Oslo domkirkes menighet
Oslo domkirkes menighet, inntil 1950 Vår Frelsers menighet, var et prestegjeld tilhørende Oslo domprosti i Oslo bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet bydelen Kvadraturen og de nærmeste strøkene rundt Domkirken i Oslo kommune, med Oslo domkirke som menighetskirke.
Oslo domkirkes menighet inngikk fra 1. januar 2020 i Domkirken sokn underlagt Domprostiet.[1][2]
Historikk rediger
Domkirkene rediger
Den første domkirken i Oslo var Hallvardskatedralen, eller St. Hallvards domkirke, beliggende i Gamlebyen. Den ble oppført under kong Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet og var nesten 500 år den viktigste kirken i byen, også etter reformasjonen. Begynnelsen til slutten for Halvardskirken kom med storbrannen i 1624. Etter at Christian IV hadde flytten byen til Christiania ved Akershus festning, er kirken siste gang i bruk ved en begravelse 7. april 1661.
I 1632 kom det kongelige reskript om byggingen av en ny domkirke i Christiania, hvilket ble innviet som Hellig Trefoldigheds kirke annen søndag i faste, den 10. mars 1639. Hellig Trefoldighed var samtidig katedral i det vidstrakte Oslo bispedømme, men Trefoldighedskirken fikk et kort liv, bare 47 år. En uværsnatt 21. april 1686 slo lynet ned i kirken, og snart stod tårnet og resten av kirken i full fyr. Kirken ble til slutt besluttet revet, hovedsakelig av militære hensyn.
Byens andre domkirke var dermed brent og revet. Av militære hensyn ble det anvist for domkirken en tomt utenfor byvollen. Allehelgensdag, den 7. november 1697, fikk hovedstadens tredje domkirke sin innvielse, under navnet Vor Frelsers Kirche.[3]
Menigheten rediger
Den etterhvert benevnte Vor Frelsers Menighed var den egentlige bymenighet for Christiania fra 1624. Ettersom den inntil delingen i 1858 (se under) omfattet hele byen, ble den også omtalt som Christiania Menighed eller Byens Menighed, betegnelsen kunne ikke misforstås. Den omfattet ikke Bymarken, som i geistlig henseende tilhørte Aker prestegjeld.[4]
Gjennom årene har en rekke endringer i kirkeinndelingen medført at nye menigheter har blitt skilt ut eller lagt ned:
- Ved kgl.res. av 22. mars 1858 ble Trefoldighet menighet skilt ut. Vår Frelsers menighet skulle etter det omfatte den del av byen som lå mellom Akerselva og en grenselinje Kongens gate, Møllergata og Møllerveien til Grünerbrua.
- Ved kgl.res. av 10. juli 1874 ble Jacob menighet skilt ut. Kgl.res. av 28. september 1897 fastsatte grensene for Vår Frelsers menighet slik: Fra Akerselvas utløp til Vaterlands bru, Brugata, Storgata, Youngs gate, Hospitalsgata, Akersgata, Apotekergata, Rosenkrantz gate, Kristian IVs gate, Universitetsgata, Karl Johans gate, Nedre Slottsgate, Festningsterritoriets grense og ned til sjøen.
- Ved kgl.res. av 18. november 1899 ble strøket mellom Stenersgata og Østbanestasjonen lagt til Vaterland småkirkemenighet.
- Ved kgl.res. av 17. november 1916 ble et område som begrenses av Universitetsgata, Kristian IVs gate, Wergelandsveien, Parkveien, Hegdehaugsveien, Oscars gate, Frognerveien, Observatoriegata, Parkveien, Drammensveien og Karl Johans gate skilt ut fra Trefoldighet menighet og tillagt Vår Frelsers menighet.
- Ved kgl.res. av 6. desember 1929 ble Johannes menighet nedlagt og lagt inn under Vår Frelsers menighet.
- Ved kgl.res. av 11. februar 1938 ble Garnisonsmenigheten nedlagt og festningsområdet lagt inn under Vår Frelsers menighet.[5]
Nyere tid rediger
Fra 1950 var menighetens navn Oslo Domkirkes menighet.
kgl.res. av 16. juli 1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland, gjeldende fra 1. september 1959 og regulerte - som en følge av nedleggelsen - grensene mellom Domkirkens, Jacob og Grønland menigheter.
Fra 1. september 2013 er menigheten slått sammen med andre sentrumsnære menigheter til Sentrum og St. Hanshaugen menighet. Oslo domkirke, Gamle Aker kirke, Trefoldighetskirken og Lovisenberg kirke brukes fortsatt som sognekirker, mens Markus kirke er faset ut.[5]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[6]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[7]
Referanser rediger
- ^ Nytt sokn i sentrum, Oslo bispedømme, kirken.no
- ^ Prostier, proster og saksbehandlere, Oslo bispedømme, kirken.no
- ^ Gervin, Karl (1997). Oslo domkirke. Aschehoug. s. 69-70, 73-4, 77-8, 97-8. ISBN 8203221912.
- ^ Berg, Arno (1950). Vår Frelsers kirke. Land og kirke. s. 165.
- ^ a b Historikk for prestegjeld og sogn i Oslo, arkivverket.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
Eksterne lenker rediger
| Forrige mottaker: Vår Frue Åpen kirke |
Brobyggerprisen (2012)
|
Neste mottaker: Anne Sender |