Richard Smalley

amerikansk kjemiker
Richard Errett Smalley
Richard Smalley.jpg
FødtRichard Errett Smalley
6. juni 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Akron, Summit County, Ohio
Død28. oktober 2005 (62 år)
Houston, Harris County, Texas
Utdannet ved Princeton University, University of Chicago, University of Michigan (–1965), Hope CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker[11][12][13], professor[14][15][16], forsker[17][18][19]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Physical Society, American Academy of Arts and Sciences, American Association for the Advancement of Science, National Academy of Sciences (1990–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (1996)[20][21], John Scott Medal, Franklinmedaljen (1996), Richtmyer Memorial Award (1993), Fellow of the American Physical Society, Irving Langmuir Award (1991)[22], Welch Award in Chemistry (1992), Ernest Orlando Lawrence Award (1991)Rediger på Wikidata
InstitusjonerRice University
FagfeltOrganisk kjemi
Kjent forOppdagelsen av fullerener

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1996

Richard E. Smalley (født 6. juni 1943 i Akron, Summit County, Ohio, død 28. oktober 2005 i Houston, Harris County, Texas) var en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1996 sammen med Robert Curl og Harold Kroto, for deres oppdagelse av fullerener.

Curl Kroto og Smalley oppdaget to nye formler av karbon, der karbonatomene sitter i sluttede skall. Antallet karbonatomer i skallet kan variere og ytterligere fullerener har blitt oppdaget senere. De tidlige kjente formene av karbon var grafitt (to former), diamant (to former), kaoit og karbon (VI).

Fullerener dannes når gassifisert karbon kondenserer i en atmosfære av heliumgass. De gassifiserte karbonatomene slår seg sammen til grupper opp mot noen hundre karbonatomer. Gassen ledes inn i et vakuumkammer, der den ekspanderer og kjøles ned til noen grader over det absolutte nullpunkt. Det ble oppdaget at samlinger på 60 karbonatomer var spesielt stabile, noe som tydet på en molekylstruktur med høy symmetri. Det ble derfor foreslått at molekylene kunne være en såkalt avkortet ikosaeder, en polyeder med 20 regelbundne sekskanter og 12 regelbundne femkanter, lignende på mønsteret på fotball. Gjennom videre forskning på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet kunne Curl, Kroto og Smally vise at den foreslåtte strukturen var riktig.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger