praha-offensiven; der er det jeg som ikke har koblet. Jeg har byttet ut beskrivelsen av Khrusjtsjovs lederstil med «uforutsigbar», det er nok et bedre ordvalg. Erik F. 16. jun. 2014 kl. 09:38 (CEST)

Denne setningen i ingressen:

«Under Bresjnevs ledelse gjennomførte Sovjetunionen en betydelig opprustning av militæret, og økte sin innflytelse i internasjonal politikk.»

Det synes å være oversatt fra engelskspråklig Wikipedia hvor hovedvekten er lagt på internasjonal inflytelse:

«During Brezhnev's rule, the global influence of the Soviet Union grew dramatically, in part because of the expansion of the Soviet military during this time.»

Jeg kan imidlertid ikke se noe referanse på akkurat dette (økt global inflytelse), Bresjnevs biografi i SNL nevner det heller ikke, men peker på Sovjets stagnasjon under hans periode ved makten.

At Sovjet under Bresjnev foretok en betydelig opprusting synes å ha vært tilfelle, men om det førte til økt internasjonal politisk innflytelse ut over hva Sovjet hadde når Bresjnev tiltrådte er jeg mer skeptisk til. I og med bruddet Sovjet-Kina synes det rimelig at sovjetisk innflytelse maksimalt lå fast, men heller gikk noe tilbake. Forøvrig synes det å være både en interessant og god artikkel. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun. 2014 kl. 13:54 (CEST)

Underliggende artikler synes å være godt dekket, men jeg savner en: Politisk kommisær Det synes som Bresjnevs virke som det var viktig for hans avansement og det hadde vært bra å ha en artikkel om det, det finnes en relativt utfyllende på engelsk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun. 2014 kl. 14:04 (CEST)

Synes det er en meget god og interessant artikkel og bør vel passere kravet til utmerket. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen, men det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva artikkelen omhandler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun. 2014 kl. 21:34 (CEST)

Forbeholdet ditt om faglig innsikt er uproblematisk. Formuleringen om innflytelse kan bære litt mer preg av stammespråk enn det som er ønskelig. Det skal være dekning for å si at Sovjetunionen økte sin internasjonale innflytelse under Bresjnev, for eksempel gjennom seksjonen Leonid Bresjnev#Imperiets overanstrengelse. Bruddet med Kina, U2-affæren og Cubakrisen er et bakteppe for Bresjnev-perioden, men skjedde under Khrusjtsjov. Den påfølgende, økte innflytelsen sees på som relativt, altså sammenlignet med et svakt utgangspunkt. Seksjonen Leonid Bresjnev#Forholdet til Kina beskriver også den normaliseringen som kom samtidig med USAs tap i Vietnam og sovjetisk engasjement i Angola, Etiopia, Mosambik, Afghanistan og Jemen. Erik F. 23. jun. 2014 kl. 16:48 (CEST)

Den er god, om Sovjets økende innflytelse under Bresjnev er solid belagt i kilder så bør det jo stå. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2014 kl. 04:47 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 29. jun. 2014 kl. 17:06 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside