Rettsoppgjøret i Danmark

Rettsoppgjøret i Danmark er betegnelsen på de især strafferettslige saker som ble ført mot personer som under okkupasjonen i Danmark hadde samarbeidet med tyske myndigheter.

Rettsoppgjørets grunnlag var straffelovstillegget som var utarbeidet i okkupasjonens siste år og ble vedtatt kort etter frigjøringen. Straffelovstillegget kriminaliserte handlinger som hadde funnet sted etter den 29. august 1943, hvilket ble et av de alvorligste kritikkpunktene mot loven, idet det ble gjort gjeldende at lover med tilbakevirkende kraft strider mot en rettsstats prinsipper.

Anklagede etter straffelovstillegget var især personer som hadde deltatt i tysk krigstjeneste eller hadde hatt utilbørlig økonomisk samarbeide med okkupasjonsmakten.

101 menn og 2 kvinner ble etter krigen dømt til døden ved byrettene for landsforræderi under den tyske okkupasjonen av Danmark. Herav ble de 78 dommene stadfestet av både Østre og Vestre Landsret og Højesteret. De 46 dommene ble effektuert, mens 30 menn og de to kvinnene ble benådet av justisministeren og fikk endret deres straff til livsvarig fengsel.

Av de 32 som avsonet livsvarig fengsel, ble den siste løslatt i 1956. Alle de utenlandske statsborgerne som var blitt dødsdømt, ble benådet, så det var kun danske statsborgere som ble henrettet.

De to kvinnene som ble dødsdømt var Grethe Bartram og Anna Lund Lorentzen. Begge straffene ble endret til livsvarig fengsel og begge ble løslatt i 1956.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger