Sodoma og Gomorra

oldtidsbyer, nevnt i Tanákh og Bibelen
Sodoma og Gomorra var ifølge kapittel 18–19 i første Mosebok to oldtidsbyer ved Dødehavet som jødenes Gud utslettet sammen med de gudløse innbyggerne, bortsett fra Lot og døtrene hans. Fortellingen har inspirert billedkunstnere siden middelalderen, for eksempel John Martin som malte «Ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra» i 1852.
Sodoma og Gomorra illustrert i Hartmann Schedels Nürnbergkrøniken fra 1493. Lots hustru er allerede omformet til en saltstøtte, angivelig fordi hun brøt forbudet om å snu seg da familien flyktet fra Guds rettferdige straff.

Sodoma og Gomorra var to oldtidsbyer som er nevnt i den hebraiske Tanákh og kristne Bibelen og angivelig lå ved sørenden av det salte Dødehavet. Ifølge skriftene i kapittel 18 og 19 i Første Mosebok i Det gamle testamentet[1] skal Jahve, Israels gud og den øverste guddommen i jødedommen og kristendommen, ha druknet byene i «svovel og ild» på grunn av beboernes gudløshet og bunnløse synd, som parafili, homofili og zoofili, fremmedfrykt og manglende gjestfrihet:

Så sa Herren: «Sannelig, det lyder høye klagerop over Sodoma og Gomorra; deres synder er overmåte store. Nå vil jeg gå ned og se om de har båret seg så ille at som det høres etter den klagen over dem som er nådd opp til meg; og har de ikke det, vil jeg vite det.»[2]

Og

Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – ned fra Herren, fra himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som grodde på marken.[3]

Seksuelle avvikRediger

I kristendommen og i islam har navnene på disse byene, Sodoma (hebraisk סְדוֹם, moderne hebraisk Sədom, arabisk سدوم Sadūm, gresk Σόδομα) og Gomorra (hebraisk עֲמוֹרָה, moderne hebraisk ʿAmora, arabisk عمورة ʿAmūrah, gresk Γόμορρα), blitt synonymt med utilgivelig synd og seksuelle avvik, og deres ødeleggelse en velkjent manifestasjon for Guds vrede. Sodoma og Gomorra har blitt benyttet som metaforer for feil og laster og seksuelle avvik. Fortellingen har derfor gitt opphav til begrepene «sodomi»[4] og «sodomitt» for å beskrive (i dag vanligvis kun i lovverket, avledet fra tradisjonell kristen bruk) analt, ikkevaginalt samleie, og i overført betydning enhver form for seksuell bestialitet, og personer som praktiserer slik sex.

Den bibelske fortellingen har gitt selvrettferdig religiøse grunn til å fordømme handlinger de selv ikke liker, begrunnet eller ikke.[trenger referanse] Analt samleie er ikke lenger betraktet som et seksuelt avvik, er ikke utelukkende praktisert av homofile og heller ikke et lovbrudd i verdslig sammenheng.

Det religiøse dogmet om en guddommelig kollektiv straff er omstridt blant troende,[trenger referanse] eksempelvis at aids var sendt av Gud for å straffe homofile eller mennesker generelt som hadde seksuell omgang utenfor ekteskapet.[trenger referanse]

KontroverserRediger

 
«Lot og hans døtre», maleri av Lucas van Leyden fra omkring 1509
 
«Lot og hans familie flykter fra Sodoma», maleri av Peter Paul Rubens omkring 1615

I nyere tid har det vært teologiske diskusjoner om det mest syndefulle lovbruddet hos innbyggerne i Sodoma og Gomorra likevel ikke var homofili. Noen hevder at Guds massedrap kan ha vært en rettferdig straff for menneskelige ugjerninger av ikkeseksuell karakter, for eksempel ugjestfrihet. Argumentene har hovedsakelig basert seg på lingvistiske tolkninger av bibelteksten.[trenger referanse]

Klassiske jødiske tekster har blitt vurdert som at det homoseksuelle aspektet til innbyggerne av Sodoma ikke har blitt påpekt så mye som deres grusomhet og mangel på gjestefrihet overfor «fremmede».[5] Den jødiske encyklopedi[6] har informasjon om viktigheten av å være gjestefri for det jødiske folk. Folket i Sodoma ble også sett på som skyldige i mange andre betydningsfulle synder. Skrifter av rabbinere hevder at sodomittene også begikk økonomiske synder, blasfemi, og blodsutgytelse (eller årelating).[7] En av de verste synder var å gi penger eller selv gullberre til tiggere etter å ha risset inn deres navn på dem, og således nekte dem å selge dem mat. Den ulykkelige fremmede ville ende opp med å sulte seg til døde, og folket som ga ham penger ville kreve det tilbake.

En rabbinsk tradisjon, beskrevet i Misjná, postulerer at Sodomas synd var relatert i eiendom: sodomittene mente at «hva som er mitt er mitt, og hva som er ditt er ditt» (Abot), noe som ble tolket som mangel på medlidenhet. En annen rabbinsk tradisjon er at disse to rike byene behandlet besøkende på sadistisk vis. Et betydelig forseelse gjort mot fremmede var bortimot identisk til den til Prokrustes i gresk mytologi. Dette ville være «sengen» som gjester i Sodoma ble tvunget til å sove i – om de var for kort ble de strukket for å passe den, og om de var for lange ble de kappet av. (se Prokrustesseng)

I en annen hendelse dro Elieser, tjener av Abraham, på besøk til Lots i Sodoma, og havnet i en krangel med en sodomitt over en tigger, og Elieser ble slått i pannen med en stein slik at han begynte å blø. Sodomitten forlangte at Elieser betalte ham for tjenesten med årelating, og en sodomittisk dommer dømte til fordel av den førstnevnte sodomitten. Elieser slo da en stein i pannen på dommeren og ba dommeren betale sodomitten.

Talmud og Jashers bok redegjør også for to hendelser om en ung pike (den ene involverte Lots datter Paltith[8]) som ga brød til en fattig mann som hadde kommet til byen. Da byfolket oppdaget denne vennlige handlingen brente de Paltith og smørte honning på kroppen til den andre piken og hengte henne fra bymurene inntil hun var spist av bier (Sanhedrin 109a). Dette var denne grusomme hendelsen, og hennes skrik i særdeleshet, konkluderer Talmud, som er tilskrevet byens ødeleggelse.

Den historiske eksistensen av byene Sodoma og Gomorra er fortsatt omdiskutert av arkeologene. Bibelen indikerer at de var lokalisert i nærheten av Dødehavet.[9]

Strabo, en gresk historiker, geograf og filosof, hevdet at de levde i nærheten av Moasada (i motsetning til Masada) og sier at «det var en gang 13 bebodde byer i den regionen hvor Sodoma var hovedstad». Strabo identifiserer en kalkstein og en ås av salt i den sørvestlige enden av Dødehavet, og ruinene av Kharbet Usdum i nærheten som det bibelske Sodoma.[10]

Skeptikere har påpekt at navnet Sodoma er en avledning av det hebraiske ordet for «brent jord» og Gomorra er fra hebraiske ‘amar i betydningen «ruinehaug»,[11] noe som indikerer at siden disse navnene kan kun ha blitt gitt etter byenes påståtte ødeleggelse er antagelig hele fortellingen oppdiktet. Imidlertid er den tradisjonelle forklaringen av bruken retronym i oldtidens historiske litteratur ved at den har tilbakevirkende nomenklatur. Navnet Sodoma kan likeledes ha vært et ord fra tidlig semittisk språk som til sist er beslektet med arabiske sadama, i betydningen «sterk», «befestet», og Gomorra likeledes kan ha vært basert på rotordet gh m r, som betyr «være dyp», «rikelig (med vann)».[12]

Om byene noen gang faktisk eksisterte kan de like gjerne ha blitt ødelagt som et resultat av en naturlig katastrofe. Geologer har bekreftet at det ikke har vært noen vulkansk aktivitet i området i løpet av de siste 4000 årene. Imidlertid er det en mulighet for at byene ble ødelagt som følge av jordskjelv i regionen, særlig hvis byene lå langs en betydelig forkastning, som i Jordandalen, den nordligste forlengelsen av Riftdalen til Rødehavet og Øst-Afrika. Det er imidlertid en mangel på samtidige redegjørelser av seismologisk aktivitet innenfor den nødvendige tidsramme for å bekrefte teorien, om man ikke betegner fortellingen om Sodoma og Gomorra som en metaforisk bevitnelse av det samme.[13]

ReferanserRediger

 
Denne søyleformasjonen av halittSodomafjellet (Mount Sodom) i Israel har fått kallenavnet «Lots hustru»
  1. ^ Første Mosebok 18,16-19,29
  2. ^ Første Mosebok 18,20-21
  3. ^ Første Mosebok 19,24-25
  4. ^ Oppslagsordet «sodomi» i Det Norske Akademis ordbok
  5. ^ The Inhospitable Sodomites
  6. ^ Jewish Encyclopedia
  7. ^ James Alfred Loader (1990): A tale of two cities : Sodom and Gomorrah in the Old Testament, early Jewish and early Christian traditions. Peeters Publishers, ss. 28.
  8. ^ Jasher Chapter 19
  9. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 14:1-3, 14:8-10, 34:3[død lenke]
  10. ^ de Saulcy, Ferdinand (1853): Voyage autour de la mer Morte et dans les terres bibliques. Paris: Gide et J. Baudry.
  11. ^ Cornwell, Jim A.: «The Kings of Canaan Gen. 14:1-11». The Alpha and the Omega.
  12. ^ Macdonald, B. (2000): «East of the Jordan» (PDF): Territories and Sites of the Hebrew Scriptures. American Schools of Oriental Research.
  13. ^ Harland, J. Penrose (September 1943): «Sodom and Gomorrah: The Destruction of the Cities of the Plain». Biblical Archaeologist 6 (3).

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger