Søren Pind
Søren Pind (født 20. november 1969 i Herning) er en dansk politiker (V). Han var Danmarks utdannelses- og forskningsminister fra 2016 til 2018, justisminister fra 2015 til 2016, utviklingsminister fra 2010 til 2011, integreringsminister i 2011 og valgt til Folketinget fra København siden 2005.
Familie og utdannelse
redigerHan ble født i Herning som sønn av tannlege Torben Pind og fysioterapeut Jytte Pind, og tilbragte sine to første leveår i Videbæk i Vestjylland. I 1972 flyttet familien til Sveits, hvor han som barn fikk et personlig forhold til kristendommen.[4] I 1977 flyttet familien til Østermarie på Bornholm, hvor Pind gikk folkeskolen og realskolen. Etter studentereksamen ved Bornholms Amtsgymnasium i Rønne i 1988 tok han juridisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1997. Han var prosjektleder i Waterfront Communications AS 1997–1998 og manuduktør i statsrett ved universitetet 1999–2005.
Søren Pind har barn med sin tidligere ektefelle.[5]
Politisk arbeid
redigerPind meldte seg inn i Venstres Ungdom i 1985, og ble etterhvert medlem av landsstyret 1986–1988 og forretningsutvalget 1989–1991. Da han ble student i København i 1988, fikk han samtidig ansettelse som medlemssekretær for Venstres folketingsgruppe på Christiansborg. I 1991 ble han nominert til Folketinget fra Aakirkeby og Rønne kretser i Bornholms amtskrets, og møtte som vararepresentant i korte perioder i 1994 og 1997. Han frasa seg ny nominasjon fra de bornholmske kretsene i 1998.
I 1994 ble han innvalgt i Københavns borgerrepresentasjon, hvor han ble sittende frem til 2008. I årene 1998–2005 var han borgermester for bygge- og teknikkforvaltningen, som Danmarks hittil yngste borgermester, og ble valgvinner i 2001 med 22 108 personlige stemmer. I de kommende årene ble Pinds festing viet en del medieoppmerksomhet, og forslaget om «ti liberale teser» for Venstre ble avvist av partiledelsen.[6][7] I 2005 ble han valgt til Folketinget fra Københavns østre storkrets med 4 442 personlige stemmer, etter å ha blitt nominert fra Østerbro krets. Samme år var han igjen kandidat til vervet som overborgermester i København, og fikk over 19 000 personlige stemmer. Han måtte erkjenne nederlaget overfor Socialdemokraterne, og frasa seg setet i borgerrepresentasjonen. Pind har siden konsentrert seg om utenrikspolitiske spørsmål i Folketinget.
I 2010 ble han utnevnt til minister for utviklingsbistand i Lars Løkke Rasmussens regjering.[8] Våren 2010 la han frem regjeringens nye strategi for utviklingshjelp. I mars 2011 overtok han også som integreringsminister som følge av statsløse-saken, og bestyrte begge ansvarsområdene frem til regjeringens avgang i oktober samme år. Som integreringsminister sørget han for en innstramming i utvisningsreglene for utlendinger som har begått kriminalitet i Danmark.[9]
Pind har markert seg som ideolog og retoriker i Venstre. Han har også omtalt flere meningsmotstandere i sterke ordelag.[10] I sitt utenrikspolitiske arbeid er han kjent for sin amerikanskvennlige innstilling og fascinasjon for Ronald Reagan. Han har siden ungdommen hentet inspirasjon fra Tidehverv-kretsen,[11] og utgav i 2003 debattboken Kære Søren — en brevveksling om det nye Danmarks kurs sammen med Søren Krarup. Pind har også utgitt bøkene Friheden duer til alt godt fra 2002 og Lise Nørgaard – et portræt fra 2005, i tillegg til CD-en Fra i dag – Aznavour på dansk sammen med Pelle Voigt fra 2004. CD-en består av egne oversettelser av den franske visesangeren Charles Aznavours sanger.
Referanser
rediger- ^ Folketinget[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, besøkt 26. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.altinget.dk, besøkt 27. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nygaard, Else Marie (20. april 2011). «Jeg overgiver mig». Kristeligt Dagblad. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 10. januar 2014.
- ^ «Søren Pind skal skilles - boligsag kostede ægteskabet». B.T. 15. september 2008. Besøkt 10. januar 2014.
- ^ Boding, Julie Trolle Boding (10. juli 2011). «'Jeg spildte mit talent!'». B.T. Besøkt 10. januar 2014.
- ^ Larsen, Hans (30. oktober 2005). «Disciplineret ballademager». Berlingske Tidende. Besøkt 28. april 2014.
- ^ «Pind vil være minister for frihed». Jyllands-Posten. 23. februar 2010. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 10. januar 2014.
- ^ «Danmark skjerper lov om utvisning av kriminelle». NTB (24. juni 2011).
- ^ Voergaard, Peter (14. juni 2011). «Her er Pinds svinere». B.T. Besøkt 10. januar 2014.
- ^ Skov, Christian Houlberg (5. februar 2010). «Dansk konservatisme og Tidehverv». Kristeligt Dagblad. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 10. januar 2014.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Søren Pind – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Søren Pind på Internet Movie Database
- Søren Pind på Bluesky
- (da) Søren Pind på Facebook
- (da) Søren Pind på X (tidligere Twitter)
- (en) Søren Pind hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- (da) Søren Pind hos Folketinget