Årelating er en behandlingsmetode hvor man åpner en blodåre for å tappe ut blod. For å åpne blodåra bruker man et kniv- eller tanglignende redskap som kalles flitt eller sneppert. Alternativt kan man la blodsugende igler suge ut blodet.[1]

Årelating

Årelating er en av de eldste kjente behandlingsformer, og har sannsynligvis vært brukt helt fra legevitenskapens begynnelse.[2] Til tross for store naturvitenskapelige oppdagelser og medisinske fremskritt fra rundt år 1500 og utover, ble ikke troen på årelating svekket før rundt år 1900. Etter hundre år i skyggen av moderne behandlingsmetoder har årelating blitt tatt i bruk igjen på pasienter som lider av hemokromatose.

Til bruk

rediger

Årelating brukes ofte mot Hemokromatose, polycytemi og porfyri.[3]

Sneppert

rediger

Sneppert er et redskap som ble brukt til årelating i gamle dager. Sneppert er en betegnelse på et lite, håndholdt instrument som ble brukt til årelating fra 1600-tallet til og med 1800-tallet. Navnet kommer fra tysk; schnäpper («snappe», «springe tilbake»). Et annet navn brukt i Norge er «årelatingsjern» eller «årelatingskniv».

Instrumentet har et lite knivblad som ble spent med en fjær. Snepperten ble lagt mot huden, fjæren ble utløst, huden perforert og årelatingen kunne gjennomføres.[4]

Hos voksne ble det tappet i underkant av en halv liter blod, oftest fra en åre på innsiden av armen ved albuen. Årelatingen ble ofte utført av personer som ikke var leger.

Referanser

rediger
  1. ^ Blodtapping (årelating). Akershus Universitetssykehus. Besøkt 20. mai 2025
  2. ^ RJ Ulvik (30. juni 1999) Årelating som medisinsk behandling i 2500 år. Tidsskr Nor Lægeforen 1999. forskning.no Besøkt 20. mai 2025
  3. ^ Spilde, Ingrid (4. juni 2012) Friskere med årelating. Forskning.no. Besøkt 20. mai 2025
  4. ^ (26. januar 2004) Økt bruk av årelating. nrk.no Besøkt 20. mai 2025