Saltenbanen

Saltenbanen er en del av Nordlandsbanen og betegner strekningen mellom Bodø og Rognan. Strekningen går langs kysten nord og øst for Skjerstadfjorden og har seks stasjoner, etter at Tverlandet holdeplass åpnet i 2015.[2] Omtrent midt på strekningen, i Nordvika i Fauske kommune, ligger det nordligste punktet på Nordlandsbanen og dermed også det nordligste punktet direkte tilknyttet resten av det norske jernbanenettet (den nordligere Ofotbanen er bare tilknyttet Malmbanan i Sverige).

Saltenbanen
Rognan stasjon.jpg
Lokaltog på Rognan stasjon.
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonBodø stasjon
EndestasjonRognan stasjon
Antall stasjoner6
Drift
Åpnet1962 [1]
EierBane NOR
Operatør(er)SJ Norge og CargoNet
Teknisk
Lengde80,99 km
Planoverganger1 (Fv517 øst for Rognan

Saltenbanen ble bygd ferdig i perioden 1958 (Rognan–Fauske)[3] til 1962 (Fauske–Bodø). Strekningen er på 80,99 km og har fra 13. desember 2015 elleve og ni avganger hver ukedag henholdsvis til og fra Bodø, hvorav hhv. sju og fem er lokaltog som del av Saltenpendelen.[4] Toglinjen har kun enkeltspor, er ikke elektrifisert, og mangler moderne signalanlegg. Strekningen vil dog få det nye ERTMS-signalsystemet i 2022 ettersom Nordlandsbanen er blant de første banene som får systemet og utbyggingen starter nordfra.[5]

Det er to godsterminaler langs strekningen; Fauske og Bodø. På Fauske stasjon lastes mye gods over på lastebiler for transport videre nordover på E6, mens Bodø ikke lenger har omlasting til videre langtransport etter at båtruten "Nordnorge-linjen" ble nedlagt i 2013.[6] Det jobbes per 2015 med å gjenetablere denne linjen.[5] Gods med destinasjon nord for fergen over Tysfjorden kjøres nå i høy grad gjennom Sverige til Narvik med godstoget Arctic Rail Express.

HistorieRediger

Saltenbanen ble ferdiggjort i 1958 til fra Rognan til Fauske, og fire år etter, i 1962, ble endelig Saltenbanen og Nordlandsbanen ferdiggjort til Bodø. Senere har fire holdeplasser kommet til; Mørkved (1987), Valnesfjord (2001),Tverlandet (2015) og Oteråga stasjon 2018 mellom Tverlandet og Valnesfjord. Sistnevnte ligger like ved Forsvarets operative hovedkvarter.

MateriellRediger

Persontrafikken kjøres av SJ med Di 4 lok og B5 vogner på regiontogene til og fra Trondheim (samt to WLAB-2 sovevogner på nattogene), mens type 93 motorvogner brukes på lokaltogene og mellom-regiontogene Bodø-Mosjøen.

Godstrafikken kjøres av CargoNet med CD 312 lok.

LinjekartRediger

StasjonoversiktRediger

Tegnforklaring
  Bodø
  Mørkved
  Tverlandet
  Valnesfjord
  Fauske
  Rognan

DetaljkartRediger

Tegnforklaring
Vis N Detaljert
  728,75 km Bodø (1961) 2,9 moh.
    Bodøterminalen
    
  
    sidespor til Dreyfushammaren
  Fv834 Kirkeveien
  Trollåsen (ca. 350 m)
  720,72 km Mørkved (1987)
  Breidvadelva
  719,38 km Støver (1962)
  Olderhaugen (ca. 300 m)
  Vikfjellet (ca. 900 m)
  Åsen (ca. 350 m)
  710,75 km Tverlandet (1961)
  Tuva (ca. 550 m)
   
  704,00 km Oteråga (1962)
   
  Blåbergan (ca. 600 m)
  Bjørnvika (ca. 150 m)
  Dinesodden (ca. 100 m)
  Laukåsstraumen
  Fv530
  685,62 km Valnesfjord (2001) 10,9 moh.
  Sommarsetlia (ca. 2 000 m)
  Kleivtoppen (ca. 300 m)
  industrispor
   
  Polarbanen påbegynt under krigen, fjernet
  674,23 km Fauske (1958) 34,0 moh.
  Finneid (ca. 550 m)
  Sulitjelmabanen (nedlagt)
  Finneid (1956)
  Finneidstraumen
  Straumnakken (ca. 400 m)
  Høggrytja (ca. 550 m)
  Tuva (ca. 1 400 m)
  Langrudodden (ca. 1 300 m)
  Jubbeneset (ca. 300 m)
  Skruhammaren (ca. 1 100 m)
  660,12 km Setså (1958)
   
  Nonshøgda (ca. 1 000 m)
  Stamnes (ca. 350 m)
   
  Kjenesnakken (ca. 800 m)
  Botnelva (ca. 40 m)
  Fv517
  Saltnes (ca. 500 m)
  Saltelva (168 m)
  647,76 km Rognan (1958) 12,4 moh.

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ NSB.no: Nordlandsbanen Arkivert 17. oktober 2012 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Bypakke Bodø: Spørsmål og svar». Arkivert fra originalen 7. september 2013. Besøkt 21. september 2012. 
  3. ^ «Jernbaneverket - Nordlandsbanen 50 år». Arkivert fra originalen 23. mars 2013. Besøkt 21. september 2012. 
  4. ^ «Rutetabell Nordlandsbanen for 13.12.15-10.12.16». NSB. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 28. november 2015. 
  5. ^ a b «Digitaliseringen av Nordlandsbanen er i gang». banenor.no. Besøkt 4. september 2020. 
  6. ^ «Kutter ut MS "Tege"». www.an.no. Besøkt 28. november 2015.