Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/August 2012

← Juli 2012 | August 2012 | September 2012 →

August 2012

Liste over islendingesagaene

Denne lista ble opprettet i 2006 i et samarbeid mellom Finn Bjørklid (diskusjon · bidrag), JJ.Sandal (diskusjon · bidrag) og meg. I det trespannet er JJ absolutt eksperten, som eier og driver av heimskringla.no. Siden midten av mars i år har jeg jobbet med å skrive alle artiklene på lista, og har nå kommet til 114 nyskrevne artikler. Derved har no:wp flere artikler om sagatekster enn både is:wp og en:wp (spesielt en:wp har noen pinlig korte tolinjers artikler som denne: en:Gull-Þóris saga, som bare ser ut til å være laget for å unngå røde lenker i malen). Dette er selvsagt ikke ei liste over alle sagatekstene som er kjent: for det første er det bare ei liste over islendingesagaene (og deres lillebrødre tættene), og islendingesaga er en annen sjanger enn kongesagaer og fornaldersagaer; for det andre bygger denne lista på en objektiv avgrensing; den dekker det samme utvalget som den ene av de to foreliggende store utgavene av islendingesagaene: Guðni Jónssons Íslendinga sögur fra 1946.

En slik liste gir rom til å vise både tematiske bredden og variasjonen i islendingesagaene, og gjentagelsen av noen tema og motiver. Slik sett tror jeg muligens man får et bedre inntrykk av sagalitteraturen på denne måten enn ved å lese en generaliserende oversiktstekst. Blant mine favoritter i kuriøs retning innenfor dette materialet er falsumet Þjóstólfs saga hamramma, kampen mot troll og hedenske makter i Tåtten om Torstein Oksefot, Gunnar som er reserve for Frøy i Ögmundar þáttr dytts og Gunnars helmings, det fantasyaktige i Þorsteins þáttr forvitna og introduksjonen av kristen tilgivelse som erstatning for hevnetikken i bl.a. Þorsteins saga hvíta.

Jeg har forsøkt å gi artiklene navn etter dette prinsippet: nyest brukte bokmålstittel hvis det finnes, nyest brukte nynorsktittel hvis det ikke finnes bokmålstittel, norrøn tittel hvis teksten ikke er oversatt. I tillegg til artiklene på lista har jeg utvidet listeingressen og artikkelen tått, og har laget navigasjonsmalen {{Sagalitteraturens sjangre}}, for å tydeliggjøre forskjellene mellom de ulike sagatypene. Det er en liten sak jeg ikke er helt ferdig med, og det er å utvide artiklene om fire av de mest kjente sagaene (Njåls saga, Grettes saga, Gisle Surssons saga og Laksdøla saga), slik at de får noe mer informasjon om bakgrunn og teksthistorie, ikke bare et handlingsreferat. I tillegg burde jeg antagelig ha utvidet artiklene islendingesaga og Sturlunga saga, ut fra de kildene jeg har samlet mens jeg holdt på med dette. Hvis noen har andre ønsker eller spørsmål, skal jeg forsøke å følge opp det. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jul 2012 kl. 00:31 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 30. jul 2012 kl. 00:31 (CEST)
2. For Ctande (diskusjon) 30. jul 2012 kl. 12:51 (CEST)
3. For Ranværing 30. jul 2012 kl. 16:04 (CEST)
4. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jul 2012 kl. 16:22 (CEST)
5. For Vidariv (diskusjon) 30. jul 2012 kl. 17:14 (CEST)
6. For Erik F 31. jul 2012 kl. 12:44 (CEST)
7. For NAPkjersti (diskusjon) 31. jul 2012 kl. 21:59 (CEST)
8. For 3s (diskusjon) 31. jul 2012 kl. 23:02 (CEST)
9. For Haakon K (diskusjon) 2. aug 2012 kl. 02:58 (CEST)
10. For iselilja (diskusjon) 3. aug 2012 kl. 11:35 (CEST)

Kommentarer

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 6. aug 2012 kl. 07:53 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Onkel Toms hytte

For et par år siden oversatte Cocu (diskusjon · bidrag) denne fra en engelsk UA, og supplerte med noe fra den svenske. Artikkelen er nylig språkvasket av 3s (diskusjon · bidrag), og er en grundig og solid AA. M O Haugen (diskusjon) 31. jul 2012 kl. 22:58 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 31. jul 2012 kl. 22:58 (CEST)
2. For 3s (diskusjon) 31. jul 2012 kl. 23:04 (CEST)
3. For PaulVIF (diskusjon) 1. aug 2012 kl. 10:16 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 2. aug 2012 kl. 03:17 (CEST)
5. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 3. aug 2012 kl. 01:05 (CEST)
6. For --Ranværing 3. aug 2012 kl. 02:38 (CEST)
7. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 6. aug 2012 kl. 22:08 (CEST)

Kommentarer

Muligens hårfint på kanten: Artikkelen bruker ordet «abolisjonisme» om slaveribekjempelse – og vi har faktisk en artikkel om dette begerept på no-wp. Men er det et ord som brukes på norsk? Jeg finner få treff på google, og de fleste nyere forekomster ser ut til å gjelde avskaffelse av dyrehold. Hilsen GAD (diskusjon) 6. aug 2012 kl. 11:23 (CEST)

Det er jo (heldigvis) et begrep som ikke har vært veldig høyt oppe i den norske samfunnsdebatten det siste århundret, men det er gyldig nok: Bokmåls./nynorskordboka, og benyttes også på dansk og svensk Wikipedia. Bare begrepet forklares første gang er det greit, pluss internlenkes. --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. aug 2012 kl. 09:33 (CEST)

Søkte på «abolisjonisme» hos Nasjonalbiblioteket og fant at begrepet er benyttet om slaveribekjempelse i norsk litteratur. Riktignok ikke hyppig, men likevel. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 7. aug 2012 kl. 18:37 (CEST)

Denne setningen:

«Onkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet – den mest solgte boken etter Bibelen»

-er jeg skeptisk til. Mest solgt hvor? I Kina? Tyrkia? Om det var mest solgt i USA eller engelsktalende land så bør det angis. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. aug 2012 kl. 20:37 (CEST)

Det sto faktisk innledningsvis hvor mange kopier som ble solgt i USA, men jeg la til (med referanser) hvor mange som også ble solgt i Storbritannia og en uttalelse om at den var den mest populære romanen i sin tid. Jeg tror dette poenget er godt etablert. --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. aug 2012 kl. 09:41 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. aug 2012 kl. 19:14 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Kvarstadbåtene

Det er interessant å være flue på veggen når Ulflarsen (diskusjon · bidrag) arbeider med en artikkel som han vil føre fram til AA-nivå; med høyttenking på diskusjonssiden, mailer hit og dit, spørsmål om litteratur (ofte til meg...), og henvendelser til oss andre om råd og bidrag. Her har han skrevet grundig om en interessant og omdiskutert del av historien om den norske sjøfarten under andre verdenskrig. Selv mener han at det bare holder AA-nivå; jeg er i tvil. M O Haugen (diskusjon) 6. aug 2012 kl. 09:00 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. aug 2012 kl. 09:00 (CEST)
2. For Ooo86 (diskusjon) 8. aug 2012 kl. 00:15 (CEST)
3. For Ranværing 8. aug 2012 kl. 21:37 (CEST)
4. For Haakon K (diskusjon) 11. aug 2012 kl. 01:57 (CEST)
5. For Klart anbefalt. Avstår fra å stemme for utmerket siden hovedbidragsyter mener det kan tillegges mer, mener den holder også det nivået allerede. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 11. aug 2012 kl. 18:41 (CEST)
6. For – Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 14:12 (CEST)

Utmerket

1. Nøytral M O Haugen (diskusjon) 6. aug 2012 kl. 09:00 (CEST)
2. Nøytral Ooo86 (diskusjon) 8. aug 2012 kl. 00:15 (CEST)

Kommentarer

Jeg mener artikkelen bør holde til anbefalt, men jeg synes den bør vente mht utmerket, det er mer arbeide som bør gjøres før den er klar for det.

Det er ellers flere spørsmål som bør avklares, bør vi for eksempel skrive kvarstadbåtene med liten eller stor forbokstav? Hva bør inkluderes i artikkelen, er operasjonene Bridford og Moonshine innenfor rammen? Det er også spørsmål vedrørende tall på fanger osv. - jeg har prøvd å oppklare det jeg kan, men det er fremdeles arbeide som gjenstår, nok en grunn til at jeg synes status som utmerket er for tidlig. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. aug 2012 kl. 09:22 (CEST)

Når jeg finleser artikkelen enda en gang ser jeg at det står «jeg arbeider med saken» i en fotnote. Den type kommentarer og bruk av jeg-form hører hjemme på diskusjonssiden, ikke i artikkelteksten (eller fotnotene). Jeg foreslår at denne fotnoten redigeres ned, slik at det bare er tallene som står igjen. Våre egne resonnement om hvorfor det er ulikheter i tallene er en slags original forskning. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. aug 2012 kl. 09:39 (CEST)

Fikset dette selv. --M O Haugen (diskusjon) 6. aug 2012 kl. 12:30 (CEST)

Bra du fikset det, sløvt av meg å legge det igjen i artikkelen, den slags kommentarer skulle selvfølgelig vært på diskusjonssiden. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. aug 2012 kl. 17:08 (CEST)

En artikkel det begynner å ta litt tid å komme gjennom, og jeg er ikke i stand til å tilføye mer enn småplukk her. Dette er holdbart så langt jeg kan bedømme, og selve skriveprosessen viser også at det er grublet og diskutert. Jeg synes det som kommer om Operation Bridford og Moonshine passer greit inn i fremstillingen i dette omfanget, jfr. diskusjonen. Noe videre om feks. disse vil det kanskje være mer naturlig at kommer i egne artikler heller enn her. I forhold til kriteriene som oppstilles og hva som bør kreves i vår sammenheng, er det i alle fall klart en grundig fremstilling på AA-nivå. Men, det er nok gjerne slik at jo dypere man kommer i stoffet, desto mer ser man som kan skrives. Mvh Ooo86 (diskusjon) 8. aug 2012 kl. 00:15 (CEST)

I boken Sjømann, lang vakt av Guri Hjeltnes er Operation Bridford og Moonshine også tatt med, så det er vel en indikasjon på at de også bør nevnes her, men de må gjerne også etterhvert få egne artikler. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. aug 2012 kl. 05:08 (CEST)

Bidragsyterne GAD og Ordensherre gir på diskusjonssiden hva jeg anser som en overbevisende argumentasjon for hvorfor det bør skrives kvarstadbåtene (med liten forbokstav), så jeg går gjennom artikkelen og endrer til det. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. aug 2012 kl. 12:04 (CEST)

Det ligger et meget godt arbeid bak artikkelen. Noen spørsmål/kommentarer, mest småting:

• Er det korrekt å benytte prefikset HMS for svenske orlogsfartøyer på den tiden artikkelen gjelder? Jeg leser meg til at det svenske sjøforsvaret tok denne betegnelsen i bruk rundt 1950 og at før dette var HM i bruk.
• Andre halvdel av Lex Cervin er uten referanser, men gjengir likevel hva navngitte personer skal ha sagt og gjort. Er det kilder som kan brukes som referanser på dette?
• I fotnotene henvises det til Barker 1976, uten at jeg finner tittel, utgivelsessted eller utgiver nevnt noe sted. Jeg går ut fra at dette må være en bok utgitt på norsk, siden sitatet er på norsk, men det trengs en fullstendig referanse første gang boken nevnes. Siden den benyttes så flittig, kan den gjerne føyes til under litteratur også.
• Er kallbad og kallbadhus det som på norsk kunne kalles sjøbad og sjøbadehus?
• «Skytteren» sank ved lunsjtid, heter det. Litt upresis tidsangivelse, kanskje?
• Konsistens i språkform: Både sør og syd, ga og gav, flygning og flyvning, røyk og røk, er i bruk i artikkelen. Den av formene som er i tråd med hovedforfatters språkform bør velges.

Håper hovedbidragsyter har anledning til å se på dette. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 11. aug 2012 kl. 18:39 (CEST)

Når det gjelder manglende referanser «Lex Cervin» er det min feil, har oversatt teksten fra tilsvarende på svensk med rotet med referansene og har ikke fått ordnet opp i det, skal få tatt det. Skal også gå gjennom artikkelen og få mer konsistens i språk. Tipser også vår «svenske kollega» som har skrevet artikkelen på svensk, vedrørende spørsmåle om HMS eller HM. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. aug 2012 kl. 19:28 (CEST)

Har dekket de punktene som Ordensherre nevnte, bortsett fra om prefiks for svenske marinefartøy på den tiden var HM eller HMS, håper vår svenske kollega har noe å bidra med der, hvis ikke kan jeg forsøke å sende e-post til maritime museer i Sverige. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. aug 2012 kl. 12:22 (CEST)

Angående HM eller HMS så finner jag inga officiella reger för detta i de böcker jag har tillgång till. De förkortningar som står i artikeln tog jag från referenslitteraturen. Ser inte var årtalet 1950 i den svenska Wikipedia-artikeln skulle komma ifrån. Det finns en diskussion om HMS-namngivning på svenska Wikipedia. Ser man på gamla vykort så är det ofta på namnform t.ex "H M jagare Puke" men det kan också vara utan "H M" eller med HMS även på fartyg från andra världskriget.--Dagjoh1 (diskusjon) 26. aug 2012 kl. 20:04 (CEST)

Litteraturlisten kunne ha trengt litt standardisering. Noen av forfatternavnene er invertert, andre ikke; navnene er ikke sortert alfabetisk; noen bokoppføringer har forlagsadresse, andre ikke; og kanskje burde bøkene som er utgitt før ISBN-tidsalderen utstyres med en OCLC? Det samme gjelder forøvrig fotnotene: spenn i sidetall trenger tankestreker, ikke bindestreker; og noen fotnoter bruker forfatterens efternavn, mens noen bruker bokens tittel. Mvh Eisfbnore 13. aug 2012 kl. 13:53 (CEST)

Enig med Eisfbnore, men det er også en av flere grunner til at jeg mener denne artikkelen ikke holder nivået til utmerket. Jeg kommer til å arbeide videre med den for å få den opp på et nivå som kan forsvare utmerket, men det vil ta noen måneder, så anbefalt får holde i denne omgang. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 17:23 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 17:29 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Bristol Beaufighter

Britisk jagerfly fra annen verdenskrig. Artikkelen er oversatt i forbindelse med arbeidet med artikkelen om kvarstadbåtene. Det er Ulflarsen (diskusjon · bidrag) som står for oversettelsen, og han mener selv at det er «Neppe blant våre ypperste artikler, men grei nok...» Jeg mener at noen ganger er grei nok helt greit. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. aug 2012 kl. 23:10 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 10. aug 2012 kl. 23:10 (CEST)
2. For Denne holder. Haakon K (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 23:58 (CEST)
3. For Noen skjønnhetsfeil her og der, men den er god nok. Petter Bøckman (diskusjon) 16. aug 2012 kl. 10:06 (CEST)
4. For Ranværing 17. aug 2012 kl. 00:17 (CEST)

Kommentarer

Hvorfor er det anførselstegn rundt typebetegnelser? ("I 1941 ble «Beaufighter Mk.IC» tilgjengelig" m. fl.) Pål N. (diskusjon) 11. aug 2012 kl. 00:55 (CEST)

Det er noe jeg delvis har tatt med fra orgiginalartikkelen på engelskspråklig Wikipedia, der er det angitt med fet skrift, men vi kan gjerne fjerne det for min del. Denne artikkelen er utenfor mitt «kjerneområde», den er et biprodukt av arbeidet med Kvarstadbåtene.

Avsnittet Brukere har det ellers blitt stilt spørsmålstegn ved og det er tynt (også fra originalartikkelen), men jeg syns det har en viss verdi å vite hvilke lands flyvåpen som brukte maskinen, så jeg syns det bør stå. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. aug 2012 kl. 07:21 (CEST)

Paaln har gitt avsnittet Brukere et fint løft nå. Mye bedre enn det var. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 09:44 (CEST)

Enig, solid løft, fornøyd med det! mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 11:16 (CEST)

Meget bra artikkel om et viktig fly. Det er likevel forbedringspotensial:

• Alle mål som er opgitt i imperial units burde vel føres som {{Convert}}.
• Kapittelet om «Design og utvikling» kan med hell brytes opp i underkapittler.
• Jeg har også økt størelsen på bildene, slik at biledtekstene ikke skal strekke bildefeltet unødig nedover.

