Wikipedia

Vitalis Pantenburg

Vitalis Peter Joseph Pantenburg (1901–1979) var en tysk diplomingeniør og økonomisk geograf, journalist, forfatter, oversetter og fotograf. Hans arbeidsområder var den økonomiske geografien i Arktis og Subarktis, energisektoren og vannkraft. mest kjent for Nazi agenten

Vitalis Pantenburg
Født3. juni 1901Rediger på Wikidata
Wittlich
Død1976Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseJournalist, sakprosaforfatter, skribent, ingeniør Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland

Liv

rediger

Vitalis Pantenburg gikk på Schiller-gymnaset i Köln-Ehrenfeld. Deretter studerte han økonomisk geografi, energisektoren og elektroteknikk i Hannover, Stuttgart og Braunschweig samt ved Universitetet i München. Tallrike studiereiser og ekspedisjoner førte ham bl.a. til de nordiske landene i Skandinavia, til Island, Grønland, den sentrale Arktis og til Canada.[1][2]

Pantenburg trådte frem på 1930- og 1940-tallet som nasjonalsosialistisk publisist. For Nordische Gesellschaft, som i forkant av krigen ble utbygd til Tysklands viktigste spionasjeorganisasjon i Sverige og Skandinavia,[3] var han en periode administrerende direktør for den Kølner-avdelingen ("Rhein-Kontor") og fra 1935 aktiv som frilanser.[4] Allerede siden 1931 hadde han jobbet for radiostasjonen i Köln.[2]

I 1935 publiserte han bidraget En møte med hakekorset i det høye nord. Samme år publiserte han i nummer 8 av det norske nasjonalsosialistiske månedsbladet Ragnarok[5] artikkelen Norden – et geopolitisk problem.[6] I 1936 ble en folkelivsbeskrivelse av Vitalis Pantenburg om finnene med egne fotografier og bilder, med tittelen Erkki fra store Saima, publisert i bladet Neues Volk, organet for NSDAPs raspolitiske kontor.[7] Den 12. mai 1937 kom hans artikkel Hvem eier Arktis? Fem flagg over polen i det illustrerte bladet Die Woche.[8] I 1938 kom boken Russlands grep om Nord-Europa, som den gang fikk stor utbredelse.[9] I denne boken, som i andre skrifter, fulgte han særlig tendensen til å tegne et heroisk bilde av det finske folket, som han så på som "skjold", "sverd" eller "portvakt i nord" mot russisk ekspansjon.[4] Som forfatter, redaktør og oversetter publiserte Pantenburg flere bøker og artikler om den sovjetisk-finske krigen 1939/40, som han hadde fulgt på nært hold under sitt arbeid i Skandinavia.[10] Han publiserte også reportasjer fra Skandinavia i ungdomsbøker allerede under krigen; i 1940 kom en bildepresentasjon av Vitalis Pantenburg fra Finland med tittelen Under det blå hakekorset: Møte med lottene i en BDM-årbok for jenter.[11] Ved starten av felttoget mot Russland publiserte Pantenburg tidlig høst 1941 essayet Den røde skyggen over Nord-Skandinavia. Trusselen mot Skandinavias nord av sovjeterne i det Danzig-baserte NSDAP-propagandabladet Der Deutsche im Osten.[12] I 1943 var han en av forfatterne i et skandinavisk nummer av samme blad med tittelen Tamt polarmark.[13] I tillegg holdt Pantenburg en rekke foredrag på radio, der han foreleste om Finland og andre nordiske temaer.[4]

