Åpne hovedmenyen
Krypvier
Krypvier, Foto: Jerzy Opioła.
Krypvier, Foto: Jerzy Opioła.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Salix repens
Norsk(e) navn: krypvier
Hører til: vierslekten,
pilefamilien,
Malpighiales,
egentlige tofrøbladete planter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:

Krypvier (latin: Salix repens var. repens) er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 2 meters lengde, men karakteristisk krypende. Arten vokser hos oss langs kysten nord til Romsdal. Den foretrekker fuktig torvjord, sumpeng, strender, veikratt, bekkekanter, kysthei, myr, kildedrag og grøfter. Under arten hører varianten sandvier og underarten rosmarinvier.

Blomstrende krypvier om våren.

Krypvier er en busk på normalt 10-200 cm lengde, og er krypende men ytterst oppstigende med grenene. Bladene er mørkegrønne øverst og hvitlodne under, og helrandet eggeformede med spiss ytterst og avrunding innerst. Årskvistene er tett litt hårete og rødbrune eller gulbrune, men etterhvert blir de mer brune og lite lodne. Bladskaftene er 1-4 mm lange, og bladene er spisst eggeformede eller lansett-ovale og 1-4 cm lange. Lansettformen er spiss ytterst, men avrundet nede mot bladstilken. Bladranden er brettet ned litt, og er over hele bladets lengde litt bølget men ikke ujevn. Bladspissen er brettet litt nedover. Bladet har under om lag 4-7 blåaktige par av sidenerver fra midtnerven. Arten har sjelden øreblad. Blomstring i april-mai, før løvspretten.

Raklene er 1-3 cm lange og står på 2-15 mm lange skaft som har en håndfull små blader. Raklene er brune øverst og har butte rakleskjell med litt hår, og er hårete. Den knapt hårete kapselen er 4-6 mm lang, og har kort griffel og korte rødlige arr.

UtbredelseRediger

Krypvier vokser i Europa og er i Norden utbredt i sør nord til Romsdal og Bottenviken, lengre nord i Finland og Sverige enn i Norge. Hos oss vokser den på det østlige Østlandet, i en bred kystsone av Sørlandet og vestlandet nord til omkring Molde. Den vokser ikke i fjellet.

Varianter og hybriderRediger

Krypvier har mange varianter, underarter og hybrider. De viktigste er:

  • Rosmarinvier (Salix repens ssp. rosmarinifolia) – inntil 1,8 m, sjelden på fuktig kalk- og furumyr, smalt elliptisk-lansettformede blad 2-5 cm, mørkegrønne over, gråhvite under, mangler øreblad, rakler runde, brune-svarte-lilla, blomstring april-mai, Finland, Danmark, Öland, Gotland.
  • Sandvier (Salix repens var. argentea) – inntil 1,4 m, sjelden på sandjord langs kysten, bredt eggeformet blad med spiss nedbrett ytterst, blekgrønne-gulhvite, lysere dunet under, øreblad 2-3 mm lansettformede, rakler mørkebrune-svarte, kysten av Sør-Skandinavia, sjelden nord til Romsdal.
  • Hybrid Krypvier-ørevier (Salix aurita x repens)
  • Hybrid Krypvier-lappvier (Salix repens x lapponum)
  • Hybrid Krypvier-blåvier (Salix starkeana x repens)

KilderRediger

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenkerRediger