Åpne hovedmenyen
Vårøyenstikker
Vårøyenstikker
Vitenskapelig(e)
navn
:
Brachythron pratense
(Müller, 1764)
Norsk(e) navn: Vårøyenstikker
Hører til: mosaikkøyestikkere,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
IUCNs rødliste:
livskraftig
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa og vestlige Asia
i sørlige Norge langs kysten til Rogaland

Vårøyenstikker [syn. B. hafniense] er en øyenstikker som tilhører familiegruppen mosaikkøyestikkere, (Aeshnidae).

UtbredelseRediger

Vårøyenstikker er utbredt i Europa og litt inn i det vestlige Asia. Finnes i det syd og sydøstlige Danmark, Sverige og Finland. I sydlige Norge langs kysten til Rogaland.

UtseendeRediger

Mosaikkøyenstikkere er en gruppe der det er vanskelig å skille artene fra hverandre. Det er bare små forskjeller i det ytre utseende. Kjønnene hos vårøyenstikkeren er noe ulike. Hunnen har gulaktige flekker på bakkroppen, mens hannen har mer blåaktige flekker.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 70 og 80 millimeter.

LevevisRediger

Nymfen lever på bunnen i næringsrike vann i lavlandet.

Eggene overvintrer i levende eller døde flytende plantedeler. Nymfen overvintrer på vegetasjonen på sumpplanter. Utviklingen tar 3 år. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra mai til juli. Vanligvis er vårøyenstikkeren lite sky, og det er ganske lett å komme nært innpå den.

Vårøyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

ReferanserRediger

  1. ^ Kjærstad, Andersen, Olsvik og Brittain. 2010. Norsk rødliste for arter 2010.

LitteraturRediger

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenkerRediger