Robert Hassel

Robert Gottfried Schwencke Hassel (født 3. juli 1914 på Hamar, død 14. januar 1945 i Tyskland) var en norsk motstandsmann og jagerflyver under andre verdenskrig. Han var aktiv fra de alliertes første seier mot Tyskland i slaget om Narvik fra 9. april 1940 til han omkom i en luftkamp 14. januar 1945.

Robert Hassel
Født		3. juli 1914
Død		14. jan. 1945 (30 år) Tyskland
Beskjeftigelse		Flyger
Nasjonalitet		Norge
Robert Hassel på Commons

Bakgrunn

Merke til Kabelvågs apotek rundt 1940

Robert Hassel var sønn av apoteker Einar Hassel fra Drøbak og Olga Schwencke fra Hamar. Hassel-slekten kommer opprinnelig fra Kragerø og Kongsberg og Schwencke fra Drammen. Ved årsskiftet til 1921 flyttet familien Hassel til Oslo blant annet for at faren, Einar, skulle drive apotek Nordstjernen sammen med sin fetter, Peter Hassel Gierløff. Helsen til unge Robert Hassel ble under perioden i Oslo truet av en kraftig astma, og faren søkte derfor etter bevilling til å drive Kabelvågs apotek i Lofoten. Bevillingen ble innvilget og familien flyttet til Kabelvåg i 1930. Klimaet i Lofoten hadde som forventet en gunstig effekt på Hassels astma. Onkelen Peter Albert Alfsen hadde allerede flyttet fra Hamar til Svolvær noen år tidligere og var innehaver av apoteket i Svolvær. Før krigen var Hassel reklametegner.

Robert Hassel med sin nevø Einar, foran farens apotek i Kabelvåg, 1939 Foto: Henriette Hauge

9. april 1940 og slaget om Narvik

På sensommeren 1939 meldte Hassel seg til militærtjeneste sammen med sin nære venn fra Kabelvåg, Hilmar Torgersen. De ble innkalt til Elvegårdsmoen, ved Bjerkvik i Narvik kommune. Torgersen og Hassel endte opp i samme kompani, tropp og lag i tjenesten som ble kalt nøytralitetsvakt. Etter at Norge ble hærtatt av Tyskland den 9. april 1940, hadde Lofoten- og Vesterålsbataljonen mobilisering på Finnsnes. Her meldte de seg frivillig til fenrik Paulsens skipatrulje som sluttet seg til de allierte styrkene i Ofoten. Overfarten til Bogen i Ofoten med ishavsskuta Solbjørn ble Hassel og Torgersen utsatt for det første av flere angrep fra tyske jagerfly.

Fremme ved Bogen beordret den engelske øverstkommanderende for Ofoten at troppen skulle patruljere området mellom Lenvik og Snubba fram til Holmvatn. Tyske styrker hadde stillinger langs riksveien over Veggfjellet. Samer i området informerte patruljen om at de hadde sett tyske soldater kledd i norske uniformer. Ved retur til Lenvik ble patruljen beskutt av sine egne allierte og måtte først søke dekning, for så å gå en omvei rundt for å slutte seg til egne styrker fra baksiden. Problemet ble løst ved å avtale tidspunkter, feltrop og spesiell bekledning ved neste retur til Lenvik. Området for patruljeringen ble utvidet til Skallvatn. Ellers bestod oppgavene i å fungere som eskorte for engelske, franske og polske styrker og hjelpe dem med tilpasning til vinterforholdene. Tyskerne trakk seg tilbake fra Veggfjellet og ned til Trollvik og Paulsens skitropp rykket etter sammen med polske styrker. Rett før Trollvikbakkene kom det til skuddveksling med tyske stillinger og patruljen gikk opp til Båtvatnet for å bruke maskingevær og sette opp bedre stillinger. Etter en tyngre skuddveksling trakk de tyske soldatene seg tilbake. Neste dag rykket skitroppen frem i spredt formasjon og lot polakkene danne baktropp med trugene sine. Salvene fra de tyske soldatene gav ingen resultater mot skitroppen som var iført forsvinningsdrakter. Ilden ble bare delvis besvart fra skitroppen. De tyske soldatene trakk bort mot Herjangen og gikk inn i biler som kom kjørende fra Bjerkvik. De kjørte fullastet tilbake mot Bjerkvik, mens tyske fly dukket opp og feide terrenget med sine mitraljøser. Samtidig, den 12. mai, rykket flere engelske jagere inn i fjorden og startet en kanonade mot Bjerkvik. Tyskerne rømte så området og Paulsens skitropp kunne gå uhindret videre sammen med polakkene inn i Bjerkvik. De ble satt under fransk kommando i den krigsherjede bygda som stadig ble angrepet av tyske fly.

Paulsens skitropp var også med i sluttoffensiven mot Elvegårdsmoen hvor tyskerne ble jaget til fjells. Deretter gikk de sikringsturer i fjellene med legionærene og stadig under angrep fra tyske fly og soldater. Fremmedlegionen i Bjerkvik hadde soldater fra både Asia og Afrika, og leder for Hassels lag var tilsluttet en tropp ledet av svensken Sture Ronnö. De neste dagene fortsatte med en fysisk krevende periode, med sikrings-patruljering i fjellene og hurtig lossing av forsyninger når de holdt til i Bjerkvik. Flyangrepene var hyppige uansett hvor de befant seg, og bombesjokk utviklet seg blant troppene. Den norske skitroppen ble etter hvert urolig og etter rådslaging med fenrik Paulsen bestemte de å slutte seg til andre norske styrker. Hassel og troppen trakk tilbake til Finnsnes, og fikk der oppdrag som fange-eskorte av tyske soldater til en fangeleir i Kvænangen. Torgersen og Hassel ble under dette oppdraget vitner til brutal behandling av tyske og østerrikske fanger ved flere anledninger.

Neste oppdrag startet med samling i Gratangen, til kaptein Hernes kompani. Ved utmarsj fikk de ikke vite hvor de skulle gå, men det ble etter hvert klart at det bar tilbake til Bjerkvik. De stoppet ikke i Bjerkvik, men marsjerte videre opp Vassdalen forbi Hartvikvatnet. Etter en kort pause bar det videre opp Bukkedalen. Stadig måtte de søke dekning for fiendtlige jagerfly og de hørte lyden maskingevær-ild og tyngre artilleri. Hassel og Torgersen måtte hente proviant og forsyninger tilbake i Vassdalen og frakte disse opp til fjellene forbi Bukkedalen. Om natta plyndret de kontainere som ble sluppet fra tyske fly. ved kapituleringen 8. - 10. juni befant de seg nede ved Jernvatnet hvor det senere ble anlagt en fangeleir som ble kalt Serberleiren. De fikk ordre om å trekke seg tilbake til Elvegårdsmoen for lovlig dimmitering og reiste hjem som sivile.

Lofotraidet, Operasjon Claymore

Ved den britisk-norske kommandoaksjonen kalt Operasjon Claymore valgte Hassel og flere av hans bekjente å flykte fra Lofoten til Storbritannia. Josef Terboven beordret represalier mot lokalbefolkningen, og familiene til flyktningene spesielt. Folk i Kabelvåg måtte stille opp på torget, og da Einar Hassel ble ropt opp for å bli arrestert kom det protester mot at stedets eneste apoteker skulle forsvinne. Protestene ble tatt til følge, og Hasselfamilien ble i Kabelvåg til de senere flyttet til Trondheim.

Little Norway

Ifølge manifestet til S/S Sandar kom de fire vennene fra Kabelvåg; Tore Skjeseth, Karl Gustav Silsand, Olav Gabrielsen og Robert Hassel til havna i New York den 22. juli 1941. Skjeseth, Silsand og Hassel var i «flygerkull nummer 1 (jagerflygere)» ved flygeskolen ved Flygevåpnenes Treningsleir i Toronto. Gabrielsen fulgte etter i flyverkull nr. 3.

332 skvadron

Skjeseth og Silsand hadde begge omkommet i luftkamp bare noen dager før Robert Hassel kom til 332 skvadron den 1. september 1942. Gabrielsen sluttet seg til skvadronen den 5. mai året etter. I 1943 skjedde årets første luftkamp den 17. januar. Både 332 og 331 skvadronen møter på briefingrommet til North Weald for Rodeo 150. De skal terge fiendtlige fly til kamp på et offensivt tokt. Utenfor Knokke i Flandern blir nordmennene utsatt for luftvernild. Ved kysten av Walcheren, Nederland, oppdages to fiendtlige fly av typen Focke-Wulf Fw 190. Mens 332 formasjonen klatrer havner sersjant Hassel (Red 2) noe bak de andre og stuper ned fra 10 000 fots høyde og går til angrep mot tyskerne. Han følger den siste av de tyske flyene ned til 5000 fots høyde og bruker både maskingevær og kanoner i en avstand på 300 meter. En større firkantet del av det skadde tyske flyet er nær ved å treffe Hassels eget fly, og han slutter seg tilbake til 332 formasjonen. Tyskerne stuper svakt inn mot land.

I et stup under en dogfight 3. februar 1943 fikk Hassel en kraftig øreskade. Etter hendelsen ble han overført til Sector Gunnery, North Weald, hvor han fløy slepemål med Miles Martinette-fly fra 23. mars. Samme måned overføres han til eskorte skvadronen 611 på Coltishall. Returen til 332 skvadronen skjer i juli, året etter.

I august 1944 giftet Hassel seg med Iris May Nellie Roper fra Buckhurst Hill, Essex.

Hassel logget i alt 475 flygninger med jagerflyet av typen Supermarine Spitfire, primært for 332- og 611 skvadron.

Krigens siste dogfight

Hassel og sersjant Trygve Ivan Syvertsen fra 332 skvadron og fenrik John Peder Ditlev-Simonsen fra 331 skvadron omkom alle under luftkamp i området mellom Rheine og Osnabrück i Tyskland den 14. januar 1945. Fra Vera Henriksens bok, Luftforsvarets historie, bind 2:

Den 14. ble en spesiell dag for de norske skvadronene, selv om de ikke var klar over det da. Det ble dagen da de kjempet sin siste dogfight. Utgangspunktet var et jagersweep i området Rheine - Osnabrück... 332 skvadronen mistet Robert Gottfried S. Hassel og Trygve Ivan Syversen, 331 mistet John P. Ditlev-Simonsen - han stupte etter og skjøt ned en FW 190, men var da selv kommet for lavt og gikk i bakken.

Kilder

• Torgersen, Odd (2008). Bitts Erindringer. Rasta: Forlaget Norske Bøker AS. s. 78, 95, 96, 128, 130. ISBN 978-82-8112-119-5. 
• Ronnö, Sture (1943). Vi som inntok Narvik. S. Hammerstads boktrykkeri, Oslo: Tidens förl. 
• Ording, Arne m.fl. (1948–1951). Våre falne 1939-1945, annen bok. Oslo: Den norske stat. s. 236. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. 
• Guhnfelt, Cato (2010). Spitfire saga bind III, full innsats. Wings forl. ISBN 9788299807128. 
• Henriksen, Vera (1996). LUFTFORSVARETS HISTORIE, bind 2 Fem år i utlegd. Oslo: H. Aschehoug & Co. s. 543. ISBN 82-03-22070-3.