Åpne hovedmenyen
Svartvingeglente
E. c. vociferus, Hyderabad i India
E. c. vociferus, Hyderabad i India
Vitenskapelig(e)
navn
:
Elanus caeruleus
(Desfontaines, 1789)
Falco caeruleus
Norsk(e) navn: svartvingeglente
Biologisk klassifikasjon:
Rike: dyr
Rekke: ryggstrengdyr
Klasse: fugler
Orden: haukefugler
Familie: haukefamilien
Slekt: Elanus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: åpent landskap med spredte trær den kan speide fra
Utbredelse: Afrika, Sør- og Sørøst-Asia, Den iberiske halvøy

Svartvingeglente (Elanus caeruleus) er en basal art i haukefamilien og inngår som én av fire arter i slekten Elanus i underfamilien Elaninae.

Innhold

TaksonomiRediger

Svartvingeglente regnes som typeart og har tradisjonelt blitt betraktet til et artskompleks sammen med australglente (E. axillaris) og hvithaleglente (E. leucurus). De tre har tidvis også blitt regnet som konspesifikke, men fuglene skiller seg i såvel i utfarging av fjærdrakten, som i morfologi og atferd.[1]

BiologiRediger

 
E. c. caeruleus i Etosha nasjonalpark, Namibia

Svartvingeglente er ganske liten fugl som kan minne om en falk. Arten måler 30–37 cm og veier typisk 197–277 g. Vingespennet 77–92 cm.[1]

Fjærdrakten er i hovedsak hvit og grå. Vingene har karakteristiske sorte skulderflekker (synlig med sammenslåtte vinger) og er spisse, men brede, og stjerten er kort og tvert avskåret. Ryggsida er lysegrå og buksiden hvit. Hodet er hvitt med lys grå krone.[1]

Når arten jakter flyr den langsomt i 15–20 meters høyde. Den sirkler som en kjerrhauk, men flukten minner mest om jordugle eller svartterne. Av og til stiller den som en tårnfalk, og den speider også ofte etter bytte fra en tretopp eller høyspentledning. Byttene er hovedsakelig små pattedyr som fanges på bakken, men den tar også småfugler og krypdyr.[2][3]

Svartvingeglente finnes i ulike typer åpent og halvåpent landskap fra halvørken til lysninger i skog. Den er utbredt i hele Afrika sør for Sahara og i Asia fra Pakistan til Sør-Kina og Ny-Guinea. I Vest-Palearktis forekom arten tidligere bare på Den iberiske halvøy og i Maghreb og Nildalen.[3][4] Etter 1990 har arten ekspandert, og den hekker nå også i sørvestlige Frankrike, Irak og Iran.[5][6]

Inndeling og utbredelseRediger

Inndelingen av haukefamilien følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[7] med unntak av underfamilien Aquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerner et al. (2017).[8] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[9] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Kemp, A.C., Kirwan, G.M., Marks, J.S., Motis, A. & Garcia, E.F.J. (2018). Black-winged Kite (Elanus caeruleus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52966 on 30 June 2018).
  2. ^ L. Svensson og P.J. Grant (1999). V. Ree, red. Gyldendals store fugleguide: Europas og middelhavsområdets fugler i felt. Gyldendal. s. 84–85. ISBN 82-05-25554-7. 
  3. ^ a b B. Génsbøl (1986). Rovfuglene i Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Norsk utgave ved P.J. Tømmeraas. NKS-forlaget. s. 60–62. ISBN 82-508-0378-7. 
  4. ^ BirdLife International (2016). «Elanus caeruleus». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22695028A86874970.en. 
  5. ^ J. Balbontín m.fl. (2008). «Land-use changes may explain the recent range expansion of the Black-shouldered Kite Elanus caeruleus in southern Europe» (PDF). Ibis. 150 (4): 707–716. ISSN 1474-919X. doi:10.1111/j.1474-919X.2008.00845.x. 
  6. ^ R. Karakaş (2012). «Does Black-winged kite Elanus caeruleus (Desfontaines, 1789) have an expansion in its Range in Turkey?» (PDF). Acta Zool. Bulg. 64 (2): 209–214. ISSN 0324-0770. 
  7. ^ Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017. 
  8. ^ Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, [S.l.], v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.
  9. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenkerRediger