Veterinærhøgskolen

et fakultet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Var tidligere en selvstendig utdanningsinstitusjon

NMBU Veterinærhøgskolen, tidligere Norges veterinærhøgskole (NVH), er et fakultet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Veterinærhøgskolen utdanner veterinærer, dyrepleiere og doktorander innen veterinærvitenskap og forsker på veterinærmedisin og relaterte biomedisinske fagområder.[2]

Veterinærhøgskolen
[[fil:
Veterinærbygningen ved NMBU
|center||frameless]]
Grunnlagt1935
TypeFakultet
BeliggenhetÅs
Studenter500
Ansatte430
Nettstedhttps://www.nmbu.no/fakultet/vet (norsk)
Erstattet avNMBU Veterinærhøgskolen,[1] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Veterinærhøgskolens hovedbygning på Adamstuen i Oslo inntil 2021.

Forskningen innen veterinærmedisinen tar for seg dyrehelse og dyrevelferd. Sentralt står kunnskap om sykdommer, diagnostikk og behandling. Fagfeltet omfatter både produksjonsdyr og oppdrettsfisk samt sports- og familiedyr.[2]

Veterinær samfunnsmedisinen tar for seg alle sider ved forebygging av smitte fra dyr til mennesker.[2]

Norges veterinærhøgskole (NVH) ble opprettet i 1935. I 2008 vedtok Stortinget en fusjon mellom NVH og Universitetet for miljø- og biovitenskapÅs.[3]

Veterinærhøgskolen ligger i dag på Ås i Akershus etter at den i 2021 flyttet fra Adamstuen i Oslo.[4] I tillegg har fakultetet en avdelingen ved Høyland i Sandnes.[5]

Fakultetet har rundt 430 ansatte og 500 studenter.[2]

Studier rediger

Dyrepleierstudiet rediger

Dyrepleierstudiet er en treårig bachelorgrad. Ferdige kandidater får tittelen autorisert Dyrepleier (fra 2016). Mattilsynet autoriserer dyrepleiere. Dyrepleierstudiet er yrkesrettet, og utdanningen fokuserer hovedsakelig på praktisk og teoretisk kompetanse innen stell, pleie og behandling av dyr. Utdanningen består av veterinærmedisinske og biologiske fag og opplæring i praktisk klinikkdrift.[6]

Veterinærstudiet rediger

Veterinærstudiet gjennomføres på 5 1/2 – 6 år (11 semestre). Ferdige kandidater får tittelen cand.med.vet. Mattilsynet autoriserer veterinærer. Det er et profesjonsstudium som gir en medisinsk utdannelse på dyr, fugl og fisk. Studentene må gjennom fag innen blant annet kjemi, anatomi, patologi, mikroorganismer, sykdomslære og hvilken betydning veterinærmedisinen har i samfunnet.[7]

Doktorgradsstudiet rediger

Ph.d.-programmet i Veterinærvitenskap gir graden philosophiae doctor. Det er en forskerutdanning som skal utdanne selvstendige forskere på internasjonalt nivå. Ph.d.-programmet skal kvalifisere for forskningsvirksomhet innen veterinærmedisinske fag, inkludert dyrevelferd, mattrygghet og helse, samt for annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt relatert til produksjonsdyr, fisk eller selskapsdyr.[8]

Behandling av dyr rediger

Veterinærhøgskolen driver et døgnåpent dyresykehus som består av en del for smådyr, en for hest og en for produksjonsdyr. Dyresykehuset har avanserte diagnostiske hjelpemidler, gode behandlingstilbud og høy kompetanse og tar imot pasienter fra hele landet. Almennpraktiserende veterinærer landet rundt bruker Dyresykehuset som henvisningssykehus ved kompliserte tilfeller.

Dyresykehuset er vært sentralt for undervisningen og forskningen ved fakultetet. Studentene får gjennom sykehusdriften grunnleggende diagnostiske og praktiske ferdigheter. Kontinuerlig forskning innen en rekke sykdoms- og helseaspekter hos dyr bidrar til et oppdatert og høyt faglig nivå på Dyresykehusets veterinærer og dyrepleiere.

I tillegg har Veterinærhøgskolen en ambulerende dyrlegeordning for produksjonsdyr og hest.[9]

Analyser rediger

Veterinærhøgskolen har høy faglig kompetanse innen laboratorietjenester, med kvalitetssikrede laboratorer.

Laboratorievirksomheten innebærer diagnostikk innen klinisk veterinærmedisin, mikrobiologiske analyser av næringsmidler og vann, algegifter genetiske analyser. De har også en seksjon for forsøksdyr.

Flere laboratorier er akkrediterte og fungerer i mange tilfeller som nasjonale for referanselaboratorier.[2]

NMBU Sandnes rediger

Ved Høyland i Sandnes ligger Veterinærhøgskolens Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse.

Statens veterinære forsøksgård for småfe ble etablert på Rennesøy i Rogaland i 1942 og flyttet til Sandnes i 1964. I1991 ble den en del av NVH.[5][10].

Ved NMBU Sandnes lgger også det biomedisinske forskningssentret Sandnes Education and Research Center Høyland (SEARCH). Der skal forskere fra ulike yrkesgrupper innen humanmedisin, veterinærmedisin og tekniske fag (ingeniører) sammen generere ny kunnskap, lære av hverandre og kommersialisere sine forskningsideer ved å utvikle ny diagnostikk- og behandlingsmetoder.[11]

Flytting til Ås rediger

I 2001 fremmet stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Lars Sponheim og Terje Johansen et Dokument-8-forslag om at regjeringen skulle vurdere å slå sammen Norges landbrukshøgskole på Ås med NVH. [12]

I 2005 fikk Norges landbrukshøgskole status som universitet og skiftet navn til Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB.[13]

I 2008 ble fusjonen mellom NVH og Universitetet for miljø- og biovitenskapÅs vedtatt av Stortinget. Det ble bestemt at Veterinærhøgskolen skulle flytte fra Adamstuen til Ås.[14][15][16] Begrunnelsen fra regjeringens side var at dette ville desentralisere utdanningsstrukturen i Norge, samt styrke Universitetet for miljø- og biovitenskap.[15]

I 2014 ble fusjonen gjennomført, og fikk navnet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.[17].

«Norges veterinærhøgskole» som navn ble fjernet. NMBU fikk tre fakulteter, og NVHs fire institutter ble slått sammen med tre andre fra UMB og ble Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap med Øystein Lie som dekan.[18]

I 2017 ble NMBU omorganisert og fikk syv fakulteter i stedet for tre. De fire instituttene innen veterinærmedisinske fag ble igjen samlet under én ledelse og heter nå «Veterinærhøgskolen». Anne Storset ble dekan.[18]

I 2021 flyttet Veterinærhøgskolen inn i nye lokaler på NMBUs campus på Ås.[4]

Kritikk rediger

Beslutningen ble umiddelbart omstridt, og særlig Marit Nybakk (Ap) uttalte seg i mot.[19] Inge Lønning (H) og Siv Jensen (FrP) stilte seg også svært kritisk til vedtaket, og hevdet blant annet at flytting ikke bare ville gå ut over forskningen på høyskolen, men også ut over av andre høyskoler i Norge. Nybakk mente at dette var den største utflyttingen siden Gardermoen flyplass og at det ville gå ut over mattryggheten i Norge.[19] Motstanden var særlig stor innenfor Oslo Ap, hvor også Jan Bøhler reagerte sterkt og hevdet at dette var en «hjemmeseier for Åslaug Haga, som bor kun et par kilometer fra Universitetet for miljø- og biovitenskap». Bøhler uttalte videre at han hadde vanskelig for å tro at regjeringen ville gå imot et samlet forskningsmiljø, som ønsket å slå høgskolen sammen med Universitetet i Oslo.

Daværende minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, besvarte kritikken med et debattinnlegg i Aftenposten hvor hun hevdet at kostnadene kunne reduseres ved å selge eiendommen på Adamstuen.[20] I tillegg poengterte hun at vedtaket om flyttingen hadde vært underlagt flere grundige utredninger som også Stortinget hadde fått seg forelagt.[21] som også hadde gått i mot flytting.

Stemning blant forskere rediger

Åtte av ti ansatte på Høgskolen var ifølge rektor Lars Moe negative til utflyttingen.[22] Hans begrunnelse var at majoriteten på skolen ikke ville ha for tette bånd til landbruksutdanningen. I tillegg ble det hevdet at: «Veterinærers arbeidsfelt er god matvaresikkerhet og dyrevelferd, og det lar seg ikke alltid forene med høy og lønnsom matvare- og dyreproduksjon.» Moe var selv for utflyttingen, men mente at prosessen måtte ta den tiden den trengte for å vinne støtte blant veterinærene.[22] Prorektor Yngvild Wasteson ved høgskolen syntes det var pussig at regjeringen hadde gått imot sitt egne faglige vurderinger tidligere i prosessen, som konkluderte med at Adamstuen ville være den beste løsningen.[16] Administrerende direktør Roar Gudding ved Veterinærinstituttet var også skuffet over beslutningen, og fryktet at han ville miste medarbeidere siden reiseveien ville bli over 3,5 mil lengre. Gudding poengterte i tillegg at instituttets fokus på fiskehelse og mattrygghet ikke ville få et tilstrekkelig faglig miljø på Ås.[16]

Den norske Veterinærhøgskoles historikk rediger

Det første forslaget om en norsk veterinærutdannelse kom allerede i 1811, og fikk støtte i Stortinget i 1818. Det ble gjentatte ganger utarbeidet planer for en veterinærskole; med undervisning i naturhistorie, husdyras anatomi og patologi, praktisk klinikk og andre fag. Men Stortinget fant det hver gang for dyrt, og bevilget ikke penger.

Først da utviklingen i veterinærvitenskapen rundt 1900 la grunnlag for laboratorievirksomhet, kom det penger på bordet. Veterinærdirektør Ole Olsen Malm utviklet et veterinærlaboratorium, der de begynte produksjon av tuberkulin og av serum til behandling av infeksjonssykdommer, samt drev patologi og diagnostikk.

Behovet for nybygg til dette instituttet åpnet muligheten også for en veterinærhøgskole. Det ble besluttet å starte byggingen av både Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole (NVH) på hjørnet mellom Ullevålsveien og General Birchs gate på Adamstuen. Veterinærinstituttet sto klart i 1914 og NVH i 1935. [23]

Bygningene på Adamstuen rediger

Byggingen av NVH begynte i 1920 med Hundeklinikken og Medisinsk klinikk. I 1923 startet byggingen av kirurgisk klinikk, som etter hvert ble Hesteklinikken. Hovedbygningen ble påbegynt i 1924.

Byggingen av medisinsk klinikk startet opp i 1929. Den ble kalt Statens veterinærklinikk i Oslo og skulle jobbe med dyresykdommer som hadde økonomisk betydning for Norge.

Obduksjonsbygningen ble ferdig i 1930. Det var økonomiske nedgangstider i Norge som gjorde finansiering av videre bygging vanskelig. Byggingen stoppet opp mellom 1931 – 1933.

I 1935 sto hovedbygningen ferdig.

I de neste ti-årene ble Norges veterinærhøgskole utvidet med flere bygninger. Den siste bygningen, med fellesauditorium og bibliotek, sto ferdig i 1995.[24]

NVH-barnehagen rediger

I 1986 ble stiftelsen NVH-barnehagen opprettet, og barnehagen ble startet opp med én avdelingen; Geitekillingen. Norges veterinærhøgskole (NVH) overtok driften av Lindern skole og tilhørende bygninger i 1990. Det ble da bestemt at barnehagen skulle få overta deler av det gamle våningshuset på Lindern gård. Gjennom dugnag ble bygningen og uteområdene gjort i stand til å bllib barnehage. Barnehagen fikk sin andre avdeling, småbarnsavdelingen Rumpetrollet, i august 1991. I 1995 ble resten av bygningen pusset opp på dugnad for å romme barnehagens tredje avdeling, småbarnsavdelingen Musungen.

Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttets satudenter og ansatte hadde fortrinnsrett for sine barn.

I 2020, da Veterinærhøgskolen flyttet til Ås, ble barnehagen en del av Pioner barnehage, med fortsatt fortrinnsrett for barn av studenter og ansatte ved NMBU Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet.[25][26]

Styret i stiftelsen har vedtatt avvikling av barnehagen fra 01.08.2024.[27]

Referanser rediger

  1. ^ https://snl.no/Norges_veterin%C3%A6rh%C3%B8gskole; Store norske leksikon.
  2. ^ a b c d e «Veterinærhøgskolen». Besøkt 4. april 2024. 
  3. ^ «Stortingsrefereat - Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole». Besøkt 4. april 2024. 
  4. ^ a b «Universitetets historie på fem minutter, nmbu.no». Besøkt 4. april 2024. 
  5. ^ a b «NMBU Sandnes: Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse». Besøkt 4. april 2024. 
  6. ^ «Dyrepleie». Besøkt 4. april 2024. 
  7. ^ «Veterinærmedisin profesjonsstudium». Besøkt 4. april 2024. 
  8. ^ «Om ph.d.-programmet». Besøkt 4. april 2024. 
  9. ^ «Dyresykeshuset». Besøkt 4. april 2024. 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. august 2018. Besøkt 8. august 2018. 
  11. ^ «SEARCH, nmbu.no». Besøkt 4. april 2024. 
  12. ^ «Forslag fra stortingsrepresentantene Terje Johansen, Odd Einar Dørum og Lars Sponheim om å gjøre Norges landbrukshøgskole til «Grønt universitet»». Besøkt 4. april 2024. 
  13. ^ «Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Store norske leksikon». 
  14. ^ Dokumentene i Stortingets behandling av saken om flytting til Ås (Besøkt 23. april 2008)
  15. ^ a b Grethe Kielland Jenssen (7. april 2008). «Veterinærhøgskolen ut av Oslo». Østlandssendingen. 
  16. ^ a b c «Flytter Veterinærhøgskolen til Ås». forskning.no. 9. januar 2008. Arkivert fra originalen 12. januar 2008. 
  17. ^ Norges miljø- og biovitenskapelige universitet etableres på Ås i 2014
  18. ^ a b «Ledere i krisetid, nmbu.no». Besøkt 4. april 2024. 
  19. ^ a b Wenche Dager (9. januar 2008). «Omstridt flytting går igjennom». Nrk.no. 
  20. ^ Tora Aasland (2. februar 2008). «Fremtidsrettet flytting». Aftenposten. 
  21. ^ Veterinærhøgskolen flyttes til Ås[død lenke] - Regjeringen.no
  22. ^ a b Kjell Vesje; Sandra Mei Ling Noer (10. juni 2008). «Krangler om veterinær-flytting». Østlandssendingen. 
  23. ^ «Treg start for veterinærutdanningen i Norge». Besøkt 4. april 2024. 
  24. ^ «Historien om Adamstuens bygninger». Besøkt 4. april 2024. 
  25. ^ «Stor overgang for NVH-barnehagen». Besøkt 4. april 2024. 
  26. ^ «NVH-barnehagen». Besøkt 4. april 2024. 
  27. ^ «Stiftelsen NVH barnehagen - Avvikles fra 01.08.2024». Besøkt 4. april 2024. 

Litteratur rediger

  • Norges veterinærhøgskole 50 år : 1935-1985. Oslo, 1985. ISBN 82-991213-0-2
  • «Norges veterinærhøgskole 60 år» I: Norsk veterinærtidsskrift 1995; nr. 4. (side 265-554)

Eksterne lenker rediger