Polytomi er et biologisk begrep innen fylogenien. Polytomi oppstår når en stamfar har mer enn to umiddelbare etterkommere (forgrening med mange delingsledd), og det blir vanskelig å bestemme slektsforholdet dikotomisk, noe som gir flere avstamningslinjer.

Kladogrammene B og C inneholder polytomier, der mer enn en slektsgren nedstammer fra en enkelt node

Det anerkjennes to typer polytomi;[1] såkalt myk polytomi og hard polytomi. Myk polytomi er et resultat av ufullstendig fylogenetisk informasjon; for eksempel når linjer separerer til ulike tid, noe som betyr at enkelte linjer blir nærmere beslektet med hverandre enn med de andre linjene. Hard polytomi representerer separasjon av tre linjer eller flere fra samme stamfar, uten at noen populasjoner, slektsledd eller genpooler rekker å utvikle seg i mellomtiden. Dette fører til at søsterarter blir stående like nært eller lagt fra hverandre.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Purvis, A., and T. Garland, Jr. 1993. Polytomies in comparative analyses of continuous characters. Systematic Biology 42:569–575. DOI:10.1093/sysbio/42.4.569