Stortingsvalget 1847
Stortingsvalget 1847 ble avholdt i 1847 i Norge som indirekte valg til det 12. ordentlige storting. Det 12. ordentlige storting var samlet 1. februar 1848 til 26. august 1848.
| mai 1847 - 30. september 1847 | |||
|---|---|---|---|
| 105 mandater på valg, 53 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 49,07 % av 71 853 stemmeberettigede | ||
| Parti | Embetsmenn | Ikke-embetsmenn | |
| Mandater | 45
|
60
|
|
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning
redigerI hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.
Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de sytten amtene valgmannsting, og utpekte inntil fire av 67 stortingsrepresentanter. 5-14 valgmenn skulle velge én stortingsrepresentant, 15-24 skulle velge to, 25-34 valgte tre, flere enn 34 valgte fire.
Kjøpstedene var oppdelt i 21 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Sarpsborg, Drøbak, Lillehammer, Brevik, Sandefjord, Grimstad, Molde, og Levanger) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 hadde to, 11-14 hadde tre, flere enn 14 hadde fire.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Brevik fikk status som kjøpstad 23. juni 1845, men hadde ikke egen representant. Moss og Drøbak økte med én representant. Det samme gjorde Stavanger. Finnmarkens amt økte fra tre til fire representanter.
Den totale folkemengden var anslått til 1 360 550, 71 853 hadde stemmerett. Av disse stemte 35 258. 329 valgting i landdistriktene utpekte totalt 828 valgmenn. 29 valgting i byene utpekte totalt 158 valgmenn.[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 7. juni 1847 til 30. september 1847.
Politikk
redigerDet 12. ordentlige storting fikk vedtatt «Lov om Almueskolevæsenet i Kiøbstæderne», med krav til lærernes kompetanse.
Resultater
redigerValgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[4]
Kjøpstedene
rediger| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Arendal og Grimstad | 4 
|
3
| |||
| Bergen | 18  1
|
18
|
17
|
17
|
14
|
| Kristiania og Lillehammer | 24 1
|
23
|
23
|
13
|
21
|
| Kristiansand | 12
|
11
|
9
|
5
| |
| Kristiansund og Molde | 6
|
4
| |||
| Drammen | 12 1
|
11
|
9
|
9
| |
| Flekkefjord | 3
|
2
| |||
| Fredrikhald | 7
|
6
|
5
| ||
| Fredrikstad og Sarpsborg | 4
|
3
| |||
| Holmestrand | 3
|
2
| |||
| Kongsberg | 5 1
|
3
| |||
| Kragerø | 3
|
2
| |||
| Larvik og Sandefjord | 5
|
4
| |||
| Moss og Drøbak | 7 2
|
6
|
6
| ||
| Porsgrund og Brevik | 5 2
|
3
| |||
| Skien | 4
|
3
| |||
| Stavanger | 11 3
|
6
|
4
|
2
| |
| Tromsø | 3
|
3
| |||
| Trondhjem og Levanger | 15  1
|
15
|
8
|
14
|
7
|
| Tønsberg | 4 1
|
1
|
* | ||
| Østerrisør | 3
|
3
| |||
| Sum byene | 158 11
|
38 2
| |||
*De fire valgmennene i Tønsberg fikk én stemme hver. Johan Henrik Dietrichs ble valgt ved loddtrekning.
Amtene
rediger| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 46 1
|
37
|
37
|
35
|
34
| |
| Nordre Bergenhus amt | 58 2
|
37
|
30
|
29
|
26
| |
| Søndre Bergenhus amt | 79 2
|
68
|
34
|
34
|
20
| |
| Bratsberg amt | 40 2
|
38
|
28
|
25
|
13
| |
| Buskeruds amt | 40 2
|
20
|
19
|
19
|
15
| |
| Kristians amt | 53 3
|
47
|
45
|
31
|
30
| |
| Finmarkens amt | 35 1
|
32
|
30
|
15
|
14
| |
| Hedemarkens amt | 55 2
|
48
|
35
|
34
|
29
| |
| Jarlsberg og Larviks amt | 36
|
33
|
23
|
23
|
16
| |
| Lister og Mandals amt | 51 2
|
48
|
37
|
32
|
32
| |
| Nedenes og Robygdelagets amt | 27
|
16
|
16
|
14
| ||
| Nordlands amt | 48 2
|
40
|
35
|
28
|
26
| |
| Romsdals amt | 69 1
|
68
|
61
|
44
|
36
| |
| Smaalenenes amt | 46
|
31
|
34
|
24
|
22
| |
| Stavanger amt | 54
|
53
|
50
|
33
|
19
| |
| Nordre Trondhjems amt | 39 1
|
37
|
32
|
22
|
18
| |
| Søndre Trondhjems amt | 51 1
|
46
|
44
|
34
|
26
| |
| Sum amtene | 827 10
|
67 1
| ||||
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173.
- ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 228.