Fra utlandet ble Pantenburg betraktet som en "høy nazi"[14] og regnet som "en av de beste nazi-spionene i Europa" og "mester-spion i Finland".[15] Hans forskningsreiser og opphold i Skandinavia gjorde denne virksomheten lettere for ham. I begynnelsen ble han beskrevet som "høyre hånd" og den mest verdifulle medarbeideren til den tyske meteorologen og SS-Obersturmbannführer Paul Burckhardt.[16] Etter en operasjon på Grønland beordret Abwehr-sjef Wilhelm Canaris Pantenburg under den sovjetisk-finske vinterkrigen 1939/40 og i forkant av den tyske okkupasjonen av Norge våren 1940 som en av lederne av den skandinaviske seksjonen av den tyske etterretningstjenesten (sammen med Burckhardt og Adolf Hoel) til Lappland.[14] Der skaffet Pantenburg planer over praktisk talt alle viktige militære anlegg i Arktis, som festningen Boden i Nord-Sverige og festningen Narvik i Norge.[15] Bare tre uker etter hans ankomst ble han imidlertid arrestert da han fotograferte den svenske festningen Boden og internert i Sverige. Etter kort tid ble han utvist og fortsatte sin virksomhet i Finland.[14] Etter den tyske okkupasjonen av Narvik, omtalte Theodor Broch, byens sosialdemokratiske ordfører som hadde flyktet til England, Pantenburg i det amerikanske magasinet Life som "en kjent nazi-journalist", som også tidligere hadde besøkt Narvik. Broch rapporterte også om et anbefalingsbrev fra lederen av det norske nasjonale samlingspartiet Vidkun Quisling til Pantenburg fra 1935, som var adressert til oberst Konrad Sundlo, kommandanten for den norske garnisonen i Narvik, som senere samarbeidet med de tyske angriperne.[17]

Senere ledet Pantenburg i Finse ved Hardangerjøkulen på den strategisk gunstig beliggende Bergensbanen i Norge "Teststasjon Nord (Arktis)" i det tekniske kontoret i Reichsluftfahrtministerium, som startet sin virksomhet våren 1943. Hovedoppgaven var opplæring av personell på Luftwaffes værstasjoner i Arktis, samt testing av utstyr og utforskning av levevilkår under ekstreme polare forhold.[1][2][18] Den militære værinnsamlingen i Norge var av avgjørende betydning for bekjempelsen av de allierte konvoiene i Nord-Atlanteren.

Etter andre verdenskrig var Pantenburg medlem og vitenskapelig medarbeider ved arkivet for polarforskning i Kiel, hvor han regelmessig publiserte mellom 1951 og 1971.[19] Han var også medlem av American Polar Society og Canadian Arctic Circle og satt i styret for den tysk-islandske foreningen. Hans omfattende bildegalleri med mange tusen negativer overlevde krigen uskadd, noe fagbladet Fotospiegel rapporterte med en viss forundring i 1948.[20] Pantenburg fortsatte å opptre i radio og var kjent som radio- og fjernsynsforfatter. Som sakprosaforfatter forble han aktiv og holdt en rekke foredrag og bokpresentasjoner i mange byer i Vest-Tyskland og Østerrike. Han hadde et av de største bibliotekene om polarvitenskap i Vest-Tyskland.

Vitalis Pantenburg var gift med forfatteren og oversetteren Lieselotte Kattwinkel,[21] med hvem han ofte la ut på lange reiser. Som i førkrigstiden bodde paret i Sør-Köln, siden 1938 i Rodenkirchen, fra slutten av 1950-tallet i Hahnwald. Under en seks måneder lang studiereise til Canada, som Pantenburg i 1949/50 foretok som medarbeider ved Kiel-arkivet for polarforskning sammen med sin kone, kjørte de 30.000 km med bil.[22] Paret var blant de første tyskerne som besøkte landet etter andre verdenskrig. Det faktum at de kanadiske myndighetene hadde utstedt visum til den tidligere nazi-spionen Pantenburg, var i 1952 et punkt på dagsordenen i en debatt i det kanadiske underhuset.[23] Med materialet tatt opp under reisen ble blant annet kulturfilmene Neuland i Nord-Amerika og Her begynner verden på nytt laget. Pantenburgene beskrev sine reiseopplevelser i den i 1954 utgitte bildeboken Her begynner verden på nytt, der Lieselotte Pantenburg bidro med fotografiene.[2]

Pantenburg skrev populærvitenskapelige verk både for voksne og for barn og ungdom,[1] ungdomsbøker, filmer, hørespill og fjernsynsrapporter, men også reisehåndbøker, bidrag i fagtidsskrifter og historisk-geopolitiske avhandlinger om de områdene han besøkte. Mens han på 1940-tallet var spesielt interessert i Finland, handler mange av hans etterkrigspublikasjoner om Canada.[24] Totalt publiserte han arbeider i over 370 publikasjoner, som ble utgitt på minst 6 språk.[25] Blant hans publikasjoner er også 13 Lux-Lesebogen-hefter, som omhandler polar- og isområdene på jorden. I motsetning til hans krigs- og førkrigsskrifter, som hovedsakelig ble oversatt til skandinaviske språk, ble flere av Pantenburgs fagbøker i 1950- og 1960-årene også utgitt på fransk og nederlandsk. Som redaktør og oversetter gjorde Pantenburg blant annet bøkene til den britiske polarforskeren Wally Herbert tilgjengelig for det tysktalende publikum. I 1976 ble Herberts ungdomsbok om eskimoer oversatt av Pantenburg. Mennesker i landet med den lange dagen,[26] utgitt, som i 1977 ble tildelt den tyske ungdomslitteraturprisen.[27] På slutten av 1970-tallet bosatte Pantenburg-paret seg på Balearene, hvor hans spor forsvinner. Vitalis Pantenburgs siste bok er en reisehåndbok om Eifel, utgitt i Polyglott-serien i 1979 og nyutgitt frem til 1990-tallet. Hans siste kjente publikasjon er en kort artikkel som ble publisert i 1980 under hans navn i Zeitschrift für Wirtschaftsgeographie,[28] hvor han hadde publisert siden 1950-tallet.[24]

I den sovjetiske okkupasjonssonen ble hans skrifter Russlands grep om Nord-Europa (Schwarzhäupter-Verlag, 1938) og Finland (Goldmann, Leipzig 1943) satt på listen over utelukkede bøker.[29]

Fonter (utvalg)

rediger
  • Russlands grep Om Nord-Europa. (1938, Blackheads, Leipzig);
    Svensk: Rysslands grepp om Norden. (1940, Dagens Næringsliv, Malmø)
  • Hoteller i nærheten av Northland beyond the ice bar En ekspedisjon Til Arktisk Urland. Fra dagbøkene til forfatteren. (1940, Eng.Verl.Sunn.)
  • Som redaktør og oversetter av den svenske utgaven av en original Av Viljo Saraja:
    Kamerat i våpen. I originalutgaven [Lunastettu maa] ble den tildelt som den beste representasjonen av virkeligheten fra den finsk-russiske Vinterkrigen 1939/40. (1942, P. Liste, Leipzig)
  • Finland, det yngste imperiet I Det Fjerne Nord. (1941, 2. Utgave. 1943, W. Goldmann, Leipzig);
    Tsjekkia: Finsko. Nejmladit, st, det, er, dalek, severu. (1942, Orbis, Praha)
  • Taket Av Europa. (1948, Eng.Verl.Sunn.)
  • Villrein, jaktturer På Den Nordiske høysteppen. (1949, Eng.Verl.Sunn.)
  • Arktisk. Fremtidens kontinent. (1949, Bagel)
  • Eirik The Maiden. (1951, Greven)
  • Fangstfolk og Den Store Veien. (1953, Westermann)
  • Det er her verden starter igjen. På Canadas nye veier. (1955, Eng.Verl.Sunn.)
  • Selskapet Kitimat-ingeniører temme wild waters. (1960, Arena)
  • Arktis kaller. (1964, Spektrum)
  • En Gigant Våkner-Canada Fra Hudsonbay til En Industristat. (1966, Diederichs)
  • Werner von Siemens-Eventyr Elektrisitet. (1966, Ensslin&Laiblin)
  • Ekspedisjon i dag: Vitenskap på vei. (1967, Schwann)
  • Overflod donerer jorden. (1968, Cotta)
  • Spar vannet! Fra den verdensomspennende kampanjen til hydrologer. (1969, Schwann)
  • Prosessteknikk: Hvordan vite. Et nytt yrke for ingeniører. (1969, Schwann)
  • Portrett Av Jorden. Kartografiens historie. (Stuttgart 1970, Kosmos) ISBN 3-440-00266-7
  • Eventyr uten våpen: Herrene I Arktis. (1971, Schwann)
  • Air hoppe På T3. (1972, Overreuter) ISBN 3-8000-2130-7
  • Billige Flybilletter Til Polyglott, Canada. (1972, Polyglot) ISBN 3-493-60804-7
  • Polyglott Reiseguide, Mosel. (1974, Polyglot) ISBN 3-493-60616-8
  • Et menneskeskapt landskap. (1975, Greven Verlag Køln) ISBN 3-7743-0099-2
  • Sjøveier gjennom den store isen. (1976, Koehler) ISBN 3-7822-0114-0
  • Polyglott Reiseguide, Eifel. (1979, Polyglot) ISBN 3-493-60629-X

Litteratur

rediger
  • Norsk Litteraturfestival På lillehammer, 1949. Ny utgave: Verlag De Gruyter, Berlin / New York 2010, ISBN 978-3-11-130818-0, Kolonne 472

Nettlenker

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Rudolf Radler: Die Deutschsprachige Sachliteratur. In: Kindlers Literaturgeschichte der Gegenwart, Band 11. Fischer Taschenbuch Verlag, Frankfurt am Main 1980, ISBN 3-596-26471-5, S. 334; 505.
  2. ^ a b c d Hans Clemens: Gestalten und Gestalter. Köpfe aus dem Landkreis Köln. Verlag Der Löwe Dr. Hans Reykers. Köln 1960, S. 127 f.
  3. ^ Kurt D. Singer. Duel for the Northland: The War of Enemy Agents in Scandinavia. R. M. McBride. s. 175. 
  4. ^ a b c Risto Peltovuori: Das Finnlandbild im „Dritten Reich“ am Beispiel der deutschen Presse. In: Robert Schweitzer (Hrsg.): Zweihundert Jahre deutsche Finnlandbegeisterung. Zur Entwicklung des deutschen Finnlandbildes seit August Thiemes „Finnland“-Poem von 1808 (Schriftenreihe des Finnland-Instituts in Deutschland, Band 11). BWV, Berlin 2010, S. 195–206 (zu Pantenburg: S. 197 f.).
  5. ^ Der norwegische Schifffahrtsökonom, Journalist und Lokalpolitiker Hans S. Jacobsen (1901–1980), der von 1922 bis 1925 in Kiel studiert hatte, gab die Monatszeitschrift Ragnarok von 1934 bis 1945 heraus. Als Verfechter pangermanischer Ideen und Anhänger nordischer Mystik unterstützte er den Nationalsozialismus und bezeichnete seine Publikation selbst als „eine der 2 antisemitischen Zeitschriften Norwegens“. Sie vermittelte in Kommentaren und Beiträgen das Weltbild ihres Herausgebers und blieb in der deutschen Besatzungszeit unbehelligt. Vgl. Katja Happe, Michael Mayer, Maja Peers (Hrsg./Bearb.): Die Verfolgung und Ermordung der europäischen Juden durch das nationalsozialistische Deutschland 1933–1945 (Quellensammlung). Band 5: West- und Nordeuropa 1940-Juni 1942. München 2012, ISBN 978-3-486-58682-4, S. 93 u. Anm. 2 u. 5.
  6. ^ Ragnarok, Inhalt des Jg. 1935.
  7. ^ Neues Volk. Blätter des Rassenpolitischen Amtes der NSDAP. 4. Jahrgang, Heft 11 (November), Berlin 1936.
  8. ^ Rauner Special Collections Library, Dartmouth College, Hanover, N.H.: Vilhjalmur-Stefansson-Mal:Webarchiv, Box 18, Folder 54.
  9. ^ Die Wehrmacht im Kampf, Band 9. Verlag K. Vowinckel, 1956.
  10. ^ V. Pantenburg: Finnland, jüngstes Reich im hohen Norden. Goldmann, Leipzig 1941 ff.; Viljo Saraja, V. Pantenburg (Hrsg. u. Übers.): Waffenbrüder. List Verlag, Leipzig 1942; Håkan Mörne, V. Pantenburg (Übers.): Winter der Ehre: Finnlands Kampf der hundert Tage. Universitas Verlag, Berlin 1942; Hjalmar Siilasvuo, V. Pantenburg (Übers.): Suomussalmi: Kampf und Sieg in nordfinnischer Wildmark. Rütten & Loening, Potsdam 1943; V. Pantenburg: Finnland widerstand den Sowjets: 105 Tage Winterkrieg am Nordrand Europas 1939/40. 3-teilige Artikelserie in: Soldat und Technik, 8. Jahrgang (1965), hrsg. vom Bundesministerium der Verteidigung, S. 216–217 (Heft 4), 278–281 (Heft 5) und 342–345 (Heft 6).
  11. ^ Vitalis Pantenburg: Unter dem blauen Hakenkreuz: Begegnung mit den Lotten. Bildbericht von Vitalis Pantenburg aus Finnland. In: Wir Mädel. Illustriertes Jahrbuch für Sport und Kameradschaft, Fröhlichkeit und ernstes Wissen. 5. Folge, Union Deutsche Verlagsgesellschaft, Stuttgart 1940.
  12. ^ Detlef Krannhals (Hauptschriftleiter): Der Deutsche im Osten: Monatsschrift für Kultur, Politik und Unterhaltung. 4. Jahrgang, Heft 9 (September 1941), Der Danziger Vorposten Verlag (Zentralverlag der NSDAP für den Reichsgau Danzig-Westpreußen), Danzig 1941.
  13. ^ Strohmenger, Pleyer, Pantenburg, Müller, Manhold, Ringmann u. a.: Gezähmte Polarmark. Heft 3 (Mitte Mai) im 6. Jahrgang der Zeitschrift Der Deutsche im Osten, Der Danziger Vorposten Verlag, Danzig 1943.
  14. ^ a b c Kurt D. Singer. Spies and Traitors of World War II. Prentice-Hall. s. 44, 59f. 
  15. ^ a b Kurt D. Singer. Duel for the Northland: The War of Enemy Agents in Scandinavia. R. M. McBride. s. 114f., 162, 182. 
  16. ^ Kurt D. Singer: Spione und Verräter des Zweiten Weltkriegs. Falken-Verlag, Zürich 1946, S. 67.
  17. ^ Life vom 16. Dez. 1940, Band 9, Nr. 25, S. 96–103 (zu Pantenburg: S. 97; Mal:Google Buch).
  18. ^ Wilhelm Dege, William Barr (Übers. u. Hrsg.): War North of 80. The Last German Arctic Weather Station of World War II. Calgary 2004, S. XX (Vorschau auf books.google.de).
  19. ^ Das Archiv der Zeitschrift Polarforschung listet im Zeitraum 1951 bis 1971 acht Artikel Pantenburgs auf.
  20. ^ „Sein Bildarchiv mit vielen Tausenden von Negativen entging wie durch ein Wunder der Vernichtung.“ Foto-Spiegel 1.1947/48.9.26 (Auskunft von Rolf Sachsse, FotografenWiki).
  21. ^ Walter Habel (Hrsg.): Wer ist wer? 12. Aufl., Arani-Verlag, Berlin 1955, S. 882.
  22. ^ Polarforschung, Bände 20–29, Vereinigung zur Förderung des Archivs für Polarforschung, Verlag W. Keller, Kiel ab 1950.
  23. ^ House of Commons debates, official report, Sitzungsperiode 1952, Band 4. Verlag Queen’s Printer, Ottawa 1953, S. 3832 u. 3758 (Nachweis bei HathiTrust).
  24. ^ a b Thomas A. Rumney: Canadian Geography: A Scholarly Bibliography. The Scarecrow Press, Lanham/Toronto/Plymouth 2010, S. 8 (Nr. I-221); S. 56 (Nr. I-1442); S. 59 (Nr. I-1512); S. 623 (Nrn. VII-60 u. VII-61).
  25. ^ Vitalis Pantenburg bei WorldCat, zuletzt abgerufen am 19. Oktober 2016.
  26. ^ Schreiber-Verlag, Esslingen 1976.
  27. ^ Mal:Webarchiv
  28. ^ Vitalis Pantenburg: Größte Rettungsaktion für kranken Binnensee. In: Zeitschrift für Wirtschaftsgeographie 24 (1980), S. 235 f. Nachweis: Ute Schäfer, Rainald Stromeyer (Bearb.): Berlin-Bibliographie (1978 bis 1984) (Veröffentlichungen der Historischen Kommission zu Berlin, Band 69). Walter de Gruyter, Berlin 1987, S. 682 (Nr. 11812).
  29. ^ «Buchstabe P, Liste der auszusondernden Literatur. Herausgegeben von der Deutschen Verwaltung für Volksbildung in der sowjetischen Besatzungszone. Vorläufige Ausgabe nach dem Stand vom 1. April 1946 (Berlin: Zentralverlag, 1946).». polunbi.de. Olaf Simons. Besøkt 23. juli 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vitalis_Pantenburg&oldid=24824623»