Åpne hovedmenyen
Blåvier
Blåvier
Vitenskapelig(e)
navn
:
Salix starkeana
Norsk(e) navn: blåvier
Hører til: vierslekten,
pilefamilien,
Malpighiales,
egentlige tofrøbladete planter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:

Blåvier (latin: Salix starkeana) er en liten og krypende busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1,5 meters høyde, hvor bladene har jevn bølgekant eller er bølget helrandete. Den har små, nyreformede øreblad. Den foretrekker fuktitørr-frisk jord, skogsbryn, kulturmark, steinur eller langs bekker.

Blåvier er en busk på normalt 30-150 cm meters høyde. Kvistene er snaue og rød-brune, med få furer under barken. Bladskaftene er bare 2-6 mm lange, tidvis brhåret, og bladene er helrandete eller bølgete og 1,5-3,5 cm lange. Bladet er mellomgrønt oppå og blågrønt under, med 5-9 par av sidenerver fra midtnerven og tidvis svakt korthåret oppå. Blomstring i mai-juni, starter like før løvspretten.

Raklene er inntil 6 cm lange og står på 5 - 15 mm lange skaft, og dette rakleskaftet har 0-4 blad. Raklene har lyse skjell, gule, gul-brune eller lysbrune og tidvis hårete. Den blanke og korthårede grønne kapselen er 4-8 mm lang, og står på 2-5 mm lange skaft.

Innhold

UtbredelseRediger

Blåvier vokser i Eurasia og er i Norden en nordøstlig art med utbredelse i nesten hele Finland, midtre Sverige ned til nordligste Småland, og nordover rundt hele Bottenviken. I Norge spredt fra Sør-Trøndelag i nord til Buskerud hvi sør. I Nord-Fron når den opp til 1250 moh.

HybriderRediger

Blåvier danner ikke hybrider som er kjente i Norden.

KilderRediger

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenkerRediger