Sørsamisk fonologi

Sørsamisk fonologi, eller sørsamisk lydlære, er grammatikken til språklydene i sørsamisk.

Suprasegmental fonologiRediger

En suprasegmental fonologisk prosess er en prosess som involverer mer enn ett segment, dvs. mer enn én lyd.

OmlydRediger

Sørsamisk (og umesamisk) skiller seg fra de andre samiske språka ved at de ikke har stadieveksling. Derimot har sørsamisk omlyd, noe som vil si at rotvokalen varierer etter vokalen i bøyingssuffikset. For eksempel er det omlyd før komitativendinga -ine, slik at gåetie «hus» heter gøøtine i komitativ. Sørsamisk har 7 ulike omlydsrekker med 6 ulike kontekster.

1 2 3 4 5 6 7 kontekst
A i e u ie ae åe ue + ie
B æ a å ea aa åa ua + a
C æ a å ea aa åa (åa) + oe
D i a o ie aa åa oe + e1
E y o o åå åå (åå) + e2
F i i u ee ee öö öö + e3

Hvis man fyller inn med substantiv, får man denne tabellen (rad A, B, F har substantiva klihtie jeptsie buvrie sjiellie gaevlie gåetie njueslie, mens rad C, E viser substantiva ærhtjoe bahtjoe rånhtjoe bearkoe baarmoe råafoe).

1 2 3 4 5 6 7 kontekst gramm. form
A klihtie jeptsie buvrie sjiellie gaevlie gåetie njueslie ie nominativ
B klæhtan japtsan båvran sjeallan gaavlan gåatan njuaslan a illativ
C færhtjoe bahtjoe rånhtjoe bearkoe baarmoe råafoe oe nominativ
E fyrhtjese bohtjese ronhtjese byörkese båårmese rååfese e2 illativ
F klihtine jiptsine buvrine sjeelline geevline göötine njöösline e3 komitativ

Eksterne lenkerRediger

For å se sørsamisk tekst som lydskrift, gjør følgende: Gå til denne sida, lim eller skriv inn tekst, kryss av for Transkriber under, og trykk Send skjema. Resultatet er den samme teksten på IPA-lydskrift.