Petter Bøckman (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 13:27 (CEST)

Malen Convert har jeg ikke kjennskap til, men må gjerne benyttes. Om noen har ideer om oppdeling av Design og utvikling så er det bare å gjøre det, men tror ikke jeg er rett person, ser ikke helt hvordan oppdelingen bør skje. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 16:22 (CEST)

Nå har jeg i alle fall splittet opp og lagt til litt flere bilder. Skal se på convert i morgen. La meg bare få si at jeg er kjempeglad får å se at noen lager artikler om gamle fly også! Petter Bøckman (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 22:35 (CEST)

Damnit! Det er noe krøll med convert-malen for hastigheter her på norsk WP. De for lengdemål fungerer utmerket: {{convert|25|ft|m|abbr=on}} gir 25 ft (7,6 m). Petter Bøckman (diskusjon) 16. aug 2012 kl. 10:05 (CEST)

Tenkte det ville være en enkel sak å oppdatere den fra enwp... men fant ut at de har skilt ut hver enkelt konverteringsprosess som en en egen undermal. Til sammen er det... 4097 undermaler! Gah, det lar seg jo alltids gjøre å batchimportere hele sulamitten, men jeg vet sannelig ikke om det er helt smart. Et så stort antall maler er jo egentlig helt uhåndterlig å vedlikeholde, og det er nesten litt fristende å vente på at det dukker opp en mer elegant løsning når Lua-scriptingen kommer på plass. – Danmichaelo (δ) 16. aug 2012 kl. 18:31 (CEST)

Enig, Petter Bøckman (diskusjon) 17. aug 2012 kl. 15:42 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 19:23 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over hoppbakker brukt i VM

Denne lista henger sammen med Liste over olympiske hoppbakker, som ble God Liste i november 2011, og det er Blue Elf (diskusjon · bidrag) som har gjort det meste av arbeidet med dem. Lista innfrir begge de to overordnede kravene vi stiller til en god liste: den gir en god, samlet tabelloversikt over et vesentlig emne, og den har vært en kvalitetssikring for for at wp har artikler om de viktigste hoppbakkene i verden. M O Haugen (diskusjon) 11. aug 2012 kl. 00:25 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 11. aug 2012 kl. 00:25 (CEST)
2. For iselilja (diskusjon) 11. aug 2012 kl. 00:44 (CEST)
3. For Haakon K (diskusjon) 11. aug 2012 kl. 02:02 (CEST)
4. For 3s (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 23:48 (CEST)
5. For 85.165.118.122 14. aug 2012 kl. 00:34 (CEST) (Orland sa ok)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 14. aug 2012 kl. 11:15 (CEST)
7. For --- Løken (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 01:06 (CEST)
8. For --Migrant (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 01:35 (CEST)

Kommentarer

Jeg bruker en vanlig bærbar PC og oppsettet for siden er ikke god, det kommer en rad med bilder, men ellers er det tomt for tekst, og etter bildene kommer tabellen. Hovedbidragsyter bør se på det og teste om det gir bedre oppsett om en endrer bruken av bilder. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. aug 2012 kl. 10:25 (CEST)

Jeg har også bare en vanlig laptop og har ikke problem med oppsettet. Bruker firefox og win7, hva bruker du? Er det eventuelt størrelsen på skjermen hos deg som er problemet? 85.165.118.122 12. aug 2012 kl. 16:57 (CEST)

Det ser ut til å ha med skjermoppløsningen eller zoom-prosenten å gjøre. Sida ser helt ok ut når jeg viser den i 100 %, men jeg får det samme som Ulf når jeg zoomer inn til 110 % eller mer, både i Firefox og Opera, og jeg har sett det samme på noen andre sider tidligere. Jeg er ikke helt sikker på hva som kan gjøres med det. Endre tabellbredden og/eller bildestørrelsen, kanskje? Blue Elf (diskusjon) 12. aug 2012 kl. 17:40 (CEST)

Jeg har også det samme «problemet», men innser at det skyldes at jeg har satt fast størrelse på «minibilder» til 250pix. Sålenge det ar altfor mye styr å sette dynamisk bredde på tabeller (etter hva som er ledig av plass) får jeg leve med dette. TorSch (diskusjon) 12. aug 2012 kl. 19:00 (CEST)

Jeg er også for, men vet ikke om jeg har lov til å stemme. Kan noen som vet bedre evt. legge til en stemme fra meg? 85.165.118.122 14. aug 2012 kl. 00:17 (CEST)

En {{for}}-stemme er bare hyggelig; enten den kommer fra et nick eller et nr. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. aug 2012 kl. 00:21 (CEST)

Siden ser bra ut nå, dvs det tomrommet jeg nevnte i mitt første innlegg er vekk, har stemt for med sedvanlig forbehold. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. aug 2012 kl. 11:16 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 19:24 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Oslo domkirke

Noen av AA-artiklene våre gir leserne innblikk i sære og eksentriske emner som man ikke visste at man trengte å vite noe om. Det kan være en leksikalt-nerdete glede i dét også.

Dette er ikke en slik artikkel; dette er En Viktig Artikkel. Den handler om et av våre sentrale kulturminner; et monumentalbygg som mange nordmenn passerer i løpet av ei uke; og som vi kan være glade over at har for at har fått en artikkel på et høyst anstendig nivå. Det er en enda finere leksikalt glede i det. Stor takk til Anne-Sophie Ofrim (diskusjon · bidrag) for å ha jobbet med denne i løpet av to somre. M O Haugen (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 18:55 (CEST)

Anbefalt

For

1. For M O Haugen (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 18:55 (CEST)
2. For PaulVIF (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 20:30 (CEST)
3. For 3s (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 22:10 (CEST)
4. For Ranværing 13. aug 2012 kl. 23:05 (CEST)
5. For - veldig bra!! Mvh Bjoertvedt (diskusjon) 14. aug 2012 kl. 17:57 (CEST)
6. For Haakon K (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 04:29 (CEST)
7. For Nydelig tema og artikkel. iselilja (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 13:21 (CEST)
8. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug 2012 kl. 20:22 (CEST)
9. For Kjersti Lie (diskusjon) 17. aug 2012 kl. 16:29 (CEST)
10. For Kjetil_r 18. aug 2012 kl. 13:39 (CEST)
11. For: Godt lesverdig, selv om den i likhet med alle ting sikkert kan flikkes på. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 14:40 (CEST)
12. For: Omfattende og veldig interessant artikkel, samtidig inndelt i behagelig/passelig lange inndelinger/seksjoner. – Danmichaelo (δ) 20. aug 2012 kl. 14:55 (CEST)
13. For: Soleklar AA, men se kommentar angående disposisjon. - 4ing (diskusjon) 21. aug 2012 kl. 22:10 (CEST)

Mot

1. Imot Artikkelen er lang som et vondt år, men det er dårlige beskrivelser av kirkebygningen slik den står idag. Kirken er en korskirke men det kommer ikke skikkelig frem i artikkelen. En bør samle stoff om bygningen i en bolk, ha en bolk om interiør som beskriver den historien det har gjennomgått og en om de forskjellige inventardelene. Det mangler oversiktsbilder inne i kirken som kan gi leseren et innblikk i hvordan den ser ut, et bilde tatt innover mot alteret og et tatt ved alteret mot hovedinngangen. Jeg stusser også over at det brukes kjeller og ikke krypt som domkirkens nettside gjør. Slik artikkelen står nå kommer alt hulter til bulter og det trengs en skikkelig oppstramning om dette skal bli en god og lesverdig artikkel. Jeg stusser også over alt stoffet om organister og prester som er med på å lage dette rotete inntrykket. Jeg velger derfor å stemme mot. --Luken (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 03:31 (CEST)

Kommentarer

Fra 3s (mfl)

Fra ingressen: «enkelte av dem virket i stillingene i mer enn en menneskealder» - Dette klinger veldig rart for meg. Hvordan kan noen ha en jobb i «mer enn en menneskealder»? 3s (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 19:26 (CEST)

Hvis vi går til SNL så er menneskealder der definert som «tidsrom mellom to generasjoner, 30–33 år; også mer ubestemt om lang tid.» (Domkirke-artikkelen ser forresten nydelig ut, men jeg har ikke fått lest gjennom den). iselilja (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 19:53 (CEST)

Jeg har nok skrevet det for å presisere at de jobbet der lenger enn det. Men enig i at det høres klønet ut og skal skrive det om. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 20:13 (CEST)

Vi kan da ikke være dårligere enn SNL: Menneskealder :) – Danmichaelo (δ) 13. aug 2012 kl. 21:00 (CEST)

Se forøvrig Diskusjon:Menneskealder. Mvh. TorSch (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 15:56 (CEST)

I avsnittet «Vår Frelsers kirke: «Høeg mente han kunne klare å reise grunnmuren og et stykke opp» - Er det her ment grunnmuren pluss et stykke opp på veggen eller et stykke opp på grunnmuren? Setningen bør presiseres. 3s (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 20:44 (CEST)

• Når jeg leste innledningen merket jeg at jeg ikke skjønte helt hvorfor Nicolai Lumholtz ble nevnt der. Kanskje det holder å nevne Wilhelm Andreas Wexels og Ludvig Mathias Lindeman (som har minnesmerker)? Hvis ikke bør det kanskje klargjøres hvorfor han nevnes i innledningen? Gleder meg til å lese resten. – Danmichaelo (δ) 13. aug 2012 kl. 21:24 (CEST)

I avsnittet «Benker, stoler og gallerier»: Det som begynner med «Årene da...» handler lite om «benker, stoler og gallerier» selv om det kommer noen ord om bygging av gallerier helt til slutt. Burde dette blitt flyttet til «Restaureringer og ombygginger»? 3s (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 21:29 (CEST)

Avsnittet «Organister»: Hvem er tatt med i tabellen? Per nå finner jeg to domkantorer og en assisterende domkantor på kirkens nettsider[1] (Om jeg har telt rett). Hvilke kriterier er brukt? Er det snakk om ledende domkantorer eller noe slikt, kanskje? Listen bør enten tas vekk eller kompleteres. 3s (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 21:58 (CEST)

Jeg ser nå at det står en folklaring i noten, men det forandrer ikke på saken. Listen fremstår som en komplett liste, men utelater i skrivende stund minst en person. 3s (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 22:00 (CEST)

Ettersom avsnit

Takk til både 3s og Danmichaelo for rettelser, tilføyelser og nye artikler. Jeg skal prøve å svare kronologisk.

1. Til 3s om Høeg og grunnmuren - det skal være et stykke opp på veggen, jeg skal endre på det.
2. Til Danmichaelo om Lumholtz i ingressen. Jeg synes det er naturlig å ta med han der ettersom han var prest i kirken i over 40 år OG det at han er den eneste som ligger gravlagt utenfor kirken. Det ble gitt tillatelse til det til tross for at han døde lenge etter at det ble innført forbud mot begravelser på området. Men det er ingen kjepphest for meg å ha han der, altså. Ler.
3. Til 3s om Benker, stoler og gallerier. Ja, det avsnittet har voldt meg besvær og er slik jeg ser det en svakhet. Årsaken er kildematerialet som er litt vagt her. Arno Berg var en kapasitet og i tillegg er boken om domkirken svært underholdende skrevet. Men han kunne ikke trylle. I boken står det relativt lite håndfast om benker, stoler og gallerier og det som er beskrevet virker diffust fordi han nok ikke har hatt særlig dokumentasjon å støtte seg på. Men å flytte det til ombygginger og restaureringer tror jeg blir feil, fordi det har vært på plass ganske tidlig i kirkens historie.
4. Til 3s om organistene. Jeg synes den boksen er oversiktlig og vil gjerne ha den der, men det er ikke noe krav. Som jeg har skrevet i fotnoten er listen fra Hilde Brunsviks bok og hun omtaler dem som domkirkens organister. Hun har ikke tatt med noen assisterende (boken er fra 2003). Vi kan godt føye til vedk.i tabellen. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 23:07 (CEST)

Eller så kan jeg komme med et annet forslag som er mer pragmatisk enn de noe «harde» forslagene i stad. Hva med å endre litt på overskriften til noe ala «Markante organister», «Ledende organister» eller noe slikt? Da er det åpning for at ikke man har fått med alle, men samtidig får man med de fleste. 3s (diskusjon)

Høres bra ut! Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 23:15 (CEST)

Boksen bør absolutt være der. Den er oversiktlig. Og dens overskrift kan godt endres til «Ledende organister». Men selve avsnittet omhandler jo også en vikar. Hvorfor ikke bare endre tittelen til «organister», enkelt og greit? Mvh.Ranværing 15. aug 2012 kl. 07:26 (CEST)

Til Ranværing. Det var det det opprinnelig sto. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 13:27 (CEST)

Og det opprinnelige er det beste. Det enkle er ofte det beste. Jeg foreslår at selve avsnittet kalles «organister», mens boksen kalles «sentrale organister» eller noe slikt. Da unngår man å vikle seg inn i alskens tankespinn om unntak fra regelen: Benevnelsen offisielle organister vil måtte bety at man må ta med den første, Johan Utrecht fra 1678 til 1709, som aldri satte sin fot i kirken. Kalles det virkelige organister, må man ta med vikaren Nicolaus Eliessøn, som ikke var offisiell og neppe «markant» heller. Kalles det «organister», kutter vi av hele den gordiske knuten. Mvh.Ranværing 17. aug 2012 kl. 22:18 (CEST)

Til Ranværing. Har endret det nå. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 14:17 (CEST)

Avsnittet Begivenheter i kirken: Burde det ha med en notis om det enorme blomsterhavet etter fjorårets terrordåd den 22. juli ? Mvh --Migrant (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 01:49 (CEST)

Jeg lurte også på om man ikke skulle nevne noe om 22.juli. I tillegg til blomsterhavet utenfor kunne vel folk gå inn i kirken. Det var også en TV-overført sørgegudstjeneste i kirken 24.juli med kongefamilien og mange fra regjeringen og Stortinget tilstede; statsminister Stoltenberg holdt tale. 30.juli var der en TV-sendt minnekonsert i kirken. iselilja (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 13:21 (CEST)

Svar til Migrant og Iselilja. Jeg har ingen sterke meninger om det, kan godt føyes til. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 13:27 (CEST)

Fra Kjersti Lie (mfl)

Jeg skal – selvsagt – stemme for AA, men jeg har en del spørsmål, kommentarer og forslag til endringer. Jeg synes det er vanskelig å gå inn og rette andres språk i en så omfattende artikkel. Jeg har såvidt begynt å redigere, men endte med å ta en utskrift og rød penn. Jeg håper noen har tid og lyst til å endre, der det bør endres. Noen gjengangere:

• Referanser

Jeg har kanskje en tendense til å kildebelegge litt for mange opplysninger når jeg skriver, men her synes jeg ikke det er noen logikk i hvilke utsagn som har fått oppgitt kilde – og hvilke som ikke har det. Hvis informasjonen i et helt avsnitt – eller en hel seksjon – er basert på én og samme kilde, kan man kanskje lage en fotnote etter første informasjon, der det står at faktainfo i dette avsnittet/denne seksjonen er basert på ”NN(1990), hvis ikke annet er oppgitt”? Avsnittet om de tidigere kirkene, for eksempel, har mye informasjon, men ingen ref. ”I nesten 500 år var dette den viktigste kirken i byen”. Sikkert, men hvor kan man lese mer om dette?

• Balanse i artikkelen

Tidligere versjoner av artikkelen hadde langt mindre detaljerte opplysninger om altertavlen. Jeg synes ikke nødvendigvis artikkelen ble bedre av all informasjon om hva vi kan se av lys og brød o.l. Er det ikke mulig å erstatte en del av informasjonen med et detaljert fotografi - eller flere?

• Ingress

om Lumholtz: Jeg har sett kommentaren – og forklaringen. Artig! Kan det ikke stå litt klarere her – evt senere i artikkelen – at han ble begravet utenfor kirken, selv om han døde lenge etter forbudet??

• Lange setninger

Det er mange lange og tunge setninger, med ”og” mellom to ulike, men selvsagt beslektede meninger. Mange kan med fordel forkortes, med et punktum etter første delsetning, fjerning av ”og” – og stor bokstav i neste delsetning.

• Hellig Trefoldigheds Kirke alternerer med Hellig Trefoldighets kirke – og t.o.m. med trefoldighetskirke i ett ord.
• Illustrasjoner

Som nevnt: Jeg ville ha foretrukket ett eller flere bilder av altertavle og prekestol istedenfor de detaljerte, skriftlige beskrivelsene. I tillegg: Finnes ikke en plan – og gjerne lengde- og breddesnitt - som viser kirkens hovedform?

• Tegnsetting

Ettersom det er mange lange setninger, er komma et viktig tegn for lesing og forståelse. Jeg er ingen kommakløpper, men har forsøkt meg med noen. Kanskje en annen leser kan tilføye de som måtte mangle?

• "Konkrete kommentarer":
• Seksjon "De tidligere kirkene", siste avnitt. "Men veien til kirken var lang og vanskelig" For hvem? Alle, fordi den lå utenfor bebyggelsen? Vanskelig? Ref, kanskje?
• Seksjon "Kirkebygningen", 2. avsnitt: "Man benyttet stein fra både ..." Referanse?
• Samme seksjon - siste setning. Jeg antar at bygningen ble malt i horisontale striper? "ble malt lagvis" kan misforståes som flere malingslag, hvis man er vrang. Kanskje "skiftevis" er bokstavelig (murskift) og korrekt? Eller tror man da at en stein var gul og en rød?
• Seksjon "Nordre sakristi". Uklart hva som skjedde. Det sto øyensynlig et kapittelhus her. Ble dette bygget UT/utvidet, eller bygget PÅ i høyden, eller sto kapittelhuset et annet sted og ble flyttet hit?
• Samme seksjon og avsnitt: "rimer heller ikke", ser ikke veldig leksikalsk ut. Velge noe annet?
• samme seksjon: Jeg har litt vanskelig for å se for meg "over dette laget av maling ..." - jeg har prøvd å se på fotografiet. Jeg antar at dydene er malt direkte på laget med maling, dvs med skyformasjonene som bakgrunn. Kan det omformuleres noe?
• Seksjon "Glassmalerier", siste avsnitt, nest siste setning. "Glassmaleriet er delt i tre" sier litt lite. Er det et av vinduene i glassmaleriet som er tilegnet kronprinsessen? "Det er satt inn inskripsjoner..." Vet vi hvem som har gjort det? (ren nysgjerrighet)
• Seksjon "Inventar", første avsnitt, siste setning: "...under ledelse av Lars Sivertsen". Referanse? Under bildet av altertavlen står det "avsluttet av norske treskjærere VED Lars Sivertsen". Litt rar formulering.
• Seksjon "Altertavlen" er - som nevnt - svært detaljert, men likevel ikke alltid helt klar for meg. "Nattverden er tredimensjonal" - hvor mye? Skulpturer? Relieff?
• samme seksjon: "Beskueren" er et litt fremmed ord.
• - " - : Setningen som starter med "Både disiplene og Jesus ..." Hvis både kraver og belter er forgylt, er det kanskje bedre å sette adjektivet først? "... kapper pyntet med forgylte kraver ..." Hvis bare beltene er forgylt, blir det klarere hvis adjektivet står foran "beltene" "pyntet med kraver og forgylte belter".
• samme seksjon: "På det dekkede bordet ... samt to lysestaker med tente lys", istedenfor "med lys som er tent"?
• samme seksjon: "I korsfestelsesscenen over" bør kanskje utvides noe, f.eks. "I korsfestelsesscenen som er gjengitt ovenfor nattverden..."
• samme seksjon, avsnittet som starter mer "Tavlen ..." Jeg ser det ikke for meg. Er det vingene som er utformet som blomstrende ranker? "Utenfor nattverdscenen"? "På utsiden av korsfeste..." På hver side av? Fint med tydelig bilde her!
• samme seksjon, siste avsnitt: "Et sydlandsk utseende og store neser". Litt spesielt utsagn, som knytter de store nesene til det sydlandske utseendet, ettersom de ser nordiske ut når de ikke lenger har krumme neser. Kan noe være sitat her, eller endres?

