Guttaperka
Guttaperka (gutta percha) er et stoff som består av inntørket melkesaft fra flere trær som hører til familien Sapotaceae og som finnes på Malayahalvøya, Sumatra, Borneo og andre øyer. Denne massen har både medisisnk bruk og har vært benyttet som en tidlig form for plast. Før massen stivner renses den for barkbiter, formes til en blokk og tørkes i solen. Råvaren renses på fabrikk og valses ut til 2-5 mm tykke skiver. Etter ytterligere rensing med bensol, kloroform og alkohol får vi hvit guttaperka som selges i 3-4 mm tykke staver som tannkitt. Tilsatt bl.a. sinkoksid benyttes guttaperka som et fyllingsmiddel under rotfylling.
Guttaperka var ikke kjent i Europa før 1840-tallet. Der er opptatt i en rekke lands farmakopeer.
Oppdagelsen av guttaperka var avgjørende for utviklingen av undersjøsike kabler til telegraf på midten av 1800-tallet. Stoffet er biologisk inert og har utmerkede isolasjonsegenskaper, slik at kabler trukket med guttaperka kunne legges i sjøen over lange avstander.[1] Utviklingen av moderne elektrisk kommunikasjon førte til at enorm etterspørsel etter guttaperka, og førte til at det ble derevet rovdrift på melkesaften, som resulterte i kollaps av produskjonen.[2] Etterspørselen etter guttaperka fortsatte inn på 1900-tallet, men ble etterhvert erstattet av sytntetiske materialer slik som bakelitt og senere plastikk.
Guttaperka brukes også i golfballer.
Referanser rediger
- ^ Bill Burns, The Gutta Percha Company, atlantic-cable.com, accessed 6 October 2010.
- ^ Tully, John (2009). «A Victorian Ecological Disaster: Imperialism, the Telegraph, and Gutta-Percha». Journal of World History. 20 (4): 559–579. doi:10.1353/jwh.0.0088. muse.jhu.edu
Litteratur rediger
- Lindgren, John: Läkemedelsnamn Lund 1918,