Åpne hovedmenyen

Sameskolen i Havika, egentlig Haviken skole for flyttsamer, var en privat internatskole i Havika i Namsos, som tilbød grunnskoleundervisning for barn fra sørsamiske familier fra Nordland til Hedmark. Skolen ble etablert i 1910 av Finnemisjonen og Trondheim indremisjon[1] under navnet Haviken skolehjem for lappebørn[2], og var i drift til 1951, da den ble avløst av den statlige Gaske-Nøørjen Saemienskovle i Hattfjelldal. All undervisningen foregikk på norsk, og det var bare unntaksvis at det var samisktalende personale på skolen. Mange mener likevel at skolen hadde betydning for sørsamisk kulturarbeid, fordi det var den første institusjonen hvor sørsamene møttes[1][3], mens andre oppfatter skolen som en «fornorskingsskole»[4].

Elever fra skolen på 17. mai 1951 i Namsos.

I starten hadde skolen flere eiere, men etterhvert, i 1913[5] eller 1917[1], ble Finnemisjonen eneeier. Hans Lindkjølen skriver at skolen ble startet av Trondheim indremisjonskrets alene, og at Finnemisjonen kom med som eier i 1911 da de overtok ansvaret for et misjonsarbeid blant sørsamene fra Indremisjonen.[2] Det var bare det første året at skolen hadde samisktalende ansatte; først Marie Johnsen fra Røros ett år, og deretter en kort tid Anna Klemmitsen fra Verran.[1] Devik har beregnet at 130-140 barn var elever ved skolen i løpet av hele driftsperioden.[1] Det var omtrengt 20 elever ved skolen hver vinter, og de fleste elevene var delvis ved sameskolen og delvis ved skoler i hjembygda.

Skolen var stengt fra 1940 til 1946. På grunn av bombingen av Namsos sentrum tok kommunen i bruk skolen som aldershjem. Skolen ble nedlagt i 1951, og den etter hvert forfalne skolebygningen ble revet i 1968.[1]

Beliggenheten i utkanten av Namsos var gunstig for sjøverts forbindelse, som særlig var aktuelt for elevene som kom nordfra;[1] ettersom mange av helgelandssamene har vinterbeite ved kysten. Eiendommen Havika-gården, eller «Benum-gården» ble i 1911 også plass for Namdals folkehøgskole, som tidligere hadde vært ambulerende, men som holdt til i Havika fra 1911. En brann i skolebygningen i 1934 førte folkehøgskolen til sin nåværende adresse i Grong.[6]

Undervisningen var på norsk, og barna hadde ikke lov til å snakke samisk seg i mellom. «Det var ingen sameskole, men en norsk internatskole for sørsamiske barn.».[7] De som har studert skolens historie har inntrykk av at «internatdriften neppe hadde noen høy standard, men internatskolen ble likevel flittig søkt av sørsamefamilier».[3] Elevene har ulike erfaringer fra tiden på skolen.[8][9][10]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g Bjørn Arnfinn Devik. Sameskolen i Havika 1910–1951, et tidsskifte i sørsamenes kulturreisning. Utgitt av Tromsø Museum, 1980. (Tromsø Museums skrifter; XVI) ISBN 82-7142-001-1
  2. ^ a b Hans Lindkjølen: Kirkens rolle i samisk opplæring I: Samisk skolehistorie 5. 2011
  3. ^ a b Bjørn Aarseth: Internatet som sosialt bygdesentrum; hos skuvla.info; fra boka Samisk skolehistorie 1. 2005
  4. ^ Svein Lund. Samisk skole eller Norsk Standard?. Davvi Girji, 2003.
  5. ^ Forfang, A. (1920). Norsk finnemission's historie. [Trondhjem]: utgit paa Norsk finnemissions forlag. s. 84–89. 
  6. ^ Namdals folkehøgskole 1884-1984. I skriftstyret: Marvin Hansen mfl. Utgitt av skolen, 1984.
  7. ^ Ejva-Krihke Jonassen. «Åarjel-saemien skuvlehistovrije / sørsamisk skolehistorie». I: Fjell-Folk, årbok for Rørosmuseet 2012.
  8. ^ Sofie Kappfjell og Ebba Westerfjell: Internat bedre enn bygdeskole; hos skuvla.info; fra boka Samisk skolehistorie 1. 2005
  9. ^ Ole Westfjell: Følte seg trakassert på sameskolen; hos skuvla.info som Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 1. 2005.
  10. ^ Svein Lund. «Betty Kappfjell: Frå «finnunge» på Trofors til internathusmor i Hattfjelldal» I: Samisk skolehistorie 5. 2011