Tverrelva (Alta)

Tverrelva (kvensk: Fallijoki) er ei elv i Alta kommune i Finnmark. Den munner ut i Altafjorden like øst for Alta sentrum, og bare 400 meter øst for Altaelvas munning.

Tverrelva
Tverrelva rundt fire kilometer før munningen
Land		Norge
Fylke		Finnmark
Kommune		Alta
Lengde hovedløp		33,6 km
Lengde totalt		47,7 km
Nedbørfelt		234,57 km²
Middelvannføring		3,66 m³/s
Start		Samløp Falkelva og Reinbukkelva
– Høyde		400 moh.
– Koord.		69°49′23″N 23°50′42″Ø
Fjerneste kilde		Sør for Urvannet
– Høyde		570 moh.
– Koord.		69°47′01″N 24°00′33″Ø
– Vannstreng		Falkelva - Tverrelva
Munning		Altafjorden
– Koord.		69°57′59″N 23°23′32″Ø
Sideelver		Seterelva, Østerelva
Tverrelva 69°57′59″N 23°23′32″Ø

Elvas løp

Vassdraget starter på viddene mellom Tverrelvdalen og Altaelva i vest og Stabbursdalen i øst, hvor de to tilløpselvene Falkelva og Reinbukkelva har utspring. Falkelva, som er den lengste av de to, starter sør for Urvannet og renner først mot nord, deretter mot vest, mens Reinbukkelva begynner på Hellefjellet og renner mot sør. De to elvene løper sammen like nord for Stuorajávri og danner Tverrelva. Etter samløpet renner elva mot vest, senere nordvest, i et rolig løp gjennom den åpne og skogkledte Stilladalen. Ved Stilla blir elva striere og dalen, som her kalles Skomakerdalen, smalner inn til den får karakter av canyon. Nedenfor Fossan og samløpet med Østerelva blir elva igjen roligere, og renner i nordvestlig retning gjennom Tverrelvdalen i et stedvis meanderende løp avbrutt av enkelte partier med stryk og små fosser. Tverrelvdalen er en typisk U-dal, og den flate dalbunnen på de nederste ti kilometerne av elveløpet er i stor grad oppdyrket. Før munningen renner elva gjennom Alta østre bydeler, før den renner ut i Altaelvas estuar helt sørøst i Altafjorden.

Bruk av vassdraget

De nederste 10 kilometerne av elva er mye preget av menneskelige inngrep, med bebyggelse og jordbruksvirksomhet nær elva opp til Bjørnstad, og med forbygninger langs elvebredden. Både jordbruk og bebyggelse gir noe forurensing til vassdraget. De neste to-tre kilometrene oppover hoveddalen, samt den nedre del av Østerelvdalen og området ved Stilla noe lenger opp i hoveddalen, er preget av de mange skiferbruddene som er godt synlige og dels ligger i dalsidene, dels nært vassdraget. Det er mange veier i de nedre deler av nedbørfeltet, og det går vei langs hovedelva til forbi Øvre Stilla og videre til Alta kraftverk og demningen i Altadalen.

Under Alta-konflikten på slutten av 1970-tallet og først på 1980-tallet ble Tverrelva og spesielt Stilla landskjente navn. Veien inn til Alta-kraftverket startet ved Stilla og leiren her ble sentral i protestene mot utbyggingen av Altaelva.

De øvrige delene av nedbørfeltet kan karakteriseres som urørt natur uten store tekniske inngrep.

Fiske

Vassdraget har bestander av ørret, sjøørret og sjørøye og en marginal bestand av laks. Rundt 1,5 kilometer fra munningen ligger Sagafossen, som har et fall på åtte meter, og hvor det ble bygd laksetrapp i 1966. Opp til trappa finnes det laks, sjøørret og sjørøye i moderate mengder. Laksen går ikke opp trappa, så ovenfor trappa er det bare ørret, sjøørret og litt sjørøye. De første to kilometrene ovenfor trappa er stilleflytende med sandbunn. Likevel er det en stor tetthet av ørretyngel på denne strekningen, og de benytter elveforbygningene som skjulområder. Tettheten av yngel ser ut til å avta oppover elva.

Vern

Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973. To naturreservater ligger i nedbørfeltet: Isberglia naturreservat og Tverrelvdalen naturreservat, som begge ble vernet med skogvern som formål.