Forsøker å kommentere mer senere. Spennende artikkel! mvh Kjersti Lie (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 21:05 (CEST)

Svar

• Avsnittet om tidligere kirker/Referanser i avsn. Jeg husker ikke nå hvor det avsnittet er fra, mener det muligens sto slik i en tidligere versjon av artikkelen og at jeg kanskje har utvidet den litt. Jeg skal se om jeg finner kilder på det i løpet av et par dager.
• Altertavlen/Balanse Kan gjerne settes tilbake til tidligere versjon for min del.
• Lumholtz Trodde det var nevnt lenger ned der det står om han, men ser nå at det ikke er det. Skal føye det til.
• Lange setninger og komma Jepp. Det er dessverre min måte å skrive på.
• Hellig Trefoldigheds Kirke med varianter Ja, kan nok sikkert stå likt over det hele.
• Illustrasjon/plan. Jeg har ikke funnet noen.
• Nordre sakristi «Uklart hva som skjedde. Det sto øyensynlig et kapittelhus her. Ble dette bygget UT/utvidet, eller bygget PÅ i høyden, eller sto kapittelhuset et annet sted og ble flyttet hit?» Nei. Denne setn. Sakristiet var opprinnelig et kapittelhus hvor domkapitlets administrasjon holdt til. kan jo evt. omskrives slik: Sakristiet ble brukt av domkapitlets administrasjon. el.lign. I sakristiet er det et underst et lag maling med skyformasjoner hvorpå dydene er malt. Kan sikkert omformes det.
• Om sydlandsk utseende. Skal endre/skrive det om litt.

Jeg får ikke gjort noe på dette i dag, men skal se mer i morgen. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 16. aug 2012 kl. 19:49 (CEST)

Nok et meget solid arbeid fra Anne-Sophie, en liten kommentar til innledningen, som begynner slik:

«Oslo domkirke, tidligere Vår Frelsers kirke, er en korskirke ved Stortorvet i Oslo sentrum. Kirken stod ferdig i 1697, og skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslo bys 900-årsjubileum i 1950.[1][2]

Oslo domkirke er hovedkirke for Oslo bispedømme og menighetskirke for Oslo domkirkes menighet i Oslo sentrum. Samtidig er kirken landets rikskirke, og benyttes av kongehuset og staten ved offisielle begivenheter som vielser og gravferder.»

Jeg synes ikke det mest sentrale kommer først, hva med f.eks dette i stedet:

«Oslo domkirke, tidligere Vår Frelsers kirke, er en korskirke ved Stortorvet i Oslo sentrum, den stod ferdig i 1697, og er hovedkirke for Oslo bispedømme og menighetskirke for Oslo domkirkes menighet i Oslo sentrum. Samtidig er kirken landets rikskirke, og benyttes av kongehuset og staten ved offisielle begivenheter som vielser og gravferder. Kirken skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslo bys 900-årsjubileum i 1950.»

Mulig det kan formuleres bedre, men poenget er at funksjonen som hovedkirke er viktigere for artikkelen enn navnebyttet. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug 2012 kl. 20:20 (CEST)

Jeg har endret ingressen som foreslått over + gjort en del endringer/presiseringer i teksten utfra det Kjersti har påpekt. Gjenstår nok en del; men dagen har akkurat begynt. ;-) Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 17. aug 2012 kl. 11:19 (CEST)

Artikkelen ser ut til å mangle grunnriss, noe som etter mitt skjønn er en mangel når det handler om et arkitektonisk objekt. Kan dette finnes? Det ville også være godt med et par kart som viser hvordan kirken er plassert i nabolaget (evt. før- og nå-kart). 85.165.118.122 17. aug 2012 kl. 12:18 (CEST)

Til 85.165.118.122. Når det gjelder plan over kirken/grunnriss, har jeg som sagt over ikke funnet det. Det ligger kart øverst til høyre i artikkelen, er jo mulig å lage kart av det og sette inn i artikkelen dersom det er ønskelig. På Commons ligger også bl.a. http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Oslo_map_1900.jpg Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 17. aug 2012 kl. 13:04 (CEST)

Plan/snitt - jeg er i gang med leting, jeg også. Har spurt Lars R i første omgang. Kryss fingre! mvh Kjersti Lie (diskusjon) 17. aug 2012 kl. 15:24 (CEST)

Noen kommentarer til resten av dokumentet (fra "Kirsten Toller, en rik enke ..." Jeg har redigert direkte, der jeg kunne klargjøre ting, uten å ødelegge språket - håper jeg. Resten spør jeg om her:

• Setning som starter med "På en stolpe bak stedet presten står under ..." Bedre med "På en stolpe bak stedet DER presten står"?
• Setningen: "Den ble utført på Bærums Verk og ble båret på jernsøyler" ser litt snedig ut. Kan den omformuleres noe?
• Setningen: "Han bygget et nytt orgel TIL DOMKIRKEN SOM HAN MENTE SEG FERDIG MED..." Jeg fjernet "til domkirken". Jeg mener det er underforstått. Kan dessuten misforstås, slik det står (hvis man er vrang)
• Setningen: "Resultatet ble ikke ansett for å ..." Det står at det ble lagt planer OM. Bedre med "lagt planer FOR"?
• Seksjon Benker, stoler og gallerier. Jeg forandret verbtid i første setning, men jeg misforsto kanskje tanken?
• Seksjon Øvrig inventar. Setningen "Av øvrig inventar sees Maria-skulpturen..." ser litt rar ut. Er det bedre med "I kirken finnes en Maria-skulptur i tre, som er ..."? (merk komma :))
• Samme seksjon, setningen: "I tillegg til dåpsfatet ..." er veldig lang. Noen mulighet for komma, semikolon eller oppdeling her?
• Samme seksjon: "brødeske" så så hverdagslig ut. Kan man ikke kalle det oblateske, som under bildet?
• Samme seksjon: Siste setning er ufullstendig - kanskje bedre med bare et semikolon etter oblatboksen - istedenfor punktum?
• Seksjon Restaureringen på 1770-tallet, første setning. Jeg ville ha skrevet "FRA midten av 1770-tallet og fremover".
• Seksjon Arnstein Arnebergs ombygging. Se på gjentagelse av "Hugo Lous Mohr". Jeg har ikke noen gode forslag.
• Samme seksjon. Setningen: "Motivene er bygget ..." er inskripsjonen PÅ solen? Hvis ikke, er det vel mer korrekt med "i midten OG inskripsjonen..."
• Samme seksjon. Setningen: "Bronsedøren ..." Jeg er litt usikker. Er det en tofløyet dør, eller er det fire felt på ut- og fire på innsiden av døren? Jeg antar det første. I så fall kan du kanskje endre til: "Bronsedøren er tofløyet og består av fire felt på hver side. Jeg ser det ikke for meg. Er hvert dørblad inndelt i fire felt?
• Seksjon Klokkene. Setningen "Kirkeklokkene har blitt støpt om ..." kan vi få en referanse til kilde med mer stoff her?
• Seksjon Prestene. Setning "Det er forøvrig ..." Det ser litt lite leksikalsk ut med "han hadde det med å ..." Kan det erstattes med "Han uttrykte seg ofte på versefot (evt "i bunden form")"?
• Samme setning. En aldri så liten referanse til kilden her?
• Seksjon Kjelleren. Setningen "Antagelig ble også ...". Hvem antar? Referanse?
• Samme seksjon. Siste setning. "voksne kister". Sier man det? "voksne kister, som man ikke fant ut hvem var"
• Samme setning: Hvor er/var fellesgraven?
• Seksjon Kirkegården: Kilde til siste setning i seksjonen?

Det var den timen! Nå skal jeg stemme. mvh Kjersti Lie (diskusjon) 17. aug 2012 kl. 16:28 (CEST)

Vedrørende Lukens motstemme

Oi, det var en grausame salbe fra Luken (diskusjon · bidrag). Hvis vi ser bort fra det forholdsvis sterke lydnivået i innvendingene, med formuleringer som «lang som et vondt år», så ser det for meg ut som om innvendingene kan kan oppsummeres/konkretiseres slik:

• ordet korskirke bør nevnes flere ganger i teksten, og kirkens grunnplan bør beskrives bedre i avsnittet "Kirkebygningen". Det er jeg enig i, og det tror jeg i og for seg at er en overkommelig jobb.
• Luken liker ikke disposisjonen. Det er notert. Mitt inntrykk er at Lukens foreslåtte hovedinndeling («stoff om bygningen i en bolk, ha en bolk om interiør som beskriver den historien det har gjennomgått og en om de forskjellige inventardelene») langt på vei er fulgt. Hvis Luken har et enda mer konkret forslag som vi kan ta stilling til, så er det interessant, men ikke nødvendigvis noe vi er nødt til å etterkomme, all den tid andre ser ut til å være tilfreds med den nåværende disposisjonen.
• vi savner gode oversiktsbilder over interiøret. Jeg er enig i at slike fotografier ville vært et gode, men for en artikkel på AA nivå er det IMHO ikke noe gyldig gyldig argument for en {{mot}}-stemme.
• ordet «kjeller» bør erstattes med «krypt». Det burde være greit å gjøre.
• avsnittene om prester og organister er «er med på å lage dette rotete inntrykket». Nåja. Jeg ser at denne delen av teksten er litt mer kåserende enn det øvrige. Det kan kanskje flyttes ut til artikkelen Oslo domkirkes menighet, eller til egne artikler om Prester ved Oslo domkirke og Organister ved Oslo domkirke.

Hvis Luken eller andre er uenige i min oppsummering, så er det fint om de kan komme med det før man begynner den siste finishen for å innfri disse innvendingene. Alt i alt vil jeg minne om at denne artikkelen er nominert som AA, ikke UA, og at den allerede etter min vurdering innfrir rimelige forventninger til en AA-artikkel med solid margin. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 13:43 (CEST)

Artikkelen er delt opp i et avsnitt om bygningen og et om inventardelene. Når det gjelder bruk av begrepet kjeller i stedet for krypt er det enkelt å endre. Når det gjelder avsnittene om prestene og organistene er jeg sterkt i mot at dette flyttes ut av artikkelen. Omtale av dette er med på å fortelle kirkens historie, historien om Oslo domkirke er ikke bare en oversikt over bygningen som sådan og inventar osv. Jeg savner slike avsnitt i de øvrige kirkeartiklene våre. Men du/dere må gjerne flytte det ut. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 14:17 (CEST)

Disposisjonen er grei nok. Den er i hvert fall ingen god nok grunn til å stemme mot. Artikkelen Stavanger Domkirke har overskriftnivået «Kirkens enkelte deler», og under denne – Våpenhuset, skipet, koret, tårnet, krypten. Nidarosdomen har en lignende, men litt annen inndeling. Jeg tror ingen har en «facit», og respekterer forfatterens valg.

Det er én ting jeg ville ha gjort anderledes. Artikkelen omtaler bygningen, glassmaleriene, inventaret, restaureringer og tårnet. Så går den over til prestene og organistene, og deretter kjelleren og kirkegården. Selv ville jeg ha omtalt kjelleren og kirkegården etter tårnet, og før prestene. Kjelleren er en del av bygningen, og kirkegården inngår i bygningens omgivelser.

Det virker mer logisk å omtale disse i en samlet flyt, før prestene og organistene. Jeg er enig med Anne-Sophie Ofrim i at prestene og organistene bør være med. De er en del av domkirkens historie. På samme måte omtales kongelige bryllup og begravelser, samt minnemarkeringene etter 22. juli 2011. De er heller ingen del av kirken, men av dens historie. Og bør være der. Mvh.Ranværing 18. aug 2012 kl. 15:48 (CEST)

Jeg er også enig i at kjelleren bør kalles krypt. Mvh.Ranværing 18. aug 2012 kl. 16:27 (CEST)

Korskirke og krypt er greit nok, ellers virker det som bidragsyter Luken ikke har lest oppfordringen til kommentarer her - «Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. » - men det er kanskje ikke så rart i og med at Luken knapt har bidratt til Wikipedia. Det er helt tydelig at Anne-Sophie har lagt ned et stort arbeide i denne artikkelen og det bør hun få honnør for, ikke bli utskjelt fra noen som knapt selv har skrevet en artikkel. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 18:44 (CEST)

Da har jeg flyttet på avsnitt og døpt om kjeller til krypt. Når det gjelder bilder av hele interiøret i kirken hadde jeg ganske mange på PCen min, men jeg har hatt diskkrasj for et par uker siden og ikke klart å redde noe av det jeg hadde der. Jeg har kun ett bilde sett fra inngangen mot altertavlen, det ligger på Flickr: http:www.flickr.comphotosiammadforit7603953560/ Jeg er ikke så god til å ta bilder, har sett at Hans har tre bilder på Flickr av samme motiv og jeg kan spørre om han vil laste dem opp til Commons. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 18:04 (CEST)

Går inn:Ang. krypten (som jeg egentlig mener er mer en kjeller enn en krypt, både mtp bruk og utseende) kom jeg på noe. Denne har nylig blitt pusset opp (er usikker på om prosjektet pågår fremdeles) og er nå et tjenelig lokale for samlinger, utstillinger osv. Dette er vel ikke nevnt i artikkelen så vidt jeg husker og ser i farten.
Når det gjelder prester/organister er jeg på en måte enig med Luken. (Med forbehold om at jeg tar feil i deler av grunnlaget for resonementet mitt) Jeg mener å ha blitt fortalt at man ble enige om at kirker i Norge er relevante for Wikipedia pga sin betydning for lokalsamfunn osv. og da som «arkitektoniske enheter» (Om det er noen man kan si?) Samtidig blir artikler om kirkenes respektive menigheter fra tid til annet slettet med grunngivelse i at de ikke er relevante (uten at jeg kan peke på et eksempel). Dog mener jeg å ha observert at det blir sagt at stoffet kan legges inn i artiklene om de enkelte kirkene. Om jeg har rett i dette resonementet, vil jeg si at det er kunstig å ha med stoff om prester/organister i artikler om kirker, da disse er menighets«tjenere» og egentlig ikke har noe med kirken som sådan å gjøre. Brenner kirken, vil de være i tjenesten fremdeles, slutter de i tjenesten består kirken. Man kan selvsagt også spørre seg om ikke kirketjenere o.l. kan være med i en slik liste. Disse har ofte et nærmere forholdt til bygget en særlig prestene. Prester og organister er heller ikke relevante for Wikipedia i seg selv, og det kan derfor argumenteres for at det heller ikke er relevant å nevne dem i artiklene.
Når det er sagt: Jeg ser gjerne at vi skriver mer om menighetsaktivitetene til kirkebyggene, det er tross at det som gjør at vi har disse byggene. Kanskje kan denne artikkelen gi et dytt til å få inn slikt stoff?
Jeg ser ikke på det som en stor sak, verken i den ene eller den andre retningen, men jeg tenker gjerne høyt rundt denne problemstillingen på et mer generelt grunnlag en annen plass enn på denne diskusjonssiden. Mvh 3s (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 20:00 (CEST)

Jeg er ganske enig med 3s og Luken i at prester og andre ansatte (i hovedsak organister og (dom)kantorer) er mer uavhengig av en kirke-artikkel enn de ulike innrednings- og bygningselementer. For min del er en oversiktsliste (i en separat artikkel) en helt grei løsning, eventuelt med en setning eller to-tre dersom en av disse har blitt (viden) kjent, eller gjort noe utenom det vanlige for området. :Statistikk over aktiviteter og bruk av kirkebygg er noe jeg mener kan forsvare et eget avsnitt i en artikkel om bygningen. Aktiviteter i andre bygg tilhørende menigheten hører da hjemme i en eventuell artikkel om menigheten.

Til slutt kan jeg bare si at jeg setter stor pris på at Luken fremførte kritikken, om enn ramsalt, uten personangrep. Luken tok ballen og ikke mannen. 85.165.118.122 18. aug 2012 kl. 20:12 (CEST)

Til 85.165.118.122: Det er helt klart at det er et skikkelig usaklig personangrep fra Luken, i stedet for saklig kritikk er det utsagn som «lang som et vondt år», «lage dette rotete inntrykket». Dette leggsparket kommer fra en som knapt har bidratt her og ikke har giddet å lese innledningen til hvordan en bidrar under utviklingen av artikler til anbefalt og utmerket.

Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Husk at den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på wikipedia, ha noen blindsoner eller særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsytereren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.

Innlegget til Luken brøt klart med oppfordringen over og både tonen og den negative stemmen var helt unødvendig. Om det er noen som er åpen for diskusjon og korreksjon så er det Anne-Sophie, noe gjennomgangen nå av artikkelen også viser. Oppfordrer til å se bort fra Lukens negative stemme ved vurderingen av artikkelen, den er usaklig og ikke relevant. Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 23:30 (CEST)

Etter hva jeg har sett sies Wikipedia å være et dugnadsprosjekt, noe som betyr at det er et prosjekt der flere samarbeider. En av de første tingene som ble gjort klart for meg ved demonstrasjonen av Wikipedia var at en ikke har noe eierskapsforhold til artiklene en skriver eller bidrar til. Det ble sagt at «Wikipedia er et fellesprosjekt, vi jobber sammen for et best mulig resultat.». Din reaksjon ser ut til å motsi dette.

Når jeg ser på artikkelhistorikken fra starten av, ser jeg flere brukere som har levert større bidrag til artikkelen. Ranværing, Anne-Sophie og 3s ser ut til å være de som har lagret artikkelen flest ganger, uten at jeg har tellet eller veid bits og bytes de har bidratt med.

I Lukens reaksjon på artikkelen ser jeg ikke en eneste bruker spesifisert, i motsetning til i dine. Videre er dine innlegg, som Lukens', deres personlige meninger og innsikter. Det at noen ikke har xⁿ synlige bidrag er ikke nødvendigvis en diskvalifikasjon. Det går fint an for fagpersoner å lese artikler og følge Wikipedia tett uten å foreta endringer en masse, og likevel kunne mene noe når en artikkel de kan noe om kommer forbi. Det som skjer her er som å si til en prof. dr. at hans mening om et faglig emne er irrelevant fordi han ikke har hatt nok timer på kontoret inneværende år. Det er ikke vanskelig å oppnå mange redigeringer, det er nok av artikler som trenger språkpuss, fjerning av ekstra linjeskift eller tilføyelse av ekstra linjeskift, endring av preposisjoner eller stavemåter. Det er ikke uten grunn at brukere ofte minnes på at forhåndsvisningsknappen gir patruljører og andre et enklere liv. Antall redigeringer trenger dermed ikke nødvendigvis reflektere noe om en brukers kunnskaper eller kvalifikasjoner.

Mht sitatet er jeg glad du tok det frem. Det aner meg at det er flere som trenger å lese det igjen. Takk! Mvh 85.165.118.122 19. aug 2012 kl. 01:00 (CEST)

Til 85.165.118.122: Det er helt klart at ingen eier artikler på Wikipedia og jeg kan ikke se du har noe belegg for å hevde at jeg står for noe annet. Om du ser på min redigeringshistorikk som er åpent tilgjengelig for alle vil du se at jeg både har bidratt mye på artikler andre i hovedsak har skrevet, og har hatt mange bidrag fra andre på artikler hvor jeg har gjort det meste av skrivingen.

Når en ser på artikkelens historikk så er det helt klart at det i hovedsak er Anne-Sophie som er hovedbidragsyter og Lukens kommentarer er angrep på henne, det har hun også forstått og tatt til seg, dessverre.

Vi setter ikke noe krav til brukere mht bidrag og alle gode bidrag er velkommen, spesielt saklig kritikk og forslag til forbedringer. Sitatet over er fra selve siden for kandidater til anbefalt og utmerket. Når det gjelder kritikk så er det interessant å sammenligne Luken med Kjersti Lie. Lie er kritisk og har en rekke saklige kommentarer til forbedring av artikkelen og hun bidrar også med redigering. Ulf Larsen (diskusjon) 19. aug 2012 kl. 08:18 (CEST)

Uavhengig av hva folk måtte mene så er Wikipedia et dugnadsprosjekt. Det betyr at ramsalt kritikk like gjerne kan være ramsalt kritikk av et fellesarbeide som noe en enkelt har skrevet. Jeg har ikke lest artikkelen så jeg vil ikke ha noen formening om dens meritter, men vil gjerne få påpeke at utover at bygningen er Oslos domkirke så er den ikke spesielt severdig. Det samme gjelder nokså mange kirker i Oslo. Det var igrunnen den enkleste biten.
Kirker er mer enn bare bygningen, men det er lurt å omtale bygning, kirkested, menighet og annet hver for seg. Grunnen er at kirkestedet ofte er eldre enn kirken som står der nå, og menigheten som bruker bygningen nå er ofte en ganske annen enn den som brukte bygningen opprinnelig. Det betyr ikke at en ikke kan omtale disse andre forholdene i artikkelen, men en bør ikke henfalle til å skrive en artikkel om prester i en spesifikk menighet (Den norske kirke er et evangelisk-luthersk kirkesamfunn med en episkopal-synodal organisasjonsstruktur) for artikkelen skal være nokså nøytralt om bygningen. Vi sier så hvem brukerne er og viser til Den norske kirke eller et annet trossamfunn, eventuelt også den lokale menigheten.
Hvis prester er viktig så bør disse omtales i en separat artikkel om menigheten, hvis de ikke på noe vis er blitt spesielt viktige i forbindelse med bygningen, for eksempel fordi de har utført eller stått for bygningsarbeider.
Husk på at menighetene ansetter prester, og menigheter har kirkebygninger, men menighetene er ikke kirkebygningene. — Jeblad 18. aug 2012 kl. 20:54 (CEST)

Å stemme mot noe er en i og for seg ærlig sak - men begrunnelsen er bare delvis slik jeg oppfatter som saklig i tone, selv om budskapet kanskje var det.

Ellers er jeg i tvil om f.eks Alstahaug kirke er komplett uten at en kjendis derfra er nevnt. Hvis en kirke er brukt til kroning eller signing, bør også {{hvem}} være nevnt. Ergo: Ingen god hovedregel uten velbegrunnede unntak.

Hvordan slikt passes inn i artikkelen bør være opp til artikkelforfatter - - - innen rimelige begrensninger. (kan være det passer inn i historikk med siste katolske biskop - eller annetsteds der det faller naturlig). Selv om det på et vis kan sies at «menigheten ansetter» er det nok historisk en sannhet med modifikasjoner og gradsvariasjoner. Mange prester fikk sin ansettelse fra «Han Far i København» uten at menigheten var konsultert. De færreste av disse var av leksikal tyngde. I den grad de var, er vi vel i utgangspunktet innstilt på at krysslenking er noe av WPs sterke sider? --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. aug 2012 kl. 00:07 (CEST)

Anne-Sophie Ofrim fortjener honnør, og utbruddet til Luken (diskusjon · bidrag) virket unødvendig. Særlig fra en bruker som har bidratt såpass lite. Artikkelen er viktigere jo mer jeg tenker over den. Det er mulig at kirken ikke er spesielt pen. Den er imidlertid ikke bare en domkirke, men en riksrike. «Hovedkirken» til den norske kirke. Ofrim fortjener honnør for å ha minnet oss på dette med denne artikkelen.

Når det gjelder prester og organister forstår jeg meget godt argumentene til Jeblad. Strengt tatt er det bygningen som er det sentrale, og ikke personene. Det er først og fremst en arkitekturartikkel og burde kunne tiltrekke seg interesserte i arkitektur og katedraler.

Men problemet er at jeg også forstår Ofrim som har savnet oversikt over prester og organister i andre katedralsammenhenger. Spesielt når det gjelder en rikskirke. De er liksom en del av «inventaret» i historisk sammenheng. Kanskje kunne det opprettes en Se også med lenker til to adskilte artikler? Jeg fabulerte idag også om en mal, men slo tanken fra meg. Mvh.Ranværing 19. aug 2012 kl. 01:44 (CEST)

Noen foreløpige kommentarer / spørsmål til en fyldig og fin artikkel (beklager om noe er repetisjoner av tidligere merknader):

• Avsnittet om planlegginga av kirka: Teksten her har et preg av at forfatteren mener det gikk noe langsomt å få reist bygget. Men datoene tyder på noe annet (nærmest det stikk motsatte): Et utvalg (som ikke gjorde noe særlig?) blei nedsatt tidlig i 1692, grunnsteinen blei lagt i 1694.
• Kirke nr 2 brant, men blei bare delvis ødelagt, står det. Seinere omtales «restene». Kan det sies noe kort om hva som skjedde med kirka etter brannen?
• I brødteksten omtales stattholder Ulrik Gyldenløve. I sitatet fra ministerialboka nevnes Christian Güldenløve. Hvilken er det som har monogram i nordre sakristi?
• Er det mulig å si noe mer om plasseringa av kirka? F.eks hvor langt unna bebyggelsen var den?
• Mener ellers at ombygningene/restaureringene bør omtales før interiøret. (Muligens dette Luken mener også.) Nå omtales f.eks Arnebergs kapell i avsnittet om glassmalerier, men det presenteres først mye lenger ned.
• Formuleringa «Hauglids glassmalerier kom til kirken ...» er noe snodig.
• Er det nødvendig å nevne i brødteksten at Arno Berg omtaler de skjulte vinduene, når de nå er kommet til heder og verdighet igjen?
• Jeg ville skrevet «kjøpt på auksjon» heller enn «solgt», men det er vel en smakssak. Hilsen GAD (diskusjon) 19. aug 2012 kl. 01:27 (CEST)

Sluttkommentar - Til IP 85.165.118.122; i alle artikler ser man hvem som har bidratt til artikkelen ved å klikke på nedtrekksfanen ved siden av søkeboksen øverst oppe i høyre hjørne.

Jeg har sett at det er flere kommentarer/oppfordringer her til meg om forskjellig i forhold til artikkelen, men jeg kommer ikke til å foreta meg noe med det. Gleden og inspirasjonen ved å bidra med utbedring av artikkelen er fullstendig ødelagt takket være bruker Bruker:Luken - som under dette nicket har 9 bidrag på Wikipedia - og IP 85.165.118.122 med sine syrlige kommentarer. Det er helt unødvendig å rakke ned på det andre har bidratt med, da burde man i stedet prøve å gjøre noe for å forbedre det. Jeg oppfatter deler av diskusjonen her som direkte uforskammet.

Jeg vil gjerne takke alle dere andre som har bidratt til artikkelen og kommet med gode innspill. Nå skal jeg ha en wikipause. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 19. aug 2012 kl. 03:17 (CEST)

På samme måte som en god kokk vil riste overbærende på hodet når gjesten forlanger ketchup på hjortefileten, tror jeg du etter en kort (og fortjent) hvilepause vil akseptere at vi, det store flertallet, setter langt større pris på dine produkter slik de serveres oss. Uten sennep, ketcup eller chilisaus. TorSch (diskusjon) 19. aug 2012 kl. 14:29 (CEST)

Det er svært trist hvis wp mister mange gode bidrag som følge av det som oppleves som personangrep. Anne-Sophie Ofrim har gitt oss mange gode og viktige bidrag, og forhåpentligvis kan vi forvente oss mer av henne i fremtiden. Det finnes parallelle kulturelle virkeligheter: Våre indre mentale bilder av ting og tang er aldri er det samme som hos alle andre rundt oss. Når slike indre bilder kolliderer, gir det et potensiale for konflikter. Som kan sabotere samarbeidsprosjekter. Og det er viktig å unngå å trå i salaten, som noen åpenbart her har gjort.

At noen mener bygningen er det sentrale, og ikke personene – ja det forstår jeg godt. Prestene har ikke vært fokus i artiklene om Nidarosdomen og Stavanger Domkirke, men derimot – arkitektur, kunstperioder som barokk og rokokko, osv. Men dette er neppe tilfellet for menigheten. De vil sikkert assosiere kirken med de menneskene som har brukt den og har satt sine spor i veggene. De er liksom en del av historien og «inventaret» – det er menneskene som gjør historien levende.

Ofrim sier jo selv hun har savnet stoff om prestene og organistene, og hun har også lagt ned et arbeide i å finne informasjon. Det er ikke «feil» å mene dette, men utenom den leksikalske «normen»; vi må bare respektere at vi ser forskjellig på ting og tang. Uten å sable hverandre ned.

En Se også med lenker til to adskilte artikler er på sin plass, hvis personene fjernes. Personer tilknyttet Norges rikskirke burde være notable. Mvh.Ranværing 19. aug 2012 kl. 22:41 (CEST)

Biskoper/Domproster

Via en e-post ble det foreslått til meg at biskoper og domproster i kirken burde få plass i artikkelen. Dette mener jeg var et godt forslag, og det passer inn med det som står om prester og organister. Biskoper og domproster jobber jo med domkirken som «sete» og er de mest profilerte geistlige i kirken. Jeg har derfor satt inn en boks med biskoper og blået ut et par lenker som var røde. Om noen mener boksen ikke passer, er jeg åpen for diskusjon.

Jeg har også sendt en mail til domprostiet med spørsmål om de har en liste over domproster. Om jeg får en slik liste, tenker jeg å forsøke å legge inn denne også, men jeg vet ikke helt hvordan det vil bli mtp plass. Vi får eventuelt prøve oss litt fram. 3s (diskusjon) 21. aug 2012 kl. 21:20 (CEST)

Bilde?

Artikkelens hovedbilde er tatt før siste runde restaurering (2006-10). Burde vi kanskje prøve å skaffe et nytt bilde til infoboksen, siden utseendet på taket og tårnet har endret seg noe? Mvh. Kjetil_r 19. aug 2012 kl. 13:59 (CEST)

Godt poeng, Kjetil. Kjenner du noen som bor i Oslo og har et kamera? :-) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. aug 2012 kl. 23:39 (CEST)

Jeg har vært der noen ganger og forsøkt selv, men det er faktisk på ingen måte trivielt å få til et godt bilde av domkirken. Enten sperrer handelsfolkene på Stortorget for inngangspartiet, eller så får man ikke med hele tårnet, bakkeplanet, og tverrskipet i samme bilde. Fotografier får fort kirken til å se «kort og tykk» ut (noe Fil:Oslo Cathedral.jpg også sliter med), men jeg er ikke helt i stand til å gjøre noe med det selv. Jeg hadde kanskje håpet at noen med bedre kamera og riktig optikk kunne melde seg frivillig men…  Mvh. --Kjetil_r 21. aug 2012 kl. 00:25 (CEST)

Begynnelsen på en oppsummering

Denne diskusjonen har, dessverre, demonstrert den typen kulturkollisjoner som vi av og til møter i kandidatprosessene. Innspill fra personer som ikke er vant med kandidatprosessene kan være vanskelig, fordi de ikke har realistiske forventninger til hva man kan forvente av en wikipediaartikkel, skrevet av glade amatører, slik de fleste av oss er. Det har jeg erfart flere ganger. Hvis vi skal se prinsippielt og upersonlig på saken, så er det kanskje likevel sunt at vi noen ganger får innspill utenfra, for å unngå at vi blir en alt for harmonisk gjeng som klapper hverandre på skuldrene.

Selv om vi forsøker å anta at Luken (diskusjon · bidrag) har gode hensikter, og ser at han kan ha rett i noen av sine innspill, så er hans innspill framført i en form som viser manglende kjennskap til, eller respekt for, det sårbare økosystemet som et frivillighetsbasert leksikon utgjør:

«Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. […] Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.»

Fra en side sett kan innspillene derfor muligens avvises som Drive-by-opposing. Slik kritikk bringer vanligvis fram ridderen i noen av bidragsyterne våre; det skjedde denne gangen også.

Flere av oss har uansett forsøkt å vurdere innspillene fra Luken saklig. Noen av dem er innfridd, slik som spørsmålet om kjeller/krypt. Noen av innvendingene er ikke et spørsmål om enten-eller, men om en vurdering av hvor grundig må korskirkeformen nevnes før det er tydelig nok? Andre av innvendingene er det ikke enighet om; noen mener at omtale av prester og organister hører hjemme i artikkelen, mens andre synes at de kan tas ut. Når rådene spriker på denne måten, er det heller ikke lett å følge opp innvendingen, og ergo kan begge løsninger være like gyldige. Motstemmen skal være en begrunnet meningsytring, den er ikke noe blokkerende veto.

Dette ble en forholdsvis lang oppsummering; hvor jeg har forsøkt å være både formell, diplomatisk og å ta hensyn til de involvertes motivasjon. Min oppsummering leder fram til denne konklusjonen: Innspillene fra Luken er registert, vurdert og diskutert, og noen av dem er fulgt opp. Det er slik det skal være. («Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.») Selv om ikke Luken skulle være 100 % fornøyd med oppfølgingen, mener jeg at kandidatprosessen om kort tid kan avsluttes med en AA-konklusjon. Jeg vil gi prosessen litt tid ennå, for å gi flere anledning til å være enige eller uenige med meg. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. aug 2012 kl. 23:39 (CEST)

Støtter Haugens oppsummering, dette er godt innenfor den standarden vi har lagt oss på for anbefalte artikler. Jeg gjorde imidlertid en liten endring i rekkefølgen på avsnittene i ingressen, slik at den er mer i samsvar med oppbyggingen av artikkelen. Jeg synes også det ville vært mer naturlig at kapittelet om kirkebygningen etterfølges av kapitlene om tårnet og krypten, for deretter å beskrive glassmalerier og inventar før restaureringer og ombygginger. - 4ing (diskusjon) 21. aug 2012 kl. 22:10 (CEST)

Er det noen som nå tar på seg å følge opp innspill som kommer? Jeg har kommet med noen ovafor basert på finlesing av en del av artikkelen. Kunne godt tenke meg å fortsette, men vil ikke prioritere dette om synspunkta bare blir liggende uten videre vurdering av noen som føler et utvida ansvar for artikkelen. Hilsen GAD (diskusjon) 21. aug 2012 kl. 22:13 (CEST)

Videre utvikling av artikkelen er alltid velkommen, GAD, også etter at vi har konstatert at artikkelen har nådd det første kvalitetsmålet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. aug 2012 kl. 06:37 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 22. aug 2012 kl. 06:37 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside