Felleslappeloven
Felleslappeloven av 1883 var en norsk og svensk lov som regulerte samisk reindrift i Norge og Sverige, for Norges del særlig i Troms. Loven ga jordbruket fortrinnsrett fremfor reindrift og medførte bestemmelser om erstatningsplikt for skader som beitende rein påførte bøndene. Reindriftsamene fikk en viss rettsbeskyttelse mot tap av beitemark og avskjæring av flytteveier.
Reindriftslovenes historie rediger
Lovreguleringen av reindriften i Norge skjer i flere faser:[1][2]
- Felleslappeloven av 1883 etablerer reinbeitedistrikt i Troms og fastslo samenes kollektive erstatningsplikt for reinbeiteskader
- Lov om forskjellige Forhold vedkommende Fjeldfinnerne i Finmarkens Amt av 1888 regulerte interne forhold i reindriften i Finnmark
- Lappekommisjonen av 1889 kom med forslag til inndeling av reinbeitedistrikt i Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
- Lappekommisjonen av 1892 kom med forslag til inndeling av reinbeitedistrikt i Nordland
- Tilleggslappeloven regulerte forholdet mellom de fastboende og flyttsamene, og hadde til dels strengere regler enn Felleslappeloven.
- Lov om reindriften av 1933 var den første loven som gjaldt for hele landet
- Lov om reindriften av 1978 etablerte Statens reindriftsforvaltning
I tillegg til disse lovene finnes reinbeitekonvensjoner mellom Norge og Sverige – som Lappekodisillen, og mellom Norge og Finland, og enkelte mindre lover som regulerte detaljer og avgrensede områder.[1]
Referanser rediger
- ^ a b Regulering gjennom lov og reindriftsavtale; Kapittel 4.3 i NOU 2001:35. Forslag til endringer i reindriftsloven
- ^ Bård A. Berg (1994). Reindriftsloven av 1933: om den første reindriftsloven som omfattet hele Norge : bakgrunn, forhistorie og innhold. Guovdageaidnu: Sàmi Instituhtta.