Svartnakkepirol

art av spurvefugler

Svartnakkepirol (Oriolus chinensis) er en sangfugl i pirolfamilien (Oriolidae) og tilhører ordenen spurvefugler. Arten er utbredt i store deler av Asia, avhengig av årstiden.

Svartnakkepirol
O. c. maculatus (hann)
Nomenklatur
Oriolus chinensis
L., 1766
Synonymi
Oriolus indicus
Populærnavn
svartnakkepirol,
kinapirol
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
GruppeSangfugler
FamiliePirolfamilien
SlektOriolus
Økologi
Habitat: skog, plantasjer, parker og hager
Utbredelse: Sørøst-Asia nord til Øst-Sibir
Inndelt i

Se liste i teksten!

Taksonomi rediger

 
O. c. maculatus (hunn)

Pirolene deles ofte inn i klader, etter evolusjonær opprinnelse. Svartnakkepirolen inngår i klade IV; gule piroler fra Asia og Afrika (som ikke er inkludert i klade III). Kladen er trolig polytomisk med kladene II og III. Studier indikerer dessuten at O. chinensis trolig er en polyfyletisk art, så man må påregne endringer blant underartene når disse blir nærmere studert.[1]

Beskrivelse rediger

Svartnakkepirol måler cirka 23–28 cm og veier typisk 65–100 g.[2]

Svartnakkepirolen likner på både vanlig pirol (O. oriolus) og gullpirol (O. auratus), som tilhører samme klade. Fjærdrakten er hovedsakelig tilnærmet signalgul og sort, med kraftig markert sort øyestripe som fortsetter over i et svart nakkefelt (som er opphavet til det norske navnet). Kjønnene er nokså like, men hunnen har lys olivengrønn overside og gråsort nebb. Hannen har rødrosa nebb. Nebbet er dessuten kraftigere enn hos vanlig pirol og gullpirol, men det varierer med underarten.[2]

Arten eksisterer i kraft av 20 underarter, som alle varierer litt i pigmenteringen. Variasjonene dreier seg i hovedsak om innslaget av sort på hodet, vingene og stjerten, men det kan også være små forskjeller i størrelse og fargen på nebbet, vingestørrelsen og i den generelle størrelsen på fuglene.[2]

Atferd rediger

Svartnakkepirolen er ikke en sann trekkfugl, fordi bare deler av populasjonen trekker, mens resten opptrer som standfugler. Den eter mest frukt og bær.

Underarter og utbredelse rediger

Alle underartene og deres utbredelse er i henhold til Handbook of the Birds of the World.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Jønsson, K. A., Bowie, R. C. K., Moyle, R. G., Irestedt, M., Christidis, L., Norman, J. A. and Fjeldså, J. (2010), Phylogeny and biogeography of Oriolidae (Aves: Passeriformes). Ecography, 33: 232–241. doi: 10.1111/j.1600-0587.2010.06167.x Besøkt 2016-04-22
  2. ^ a b c d Walther, B. & Jones, P. (2016). Black-naped Oriole (Oriolus chinensis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-04-26

Eksterne lenker rediger