Karbohydrat

(Omdirigert fra Sakkarider)
Laktose er et disakkarid som vi kan finne i melk. Det består hovedsakelig av et β-D-galaktose-molekyl og et β-D-glukosemolekyl, som er bundet sammen med en β1-4 glykosebinding.

Karbohydrater, (dansk: kulhydrater, svensk: kolhydrater) også kalt kol-/kullhydrater eller sakkarider, er energirike organiske molekyler som brukes som energikilde og lager i alle levende bioorganismer, og dessuten inngår som strukturelementer i celleveggene til bakterier, planter og trær, og i bindevev hos dyr. Ordet karbohydrat kan deles opp i karbo- og det greske ordet hydor, som betyr ‘vann’. Karbohydrater er de aller vanligste biomolekylene på jorden. Karbohydrater ble tidligere kalt kullhydrater og er en felles betegnelse på sukkerarter og molekyler av lignende oppbygging.

OppbyggingRediger

Rene karbohydrater er bygget opp av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen, med den generelle formelen [C(H2O)]x. Kjemisk sett er karbohydrater polyhydroksialdehyder og -ketoner, det vil si aldehyder og ketoner med mange hydroksylgrupper i seg.

Karbohydrater deles opp i fire forskjellige klasser. Dette er monosakkarider, disakkarider, oligosakkarider og polysakkarider. Mange karbohydrater er tilsynelatende sykliske etere, mer korrekt sykliske hemiacetaler, idet ketogruppene og hydroksylgruppene danner intramolekylære bindinger. Karbohydrater kan også danne større molekyler ved at de binder seg til hverandre gjennom såkalte sakkaridbindinger. Sakkarider inndeles i oligosakkarider med noen få byggesteiner, og polysakkarider med mange byggesteiner. Oligosakkaridene kan videre inndeles i mono-, di- og tri-sakkarider osv.

 
D-glukose er en aldohexose med formelen (C·H2O)6. De røde atomene viser aldehyd-gruppen, og de blå atomene viser asymmetrisk senter lengst fra aldehyden; fordi dette -OH-et er på den høyre siden av Fischer projeksjon, er dette et D-sukker.

Enkle sukkerarterRediger

De enkleste karbohydratene kalles monosakkarider eller enkle sukkerarter og har 3 til 7 karbonatomer per molekyl. De er byggesteinene for alle de andre karbohydratene. De mest betydningsfulle er glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) og galaktose.

Sammensatte sukkerarterRediger

Polysakkarider og disakkarider kalles i et samlebegrep gjerne sammensatte sukkerarter, fordi de består av flere enn ett sukkermolekyl. Disakkarider er den enkleste av disse, de er bygd opp av to monosakkarider. Et eksempel på dette er sukrose (rørsukker) er bygd opp av glukose og fruktose, laktose (melkesukker) er bygd opp av glukose og galaktose og maltose (maltsukker) er bygd opp av to glukose-enheter.

Polysakkarider er en sukkerpolymer som består av langkjedete molekyler, satt sammen av mange molekyler. Slike sakkarider er ikke like søte som mono- og disakkarider, men desto bedre for kroppen. Stivelse og cellulose er eksempler på polysakkarider.

Oligosakkarider er bygd opp av to eller flere enn to, men som oftest ikke flere enn ti monosakkarider.

Mono- og disakkarider utgjør det vi i dagligtale kaller sukkerarter eller sukker.

NæringsverdiRediger

Karbohydrater inngår som en av tre hovedgrupper med næringsstoffer i mat, ved siden av fett og proteiner, som gir energi til forbrenning. Det er således viktig for alle kroppens celler, og en viktig del av cellens signal- og gjenkjennelsessystem. Karbohydrater, som finnes i matvarer som korn, grønnsaker, frukt og bær, melkeprodukter og honning, forsyner kroppen enten direkte eller indirekte med glukose, som er den sukkerarten cellene kan nyttiggjøre seg til energiformål. Karbohydrater er ikke essensielle næringsstoffer, i motsetning til protein og fett (essensielle energikilder). Imidlertid kan det være gunstig å innta nok karbohydrater til å dekke kroppens behov, som for en voksen person er på ca. 30-40 g glukose per dag.

ErnæringsmessigRediger

Det er hensiktsmessig å dele karbohydrater i to klasser når det kommer til ernæring:

  1. For å ta opp de fordøyelige karbohydratene i kroppen fra tynntarmen kan de brytes ned til monosakkarider. Her kommer sukkerartene og stivelse. Man kan også dele de inn i hvor fort de blir fordøyd og omgjort til glukose i kroppen. Dette kan uttrykkes med glykemisk indeks.
  2. De ufordøyelige karbohydratene kan ikke spaltes til monosakkarider og tas opp i tarmen. Dette er oligosakkarider og kostfiber. Mikroorganismene som bor i tykktarmen, tarmfloraen, kan i varierende grad hjelpe til med å bryte ned disse karbohydratene. Oligosakkarider blir fort brutt ned mens de mer tettpakkede forbindelsene som cellulose blir i liten grad brutt ned.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne biokjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.