Skipskollisjonen ved Stureterminalen 2018

tankskip og fregatt kolliderte i Øygarden i Hordaland i 2018
Skipskollisjonen ved Stureterminalen 2018
HNoMS Helge Ingstad at Hanøytangen.jpg
KNM «Helge Ingstad» ved Hanøytangen på Askøy etter heving i 2019.
Dato8. november 2018[1]
Tidspunkt04.02 UTC+01.00[2]
UlykkesstedHjeltefjorden
Årsaken rekke operative, tekniske, organisatoriske og systemiske faktorer[3]
Tall
Omkomne0
Skadde8
Overlevende160
Kart
Skipskollisjonen ved Stureterminalen 2018 ligger i Hordaland
Skipskollisjonen ved Stureterminalen 2018
 
Skipskollisjonen ved Stureterminalen 2018 (Hordaland)
60°37′51″N 4°50′49″ØKoordinater: 60°37′51″N 4°50′49″Ø

Skipskollisjonen ved Stureterminalen 2018 mellom den norske fregatten KNM «Helge Ingstad» og det maltesiske tankskipet MT «Sola TS» skjedde om natten 8. november 2018 i Hjeltefjorden nord for Stureterminalen i Øygarden.

Fregatten var avgitt til NATOs stående maritime styrke 1 og var sammen med gruppen på vei til Dundee i Skottland etter øvelsen Trident Juncture.[4] Fregatten brøt ut av formasjonen på kvelden 7. november for å seile langs kysten. Planen var å sette kursen vestover mot Skottland nord av Haugesund[5]. I Hjeltefjorden kolliderte fregatten med «Sola TS», som var på vei til Storbritannia med råolje.

Fregatten gikk på grunn og lå på grunt vann til den ble hevet 27. februar 2019. Tankskipet fikk ikke større skader enn at det kunne fortsette til bestemmelsesstedet. Åtte personer om bord på fregatten ble skadet i ulykken, ingen av dem alvorlig.

SkipeneRediger

«Helge Ingstad»Rediger

Utdypende artikkel: KNM «Helge Ingstad»

 
KNM «Helge Ingstad» i Lerøyosen i 2018.

KNM «Helge Ingstad» (F 313) er en fregatt i Fridtjof Nansen-klassen, levert til den norske marinen i 2009. Fartøyet er 134 meter langt og har en toppfart på over 26 knop. Det hadde 137 personer ombord, hvorav åtte ble lettere skadet. Skipet hadde deltatt i NATO-øvelsen Trident Juncture, og Forsvaret opplyste først at det var på vei tilbake til hjemhavnen ved Haakonsvern orlogsstasjon. Senere ble dette korrigert til at den var på vei til Dundee i Skottland.[6] Ifølge NATO drev skipet navigasjonstrening da det kolliderte.[7] Fregatten hadde ikke los ombord.[8] Den seilte uten å sende sin posisjon via automatisk identifikasjonssystem (AIS), dermed var skipet synbart på radar, men ikke identifiserbart for annen trafikk og Fedje sjøtrafikksentral.[9] AIS ble aktivert først etter kollisjonen.[10] Andre fartøyers navn, posisjon, fart og kurs ville være synlig på fregattens kartplotter selv om de selv ikke sendte AIS. Fregatten varslet trafikksentralen på vanlig måte da den anløp farvannet, og denne klarerte «Helge Ingstad» inn i området.[11]

Fregatten kostet om lag 3,5 milliarder kroner som ny. I 2018 var den regnskapsført til 1,8 milliarder kroner.[12] KNM «Helge Ingstad» var på kollisjonstidspunktet en del av NATOs stående maritime styrke 1 (SNMG1).[13]

«Sola TS»Rediger

Utdypende artikkel: MT «Sola TS»

MT «Sola TS» er et tankskip bygget i 2017 og registrert i Valletta på Malta. Det er 250 meter langt, og hadde under ulykken 24 personer ombord.[14] Ingen om bord ble skadet. Skipet var på veg nordover, og hadde lagt ut fra Stureterminalen 20 minutter før det kolliderte med fregatten. Det var lastet med 625 000 fat råolje.[15]

Taubåten «Tenax» eskorterte tankskipet ved akteren.[16] Tankskipet hadde los ombord.

I motsetning til «Helge Ingstad» fikk «Sola TS» bare mindre skader i baugen etter sammenstøtet og var selv aldri i fare for å synke. Skipet måtte seile til et skipsverft i Gdansk for reparasjoner etter uhellet, og var i slutten av desember 2018 tilbake i normal seilas igjen.[17]

KollisjonenRediger

Forut for ulykken navigerte fregatten uten automatisk identifikasjonssystem (AIS) aktivert, noe som ikke er uvanlig for marinefartøy.[18] AIS ble aktivert først etter sammenstøtet.[10] Ifølge opptak fra maritim VHF som VG offentliggjorde 10. november 2018 var det radiokommunikasjon mellom «Sola TS», KNM «Helge Ingstad» og Fedje sjøtrafikksentral forut for ulykken. Tre minutter før kollisjonen spurte «Sola TS» sjøtrafikksentralen om hvilket skip som kom imot. Fedje sjøtrafikksentral svarte at den ikke visste, mens KNM Helge Ingstad forholdt seg taus. På Sola TS forsøkte en da å opprette kontakt ved bruk av Aldislampe. Heller ikke denne reagerte KNM Helge Ingstad på.[19] Sjøtrafikksentralen kom tilbake og sa at det kunne være «Helge Ingstad». Da ble det opprettet radiokontakt mellom «Sola TS» og KNM «Helge Ingstad», og «Helge Ingstad» ble bedt om å dreie mot styrbord. Det skjedde ikke, og kollisjonen var et faktum.[20] Fraktebåten MS «Vestbris» passerte fregatten umiddelbart etter kollisjonen. Styrmannen på «Vestbris» så ingen lys på fregatten.[21] Det er ikke uvanlig at marinens fartøyer kun viser reglementert navigasjonslys og ellers nattlys på bro. Med lukket fartøy er det kun bro og lanterner som avgir lys.

Tankskipet fikk skader i baugen. Det fikk et hull på 90 × 60 centimeter i platene på styrbord side, på høyde med ankerklysset. Skansekledningen på styrbord side av baugen ble bøyd flere steder, ankerklysset ble skjøvet inn og fikk hull på den øvre delen. Ankervinsjen kom ut av drift, og sannsynligvis ble den hydrauliske motoren skadet.[22] Kjettinglåsen ble delvis bøyd, ankeret revet ut og dro ut ca. 20 meter med kjetting.

Fregatten ble skadet i skroget, fra noe akter om midskips, over vann, til akterover under vannlinjen. Fregatten fikk en 45 meter lang flenge etter at den traff tankskipets ankerklyss.[23] Først ble 127 av de 137 ombord evakuert. Senere besluttet fartøysjefen at også de ti siste skulle evakuere skipet.[24] Klokka 06.40 var alle ombord bragt på land. Seks av de skadde ble sendt til lokal legevakt, mens to ble sendt til Haukeland universitetssykehus.[15]

Ifølge lydloggen som senere ble offentliggjort av VG, meldte «Helge Ingstad» tap av fremdrift og noe senere at skipet hadde gått på grunn. Da «Ajax» og andre hjelpefartøyer utsendt fra Stureterminalen fant «Helge Ingstad», hadde fartøyet allerede grunnstøtt.[20] Fregatter i Nansenklassen er utstyrt med en én MW styrbar elektrisk baugthruster fra Brunvoll AS. Denne kan i nødsfall benyttes som fremdriftsmaskin.[25] Det lekket omtrent 10 000 liter helikopterdrivstoff i sjøen fra fregatten.[15] Sjøforsvaret holdt en pressekonferanse 8. november og fortalte blant annet at fregatten var satt på grunn – dette ble senere korrigert til at fregatten gikk på grunn. Videre ble det sagt at fregatten ble holdt mot land for å unngå at den skulle synke.[26]

Hul propellakslingRediger

I sammenstøtet rev ankerklysset på «Sola TS» en lang flenge i den aktre 1/3-delen av skroget på styrbord side[27]. Flengen starter over hoveddekket, men fregatten krenger på grunn av sammenstøtet og flengen når vannlinjen ca ved akterskottet på hangaren. Fregatten er inndelt i 13 vanntette seksjoner. Flengen river trolig opp to, et banjerområde og aktre generatorrom. At to av tretten seksjoner punkteres vil trolig ikke være kritisk. Imidlertid, propellakslingene passerer det punkterte generatorrommet og akslingene er gennomgående hule. Vann ledes derfor inn i girrommet mellom fremre turbinrom og aktre maskinrom. Girrommet overflømmes. Her er heller ikke drivakslingene inn til turbin og motor tette og begge maskinrom overflømmes. Dermed er 5-6 av de vanntette seksjonene tapt og fartøyet rømmes. Senere sank KNM «Helge Ingstad». De resterende seksjonene kan heller ikke ha vært helt tette. VG om hule akslinger

Konsekvenser på land og offshoreRediger

Etter kollisjonen valgte Equinor å stenge produksjonen på Stureterminalen. Det medførte stans på oljefeltene Osebergfeltet, Granefeltet, Svalinfeltet, Edvard Grieg-feltet og Ivar Aasen-feltet og på gassfeltet Troll A. Produksjonen på Kollsnes ble også stanset. Gassco fryktet en eksplosjon med konsekvenser for en gassrørledning 200 meter unna ulykkesstedet.[28] Produksjonen ble gjenopptatt om kvelden samme dag.[29][30]

Heving og transportRediger

 
Skipet ble satt på grunn omtrent 20 nautiske mil nordvest for Bergen.

Hevingsoperasjonen ble ledet av Sjøforsvaret med støtte av Forsvarsmateriell i samarbeid med de eksterne aktørene BOA Management og DNV GL.[31] Kystverket var ansvarlig for miljøtiltak. Politiet var ansvarlig for å håndheve forbudssonen rundt fartøyet, som var 500 meter på land og 1 000 meter på sjøen.

Fregatten ble liggende med kraftig slagside mot styrbord og delvis under vann. For å unngå at den skulle synke eller bli mer ustabil ble den sikret med vaiere til land i dagene etter ulykken.[32] Dagen etter ulykken var personell fra Sjøforsvaret ombord for å sikre vaierne ombord ytterligere og hente ut datainformasjon fra logger.[33]

Sjøforsvaret påtok seg ansvaret for heving av fregatten, noe de ble kritisert for.[34] Norges Miljøvernforbund hevdet at Sjøforsvaret ikke hadde den nødvendige kompetansen, og ønsket at Kystverket skulle overta. Det ble også hevdet at vaierne som sikret fregatten til land var feilmonterte og underdimensjonerte.[35][36] Tidlig om morgenen 13. november røk flere av vaierne, noe som førte til at fregatten sank ytterligere.[37] I en pressekonferanse senere samme dag avviste Sjøforsvaret kritikken mot bergingsoperasjonen og hevdet at vaierne var montert riktig.[35] BOA Management AS er engasjert til heving og transport av fartøyet.[38]

De to kranskipene «Gulliver» og «Rambiz» fra det belgiske selskapet Scaldis ble hyret inn for å løfte fragatten opp på den halvt nedsenkbare lekteren «BOAbarge 33».[39][40] Dykkerfartøyet MS «Risøy» fra SubseaPartners forberedte tømming av fregattens drivstofftanker.[41] De inneholdt 460 000 liter marin diesel.[42] Hevingen var avhengig av værforholdene og ble utsatt flere ganger. Selve hevingen startet mandag 26. februar 2019.[43] Værvarselet var foruroligende og en besluttet å flytte videre heving til Hanøytangen. Om kvelden tirsdag 27. februar startet transporten av «Helge Ingstad» hengende i kranene fra de to kranskipene. Fregatten ble transportert de 15 nautiske milene til Hanøytangen. Lørdag 2. mars var fartøyet hevet og overført til lekteren.[44] Søndag 3. mars startet slepet til Haakonsvern orlogsstasjon hvor det ble fortøyd ved hovedkaien ca kl 23:00. Her skulle skipet debunkres, desarmeres, besiktiges og nødrepareres. Skroget skulle gjøres flytedyktig i løpet av fem–seks uker før fartøyet igjen kunne sjøsettes for eventuell overføring til verft for videre reparasjon.

EtterspillRediger

Statens havarikommisjon for transport (SHT) og Statens havarikommisjon for Forsvaret (SHF) besluttet å undersøke ulykken sammen,[45] i samarbeid med den maltesiske havarimyndigheten Marine Safety Investigation Unit.[46] Også Spanias havarikommisjon CIAIM deltar i undersøkelsen ettersom fregatten var bygd ved et spansk verft.[47] SHT leder undersøkelsen.[48] Havarikommisjonen for transport avhørte alle som var tilstede på broen på begge skipene, samt på taubåten «Tenax» som eskorterte tankskipet.[49] Havarikommisjonenes undersøkelser tar ikke stilling til sivil- eller strafferettslig skyld og/eller ansvar. Sjøforsvaret opprettet en internundersøkelse, hvorfra resultatene vil deles med havarikommisjonene.[50]

I ettertid er det spekulert i om «Sola TS» lå for langt mot vest.[51] Dette tilbakeviste direktør for lostjenesten Erik Blom og omtalte plasseringen som innenfor normalen.[51] Forsvarsdepartementet bekreftet at amerikansk forsvarspersonell var ombord i «Helge Ingstad» da kollisjonen skjedde.[52]

SHT la fram en foreløpig rapport 29. november 2018. Personellet på broen på «Helge Ingstad» både før og etter vaktskiftet 20 minutter før ulykken var av den oppfatning at lysene de så fra «Sola TS» var fra et stasjonært objekt i tilknytning tll Stureterminalen, og ikke fra et motgående skip. I strid med sjøveisreglene[53] hadde «Sola TS» de samme dekkslysene på etter at skipet la fra kai som skipet hadde mens det lå ved kai. Personellet på broen på «Helge Ingstad» var av den oppfatning at radiooppkallet like før ulykken var fra et av de tre øvrige motgående skip. SHT hadde også avdekket at de vanntette skottene på «Helge Ingstad» likevel ikke var vanntette og fremmet to sikkerhetskritiske varsler vedrørende dette.[54] Statsminister Erna Solberg uttalte at det kan bli aktuelt med et erstatningskrav mot det spanske verftet.[55] Forsvarsmateriell varslet rederiet Navantia i et brev at det kunne komme rettslige skritt mot rederiet. Navantia skrev i et svarbrev 11. januar 2019 at verftet mener det ikke er grunnlag for det.[56]

Forsvarsdepartementet gav 24. juni Forsvarsmateriell oppdrag om å avhende KNM «Helge Ingstad».[57]

Havarikommisjonens undersøkelseRediger

Havarikommisjonen offentliggjorde en delrapport den 8. november 2019, på dagen ett år etter ulykken. Konklusjonen var at en rekke systemiske, organisatoriske, operative og tekniske faktorer medvirket til at ulykken kunne skje.

Vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» var ung og hadde liten erfaring, og både vaktsjefen og vaktsjefsassistenten hadde samtidig hver sin person under opplæring. Brobesetningen holdt ikke så god utkikk og brukte ikke de tekniske hjelpemidler så godt at de i tide kunne oppdage at det de mente var et stasjonært «objekt» med kraftige lys egentlig var «Sola TS» som var på kollisjonskurs. «Basert på en låst situasjonsforståelse om at «objektet» var stasjonært og at seilasen var under kontroll, ble radar og AIS i liten grad benyttet for å overvåke farvannet», heter det i rapporten.

Havarikommisjonen påpekte også at den fremovervendte dekksbelysningen på «Sola TS» gjorde det vanskelig for fregattens brobesetningen å se navigasjonslanternene og signaliseringen fra Aldis-lampen på tankskipet. Kommunikasjonen mellom losen og brobesetningen på tankskipet kunne også vært bedre, påpekte Havarikommisjonen.

Trafikklederen på Fedje VTS hadde ikke god nok situasjonsforståelse og oversikt og ga dermed ikke relevant og rettidig informasjon til de involverte fartøyene, og foretok ikke trafikkregulering da tankskipet gikk ut fra Stureterminalen.

At KNM «Helge Ingstad» gikk med AIS i passiv modus førte til at verken Fedje sjøtrafikksentral eller Sola TS hadde KNM «Helge Ingstad» identifisert på sine skjermer.

Havarikommisjonen fremmet 15 sikkerhetstilrådinger til de involverte parter, ni av dem rettet mot Sjøforsvaret. En tilrådig er rettet til Forsvarsdepartementet, to til rederiet Tsakos Columbia Shipmanagement S.A., som eier «Sola TS», to til Kystverket og ett til Sjøfartsdirektoratet.[3]

Forsvarets interne undersøkelseRediger

Forsvaret konkluderte etter sin interne undersøkelse at det ikke var én stor enkeltfeil som gjorde at det gikk galt, men en lang rekke hendelser. Blant annet ble det påpekt at for lite erfaring og kompetanse blant mannskapet, i tillegg til sviktende samhandling mellom mannskapet på broen, «i vesentlig grad medvirket til kollisjonen».[58] Forsvaret undersøkte totalt 88 sikkerhetsbarrierer som skulle forhindre denne typen ulykker. Totalt fant Forsvaret at 53 av disse ble brutt.[59]

Ekstern granskning av bergingsoperasjonenRediger

I september 2019 inngikk Forsvarsdepartementet en kontrakt med PricewaterhouseCoopers om å gjennomføre en ekstern og uavhengig granskning av bergingsoperasjonen, i tidsrommet fra besetningen var evakuert til fartøyet ble brakt til Haakonsvern orlogsstasjon. Granskningen skal konkludere i en offentlig tilgjengelig rapport som skal leveres ved utgangen av 2019.[60]

I rapporten fra granskningen 16. desember 2019 konkluderte PricewaterhouseCoopers blant annet med at det var et teknisk handlingsrom for å redde fregatten, at aktørene overvurderte hvor sikkert fregatten lå og undervurderte belastningen festene på land ble utsatt for, og at Sjøforsvaret og FMA undervurderte kompleksiteten i bergingsoperasjonen.[61]

EtterforskningRediger

Vest politidistrikt etterforsket ulykken.[12]

Under politiets etterforskning har påtalemyndigheten gitt vaktsjefen på «Helge Ingstad», losen på tankskipet og en ansatt på trafikksentralen på Fedje status som mistenkt.[62]

Som en del av etterforskningen innhentet politiet faglige vurderinger fra Sjøfartsdirektoratet, Havarikommisjonen og Generaladvokaten.[63] Politiet sendte deretter forslag til innstilling til statsadvokaten, som tar saken videre med Riksadvokaten.

Sivil rettssak mellom staten og tankskiprederietRediger

Staten ved Forsvarsdepartementet har saksøkt eieren av tankskipet TS «Sola», som har gått til motsøksmål. Tema for rettssaken er skyldspørsmålet og hvordan skylden skal fordeles. Saken skulle startet i Bergen tingrett 21. september 2020 og det var satt av 16 dager. Ny dato for rettssaken er satt til 1. mars 2021.[64]

ReferanserRediger

  1. ^ a b 27. sep. 2019, VG, Fredrik Kampevoll, Marthe S. Lien, Ola Haram, bokmål, 10. nov. 18, Slik var de dramatiske minuttene da KNM «Helge Ingstad» krasjet i «Sola TS», https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4dkdWE/slik-var-de-dramatiske-minuttene-da-knm-helge-ingstad-krasjet-i-sola-ts
  2. ^ «Kystverket etablerer statlig aksjon». Kystverket. Besøkt 11. november 2018. 
  3. ^ a b «Delrapport 1 om kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankbåten Sola TS utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden, Hordaland, 8. november 2018». Statens havarikommisjon for transport. 9. november 2019. Besøkt 9. november 2019. 
  4. ^ Fredrik Kampvoll (7. desember 2018). «Feilinformerte om «Helge Ingstads» reiserute». VG. Besøkt 27. september 2019. 
  5. ^ Eystein Røssum; Adalheidur Audardottir Oldeide; Christian Nicolaisen (7. desember 2018). «Forsvaret beklager feilinformasjon om ulykkesfregatten» . Bergens Tidende. Besøkt 16. juli 2019. 
  6. ^ «Ulykkesfregatten var på vei til Skottland». Trønder-Avisa. NTB. 7. desember 2018. Besøkt 10. desember 2018. 
  7. ^ NATO. «Allied Maritime Command - SNMG1 ship accident at sea». mc.nato.int. Besøkt 11. november 2018. 
  8. ^ Fondenes, Eivind. «Tankskipet hadde los og eskortebåt». NRK Hordaland. Besøkt 11. november 2018. 
  9. ^ Fondenes, Eivind. «Usikkert om KNM «Helge Ingstad» var synlig på radaren». NRK. Besøkt 11. november 2018. 
  10. ^ a b «Navigasjonsekspert: Bakgrunnslys kan ha skapt problemer for KNM «Helge Ingstad»». Besøkt 10. november 2018. 
  11. ^ Rune Christophersen (9. november 2018). «Trafikksentralen ble varslet av fregatten». Bergens Tidende. Besøkt 11. november 2018. 
  12. ^ a b Sættem, Johan B. «Fregatten er regnskapsført til 1,8 milliarder». NRK. Besøkt 11. november 2018. 
  13. ^ «Infoside: KNM «Helge Ingstad»». Forsvaret. Besøkt 27. september 2019. 
  14. ^ Havarikommisjonen 2019, s. 6
  15. ^ a b c Ingrid Aarekol; Tom Arne Moe; Jon Bolstad; Cato Heldal Kristensen; Oda Ording; Valentina Baisotti; Astrid Rommetveit (8. november 2019). «Fregatt og tankskip kollidert – stor redningsaksjon». NRK Hordaland. Besøkt 11. november 2018. 
  16. ^ Arnesen, Mats. «Slik skjedde fregattulykken – minutt for minutt». NRK. Besøkt 8. november 2018. 
  17. ^ Husøy, Eirik. «Sola TS ferdig reparert – seiler mot St. Petersburg». Aftenposten. Besøkt 19. juli 2019. 
  18. ^ «Ikke overrasket over store skader på KNM «Helge Ingstad»». Besøkt 8. november 2018. 
  19. ^ Adrian Nyhammer Olsen (23. november 2018). «Sola TS brukte morselampe for å advare KNM Helge Ingstad» . Sysla. Besøkt 27. september 2019. 
  20. ^ a b Fredrik Kampvoll; Marthe S. Lien; Ola Haram (10. november 2018). «Slik var de dramatiske minuttene da KNM «Helge Ingstad» krasjet i «Sola TS»». VG. Besøkt 12. november 2018. 
  21. ^ Marianne Nilsen; Marita Ramsvik (9. november 2018). «– Den eneste tanken jeg hadde i hodet, var å redde skipet» . Bergens Tidende. Besøkt 27. september 2019. 
  22. ^ Adrian Nyhammer Olsen (23. november 2018). «Rapport: Dette er skadene på oljetankeren «Sola TS»» . Sysla. Besøkt 27. september 2019. 
  23. ^ ««Helge Ingstad» påført 45 meter flenge i tankskipskollisjonen». VG. 24. november 2018. Besøkt 6. desember 2018. 
  24. ^ Ina Andersen; Tore Stensvoll; Arne Fenstad (8. november 2018). «KNM Helge Ingstad får stadig større slagside: Holdes mot land av slepebåter». Teknisk Ukeblad. NTB. Besøkt 27. september 2019. 
  25. ^ «Nansen Class Anti-Submarine Warfare Frigates» (engelsk). Naval Technology. Besøkt 27. september 2019. 
  26. ^ Erlend Fernandez Stedding; Ingvill Dybfest Dahl; Carina Hunshamar; Fredrik Kampevoll; Halvor Bjørntvedt; Ola Haram; Tom Byermoen; Rano Tahseen (8. november 2018). «Tankskip og fregatt kolliderte i Hordaland: Fregatten i fare for å gå ned». VG. Foto: Torstein Bøe; Helge Mikalsen; Mattis Sandblad. Besøkt 8. november 2018. 
  27. ^ https://www.tu.no/artikler/fremdeles-uklart-nar-fregatten-heves-men-tankskipet-blir-ferdig-reparert-for-jul/452748
  28. ^ Arnesen, Mats (26. november 2018). «Fryktet eksplosjon – KNM «Helge Ingstad» havarerte 200 meter fra gassrørledning». NRK Hordaland. Besøkt 10. desember 2018. 
  29. ^ Arnesen, Mats (8. november 2018). «Stenger oljefelt etter fregattkollisjon». NRK Hordaland. Besøkt 10. desember 2018. 
  30. ^ Andersen, Ina (8. november 2018). «Equinor starter opp Sture-terminalen og produksjonen fra oljefeltene igjen». Teknisk Ukeblad. NTB. Besøkt 10. desember 2018. 
  31. ^ «Forsvaret og bergingsselskap tror det vil ta tre uker å berge fregatten». Tu.no. Besøkt 14. november 2018. 
  32. ^ Mari Mjaaland (10. november 2018). «Slik er fregatten Helge Ingstad festet til land». Aftenposten. Besøkt 11. november 2018. 
  33. ^ «Forsvaret har vært om bord i den havarerte fregatten». Aftenposten. NTB. 10. november 2018. Besøkt 11. november 2018. 
  34. ^ Mads Trellevik, Marie Skarpaas Karlsen, Mats Myredal (10. november 2018). «Mener Sjøforsvaret bør holde seg unna redningsarbeidet». Bergensavisen. Besøkt 13. november 2018. 
  35. ^ a b Rune Christophersen, Marita Ramsvik (13. november 2018). «– Vaierne var feilmontert». Bergens Tidende. Besøkt 13. november 2018. 
  36. ^ «– Det ser ut som de har bruk sytråd: Bergingseksperter mener fregatten burde vært sikret med kjetting». Teknisk Ukeblad. NTB. 13. november 2018. Besøkt 13. november 2018. «– Aldri i verden om vi ville valgt en slik løsning, sier van der Meer.» 
  37. ^ Christian Nicolaisen, Rune Christophersen (13. november 2018). «Milliardfregatten har sunket – kun radartårnet er synlig». Bergens Tidende. Besøkt 13. november 2018. 
  38. ^ «DN: Berging av fregatten «Helge Ingstad» kan koste opptil 300.000 kroner per dag». E24. NTB. 12. november 2018. Besøkt 27. september 2019. 
  39. ^ «Disse kranbåtene skal redde milliardskipet fra havbunnen». Dagbladet. 18. november 2018. Besøkt 21. november 2018. 
  40. ^ «Fregattvraket skal heves med 16 tykke kjettinger». VG. Besøkt 22. november 2018. 
  41. ^ «Dykkerfartøyet framme ved havaristen Helge Ingstad». abc nyheter. 21. november 2018. Besøkt 21. november 2018. 
  42. ^ Fondenes, Eivind. «Nå skal de tømme KNM «Helge Ingstad» for 460.000 liter drivstoff». NRK Hordaland. Besøkt 22. november 2018. 
  43. ^ «Brukte tidevannet til hevingen - «Helge Ingstad» klar av bunnen». VG. Besøkt 26. februar 2019. 
  44. ^ Per Annar Holm. «KNM Helge Ingstad fremme på Hanøytangen». Aftenposten. NTB. Besøkt 28. februar 2019. 
  45. ^ «Kollisjon mellom fregatt og tankskip 8. november 2018». Forsvarsdepartementet. 8. november 2018. Besøkt 27. september 2019. 
  46. ^ Jan M. Olsen (8. november 2018). «Norwegian Warship Could Sink After Being Rammed by Tanker». Time (engelsk). AP. Arkivert fra originalen 8. desember 2008. Besøkt 27. september 2019. 
  47. ^ «Status for undersøkelsen av kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS 27. februar 2019». Statens Havarikommisjon for Transport. Besøkt 1. mars 2019. 
  48. ^ «Status for undersøkelsen av kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS». Statens Havarikommisjon for Transport. Besøkt 13. november 2018. 
  49. ^ Per Annar Holm; Rune Christophersen (9. november 2018). «Havarikommisjonen: – Vi begynner å danne oss et godt bilde av hendelsesforløpet». Aftenposten. Besøkt 11. november 2018. 
  50. ^ «Undersøkelse av sjøulykke, kollisjon utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden, Hordaland». Statens Havarikommisjon for Transport. 16. november 2018. Besøkt 27. september 2019. 
  51. ^ a b Harald Vikøyr (13. november 2018). «Lostjenesten: – Tankskipet holdt normal kurs ut fra Stureterminalen». VG. Besøkt 27. september 2019. 
  52. ^ Adalheidur Audardottir Oldeide; Rune Christophersen; Eystein Røssum;Ingrid Fredriksen (16. november 2018). «Amerikansk personell om bord da «Helge Ingstad» kolliderte» . Bergens Tidende. Besøkt 27. september 2019. 
  53. ^ Harald Vikøyr; Magnus Newth; Christina Cantero (29. november 2018). «Sjøfartsdirektoratet: – Skal ikke bruke lys som nedsetter lanternenes synlighet». VG. Besøkt 27. september 2019. 
  54. ^ «Undersøkelse av sjøulykke, kollisjon utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden, Hordaland». Statens Havarikommisjon for Transport. Besøkt 5. desember 2018. 
  55. ^ «Solberg utelukker ikke erstatningskrav overfor spansk skipsverft». Aftenbladet. Besøkt 5. desember 2018. 
  56. ^ «Forsvaret varsler rettslige skritt om Helge Ingstad». abc nyheter. 18. februar 2019. Besøkt 26. februar 2019. 
  57. ^ https://forsvaret.no/forsvarsmateriell/presserom/forsvarsmateriell-har-f%C3%A5tt-oppdrag-om-%C3%A5-avhende-knm-%C2%ABhelge-ingstad%C2%BB
  58. ^ [1]
  59. ^ [2]
  60. ^ «KNM Helge Ingstad: Ekstern gjennomgang av bergningsoperasjonen». Regjeringen. 11. september 2019. Besøkt 27. september 2019. 
  61. ^ [3]
  62. ^ Adrian Nyhammer Olsen; Even Norheim Johansen; Stine Mari Velsvik; Simen Sundfjord Otterlei; Eivind Fondenes (2. april 2019). «Tre personer mistenkt etter fregattkollisjonen». NRK Hordaland. Besøkt 27. september 2019. 
  63. ^ [4]
  64. ^ Arstad, Svein (24. august 2020). «Rettssaken etter Helge Ingstad-ulykken utsatt et halvt år». forsvaretsforum.no (norsk). Besøkt 25. august 2020. 

Eksterne lenkerRediger