Strandkål (Crambe maritima) er en flerårig plante av korsblomstfamilien, som vokser langs kysten ved strender. Den er 25-75 cm høy og har en rekke, hvite små blomster. Bladene er tykke, krøllete og grønnblå, og godt spiselige som salat.

Strandkål
Strandkål i mai, Hurum
Nomenklatur
Crambe maritima
L.
Populærnavn
strandkål
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenkorsblomstordenen
Familiekorsblomstfamilien
TribusBrassiceae
Slektstrandkålslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: kyststrøk
Ung plante med tydelige salatblad, som vokser mellom strandrug.
Frukter ("nøtter") av strandkål, samme eksemplar som avbildet i taksoboksen, 14 dager senere.
Bestand av strandkål i Sandbukta-Østnestangen naturreservat, Hurum.

Planten er rikt forgreinet, kraftig og kjøttfull. Fargen er overveiende "kålgrønn" – det vil si blågrønn.

Bladene er trekantede eller uregelmessig formede, krusete og sterkt varierende i form. Nedre bladplater er tykke, inntil 50 cm lange, og står på lange bladskaft.

Blomstene er hvite eller melkehvite og har fire små kronblad, 5-10 mm lange, med grønn blomsterbunn og gule fruktlegemer. Blomstene sitter i stort antall i en blomsterskjerm. Blomstringen skjer i juni-juli, noen steder fra mai.

Om høsten omdannes de til enkeltstående, 10-14 mm lange skulper eller fruktlegemer ("nøtter"), som er toleddet. Det nederste leddet er lite og innsnevret, det ytterste er rundt og gulgrønt, om lag og 6-10 mm i diameter. Bare det øverste leddet bærer frø, og blir brunt utover sensommeren. Skulpene spres delvis over havet.

Navnet Krambe er gresk for en kålart som Hippokrates anvendte som medisinsk plante ca. 400 f. Kr. Bladene kan fint blandes i en salat eller i suppe.

Arten spres nå raskt langs kysten, etter å ha vært sjelden på Østlandet i mellomkrigstiden. Den er likevel regnet som relativt sjelden fortsatt, og skal ikke plukkes i store mengder. Den vokser særlig på strender, som lett får stort brukspress fra mennesker.

Utbredelse rediger

I Norden vokser strandkål spredt langs kysten av det aller sørligste Finland og kysten av Baltikum, Sverige fra Stockholms skjærgård til norskegrensa, og derfra til Jæren og med spredte forekomster nord for dette. Hele Danmark unntatt vestkysten mot Nordsjøen har spredte forekomster.

Strandkål er ganske sjelden i Norge, og vokser på strandområder med stein, grus eller sandvoll. I Norge fantes det etter krigen forekomster i hele Oslofjorden ned til Skåtøy (Kragerø), og det var ellers forekomster ved Vestre Moland (Arendal), Fjære (Grimstad), og på Lista.[1]

I den siste tiden har utbredelsen økt noe, med forekomster også i Dalane, Jæren, Randaberg, i Sunnhordland og på Frøya.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Johannes Lid: Norsk Flora, Det norske Samlaget, Oslo 1952.
  2. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red), Gyldendals store nordiske Flora, 2003 (Oslo 2007),side 238.

Eksterne lenker rediger