Åpne hovedmenyen
Vestlandske Petroleumskompanis tankanlegg for petroleum, solarolje (marinegassolje) og smøreoljer, trolig i Svolvær. VPC ble etablert i Bergen i 1891 og opprettet depoter for bensin og olje på Vestlandet og i Nord-Norge. Selskapet fusjonerte med Østlandske Petroleumscompagni og dannet A/S Norske Esso i 1953.

Vestlandske Petroleumskompani A/S, også skrevet Vestlandske Petroleumscompagni og forkortet VPC, var et norsk aksjeselskap som importerte og solgte petroleumsprodukter fra 1891 til 1953. Selskapet var deleid av det amerikanske oljeselskapet Standard Oil Company N.J. I 1953 fusjonerte Vestlandske Petroleumskompani med Østlandske Petroleumscompagni (ØPC) og dannet A/S Norske Esso.

HistorieRediger

 
«Vestlandskes» tankanlegg på Nørve i Ålesund fotgrafert av tyske militære tropper i Norge under andre verdenskrig. Lagertankene er merket med «Standard» for Standard Oil Company, men kamuflasjemalt for å unngå alliert bombing.

Vestlandske Petroleumskompani avholdt konstituerende generalforsamlingBergen Børs 20. november 1890. Initiativtagerne og stifterne av det nye selskapet var de fremtredende forretningsmennene Conrad Mohr, N.H. Brun og Christian Irgens fra Bergen og Det Danske Petroleums Aktieselskap. Det danske selskapet var deleid av John D. Rockefellers Standard Oil Company of New Jersey. Vestlandske Petroleumskompani skulle kjøpe sine petroleumsprodukter av Standard Oil Company N.J. med det danske selskapet som mellomledd. I vedtektene stod det at selskapets formål var å drive handelsvirksomhet med petroleum og andre lignende belysningsvæsker. Dette var før bilen ble et vanlig syn i Norge og hovedmarkedet for petroleumsprodukter var lampeolje og som brensel for oppvarming.

Vestlandske Petroleumskompani bygget raskt et nettverk av lageranlegg langs kysten. Hovedanlegget lå i Skålevik utenfor Bergen. Før 1915 bygget selskapet større lageranlegg i Stavanger, på Karmøy, Haugesund, Ålesund, Kristiansund og Trondheim. Senere utvidet Vestlandske Petroleumskompani også virksomheten med lageranlegg i Tromsø og Harstad. I tillegg til de store anleggene ble det oppført mindre tanker på flere steder langs kysten.

Den første skipslasten med petroleumsprodukter ankom Bergen 18. juni 1891. Fra en italiensk bark ble det losset 11 498 fat. Det ble raskt klart at det var både farlig og lite effektivt og frakte petroleum på trefat. Derfor investerte selskapet i nye tankbåter. Først kjøpte Vestlandske Petroleumskompani et ombygget seilskip, «Unionen». Tanken på skipet rommet 17 000 fat. Dette skipet brant opp utenfor bedriftens tankanlegg i Skålevik i 1898. I samarbeid med statsminister Christian Michelsen bygget Vestlandske Petroleumskompani tankdampskipet D/S «Conrad Mohr» på 40 000 fat og senere tankskipet M/T «Petroleum». «Conrad Mohr» fraktet store laster med petroleum fra USA, mens «Petroleum» gikk i innenriksfart med forsyninger til selskapets forskjellige lagre langs kysten.

I 1910 hadde Vestlandske Petroleumskompani over 200 ansatte. Omtrent 40 av disse jobbet på kontoret i Bergen, mens resten var fordelt på selskapets forskjellige anlegg rundt om i landet.

Under første verdenskrig hadde Vestlandske Petroleumskompani store problemer med å skaffe nok petroleumsprodukter til sitt norske marked. Ordningen med at Det Danske Petroleums Aktieselskab skulle være forsyningsleddet mellom dem og Standard Oil Co. N.J. i USA ble for tungvint. For å sikre landet forsyning av viktige varer tok derfor den norske regjeringen et initiativ overfor Vestlandske Petroleumskompani og Østlandske Petroleumscompagni. Regjeringen ba dem opprette direkte kontakt med Standard Oil Co. i stedet for å handle gjennom Det Danske Petroleums Aktieselskab. De involverte partene møttes til forhandlinger i London i august 1919. Forhandlingene resulterte i at Standard Oil Co. N.J. kjøpte Det Danske Petroleums Aktieselskabs eierpost i både Vestlandske Petroleumskompani og Østlandske Petroleumscompagni. Samtidig ble det etablert et økonomisk samarbeid mellom Østlandske Petroleumscompagni, Vestlandske Petroleumskompani og de to selskapene Vallø Oljeraffineri og Norsk-Amerikansk Petroleumskompani.

Det ble etablert en ny felles ledelse for de fire selskapene. «Den Store Direksjon» startet sin virksomhet i 1922. Denne direksjonen skulle være den nye toppledelsen og koordinere arbeidet i de fire selskapene. Dette nye samarbeidet hadde en rekke svakheter og nye omorganiseringer ble iverksatt. I 1934 overtok Østlandske Petroleumscompagni eierskapet i de tre andre selskapene, men de skulle bestå som egne enheter. Den nye organiseringen lettet arbeidet en stund, men etter hvert tvang nye endringer seg fram. I 1949 fusjonerte Norsk-Amerikansk Petroleumskompani og Vestlandske Petroleumskompani. To år senere ble Østlandske Petroleumscompagni og Vallø Oljeraffineri slått sammen. På begynnelsen av 1950-tallet bestemte «Den Store Direksjon» at bare ett norsk oljeselskap skulle ha tilknytning til Standard Oil Co. N.J. Vestlandske Petroleumskompani og ØPC skulle fusjonere og danne ett nytt selskap. Datoen for fusjonen ble satt til 1. januar 1953. Dette var det året Østlandske Petroleumscompagni feiret sitt 60-årsjubileum. Selskapet fikk navnet Aksjeselskapet Norske Esso og startet driften med å feire 60-årsjubileum.

ArkivRediger

Vestlandske Petroleumskompani har etterlatt seg et arkivmateriale på 10 hyllemeter. Det finnes komplette referater fra generalforsamlinger og styremøter. Referatene er digitalisert og offentlig tilgjengelig på digitalarkivet.no. I tillegg er det bevart litt sak- og korrespondansemateriale og regnskapsbøker.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger