Storlibeller

Storlibeller (Aeshnidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).

Storlibeller
Storlibelle. Foto: James K. Lindsey
Storlibelle.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aeshnidae
Norsk(e) navn: storlibeller[1]
(mosaikkøyenstikkere)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Familie: Storlibeller
Antall arter: ca. 420 i verden
20 i Europa
8 i Norge
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:
  • (bare europeiske slekter)
    • Aeshna
    • Anax
    • Boyeria
    • Brachytron
    • Caliaeschna
    • Hemianax
Nymfen har en sylindrisk og avlang kropp.

Storlibeller er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.

UtseendeRediger

Storlibeller er blant de større øyenstikkerne, vanligvis større enn vannymfene. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene.

Kroppen har ofte mørke og kraftige grønne, blå, brune eller gule farger. Ulike farger i flekker, punkt og linjer er opphavet til gruppens gamle navn, mosaikkøyenstikkere. Hanner er generelt mer fargerike enn hunnene. Øynene møtes, støter sammen, på hodet overside.

Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, de holdes rett ut fra kroppen under hvile. Bakvingene er noe bredere ved roten, nærmest kroppen, enn framvingene. Vingemerket (pterostigma) er langt og firkantet. Vingespennet er mellom 50 og 100  millimeter.

Nymfene er kraftige, avlange med en ganske glatt sylindrisk kropp. På ryggsiden har den anlegg til vinger. Beina er godt utviklet og på hodet har den store øyne. På hodets underside har nymfene en fangmaske (en leddet munn).

LevevisRediger

Storlibeller er gode flygere, men holder vanligvis til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannene er de mest aktive og kan fly langt på jakt etter mat. Ofte ses de patruljerende på den samme strekningen langs vassdraget, en skogsbilvei eller i en kraftlinjegate. Hunnene finnes ofte gjemt i vegetasjonen eller sittende på en grein, og er ikke så aktive som hannene.

Hunnen kutter små snitt i vannplanter, med eggleggningrøret, hvor eggene plasseres. Nymfene lever i vegetasjonen, langs bredden av mindre dammer, kanaler, innsjøer og myrtjern. Nymfene er rovdyr og spiser andre mindre dyr.

Storlibeller har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Systematisk inndelingRediger

Det er registrert 9 arter i Norge. Normerte navn og slektskap oppdatert fra Artsdatabanken august 2020.[2] Søk på eldre navn vil føre til riktig artikkel. Slektskapet mellom delgruppene skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. august 2020. Besøkt 26. august 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneliste for arter». Artsdatabanken. 27. august 2020. Besøkt 27. august 2020. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger