Sapodillefamilien
Sapodillefamilien (Sapotaceae) er en plantefamilie i lyngordenen (Ericales).
| Sapodillefamilien | |||
|---|---|---|---|
 Chrysophyllum viridifolium
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sapotaceae Juss. | |||
| Populærnavn | |||
| sapodillefamilien | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Gruppe | asterider | ||
| Orden | lyngordenen | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 1100 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | pantropisk | ||
| Inndelt i | |||
|
se egen seksjon | |||
Artene er busker og trær, som regel med melkesaft. Bladene sitter som regel spredt og er læraktige og helrandede. Blomstene er tvekjønnede eller enkjønnede, og sitter som regel flere sammen i bladhjørnene. Begeret kan være 1 krans med 4–6 begerblad, eller 2 kranser med 2–4 begerblad hver. Krona har opptil dobbelt så mange fliker som antall begerblad. Pollenbærerne er like mange som og sitter motsatt av kronflikene i 2–3 kranser. Fruktknuten er oversittende og har 4–5 kammer med 1 frøemne i hver. Frukten er et bær eller en steinfrukt. Frøene er store og brune.
Sapodillefamilien har en pantropisk utbredelse og omfatter omtrent 1100 arter. Artsrikdommen er spesielt stor i regnskogen i Amazonas. Her er det på ett hektar funnet 44 trær som tilhører 23 ulike arter. Noen arter finnes i subtropisk klima, for eksempel Sideroxylon i USA og på Kanariøyene og Madeira.
Fossilt pollen viser sapodillefamilien hadde stort mangfold i Europa i eocen for 55,8–41,2 millioner år siden med representanter for alle tre underfamilier. Familien vokste i Europa fram til pliocen, men den forsvant helt da klimaet ble kaldere, og istidene begynte.[1][2]
Mange av artene har spiselige frukter som lokalt er viktige, for eksempel flere typer sapote i Mexico og Mellom-Amerika. Sapodilletreet (Manilkara zapota) gir frukten sapodilleeple og melkesaft, chicle, som brukes til produksjon av tyggegummi. Mirakelbær (Synsepalum dulcificum) forvandler sur smak til søtt, og brukes i noen grad som krydder. Frøene til argantre (Argania spinosa) i Marokko brukes til å produserere arganolje, og sheasmør lages av frøene til smørtreet (Vitellaria paradoxa). Guttaperka fremstilles av melkesaften til flere arter i Sørøst-Asia.
Delgrupper rediger
Familien omfatter 1100–1275 arter fordelt på 3 underfamilier og 53 slekter. Kun et utvalg av slektene og artene er nevnt nedenfor.[3][4][5][6]
- underfamilie Sarcospermatoideae – 2 slekter
- Eberhardtia – 3 arter i Sør-Kina, Laos og Vietnam
- Sarcosperma – 11 arter i Sør-Kina og Sørøst-Asia
- underfamilie Sapotoideae
- stamme Glueminae – 2 slekter i tropisk Afrika
- stamme Mimusopeae – 14 slekter
- Manilkara – 80 arter, pantropisk
- sapodilletre (Manilkara zapota)
- Mimusops – 50 arter, palaeotropisk
- Vitellaria – 1 art, tropisk Afrika
- smørtre (Vitellaria paradoxa)
- Manilkara – 80 arter, pantropisk
- stamme Isonandreae – 7 slekter
- Madhuca – 110 arter i tropisk Asia og Australia
- Palaquium – 120 arter i tropisk Asia, Australia og på stillehavsøyene
- stamme Sideroxyleae – 1 slekt
- Sideroxylon – 75 arter, pantropisk
- Sideroxylon canariense
- Sideroxylon marginatum
- Sideroxylon mirmulans
- argantre (Sideroxylon spinosum) – ofte regnet til en egen slekt, Argania
- Sideroxylon – 75 arter, pantropisk
- stamme Tseboneae – 3 slekter på Madagaskar[7]
- underfamilie Chrysophylloideae
- stamme Chrysophylleae – 17 slekter
- Chrysophyllum – 80 arter, pantropisk
- stjerneeple (Chrysophyllum cainito)
- Chrysophyllum oliviforme
- Micropholis – 38 arter fra sørlige Mexico til tropisk Sør-Amerika
- Pouteria – kanskje 235 arter, pantropisk
- gulsapote (Pouteria caimito)
- amarillosapote (Pouteria campechiana)
- lúcuma (Pouteria lucuma)
- storsapote (Pouteria sapota)
- Pycnandra – 66 arter på Ny-Caledonia
- Synsepalum – 36 arter i tropisk Afrika
- mirakelbær (Synsepalum dulcificum)
- Chrysophyllum – 80 arter, pantropisk
- stamme Omphalocarpeae – 4 slekter, palaeotropisk
- incertae sedis – 3 slekter
- stamme Chrysophylleae – 17 slekter
Referanser rediger
- ^ Ch.-Ch. Hofmann (2018). «Light and scanning electron microscopic investigations of pollen of Ericales (Ericaceae, Sapotaceae, Ebenaceae, Styracaceae and Theaceae) from five lower and mid-Eocene localities». Botanical Journal of the Linnean Society. 187 (4): 550–578. ISSN 1095-8339. doi:10.1093/botlinnean/boy035.
- ^ G. Jiménez-Moreno m.fl. (2007). «Neogene flora, vegetation and climate dynamics in southeastern Europe and the northeastern Mediterranean». I M. Williams m.fl. Deep-Time Perspectives on Climate Change: Marrying the Signal from Computer Models and Biological Proxies (PDF). London: The Micropalaeontological Society, Special Publications. The Geological Society. s. 503–516. ISBN 978-1-86239-240-3.
- ^ U. Swenson og A.A. Anderberg (2005). «Phylogeny, character evolution, and classification of Sapotaceae (Ericales)». Cladistics. 21 (2): 101–130. ISSN 1096-0031. doi:10.1111/j.1096-0031.2005.00056.x.
- ^ J.E.E. Smedmark, U. Swenson og A.A. Anderberg (2006). «Accounting for variation of substitution rates through time in Bayesian phylogeny reconstruction of Sapotoideae (Sapotaceae)». Molecular Phylogenetics and Evolution. 39 (3): 706–721. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2006.01.018.
- ^ G. Stride, S. Nylinder og U. Swenson (2014). «Revisiting the biogeography of Sideroxylon (Sapotaceae) and an evaluation of the taxonomic status of Argania and Spiniluma». Australian Systematic Botany. 27 (2): 104–118. ISSN 1446-5701. doi:10.1071/SB14010.
- ^ U. Swenson, S. Nylinder og J. Munzinger (2014). «Sapotaceae biogeography supports New Caledonia being an old Darwinian island». Journal of Biogeography. 41 (4): 797–809. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/jbi.12246.
- ^ L. Gautier m.fl. (2013). «A new species, genus and tribe of Sapotaceae, endemic to Madagascar». Taxon. 62 (5): 972–983. ISSN 1996-8175. JSTOR taxon.62.5.972. doi:10.12705/625.17.
Litteratur rediger
- «Sapotaceae». APWEbsite. Besøkt 1. mai 2020.
- «Sapotaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 1. mai 2020.
- «Sapotaceae». Flora of China. Besøkt 1. mai 2020.
- M.H.Terra-Araujo m.fl. (2015). «Species tree phylogeny and biogeography of the Neotropical genus Pradosia (Sapotaceae, Chrysophylloideae)». Molecular Phylogenetics and Evolution. 87: 1–13. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2015.03.007.
Eksterne lenker rediger
- (en) sapodillefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) sapodillefamilien i Encyclopedia of Life
- (en) sapodillefamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) sapodillefamilien hos Artsdatabanken
- (en) sapodillefamilien hos Fossilworks
- (en) sapodillefamilien hos ITIS
- (en) sapodillefamilien hos NCBI
- (en) sapodillefamilien hos The International Plant Names Index
- (en) sapodillefamilien hos Tropicos
- (en) Kategori:Sapotaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sapotaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
