Harold Kroto

britisk kjemiker og Nobelpristager i kjemi

Harold W. Kroto (født 7. oktober 1939 i Wisbech i Cambridgeshire, død 30. april 2016[18] i Lewes) var en britisk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1996 sammen med Robert Curl og Richard Smalley for oppdagelsen av fullerener.

Harold Kroto
Født7. okt. 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wisbech[5]
Død30. apr. 2016[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Lewes
BeskjeftigelseKjemiker, universitetslærer, naturviter Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the Royal Society of Chemistry Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversity of Sheffield
Bolton School
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avAcademia Europaea (1992–) (tilknytning: AE section Chemical Sciences)[6]
Royal Society (1990)[7]
National Academy of Sciences (2006–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Accademia delle Scienze di Torino (2005–)[5]
Utmerkelser
15 oppføringer
Copleymedaljen (2004)[8]
Nobelprisen i kjemi (1996) (sammen med: Robert Curl, Richard Smalley)[9][10]
Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2012)
Michael Faraday Prize (2001)
Æresdoktor ved Keio-universitetet
Fellow of the Committee for Skeptical Inquiry
Tilden Prize (1981)[11]
Æresdoktor ved Hasselt Universitet (1993)[12]
Honorary doctor of the University of Bielefeld
Carbon Medal (1997)[13]
Longstaff Prize (1993)[14]
James C. McGroddy Prize for New Materials (1992)[15]
Dalton Medal (1997)
IET Kelvin Lecture (1998)
ArbeidsstedUniversity of Sussex
Florida State University
University of Florida
FagfeltKjemi, molekulær spektroskopi,[16] fulleren[16]
Doktorgrads-
studenter
Mauricio Terrones[17]
Kjent forOppdagelse av fullerener
Signatur
Harold Krotos signatur

Nobelprisen i kjemi
1996

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Kroto ble født som Harold Krotoschiner. Etternavnet er av schlesisk opprinnelse. Farens familie kom fra Bojanowo i det som nå er Polen, og moren fra Berlin. Begge foreldrene ble født i Berlin og flyktet i 1937 fra nazistene til England, ettersom faren var jødisk.[19] I 1955 ble navnet forkortet til Kroto.[20]

Han vokste opp i Bolton i Lancashire. Han gikk der på Bolton School, sammen med (blant andre) den senere skuespilleren Ian McKellen.[20] I skoletiden begynte han å befatte seg med kjemi, fysikk og matematikk. På anbefaling fra sin kjemilærer Harry Heaney (som senere ble professor for organisk kjemi) begynte han på kjemistudiet i Sheffield.

I 1963 giftet han seg med Margaret Henrietta Hunter.[21]. Paret fikk to sønner.

Forsker rediger

Robert Curl, Harald Kroto og Richard Smalley oppdaget to nye former av karbon, der karbonatomene sitter i sluttede skall. Antallet karbonatomer i skallet kan variere og ytterligere fullerener har blitt oppdaget senere. De tidlige kjente formene av karbon var grafitt (to former), diamant (to former), kaoit og karbon (VI).

Fullerener dannes når gassifisert karbon kondenserer i en atmosfære av heliumgass. De gassifiserte karbonatomene slår seg sammen til grupper opp mot noen hundre karbonatomer. Gassen ledes inn i et vakuumkammer, der den ekspanderer og kjøles ned til noen grader over det absolutte nullpunkt. Det ble oppdaget at samlinger på 60 karbonatomer var spesielt stabile, noe som tydet på en molekylstruktur med høy symmetri. Det ble derfor foreslått at molekylene kunne være en såkalt avkortet ikosaeder, en polyeder med 20 regelbundne sekskanter og 12 regelbundne femkanter, lignende på det klassiske mønsteret på en fotball. Gjennom videre forskning på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet kunne Curl, Kroto og Smally vise at den foreslåtte strukturen var riktig.

Referanser rediger

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir Harold Kroto, Munzinger IBA 00000021955, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID harold-kroto, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Harold W. Kroto, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kroto-harold-w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Harold Walter Kroto, Find a Grave-ID 162003839, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID harold-kroto, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 1996», verkets språk engelsk, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.rsc.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.uhasselt.be[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.americancarbonsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.rsc.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20211103094, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  17. ^ Graphene and graphite nanoribbons: Morphology, properties, synthesis, defects and applications[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Sir Harry Kroto, Nobel prize-winning chemist, dies at 76», The Guardian, 2. mai 2016. Lest 3. mai 2016.
  19. ^ url=http://physicsworld.com/cws/article/news/2016/may/03/buckyball-pioneer-harold-kroto-dies-at-76 Buckyball pioneer Harold Kroto dies at 76, Hamish Johnston, physicsworld.com, 2016-05-03, lest2016-05-04
  20. ^ a b Ingmar Grenthe: Chemistry, 1996-2000. World Scientific, 2003, ISBN 978-9-810-24959-5, S. 35–43 (Mal:Google Buch).
  21. ^ http://www.bolton.ac.uk/MediaCentre/Articles/2016/Apr2016-14.aspx Professor Sir Harry Kroto dies – University of Bolton, bolton.ac.uk, 2016-05-03., lest2016-05-04

Eksterne lenker rediger