Sandlupin
Sandlupin (Lupinus nootkatensis), også kalt alaskalupin, er en flerårig urt (staude) som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den formerer seg bare med frø. Sandlupinen, som trives på sand- og grusholdig mark, blir omkring 50-70 cm høy. Artsnavnet stammer fra Nootkasundet i Britisk Columbia, Canada.
| Sandlupin | |||
|---|---|---|---|
 Sandlupiner på Island
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lupinus nootkatensis Donn ex Sims | |||
| Populærnavn | |||
| sandlupin[1] (alaskalupin, nootkalupin) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Genisteae | ||
| Slekt | lupinslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa og Nord-Amerika | ||
Sandlupinen stammer fra det nordvestlige Nord-Amerika, hvorfra den ble introdusert til Europa. Til Norge kom den med NSB, som brukte den til å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen sørover fra Stavanger. Derfra har planten spredt seg langs jernbanen og veinettet til store deler av landet. I dag er den kjent i 16 av landets fylker.
Arten startet sin ekspansjon fra Jæren på Sørvestlandet. Den ble observert i Stjørdal i 1911, Elverum i 1914, Eidsvoll i 1934, Ringsaker i 1942 og Gauldal i 1954. I senere tid har den også nådd helt nord i landet, der den er observert i Gamvik (Finnmark) i 2010. Arten har også okkupert store deler av Island og har stort potensial til spredning i litt kjøligere strøk, både i Norge og andre land.
I Fremmedartslista er sandlupin vurdert som svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.[2]
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023.
- ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for sandlupin Lupinus nootkatensis som SE for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
Litteratur rediger
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 336. ISBN 978-82-05-42485-2.
- «Sandlupin». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 25. januar 2020.
- «Sandlupin Lupinus nootkatensis». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 25. januar 2020.
- ILDIS World Database of Legumes (2010). «Lupinus nootkatensis». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 25. januar 2020.
Eksterne lenker rediger
- (en) Sandlupin i Encyclopedia of Life
- (en) Sandlupin i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Sandlupin hos Artsdatabanken
- (sv) Sandlupin hos Dyntaxa
- (en) Sandlupin hos ITIS
- (en) Sandlupin hos NCBI
- (en) Sandlupin hos The International Plant Names Index
- (en) Sandlupin hos Tropicos
- (en) Kategori:Lupinus nootkatensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lupinus nootkatensis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lupinus nootkatensis – detaljert informasjon på Wikispecies
