Melding til Stortinget

meldingseries til Stortinget
(Omdirigert fra «St.meld.»)

En melding til Stortinget (forkortet Meld. St.) er et dokument fra Norges regjering til Stortinget om saker som regjeringen ønsker å orientere Stortinget om eller få drøftet der uten at de er knyttet til et ferdig forslag til lov- eller plenarvedtak. Meldinger til Stortinget foreslår fremtidig politikk eller inneholder en rapport om offentlig virksomhet på et felt. Før 1. oktober 2009 ble betegnelsen stortingsmelding, forkortet St.meld., benyttet når regjeringen ville orientere Stortinget om saker, mens betegnelsen odelstingsmelding (ot.meld.) brukt når regjeringen ville trekke tilbake et lovforslag.[1]

Stortingsmelding 39 fra 2003–2004. Merk at dette bildet viser hvordan meldingene stå ut før 1.10.2009.
Stortingsmelding 39 fra 2003–2004

Meldingene, og behandlingen i Stortinget, danner ofte grunnlaget for en senere proposisjon til Stortinget. Finans- og Utenriksdepartementet er de departementene som sender over flest meldinger til Stortinget.

Meldingenes navn rediger

Meldingene nummereres etter hvilken stortingssesjon de er fremlagt. Det er en fast tradisjon at Nasjonalbudsjettet er melding nummer 1 i hver stortingssesjon, at revidert nasjonalbudsjett er melding nummer 2, og statsregnskapet er melding nummer 3. De har også en tittel som i varierende grad kan være selvforklarende, eller inneholde politiske slagord. Fordi kombinasjonen av navn, nummer og sesjon kan bli kronglete kan meldingene få et uoffisielt og uformelt navn. For eksempel kalles «St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk» bare for «språkmeldinga».

Faste årlige meldinger til Stortinget rediger

Med 4-5 års mellomrom fremlegger Finansdepartementet perspektivmeldingen om fremtidsutsiktene for norsk økonomi for Stortinget. Forvaltningsplaner over hav- og landområder fremlegges også for Stortinget når det er aktuelt. Nasjonal transportplan fremlegges som en melding med tiårsperspektiv. Med noen års mellomrom fremlegges meldinger fra statlige særlovselskaper som Posten Norge AS, NSB AS, Avinor AS

De to samfunnsvitenskapelige forskningsprosjektene Maktutredningen og Makt- og demokratiutredningen ble også sammenfattet til hver sin stortingsmelding.[2][3]

Innhold og språk rediger

Teksten i meldinger til Stortinget er gjerne forfattet av ansatte i departementer i samarbeid med den politiske ledelse. Teksten publiseres anonymt uten personlige signaturer fordi meldinger til Stortinget skal gi uttrykk for departementets og regjeringens offisielle syn.

Melding til Stortinget består oftest av kapitler som beskriver nåsituasjon med referanser til og referater av offisiell statistikk, utredninger, rapporter, evalueringer, undersøkelser og omtale av tiltak og prosjekt. Mange av kapitlene avsluttes med en liste kulepunkter med forslag til politiske tiltak. Disse tiltakslistene innledes gjerne med regjeringen vil ... eller departementet vil .... Meldinger til Stortinget har gjerne et sammendragskapittel som samler hovedmål og samler alle tiltaksavsnittene på et sted. Fremtidige driftskostnader og ansettelser som de foreslåtte tiltakene antas å få vurderes gjerne i avsnitt eller kapitler med økonomiske og administrative konsekvenser.

Språket i melding til Stortinget er ofte kritisert for å være en spraglete ansamling av selvfølgeligheter, gjentakelser og tidvis inkonsekvenser.[4] Kontroversielle forslag blir ofte innpakket i runde formuleringer som alle kan være enige om, for eksempel at en skal «bidra til kvalitet» eller skape et «helhetlig tilbud». De reelle konsekvensene av politikken blir da først synlig gjennom budsjett eller lovproposisjonene. «Ofte er det bare tilsynelatende at det her blir trukket konsekvenser av det som gikk forut; tiltakene er ikke egentlig tiltak, prioriteringene er ikke prioriteringer. Med henvisning til noen verdier som alle må kunne slutte seg til («mangfald», «allsidig tilbod», «god litteratur»), blir det foretatt en passende avrunding av hvert kapittel, men uten at det medfører noe bestemt («leggja vekt på korleis»).»[5]

Publisering rediger

I tillegg til papirutgave har også samtlige stortingsmeldinger vært publisert på nett siden sesjonen 1997/98 på regjeringen.no. PDF-fil som er identisk med den trykte versjonen legges også ut. Siden 2012 også som e-bøker i EPUB-format. Cirka en tidel av meldinger til Stortinget oversettes til engelsk og kalles "Report No. [nr] to the Storting"

Referanser rediger

  1. ^ stortinget.no Ordbok - melding til Stortinget
  2. ^ St.meld. nr. 17 (2004-2005) Makt og demokrati
  3. ^ St.meld. nr. 44 (1982–83) Om maktutredningen, utgitt som bok Hvem skal ha makten?: Stortingsmeldingen om maktutredningen. Oslo: Universitetsforlaget. 1983. ISBN 8200064484. 
  4. ^ Johnsen, Egil Børre. «Kunsten å skrive ingenprosa anmeldelse av "Melding til Stortinget 22 (2010-2011) - Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomstrinnet». Prosa. Besøkt 28. februar 2021. 
  5. ^ prosa.no Skal stortingsmeldinger leses? Arkivert 8. august 2014 hos Wayback Machine. anmeldelse av stortingsmeldingen for norsk språkpolitikk Mål og meining i Prosa 2008-05 av Anders Johansen

Eksterne lenker rediger