Sørsamisk fonologi
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sørsamisk språk |
| Historie |
|
Vivallen • Bindalstromma • Folldalstromma • Dalbusjøen 1811 • Felleslappeloven • Elsa Laula Renberg • Daniel Mortenson • Samemøtet i 1917 • Waren Sardne • Dunderlandsdalsulykken • Bergsland • Bull • Sameblod |
| Institusjoner |
|
Saemien Sijte og Åarjel-saemieh • Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe • Åarjel-saemiej skuvle • Gaaltije • Sijti Jarnge • teater • Daerpies Dierie • Aajege • Gïelem nastedh • Gïeleaernie |
| Se også |
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Sørsamisk fonologi, eller sørsamisk lydlære, er grammatikken til språklydene i sørsamisk.
Suprasegmental fonologi
redigerEn suprasegmental fonologisk prosess er en prosess som involverer mer enn ett segment, dvs. mer enn én lyd.
Omlyd
redigerSørsamisk skiller seg fra de andre samiske språka ved at de ikke har stadieveksling. Derimot har sørsamisk omlyd, noe som vil si at rotvokalen varierer etter vokalen i bøyingssuffikset. For eksempel er det omlyd før komitativendinga -ine, slik at gåetie «hus» heter göötine i komitativ. Sørsamisk har 7 ulike omlydsrekker med 6 ulike kontekster.
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | kontekst | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | i | e | u | ie | ae | åe | ue | + ie |
| B | æ | a | å | ea | aa | åa | ua | + a |
| C | æ | a | å | ea | aa | åa | (åa) | + oe |
| D | i | a | o | ie | aa | åa | oe | + e1 |
| E | y | o | o | yö | åå | åå | (åå) | + e2 |
| F | i | i | u | ee | ee | öö | öö | + e3 |
Hvis man fyller inn med substantiv, får man denne tabellen (rad A, B, F har substantiva klihtie jeptsie buvrie sjiellie gaevlie gåetie njueslie, mens rad C, E viser substantiva ærhtjoe bahtjoe rånhtjoe bearkoe baarmoe råafoe).
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | kontekst | gramm. form | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | klihtie | jeptsie | buvrie | sjiellie | gaevlie | gåetie | njueslie | ie | nominativ |
| B | klæhtan | japtsan | båvran | sjeallan | gaavlan | gåatan | njuaslan | a | illativ |
| C | færhtjoe | bahtjoe | rånhtjoe | bearkoe | baarmoe | råafoe | oe | nominativ | |
| E | fyrhtjese | bohtjese | ronhtjese | byörkese | båårmese | rååfese | e2 | illativ | |
| F | klihtine | jiptsine | buvrine | sjeelline | geevline | göötine | njöösline | e3 | komitativ |
Eksterne lenker
redigerFor å se sørsamisk tekst som lydskrift, gjør følgende: Gå til denne sida, lim eller skriv inn tekst, kryss av for Transkriber under, og trykk Send skjema. Resultatet er den samme teksten på IPA-lydskrift.